Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Nerva

Index Nerva

Marcus Cocceius Nerva (født 8. november 30 i Narnia i Umbria, død 27. januar 98 i Roma) var romersk keiser fra 18. september 96 til 27. januar 98.

28 relasjoner: Augustus’ mausoleum, De fem store, Domitian, Hjerneslag, Italia, Keiserfora, Landsfader, Liste over romerske keisere, Narni, Nero, Nerva-antoninske dynasti, Nervas forum, Oktober, Pontifex maximus, Pretorianergarden, Roma, Tiberius, Trajan, Umbria, Vespasian, 1. januar, 18. september, 27. januar, 30, 8. november, 96, 97, 98.

Augustus’ mausoleum

Augustus' mausoleum i Roma var gravmælet til keiser Augustus, som ble påbegynt år 29 f.Kr. Flere medlemmer av det Julo-claudiske dynasti ble gravlagt der, så vel som flere av de romerske keiserne.

Ny!!: Nerva og Augustus’ mausoleum · Se mer »

De fem store

De fem gode keiserne er betegnelsen for årene 96–180 e.Kr.

Ny!!: Nerva og De fem store · Se mer »

Domitian

Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.

Ny!!: Nerva og Domitian · Se mer »

Hjerneslag

Et hjerneslag (medisinske synonymer: apoplexia cerebri, apoplexi, cerebralt insult), også bare kalt slag, er en felles betegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning.

Ny!!: Nerva og Hjerneslag · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Nerva og Italia · Se mer »

Keiserfora

Detalj av de såkalte «Colonnacce» på Nervas forum. De fem keiserfora Keiserforaene (italiensk Fori imperiali) i det gamle Roma var arkitektonisk storslagne bygninger reist omkring åpne plasser, som lå nord for Forum Romanum i sentrum av byen.

Ny!!: Nerva og Keiserfora · Se mer »

Landsfader

Landsfader (latin: pater patriae) er en ærestittel som tilkjennes særlig betydningsfulle personer som anses å ha hatt spesielt positiv innflytelse særlig på den politiske utviklingen i et land eller også for å ha grunnlagt nasjonen eller staten.

Ny!!: Nerva og Landsfader · Se mer »

Liste over romerske keisere

Augustus (Gaius Octavius), den første keiser (i praksis om enn ikke i navnet) av det veldige Romerriket, og avsluttet perioden med den romerske republikk. Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat.

Ny!!: Nerva og Liste over romerske keisere · Se mer »

Narni

Narni er en italiensk by i provinsen Terni i Umbria.

Ny!!: Nerva og Narni · Se mer »

Nero

Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.

Ny!!: Nerva og Nero · Se mer »

Nerva-antoninske dynasti

Nerva-antoninske dynasti var et dynasti på sju romerske keisere som over Romerriket fra 96 e.Kr.

Ny!!: Nerva og Nerva-antoninske dynasti · Se mer »

Nervas forum

Nervas forum markert til høyre Nervas forum, også kalt Forum transitorium på grunn av all trafikk som passerte der, er ett av de fem antikke keiserfora i Roma.

Ny!!: Nerva og Nervas forum · Se mer »

Oktober

Oktober er årets tiende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.

Ny!!: Nerva og Oktober · Se mer »

Pontifex maximus

Keiser Augustus i embetsdrakten til ''Pontifex Maximus'' Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)») var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket.

Ny!!: Nerva og Pontifex maximus · Se mer »

Pretorianergarden

Pretorianer fra Pergamonmuseum,andre århundre e. Kr. Pretorianergarden (latin: praetoriani) var en spesialstyrke av livvakter brukt av romerske keisere.

Ny!!: Nerva og Pretorianergarden · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Nerva og Roma · Se mer »

Tiberius

Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.

Ny!!: Nerva og Tiberius · Se mer »

Trajan

Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.

Ny!!: Nerva og Trajan · Se mer »

Umbria

Umbria er en region i det sentrale Italia.

Ny!!: Nerva og Umbria · Se mer »

Vespasian

Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.

Ny!!: Nerva og Vespasian · Se mer »

1. januar

1.

Ny!!: Nerva og 1. januar · Se mer »

18. september

18.

Ny!!: Nerva og 18. september · Se mer »

27. januar

27.

Ny!!: Nerva og 27. januar · Se mer »

30

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Nerva og 30 · Se mer »

8. november

8.

Ny!!: Nerva og 8. november · Se mer »

96

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Nerva og 96 · Se mer »

97

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Nerva og 97 · Se mer »

98

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Nerva og 98 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Marcus Cocceius Nerva, Nerva (død 27. januar 98), Nerva (født 8. november 30).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »