Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Naaman

Index Naaman

Elisja nekter å ta i mot Naamans gaver. Maleri av Pieter de Grebber. Rikene Aram-Damaskus der Naaman var militær leder, og Israel der Joram var konge. Naaman (hebraisk: נַעֲמָן «vennlighet, behag») var øverstkommanderende over den arameiske kong Bar Hadad IIs arméer, trolig på samme tid som den israelske kong Joram regjerte.

22 relasjoner: Aleksander den store, Aram-Damaskus, Dåp, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Elisja, Evangeliet etter Lukas, Gresk, Gud Fader, Hadadeser, Hebraisk, Hebreere, Idol, Joram av Israel, Jordan, Kongebøkene, Kongedømmet Israel (Samaria), Leprabasill, Rimmon, Samaria, Septuaginta, Spedalskhet.

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Naaman og Aleksander den store · Se mer »

Aram-Damaskus

Zakkurstelen er et av vitnemålene etter oldtidsriket Aram-Damaskus. Aram-Damaskus var et arameisk oldtidsrike rundt Damaskus i dagens Syria som eksisterte fra slutten av 1100-tallet f.Kr.

Ny!!: Naaman og Aram-Damaskus · Se mer »

Dåp

Den hl. Augustin av Hippo lar seg døpe. Dåp (fra lavtysk dope, 'å dyppe', etter gresk baptizein med samme betydning) er en religiøs seremoni i kristne kirkesamfunn som markerer den kristnes inntreden i kirken.

Ny!!: Naaman og Dåp · Se mer »

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Ny!!: Naaman og Det gamle testamentet · Se mer »

Det nye testamentet

Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.

Ny!!: Naaman og Det nye testamentet · Se mer »

Elisja

Elisha på ikon Elisja (hebraisk: – ʾÆ̆lîšāʿ; gresk: – Elisaîos; i bibeloversettelsen fra 1930 Elisa; arabisk: الْيَسَع – Alyasa&#703), sønn av Sjafat, er en viktig profet i Kongebøkene i Bibelen.

Ny!!: Naaman og Elisja · Se mer »

Evangeliet etter Lukas

ikonmaleren. Maleri av Guercino fra 1562. Evangeliet etter Lukas (gresk: – Euangélion katà Loukân), også kalt Lukasevangeliet og forkortet Luk, er i den kanoniske rekkefølge den tredje boken i Det nye testamente i Bibelen.

Ny!!: Naaman og Evangeliet etter Lukas · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Naaman og Gresk · Se mer »

Gud Fader

Gud som far malt av Fra Bartolomeo i 1509. Gud, Gud Fader, Faren eller Faderen er i de dominerende retningene innen kristen teologi de vanligste betegnelsene på én av de tre personer i Den hellige treenighet, og for alle kristne et navn på deres øverste guddom.

Ny!!: Naaman og Gud Fader · Se mer »

Hadadeser

Hadadeser («Hadad er min støtte»), assyrisk Adad-Idri, arameisk Bar-Hadad II, hebraisk Bar Hadad II, var konge av Aram-Damaskus på den tid hvor slaget ved Qarqar, 853 f.Kr.

Ny!!: Naaman og Hadadeser · Se mer »

Hebraisk

Hebraisk (‎, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.

Ny!!: Naaman og Hebraisk · Se mer »

Hebreere

Abraham og hans familie bryter opp for å dra til Kanaan. Hebreere (eller mer sjeldent hebertere, eberittere, hebreianere; fra hebraisk עברים eller עבריים, Iḇrîm, ʿIḇriyyîm, «gå over», «passere») er et oldtidsfolk som er definert som etterkommere av profeten Eber, sønn av Sjelah og far til Peleg.

Ny!!: Naaman og Hebreere · Se mer »

Idol

javanesisk idol, en hellig gudestatue. gullkalven'' av Nicolas Poussin henspiller på fortellinga i Det gamle testamentet der israelfolket i sin ørkenvandring begynte å tilbe et '''idol''' som en avgud da Moses var fraværende. Idol (til norsk fra latin, via gresk, «bilde, syn») er et gudebilde som dyrkes som en avgud.

