Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Nasjonalgarden (USA)

Index Nasjonalgarden (USA)

Nasjonalgarden utgjør en betydelig del av USAs militære reserve.

28 relasjoner: Andre verdenskrig, Armédepartementet (USA), Den amerikanske borgerkrigen, Den meksikansk-amerikanske krigen, Den militære sjefsnemnd (USA), Den spansk-amerikanske krigen, Divisjon (forband), Føderasjon, Første verdenskrig, Flyvåpendepartementet (USA), Frankrike, General, Gulfkrigen, Invasjonen av Irak i 2003, Koreakrigen, Krigsskip, Milits, Terrorangrepene 11. september 2001, United States Air Force, United States Army, USA, USAs delstater, USAs forsvar, 19. århundre, 1903, 2009, 2011, 31. desember.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Andre verdenskrig · Se mer »

Armédepartementet (USA)

Armédepartementet (Department of the Army) er en avdeling i det amerikanske Forsvarsdepartementet med ansvar for den militære landmakt, Armeen.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Armédepartementet (USA) · Se mer »

Den amerikanske borgerkrigen

Den amerikanske borgerkrigen var en borgerkrig i USA som pågikk i perioden 1861–1865.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Den amerikanske borgerkrigen · Se mer »

Den meksikansk-amerikanske krigen

Den meksikansk-amerikanske krigen 1846–1848 er i USA kjent som «the Mexican War» (den meksikanske krigen) og i Mexico som «La invasión estadounidense» (bokstavelig «de forente staters invasjon»), «La intervención norteamericana» («den nordamerikanske intervensjonen»), eller «La guerra del 47» («'47-krigen»).

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Den meksikansk-amerikanske krigen · Se mer »

Den militære sjefsnemnd (USA)

Den militære sjefsnemnd i april 2000. Fra venstre: gen. James L. Jones jr. (sjef for marinekorpset), gen. Michael E. Ryan (sjef for flyvåpenet), gen. Richard B. Myers (viseformann for den militære sjefsnemnd), gen. Henry H. Shelton (formann for den militære sjefsnemnd), adm. Jay L. Johnson (sjef for marinen) og gen. Eric K. Shinseki (sjef for hæren). Den militære sjefsnemnd i april 1994. Fra venstre: gen. Carl E. Mundy (sjef for marinekorpset), gen. Gordon R. Sullivan (sjef for hæren), gen. Merrill A. McPeak (sjef for flyvåpenet), adm. Frank B. Kelso (sjef for marinen), gen. John M. D. Shalikashvili (formann for den militære sjefsnemnd) og adm. William A. Owens (viseformann for den militære sjefsnemnd). Den militære sjefsnemnd (Joint Chiefs of Staff) er et råd bestående av USAs øverste militære embetsmenn som fungerer som den amerikanske presidentens militære rådgivere.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Den militære sjefsnemnd (USA) · Se mer »

Den spansk-amerikanske krigen

«Ten Thousand Miles From Tip to Tip». Tegning i «Philadelphia Press» fra 1898 som kommenterer den store utvidelsen av amerikansk territorium Den spansk-amerikanske krigen pågikk fra 25. april 1898 til 10. desember 1898, og resulterte i at USA fikk kontrollen over Spanias tidligere kolonier i Karibia og Stillehavet.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Den spansk-amerikanske krigen · Se mer »

Divisjon (forband)

Slik markeres en divisjon på feltkartet En divisjon er, innen landmilitærvirksomhet, et stort militært forband, vanligvis med rundt 10 000–25 000 soldater.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Divisjon (forband) · Se mer »

Føderasjon

Kartskisse over føderale stater (i grønt) og enhetsstater (i blått) En føderasjon (også kalt en føderalstat eller en forbundsstat) er en stat bestående av delvis autonome, men ikke fullstendig suverene, delstater med separate regjeringer og til dels egen lovgivning.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Føderasjon · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Første verdenskrig · Se mer »

Flyvåpendepartementet (USA)

Flyvåpendepartementet (Department of the Air Force) er en avdeling i det amerikanske Forsvarsdepartementet med ansvar for USAs flyvåpen og USAs romvåpen.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Flyvåpendepartementet (USA) · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Frankrike · Se mer »

General

Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og General · Se mer »

Gulfkrigen

Gulfkrigen var en FN-autorisert krig mellom Irak og en USA-ledet koalisjonsstyrke fra 34 land.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Gulfkrigen · Se mer »

Invasjonen av Irak i 2003

Invasjonen av Irak, eller Operation Iraqi Liberation (senere Operation Iraqi Freedom) er den amerikansk-ledede invasjonen av Irak, som varte fra den 20. mars 2003 til den 1. mai 2003, da president George W. Bush erklærte at hoveddelen av de militære operasjonene var avsluttet.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Invasjonen av Irak i 2003 · Se mer »

Koreakrigen

Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953 da en våpenhvile trådte i kraft.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Koreakrigen · Se mer »

Krigsskip

HMAS «Adelaide» (FFG 01) Krigsskip (også benevnt orlogsskip eller orlogsfartøy) er et skip som primært er bygget for væpnet konflikt og brukt i krig.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Krigsskip · Se mer »

Milits

Uniformerte militsmenn i staten New York under den amerikanske borgerkrigen. En milits er en organisasjon av stridende som består av folk som ellers er sivile, i motsetning til stående hærer av heltidssoldater, enten de er vernepliktige eller yrkessoldater.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Milits · Se mer »

Terrorangrepene 11. september 2001

Terrorangrepene 11.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og Terrorangrepene 11. september 2001 · Se mer »

United States Air Force

United States Air Force (forkortet USAF; norsk: De forente staters luftforsvar) er USAs luftforsvar.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og United States Air Force · Se mer »

United States Army

United States Army (norsk: De forente staters armé) er USAs hær.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og United States Army · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og USA · Se mer »

USAs delstater

USAs delstater USAs delstater er de 50 delstatene som sammen utgjør forbundsstaten USA.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og USAs delstater · Se mer »

USAs forsvar

Amerikas forente staters militærvesen (United States Armed Forces) er USAs militærvesen, bestående av seks forsvarsgrener.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og USAs forsvar · Se mer »

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og 19. århundre · Se mer »

1903

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og 1903 · Se mer »

2009

2009 (MMIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og 2009 · Se mer »

2011

2011 (MMXI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag og begynte på en lørdag.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og 2011 · Se mer »

31. desember

31.

Ny!!: Nasjonalgarden (USA) og 31. desember · Se mer »

Omdirigeringer her:

Nasjonalgarden, National Guard, United States National Guard.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »