Raskere tilgang enn browser!
59 relasjoner: Aerodynamikk, Albert Einstein, Aristoteles, Astronom, Atom, Atomfysikk, Bølge, Dynamikk (mekanikk), Elastisitet, Elektromagnetisme, Elementærpartikkel, Faststoff, Fluid, Fluidmekanikk, Fysikk, Galileo Galilei, Gass, Geofysikk, Gravitasjon, Grenseverdi, Hydrodynamikk, Hydrostatikk, Integrasjon, Isaac Newton, Jean le Rond d’Alembert, Johannes Kepler, Joseph-Louis Lagrange, Kinematikk, Kinetikk, Konstruksjon, Kontinuumsmekanikk, Kraft, Kvantemekanikk, Lys, Lysets hastighet, Masse, Materiale, Max Planck, Meteorologi, Newtons bevegelseslover, Niels Bohr, Nikolaus Kopernikus, Normalspenninger, Nukleon, Oseanografi, Philosophiæ naturalis principia mathematica, Pierre-Simon Laplace, Punkt, Punktpartikkel, Relativitetsteori, ..., Skjærspenning, Spenning (mekanikk), Statikk, Termodynamikk, Turbulens, Væske, William Rowan Hamilton, 1687, 20. århundre. Utvid indeks (9 mer) »
Aerodynamikk
virvlene som oppstår over vingene på et fly. Aerodynamikk er læren om strømning i gasser.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Aerodynamikk · Se mer »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Albert Einstein · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Aristoteles · Se mer »
Astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Astronom · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Atom · Se mer »
Atomfysikk
Atomfysikk er den delen av fysikken som omhandler strukturen og energitilstanden til atomene og videre overgangene til elektronene mellom elektronskallene.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Atomfysikk · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Bølge · Se mer »
Dynamikk (mekanikk)
Dynamikk er læren om krefter og kraftsystemer som endrer et legemes bevegelse.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Dynamikk (mekanikk) · Se mer »
Elastisitet
Elastisitet er (innen fasthetslære) evnen et legeme har til å oppta arbeid som gjøres på det ved deformasjon som potensiell energi framfor andre energiformer.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Elastisitet · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Elektromagnetisme · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Elementærpartikkel · Se mer »
Faststoff
Strukturen i en krystall av natriumklorid. Det superlette faste stoffet aerogel. Faststoff er en aggregattilstand eller fase karakterisert ved motstand mot deformasjon og endringer i volum.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Faststoff · Se mer »
Fluid
Fluid er fellesbetegnelsen for væsker og gasser.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Fluid · Se mer »
Fluidmekanikk
Fluidmekanikk eller væskemekanikk er en fysisk vitenskap som studerer bevegelsene i fluider (gasser og væsker), og hvordan fluidene påvirker andre fluider eller solider.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Fluidmekanikk · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Fysikk · Se mer »
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Galileo Galilei · Se mer »
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Gass · Se mer »
Geofysikk
Geofysikk er læren om jordens fysikk.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Geofysikk · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Gravitasjon · Se mer »
Grenseverdi
I matematikk er en grenseverdi (kortform grense) en verdi som en funksjon nærmer seg, når funksjonsargumentet nærmer seg et bestemt punkt, eller uendelig.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Grenseverdi · Se mer »
Hydrodynamikk
Hydrodynamikk (bokstavelig «vannbevegelse») er fluiddynamikk tatt i bruk på væsker, som vann, alkohol, olje og blod.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Hydrodynamikk · Se mer »
Hydrostatikk
Figur av hydraulisk og hydrostatisk utstyr, fra ''Cyclopaedia'' fra 1728. Hydrostatikk er læren om væsker som ligger i ro, og er en gren av væskemekanikken.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Hydrostatikk · Se mer »
Integrasjon
Det bestemte integralet av f(x) i intervallet a,b er lik arealet S mellom kurva og x-aksen. Integrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Integrasjon · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Isaac Newton · Se mer »
Jean le Rond d’Alembert
Jean-Baptiste le Rond d'Alembert (født 16. november 1717 i Paris, død 29. oktober 1783 samme sted) var en fransk matematiker, fysiker og filosof.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Jean le Rond d’Alembert · Se mer »
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Johannes Kepler · Se mer »
Joseph-Louis Lagrange
Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Joseph-Louis Lagrange · Se mer »
Kinematikk
Kinematikk er den delen av fysikken som dreier seg om bevegelse uten å ta hensyn til bevegelsens årsak (eller virkning).