Ny!!: Naaman og Idol · Se mer »

Joram av Israel

Joram (hebraisk: var konge av det nordlige israelittiske Israel. Han var sønn av Ahab og fønikiske Jesabel fra Tyr, og han etterfulgte sin bror Ahasja som konge da denne ramlet ut av et vindu og senere døde av skadene. I henhold til Andre Kongebok var det i det femte året av Joram av Israels kongetid da Joram av Kongeriket Juda (med likelydende navn) ble konge mens dennes far Josjafat var (fortsatt) konge og innførte samkongedømme. Forfatteren av Kongebøkene snakker om Joram av Israel og Joram av Juda i samme avsnitt, hvilket er forvirrende. Glassmaleri av kong Joram i Saint-Martin-kirken i Goslay. Joram begynte sitt kongedømme i Israel i det 18. året til Josjafat av Judea, og styrte i 12 år. William F. Albright har datert hans tid til 849–842 f.Kr. mens E. R. Thiele tilbyr datoene 852–841 f.Kr. Joram ble den siste kongen av omridedynastiet (Huset Omri). Han gikk sammen med Josjafat av Judea og edomittene en militær ekspedisjon mot Moab, men oppga beleiringen av Kir-Heres hvor Mesja av Moab hadde forskanset seg. Hans siste kjente hendelse var da han sammen med sin nevø Ahasja, konge av Juda, kjempet uten å lykkes mot hæren til Hasael, konge av arameerne, ved Ramot i Gilead. Her ble Joram såret og det er sannsynlig at nederlaget ved Ramot i Gilead var alvorlig, for mens Joram ble leget ved festningsbyen Jisreel, grep en av hans hærførere, Jehu, anledningen til å gjøre opprør. Jehu drepte Joram og tok deretter Israels trone for seg selv. Forfatterne av Kongebøkene henviste på vanlig vis til at kongen hadde syndet overfor Israels Gud ved å gjøre «det som var ondt i Herrens øyne», men i dette tilfellet fremmes det formidlende omstendigheter: «...men fór ikke så ille fram som sin far og mor. Han fjernet den Baal-støtten som hans far hadde fått laget. Men han holdt fast ved de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på...» Forfatteren av Tel Dan-stelen, som ble gjenfunnet i 1993-1994 i løpet av de arkeologiske utgravningene av stedet Laisj (Tel Dan), hevdet å ha drept både Ahasja og Joram. Den sannsynlige avsenderen av stelen er Hasael av Aram. Stelen er også av betydning ved at den er kilde utenfor Bibelen som bekrefter disse kongenes eksistens.

Ny!!: Naaman og Joram av Israel · Se mer »

Jordan

Jordan (arabisk:الأردنّ, translitterert som), offisielt Det hasjimittiske kongerike Jordan, er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nordøst, Israel og palestinske territorier i vest og Saudi-Arabia i sørøst.

Ny!!: Naaman og Jordan · Se mer »

Kongebøkene

Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.

Ny!!: Naaman og Kongebøkene · Se mer »

Kongedømmet Israel (Samaria)

Kongedømmene Israel (blått) og Judea (oransje). Kongeriket Israel (hebraisk: מַמְלֶכֶת יִשְׂרָאֵל, Mamlekhet Yisra'el) var i henhold til Bibelen en av etterfølgerstatene til Det forente kongedømme Israel (som også ble kalt for «kongeriket Israel»).

Ny!!: Naaman og Kongedømmet Israel (Samaria) · Se mer »

Leprabasill

Leprabasillen er bakterien som forårsaker spedalskhet.

Ny!!: Naaman og Leprabasill · Se mer »

Rimmon

Rimmon var et syrisk kultbilde og tempel, kun nevnt i 2. Kongebok 5,8 i Det gamle testamente.

Ny!!: Naaman og Rimmon · Se mer »

Samaria

Samaria er et stedsnavn i Israel/Vestbredden.

Ny!!: Naaman og Samaria · Se mer »

Septuaginta

Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Naaman og Septuaginta · Se mer »

Spedalskhet

Spedalskhet, også kalt Hansens sykdom eller ved det vitenskapelige navnet lepra, er en infeksjonssykdom forårsaket av lepra-basillen Mycobacterium leprae.

Ny!!: Naaman og Spedalskhet · Se mer »

Omdirigeringer her:

Naaman syreren.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »