Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Nabateere

Index Nabateere

Kart over det nabateiske kongerike på 100-tallet e.Kr. før det ble den romerske provins Arabia Petraea. Petra, Jordan. Nabateernes handelsveier Nabateere (الأنباط, al-ʾAnbāṭ; sammenlign med greske Ναβαταῖος, latin: Nabataeus) var et førislamsk arabisk, Livius.org.

113 relasjoner: Abraham (bibelsk person), Al-Uzza, Aleksander den store, Alexander Jannaios, Amman, Ammon, Antigonos I Monofthalmos, Antropomorfisme, Apostelen Paulus, Arabere, Arabia Felix, Arabia Petraea, Arabisk mytologi, Arameere, Arameisk, Aretas I, Aretas III, Aretas IV, Asfalt, Augustus, Ørner, Østromerriket, Babylonia, Behistuninnskriftene, Bildeforbudet i Det gamle testamentet, Bosra, Cisterne, Damaskus, Dareios I av Persia, Dødehavet, Den arabiske ørken, Den arabiske halvøy, Den hebraiske bibelen, Det arabiske alfabetet, Det arameiske alfabetet, Det babylonske fangenskap, Det gamle testamentet, Det hasmoneiske dynasti, Det nyassyriske rike, Det palmyrenske riket, Det syriske alfabetet, Diadokenes krig, Diodorus Siculus, Dion (Jordan), Dionysos, Edom, Eros, Eufrat, Før-islamske Arabia, Første Makkabeerbok, ..., Gazastripen, Ghassanidene, Gilead, Hedsjas, Helios, Herodes Antipas, Herodes den store, Herodot, Ismael, Jødedom, Jøder, Jemen, Johann Ludwig Burckhardt, Johannes Hyrkanos II, Jonatan Apphus, Jordan, Josefus, Judea, Kambyses II av Persia, Kleopatra, Klientkongedømme, Kongedømmet Judea, Lakhmider, Latin, Løss, Lingua franca, Madain Saleh, Medina, Merkur, Mesopotamia, Moab, Myos Hormos, Nabateisk, Nabonidus, Nebajot, Negevørkenen, Nilen, Oase, Obodas I, Oldtidens Israels og Judeas historie, Onomastikk, Overflateavrenning, Palmyra, Paulus’ andre brev til korinterne, Paulus’ brev til galaterne, Pax Romana, Petra (Jordan), Polyteisme, Pompeius, Qanawat, Qift, Rødehavet, Røkelseveien, Regntid, Roma, Romerriket, Selevkideriket, Semittiske språk, Slaget ved Actium, Syria, Trajan, Wadi, Zevs. Utvid indeks (63 mer) »

Abraham (bibelsk person)

Abraham vil ofre sin sønn Isak til Gud, maleri av Rembrandt, 1635. Abraham (hebraisk: – ʾAḇrāhām; gresk: – Abraám), opprinnelig Abram (hebraisk: – ʾAḇrām), er eponymet til de abrahamittiske religioner, blant disse er jødedommen, kristendommen og islam.

Ny!!: Nabateere og Abraham (bibelsk person) · Se mer »

Al-Uzza

Al-'Uzzā (arabisk: العزى al-ʿUzzā, «den sterkeste») er i henhold til arabisk mytologi den ene av de tre fremste gudinnene som ble dyrket i det før-islamske Arabia; de andre to var Allāt og Manāt.

Ny!!: Nabateere og Al-Uzza · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Nabateere og Aleksander den store · Se mer »

Alexander Jannaios

«Promptuarii Iconum Insigniorum» Alexander Jannaios (også kjent som Alexander Jannai/Yannai; hebraisk: אלכסנדר ינאי) var konge av Judea fra 103 f.Kr.

Ny!!: Nabateere og Alexander Jannaios · Se mer »

Amman

Amman er hovedstaden i Jordan.

Ny!!: Nabateere og Amman · Se mer »

Ammon

Ammon til høyre for Israel, sammen med andre omliggende kongedømmer, 800-tallet f.Kr. Ammon og ammonittene (hebraisk עַמּוֹן, moderne hebraisk ʻAmmon; «Folk», refereres også til som barn av Ammon, arabisk عمّون; ʻAmmon) er navn på et kongedømme og et semittisk folkeslag i oldtidens Midtøsten som i henhold til Det gamle testamente i Bibelen skal ha holdt til på østsiden av elven Jordan, Gilead og Dødehavet, i dagens land Jordan.

Ny!!: Nabateere og Ammon · Se mer »

Antigonos I Monofthalmos

Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.

Ny!!: Nabateere og Antigonos I Monofthalmos · Se mer »

Antropomorfisme

sola. Antropomorfisme er å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper.

Ny!!: Nabateere og Antropomorfisme · Se mer »

Apostelen Paulus

Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.

Ny!!: Nabateere og Apostelen Paulus · Se mer »

Arabere

Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.

Ny!!: Nabateere og Arabere · Se mer »

Arabia Felix

''Arabia Felix'', ''Arabia Petræa'' og ''Arabia Deserta'' (av Christoph Weigel d.e., 1720) Kart av Nicolas Sanson, 1654 Arabia Felix (latin for «det fruktbare Arabia», eller i overført betydning «det lykkelige Arabia») er en gammel betegnelse på den sørligste del av Den arabiske halvøy.

Ny!!: Nabateere og Arabia Felix · Se mer »

Arabia Petraea

Det romerske rike omkring 125 med ''Arabia petraea'' i sørøst Situasjonen ca år 400 Arabia Petraea, det petreiske Arabia, var et eldre navn for nordre del av Sinaihalvøya med tilgrensende del av den nordvestre arabiske halvøya, området nordover inn i nåværende søndre Syria samt nåværende Jordan.

Ny!!: Nabateere og Arabia Petraea · Se mer »

Arabisk mytologi

Satellittfoto av Den arabiske halvøy mellom Rødehavet i vest, Persiabukta i øst og Arabiahavet i sør Arabisk mytologi, eller religion i det førislamske Arabia, var en blanding av polyteisme (flerguderi), kristendom, jødedom, og ulike iranske religioner.

Ny!!: Nabateere og Arabisk mytologi · Se mer »

Arameere

Gravestele i basalt av Si' Gabbor, prest for måneguden, og med arameisk inskripsjon fra tidlig på 600-tallet f.Kr., funnet i Neirab (Syria). Arameere (arameisk/syrisk: ܐܪܡܝܐ, Ārāmāye) var en vestsemittisk folkegruppe som var dels nomader og dels pastoralister (sau- eller fedrift) som levde i øvrige Mesopotamia (bibelske Aram) i løpet av den sene bronsealder og jernalder.

Ny!!: Nabateere og Arameere · Se mer »

Arameisk

Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.

Ny!!: Nabateere og Arameisk · Se mer »

Aretas I

Aretas I er den første kjente kongen av nabateerne.

Ny!!: Nabateere og Aretas I · Se mer »

Aretas III

Aretas III var konge over nabateerne fra 87-62 f.Kr.

Ny!!: Nabateere og Aretas III · Se mer »

Aretas IV

Aretas IV Filopatris var konge over nabateerne fra ca.

Ny!!: Nabateere og Aretas IV · Se mer »

Asfalt

En haug med asfaltbetong Asfalt (gresk άσφαλτος ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en naturlig brunsvart, seig masse som egentlig regnes som den laveste graden av råolje.

Ny!!: Nabateere og Asfalt · Se mer »

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Ny!!: Nabateere og Augustus · Se mer »

Ørner

Rhododendrites, 2017 Ørner (av norr. ǫrn, beslektet med gr. ornis i betydningen fugl; jfr. ornitologi) er store haukefugler (Accipitriformes) med navneendelsen -ørn i det norske artsnavnet.

Ny!!: Nabateere og Ørner · Se mer »

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Ny!!: Nabateere og Østromerriket · Se mer »

Babylonia

Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).

Ny!!: Nabateere og Babylonia · Se mer »

Behistuninnskriftene

''Bisutuninskripsjonene''. Bīsutūn- eller Behistūn-innskriftene er en 15 m høy og 25 m bred tekst med bilde risset inn i klippeveggen.

Ny!!: Nabateere og Behistuninnskriftene · Se mer »

Bildeforbudet i Det gamle testamentet

Gud folket å tjene bare én guddom, og forbød dem å lage gudebilder.https://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?submit.

Ny!!: Nabateere og Bildeforbudet i Det gamle testamentet · Se mer »

Bosra

Bosra (بصرى), Buṣrā; også stavet Bostra, Busrana, Bozrah, Bozra og offisielt som Busra al-Sham (بصرى الشام, Buṣrā al-Shām) Günümüzde Suriye Türkmenleri (November 2011): (PDF), s. 21.

Ny!!: Nabateere og Bosra · Se mer »

Cisterne

Vann hentes fra en sisterne. Moderne sisterne. Cisterne eller sisterne (latin: cisterna, som er avledet fra cista, som betyr kiste/kasse, som igjen kommer fra det greske ordet kistê, hvilket betyr kurv) er en beholder for væske, vanligvis vann.

Ny!!: Nabateere og Cisterne · Se mer »

Damaskus

Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.

Ny!!: Nabateere og Damaskus · Se mer »

Dareios I av Persia

Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.

Ny!!: Nabateere og Dareios I av Persia · Se mer »

Dødehavet

Dødehavet (arabisk: al-Bahr al-Mayyit, hebraisk: Yam Hamelaḥ) er en innsjø ved Jordanelvens utløp som ligger med om lag like store deler i Jordan, Vestbredden og Israel.

Ny!!: Nabateere og Dødehavet · Se mer »

Den arabiske ørken

Kart som viser øko-regionen "Arabian Desert and East Sahero-Arabian xeric shrublands". Statsgrenser i svart. Den arabiske ørken er en stor ørken i Saudi-Arabia, Jemen, Qatar, Oman, Jordan, Syria og Irak, og utgjør store deler av Den arabiske halvøy.

Ny!!: Nabateere og Den arabiske ørken · Se mer »

Den arabiske halvøy

Satellittfoto av Den arabiske halvøy mellom Rødehavet i vest, Persiabukta i øst og Arabiahavet i sør Den arabiske halvøy, forenklet til Arabia, er en halvøy i Vest-Asia liggende nordøst av Afrika på Den arabiske platen; mellom Rødehavet i vest, Persiabukten og Omanbukten i øst og Adenbukten og Arabiahavet i sør.

Ny!!: Nabateere og Den arabiske halvøy · Se mer »

Den hebraiske bibelen

Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.

Ny!!: Nabateere og Den hebraiske bibelen · Se mer »

Det arabiske alfabetet

Det arabiske alfabetet (arabisk: أَبْجَدِيَّة عَرَبِيَّة ’abjadiyyah ‘arabiyyah) eller arabisk abjad er skriftsystemet for det arabiske språket.

Ny!!: Nabateere og Det arabiske alfabetet · Se mer »

Det arameiske alfabetet

mauriske keiser Ashoka den store ved Kandahar (dagens Afghanistan) på 200-tallet f.Kr. Det arameiske alfabet er et alfabet som utviklet seg fra det fønikiske alfabetet, og som er gjenkjennelig som en egen skrift fra omkring 700 f.Kr.

Ny!!: Nabateere og Det arameiske alfabetet · Se mer »

Det babylonske fangenskap

«Deportasjon av jødene fra Jerusalem», illustrasjon fra ''Die Schedelsche Weltchronik'', fra 1493 «Fangenes flukt», illustrasjon av James Tissot, 1896-1902. Det babylonske fangenskap eller eksilet i Babylon er en periode i jødisk historie da deler av det jødiske folket fra det gamle kongedømmet Judea ble ført bort og holdt som fanger i Babylonia.

Ny!!: Nabateere og Det babylonske fangenskap · Se mer »

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Ny!!: Nabateere og Det gamle testamentet · Se mer »

Det hasmoneiske dynasti

Den hasmoneiske kongedømme på sitt største Det hasmoneiske dynasti (hebraisk: חשמונאים‎, Hashmonayim) var det herskende dynasti eller slekt i kongedømmet Judea og de omliggende regioner i løpet av den klassiske antikken.

Ny!!: Nabateere og Det hasmoneiske dynasti · Se mer »

Det nyassyriske rike

Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.

Ny!!: Nabateere og Det nyassyriske rike · Se mer »

Det palmyrenske riket

360px Det palmyrenske riket (260–273) var en utbryterstat fra Romerriket under krisen på 200-tallet.

Ny!!: Nabateere og Det palmyrenske riket · Se mer »

Det syriske alfabetet

Syrisk skrift De første orda i Johannesevangeliet skrevet med de tre variantene av det syriske alfabetet Bok fra det 1. århundret skrevet med serṭā Det syriske alfabetet er et skriftsystem som har blitt brukt til å skrive gammelsyrisk og syrisk siden det første århundret.

Ny!!: Nabateere og Det syriske alfabetet · Se mer »

Diadokenes krig

Byste av Ptolemaios I Soter, den ene av de to fremste diadokene. Byste av Selevkos I Nikator, den andre av de to fremste av diadokene. Diadokenes krig, eller krigene til Aleksander den stores etterfølgere (gresk: Πόλεμος των Διαδόχων, Polemos ton Diadochon), var en rekke konflikter som ble utkjempet av Aleksander den stores hærførere («diadokene») over herredømmet av hans enorme rike etter hans død.

Ny!!: Nabateere og Diadokenes krig · Se mer »

Diodorus Siculus

Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.

Ny!!: Nabateere og Diodorus Siculus · Se mer »

Dion (Jordan)

* For den antikke greske byen, se Dion (Hellas) Dion (alternativt Adun, Idoun, Aydoun eller Capitolias) er navnet på en antikk by i Midtøsten som var et medlem av Dekapolis (en løs sammenslutning av byer) i den klassiske tid.

Ny!!: Nabateere og Dion (Jordan) · Se mer »

Dionysos

Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.

Ny!!: Nabateere og Dionysos · Se mer »

Edom

Edom (egyptisk: Aduma og Se'ir; assyrisk: U-du-um-ma-ai, U-du-mu, U-du-mi; gresk: Idumea) med betydningen «rød», trolig etter rødfargen på sandsteinsklippene i området, var et kongerike i Midtøsten som eksisterte i det siste årtusen f.Kr.

Ny!!: Nabateere og Edom · Se mer »

Eros

Statue av Eros med speil. Fra antikkens Hellas, 100-tallet f.Kr. Eros er en av gudene for kjærligheten i gresk mytologi.

Ny!!: Nabateere og Eros · Se mer »

Eufrat

Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.

Ny!!: Nabateere og Eufrat · Se mer »

Før-islamske Arabia

Nabateernes handelsruter i det før-islamske Arabia. Før-islamske Arabia refererer til den arabiske sivilisasjon som eksisterte på Den arabiske halvøy før islam oppsto på 630-tallet, og siden dominerte alt kulturelt, politisk og religiøst liv i det samme området og bortenfor.

Ny!!: Nabateere og Før-islamske Arabia · Se mer »

Første Makkabeerbok

Antiokos IV Epifanes undertrykte jødenes gudstro, og makkabeerbøkene forteller om et vellykket opprør mot Selevkid-dynastiets regime. Gustave Dore: Judas makkabeeren Første Makkabeerbok er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.

Ny!!: Nabateere og Første Makkabeerbok · Se mer »

Gazastripen

Gazastripen Gazastripen er en smal landstripe på østkysten av Middelhavet.

Ny!!: Nabateere og Gazastripen · Se mer »

Ghassanidene

Ghassanidene (الغساسنة, al-Ghasāsinah) var et arabisk kongerike som ble opprettet av etterkommere av nomadiske Azdstammer fra det sørlige Arabia og Jemen som utvandret tidlig på 200-tallet e.Kr.

Ny!!: Nabateere og Ghassanidene · Se mer »

Gilead

Gilead-fjellet (dagens Jalʻād), Jordan Gilead (גִּלְעָד, Gilʻad, i betydningen Vitnebyrdets røys) er et større fjellrikt område øst for Jordanelven i dagens Jordan.

Ny!!: Nabateere og Gilead · Se mer »

Hedsjas

Dagens region Hijaz markert med rødt, og det historiske kongedømmet Hijaz markert med grønt Hedsjas eller Hijaz (ٱلْـحِـجَـاز, al-Ḥijāz, «barrieren, hindringen») er en region og en fjellkjede i det vestlige Saudi-Arabia, langs kysten av Rødehavet.

Ny!!: Nabateere og Hedsjas · Se mer »

Helios

Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.

Ny!!: Nabateere og Helios · Se mer »

Herodes Antipas

Herodes Antipas (gresk: – Hērṓidēs; født før 20 f.Kr., død etter 39 e.Kr.) var sønn av Herodes den store og overtok etter farens død Galilea og Perea.

Ny!!: Nabateere og Herodes Antipas · Se mer »

Herodes den store

Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea.

Ny!!: Nabateere og Herodes den store · Se mer »

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Ny!!: Nabateere og Herodot · Se mer »

Ismael

''Agar et Ismaël dans le désert'', Hagar og Ismael i ørkenen, maleri ved François-Joseph Navez, 1820. Ismael (hebraisk: – Yišmāʿêl; arabisk: إسماعيل; gresk: – Ismaḗl; latinsk: Ismael) er en figur i Den hebraiske Bibelen og Koranen, og var i henhold til jødedommen, kristendommen og islam den første sønnen til patriarken Abraham som han fikk med sin kone Saras egyptiske slave eller tjenerinne Hagar.

Ny!!: Nabateere og Ismael · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Ny!!: Nabateere og Jødedom · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Ny!!: Nabateere og Jøder · Se mer »

Jemen

Jemen (arabisk: اليَمَن‎ al-Yaman), offisielt Republikken Jemen (arabisk: الجمهورية اليمنية‎ Al-Jumhūriyyah al-Yamaniyyah), tidligere skrevet Yemen, er en republikk sørvest på Den arabiske halvøy.

Ny!!: Nabateere og Jemen · Se mer »

Johann Ludwig Burckhardt

Johann Ludwig Burckhardt (født 24. november 1784 i Lausanne, død 15. oktober 1817 i Kairo) var en sveitsisk orientalist og oppdager.

Ny!!: Nabateere og Johann Ludwig Burckhardt · Se mer »

Johannes Hyrkanos II

Johannes Hyrkanos II var jødisk yppersteprest og konge av Judea på 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Nabateere og Johannes Hyrkanos II · Se mer »

Jonatan Apphus

Område erobret Jonathan from «Promptuarii Iconum Insigniorum» Jonatan Apphus var en leder av det hasmoneiske dynasti i Judea fra 161 til 143 f.Kr.

Ny!!: Nabateere og Jonatan Apphus · Se mer »

Jordan

Jordan (arabisk:الأردنّ, translitterert som), offisielt Det hasjimittiske kongerike Jordan, er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nordøst, Israel og palestinske territorier i vest og Saudi-Arabia i sørøst.

Ny!!: Nabateere og Jordan · Se mer »

Josefus

Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.

Ny!!: Nabateere og Josefus · Se mer »

Judea

Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.