Ny!!: Klassisk mekanikk og Kinematikk · Se mer »
Kinetikk
Kinetikk er fagfeltet innen fysikken, spesielt klassisk Newton mekanikk, som omhandler forholdene mellom legemers bevegelse og opphavet til slik bevegelse.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Kinetikk · Se mer »
Konstruksjon
Konstruksjon kan referere til.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Konstruksjon · Se mer »
Kontinuumsmekanikk
Modell av strømninger i et rør Kontinuumsmekanikk er grenen av mekanikk som tar for seg analyse av kinematikk og den mekaniske atferden til materialer modellert som sammenhengende masse fremfor partikler.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Kontinuumsmekanikk · Se mer »
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Kraft · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Kvantemekanikk · Se mer »
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Lys · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Lysets hastighet · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Masse · Se mer »
Materiale
Materiale brukes for å fremstille et produkt.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Materiale · Se mer »
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Max Planck · Se mer »
Meteorologi
Meteorologi er den tverrfaglige vitenskapen om jordas atmosfære.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Meteorologi · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Niels Bohr · Se mer »
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Nikolaus Kopernikus · Se mer »
Normalspenninger
Normalspenning (engelsk tensile stress), oppstår når en kraft virker normalt, altså 90°, på en flate i et materiale.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Normalspenninger · Se mer »
Nukleon
Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Nukleon · Se mer »
Oseanografi
Skisse av sirkulasjon i verdenshavene Oseanografi (fra gresk ωκεανός, det store havet rundt verdensdisken og grafikos γράφειν, å skrive) er studiet av jordens hav og sjøer.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Oseanografi · Se mer »
Philosophiæ naturalis principia mathematica
Newtons vugge på et eksemplar av hans ''Philosophiae naturalis principia mathematica''. Philosophiae naturalis principia mathematica (latin: «matematiske prinsipper for naturlig filosofi», ofte forkortet til Principia eller Principia Mathematica) er et verk i tre bind av Isaac Newton som ble utgitt 5. juli 1687.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Philosophiæ naturalis principia mathematica · Se mer »
Pierre-Simon Laplace
Pierre-Simon, marquis de Laplace (født den 23. mars 1749 i Beaumont-en-Auge i Normandie i kongeriket Frankrike, død den 5. mars 1827 i Paris) var en fransk matematiker og astronom.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Pierre-Simon Laplace · Se mer »
Punkt
En mengde punkter i et kartesisk plan Et punkt er et geometrisk objekt uten utstrekning i noen retning.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Punkt · Se mer »
Punktpartikkel
En punktpartikkel er en idealisering av en partikkel formet som et punkt, som vil si at den ikke har noen utstrekning.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Punktpartikkel · Se mer »
Relativitetsteori
Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Relativitetsteori · Se mer »
Skjærspenning
Illustrasjon av skjærspenning. Skjærspenning, ofte symbolisert med den lille, greske bokstaven tau, τ, er gitt ved Fs/A, hvor Fs, skjærkrafta, går parallelt med flaten A. Rene skjærspenninger kan man for eksempel finne i en skrue når den skal vris løs eller festes i et skruehull.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Skjærspenning · Se mer »
Spenning (mekanikk)
Strekkprøving er en viktig del av materialteknologi. Her eksempel på bolter som har vært utsatt for så store spenninger at de har blitt deformerte og brudd har oppstått. Spenning eller strekk måles, og der den blir så stor at prøvestykket får brudd kalles materialets strekkfasthet. Spenning hører til fasthetslæren, og blir definert som kraft per arealenhet.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Spenning (mekanikk) · Se mer »
Statikk
Statikk (kalles også likevektslære) er læren om krefter og kraftsystemer som holder legemer i likevekt.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Statikk · Se mer »
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Termodynamikk · Se mer »
Turbulens
Turbulens i strømmende vann Turbulens er et samlebegrep innom først og fremst fluiddynamikk (som aerodynamikk og hydrodynamikk), for de strømningene som skjer ved forholdsvis høy hastighet, store friksjonskrefter og lav viskositet.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Turbulens · Se mer »
Væske
Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.
Ny!!: Klassisk mekanikk og Væske · Se mer »
William Rowan Hamilton
William Rowan Hamilton (født 4. august 1805 i Dublin, død 2. september 1865 i Dunsink ved Dublin) var en irsk matematiker og fysiker.
Ny!!: Klassisk mekanikk og William Rowan Hamilton · Se mer »
1687
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klassisk mekanikk og 1687 · Se mer »
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
Ny!!: Klassisk mekanikk og 20. århundre · Se mer »
