Raskere tilgang enn browser!
13 relasjoner: Bacillus anthracis, Biologisk krigføring, Første verdenskrig, Feber, Hud, Husdyr, Klær, Lymfe, Menneske, Spore (formering), Storfe, Symptom, Tamsau.
Bacillus anthracis
''Bacillus anthracis'' Bacillus anthracis er en gram-positiv og stavformet bakterie som forårsaker miltbrann - en dødelig sykdom for husdyr, og noen ganger for mennesker.
Ny!!: Miltbrann og Bacillus anthracis · Se mer »
Biologisk krigføring
Biologisk krigføring, også kjent som bakteriologisk krigføring, er å gjøre bruk av enhver form for mikroorganisme (bakterie, virus eller sopp Protozo), eller et giftstoff (toksin) fra disse, som stridsmiddel.
Ny!!: Miltbrann og Biologisk krigføring · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Miltbrann og Første verdenskrig · Se mer »
Feber
Feber er en del av kroppens forsvarsrespons mot infeksjoner, og er en økning av kroppstemperaturen utenom det normale.
Ny!!: Miltbrann og Feber · Se mer »
Hud
Hud hos menneske Hud hos elefant Hud (norrønt: húð) eller skinn (norrønt: skinn) er, innen dermatologien, det anatomiske organet, en del av bindevevssystemet, som er oppbygd av forskjellige lag som dekker de underliggende musklene og de andre organene.
Ny!!: Miltbrann og Hud · Se mer »
Husdyr
Afghansk gjeter med tykkhalesau (ukjent rase) domestisert i Fennoskandia og Russland bøffel, Kina Masai Mara, Kenya Geiter i Aurland Husdyr eller tamdyr er dyr som har blitt domestisert for å tilfredsstille menneskelige behov, primært gjennom selektiv utvelgelse, men i en viss grad også gjennom temming og dressur av enkeltindivider.
Ny!!: Miltbrann og Husdyr · Se mer »
Klær
Klær er i videste forstand det man bruker for å dekke kroppen.
Ny!!: Miltbrann og Klær · Se mer »
Lymfe
Lymfe (fra latin lympha som betyr klart vann) er en gulaktig væske som dannes i lymfekjertlene, som inngår i lymfesystemet.
Ny!!: Miltbrann og Lymfe · Se mer »
Menneske
* ? H. s. denisova.
Ny!!: Miltbrann og Menneske · Se mer »
Spore (formering)
Sporer av blek åkersopp ''(Agrocybe pediades)'' - 1000 x forstørret Sporer er oftest mikroskopiske formeringsenheter hos visse organismer.
Ny!!: Miltbrann og Spore (formering) · Se mer »
Storfe
* Liste over storferaser Storfe (Bos taurus) kalles også tamkveg, kyr, fe og naut med mer.
Ny!!: Miltbrann og Storfe · Se mer »
Symptom
Et diagram som viser vanlige symptom ved Aids Et symptom er en sansning eller endring av en helsetilstanden til en pasient.
Ny!!: Miltbrann og Symptom · Se mer »
Tamsau
Norske raser.
Ny!!: Miltbrann og Tamsau · Se mer »