Ny!!: Nabateere og Judea · Se mer »

Kambyses II av Persia

Kambyses II (persisk Kambujiya (کمبوجیه), død 521 f.Kr.) var sønnen til Kyros den store og konge i Persia 528–521 f.Kr. Da Kyros erobret Babylon i 539 f.Kr. ble han satt i sving med å lede religiøse seremonier, og i sylinderen som inneholder proklamasjonen fra Kyros til babylonerne er hans navn føyet til hans far i bønner til Marduk.

Ny!!: Nabateere og Kambyses II av Persia · Se mer »

Kleopatra

Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.

Ny!!: Nabateere og Kleopatra · Se mer »

Klientkongedømme

Klientkongedømme er et kongedømme som har mer eller mindre selvstyre, men som mer eller mindre er underlagt et annet, større og sterkere rike.

Ny!!: Nabateere og Klientkongedømme · Se mer »

Kongedømmet Judea

Nabatu-stammer Kongedømmet Judea (hebraisk מַלְכוּת יְהוּדָה, Malḫut Yəhuda eller Malḵûṯ Yəhûḏāh) (ca. 930–586 f.Kr.) var i jernalderen et kongerike i sør i Midtøsten.

Ny!!: Nabateere og Kongedømmet Judea · Se mer »

Lakhmider

Omtrentlig utstrekning av lakhmidenes rike. Lakhmider (arabisk) var et arabisk folk opprinnelig fra den sørlige delen av Den arabiske halvøy og opprettet et småkongedømme i sørlige Irak rundt 300 og som varte til 602 da det ble annekter av det persiske sasanideriket.

Ny!!: Nabateere og Lakhmider · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Nabateere og Latin · Se mer »

Løss

Løss Løss (fra tysk los(e), «løs»), Bokmål- og nynorskordboka er en type finkornet, porøs jordart som driver med vinden.

Ny!!: Nabateere og Løss · Se mer »

Lingua franca

Lingua franca (uttales lingva franka; italiensk, bokstavelig «frankisk språk»), Bokmålsordboka var opprinnelig en betegnelse for et blandingsspråk eller fellesspråk, som oppsto i korsfarertiden (middelalderen) rundt om i Middelhavet.

Ny!!: Nabateere og Lingua franca · Se mer »

Madain Saleh

Madain Saleh (مدائن صالح, madāʼin Ṣāliḥ, «Salehs byer»), også kalt for Al-Hijr («klippestedet») eller Hegra, er en oldtidsby i det nordlige Hedsjas i Saudi-Arabia, et arkeologiske sted innenfor området Al-`Ula (العلا) med de røde klipper.

Ny!!: Nabateere og Madain Saleh · Se mer »

Medina

Masjid Nabawi Medina er en by i Saudi-Arabia hvor Muhammed opprettet verdens første moské, al-Masjid an-Nabawi.

Ny!!: Nabateere og Medina · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.

Ny!!: Nabateere og Merkur · Se mer »

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Ny!!: Nabateere og Mesopotamia · Se mer »

Moab

Region rundt 830 f.Kr. Moab er vist i fargen purpur. Merk at disse områdene er antydninger og grensene på ingen måte var fastlagt. Moab (hebraisk: מוֹאָב, Mo'av; i betydningen «fars sæd/frø»; gresk Μωάβ Mōav; arabisk مؤاب, assyrisk Mu'aba, Ma'ba, Ma'ab; egyptisk Mu'ab) er det historiske navnet, kjent fra omtale i Bibelen, for et land i fjellene øst for Dødehavet i jernalderen, langs handelsruten som forbandt Mesopotamia og Egypt.

Ny!!: Nabateere og Moab · Se mer »

Myos Hormos

Myos Hormos (gresk: Μυὸς Ὅρμος) var en havn i Rødehavet som ble bygget av ptolemeiene rundt det 3. århundre f.Kr. Etter nylige utgravninger David Peacock og Lucy Blue ved Universitetet i Southampton, antas det at den lå ved dagens Quseir al-Quadim i Egypt.

Ny!!: Nabateere og Myos Hormos · Se mer »

Nabateisk

Nabateisk vigselsinnskrift (1. århuldre e.Kr., i Louvre. Nabateisk er et utdødd semittisk språk som også var skriftspråket i det nabateiske rike.

Ny!!: Nabateere og Nabateisk · Se mer »

Nabonidus

Nabonidus eller Nabonid (Nabu-naʾid.

Ny!!: Nabateere og Nabonidus · Se mer »

Nebajot

Nebajot (hebraisk נְבָיוֹת) er nevnt minst fem ganger i Den hebraiske Bibelen hvor det nevnes at han var Ismaels førstefødte, og det samme navnet finnes som navnet til en av personene fra en av villmarksstammene nevnt i Første Mosebok 25:13, samt i Jesajaboken 60:7.

Ny!!: Nabateere og Nebajot · Se mer »

Negevørkenen

Landskap i Negevørkenen. Ruiner i Negevørkenen. korsblomsten ''Erucaria microcarpa''. Negev (hebraisk נֶגֶב, arabisk: النقب, an-Naqab) er ørkenregionen i Sør-Israel.

Ny!!: Nabateere og Negevørkenen · Se mer »

Nilen

Nilen (arabisk: النيل) er ei stor elv i den nordøstlige delen av Afrika, og anses i alminnelighet som verdens lengste elv, selv om noen hevder at Amazonas er lengre.

Ny!!: Nabateere og Nilen · Se mer »

Oase

libyske delen av Sahara. Oasen Al-Ahsa, i Saudi-Arabia er den største oasen i verden. Oase (senlatin oasis, fra gresk oasis, «fruktbart sted»), NAOB er et fruktbart område ved en isolert vannkilde i en ørken eller halvørkenmiljø,Battesti, Vincent (2005): Jardins au désert: Évolution des pratiques et savoirs oasiens: Jérid tunisien.

Ny!!: Nabateere og Oase · Se mer »

Obodas I

Obodas I var konge av nabateerne 96 f.Kr.

Ny!!: Nabateere og Obodas I · Se mer »

Oldtidens Israels og Judeas historie

Jordan. Den fruktbare Jordandalen, sør for Genesaretsjøen. Historien til oldtidens Israel og Judea er historien til kongedømmene Det forente kongedømme Israel, Kongedømmet Israel (Samaria) og Kongedømmet Judea i Midtøsten, fra deres framvekst og til Judea ble erobret av babylonerne.

Ny!!: Nabateere og Oldtidens Israels og Judeas historie · Se mer »

Onomastikk

Onomastikk eller onomatologi, også kalt navnegranskning eller navneforskning, er læren om navn, deres opphav og deres betydning.

Ny!!: Nabateere og Onomastikk · Se mer »

Overflateavrenning

Overflatevann som renner inn i et overvannssluk Overflateavrenning er vannstrømmen som oppstår når jordsmonnet er mettet av vann og ikke er i stand til å infiltrere alt regnvannet, smeltevannet eller vann fra andre kilder og vannet blir rennende på overflaten.

Ny!!: Nabateere og Overflateavrenning · Se mer »

Palmyra

370px Utsyn over Palmyras ruiner Fra den tidligere araberlandsbyen inne i Baaltempelets ruiner Palmyra (gresk: Παλμυρα, «Palmebyen», arameisk: Tadmor, arabisk: ‏تدمر‎, Tadmur) er en ruinby fra antikken og et viktig arkeologisk funnsted i Syria cirka 215 km nordøst for hovedstaden Damaskus, i en oase i Den syriske ørken, rett inntil den moderne småbyen Tadmur.

Ny!!: Nabateere og Palmyra · Se mer »

Paulus’ andre brev til korinterne

Paulus’ andre brev til korinterne, også kalt andre korinterbrev, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den åttende boken i Det nye testamente.

Ny!!: Nabateere og Paulus’ andre brev til korinterne · Se mer »

Paulus’ brev til galaterne

Paulus som gir brevet til en mann fra Galatia. Galaterbrevet oversatt til norsk og utgitt 1800 med kommentarer av Peder Olivarius Bugge (ved å klikke på bildet fås en større blakopi). Paulus’ brev til galaterne, også kalt galaterbrevet, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den niende boken i Det nye testamente i Bibelen.

Ny!!: Nabateere og Paulus’ brev til galaterne · Se mer »

Pax Romana

'''Pax Romana''' ble innført av Augustus Pax Romana (latin for «romersk fred»), Wasson, Donald L. (8. desember 2015):, Ancient History Encyclopedia også kjent på norsk som romerfreden, var en betegnelse for en periode (27 f.Kr. – 180 e.Kr.) med relativ fred og minimal ekspansjon under Romerriket.

Ny!!: Nabateere og Pax Romana · Se mer »

Petra (Jordan)

Petra (البتراء, Al-Batrāʾ; gresk: Πέτρα), opprinnelig kjent av dets innbyggere som Raqmu, er en historisk by og et arkeologisk sted i sørlige Jordan.

Ny!!: Nabateere og Petra (Jordan) · Se mer »

Polyteisme

Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.

Ny!!: Nabateere og Polyteisme · Se mer »

Pompeius

Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.

Ny!!: Nabateere og Pompeius · Se mer »

Qanawat

Qanawat (arabisk: قنوات) er en landsby i Syria, som ligger 7 km nordøst for Suwayda.

Ny!!: Nabateere og Qanawat · Se mer »

Qift

Qift (arabisk: قفط; koptisk: Ⲕⲉϥⲧ, Keft eller Kebto; egyptisk: gbtyw (Gebtu);, 2002 University College London gresk: Κόπτος, Koptos; romersk navn: Justinianopolis) er en liten by i guvernementet Qena i Egypt om lag 43 km nord for Luxor, på Nilens østlige bredde.

Ny!!: Nabateere og Qift · Se mer »

Rødehavet

Rødehavet (arabisk: البحر الأحمر, al-Baḥr al-Aḥmar; hebraisk: ים סוף, Yam Suf; latin: Mare erythraeum; tigrinsk: ቀይሕ ባሕሪ Qeyḥ bāḥrī; somali: Badda cas) er et middelhav som skiller to kontinenter fra hverandre, Afrika i vest fra den arabiske halvøy i Asia.

Ny!!: Nabateere og Rødehavet · Se mer »

Røkelseveien

Ørkenbyene i Negevørkenen (Shivta) var knyttet til Middelhavet som var enden på antikkens handelsrute med røkelse og krydder. Røkelseveien var en handelsrute i antikken som besto av et nettverk av betydelige handelsruter som knyttet verden ved Middelhavet med de østlige og asiatiske kildene til røkelse og krydder.

Ny!!: Nabateere og Røkelseveien · Se mer »

Regntid

Regntunge skyer over indiske høydedrag Regntid er en betegnelse for den perioden hvor hovedparten av årets nedbør faller.

Ny!!: Nabateere og Regntid · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Nabateere og Roma · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Nabateere og Romerriket · Se mer »

Selevkideriket

Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.

Ny!!: Nabateere og Selevkideriket · Se mer »

Semittiske språk

Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.

Ny!!: Nabateere og Semittiske språk · Se mer »

Slaget ved Actium

Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.

Ny!!: Nabateere og Slaget ved Actium · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Ny!!: Nabateere og Syria · Se mer »

Trajan

Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.

Ny!!: Nabateere og Trajan · Se mer »

Wadi

Wadi al'Mujib, Jordan Wadi i Nachal Paran, Negev, Israel Wadi (arabisk: وادي, wādī; hebraisk:, vādī) er en arabisk og hebraisk betegnelse på et elveleie i ørken eller på steppe som normalt er tørt.

Ny!!: Nabateere og Wadi · Se mer »

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Ny!!: Nabateere og Zevs · Se mer »

Omdirigeringer her:

Nabateer, Nabateerene, Nabateerne, Nabateiske, Nabatéer, Nabatéerne.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »