Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Niederaussem kraftverk

Index Niederaussem kraftverk

Foto av anlegget. Niederaussem kraftverk er et varmekraftverk i byen Bergheim sørvest i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland.

24 relasjoner: Bergheim (Nordrhein-Westfalen), Europa, Fjernvarme, Fyringsolje, Gips, Karbondioksid, Kogenerasjon, Kull, Liste over verdens største kullkraftverk, Naturgass, Nordrhein-Westfalen, Norge, Tyskland, Varmekraftverk, Watt, 1960, 1974, 1986, 1988, 2000, 2002, 2006, 2007, 2008.

Bergheim (Nordrhein-Westfalen)

Bergheim er en by i Tyskland i delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 65 000 innbyggere.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Bergheim (Nordrhein-Westfalen) · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Europa · Se mer »

Fjernvarme

Isolerte fjernvarmerør under installasjon Statkraft Varme på Tiller Fjernvarme er et energisystem der energi til oppvarming produseres ett sted og anvendes et annet sted.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Fjernvarme · Se mer »

Fyringsolje

Fyringsolje er flytende petroleum som brukes i ovner eller fyrkjeler.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Fyringsolje · Se mer »

Gips

Gipskrystaller - ørkenrose Gipskrystaller Gipskrystall med tvilling Gips er et mineral som består av kalsiumsulfat med formelen CaSO4+2H2O.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Gips · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Karbondioksid · Se mer »

Kogenerasjon

Detalj fra kraftvarmeverk med kogenerasjon i Italia. Longyear Energiverk på Svalbard er et kraftvarmeverk som leverer fjernvarme. Kogenerasjon (engelsk: cogeneration) er en form for energigjenvinning innen energiproduksjon som innebærer at et varmekraftverk utnytter og leverer to ulike typer energi til markedet.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Kogenerasjon · Se mer »

Kull

Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Kull · Se mer »

Liste over verdens største kullkraftverk

Rybnik kullkraftverk i Polen produserer kraft ved hjelp av brunkull. Liste over verdens største kullkraftverk er en liste som rangerer 1 082 kullkraftverk i drift eller under utbygging med en installert produksjonskapasitet på minst 400 megawatt (MW).

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Liste over verdens største kullkraftverk · Se mer »

Naturgass

Oversikt over land som produserer naturgass, 2013 Naturgass eller tørrgass er petroleum i gassform primært bestående av metan, men med varierende mengder hydrogensulfid og ikke brennbare gasser som karbondioksid, nitrogen og vanndamp.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Naturgass · Se mer »

Nordrhein-Westfalen

Nordrhein-Westfalen er Tysklands mest folkerike delstat med 18 millioner innbyggere og et areal på 34 080 km².

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Nordrhein-Westfalen · Se mer »

Norge

Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Norge · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Tyskland · Se mer »

Varmekraftverk

Varmekraftverk ved Sofia, Bulgaria. Mohave kullkraftverk på 1580 MW i Nevada. Geotermisk kraftverk på Island. Et varmekraftverk er et kraftverk hvor skovlene på turbinen drives rundt av gass, eller varm damp, under høyt trykk.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Varmekraftverk · Se mer »

Watt

Wattmeter. Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og Watt · Se mer »

1960

1960 (MCMLX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en fredag.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og 1960 · Se mer »

1974

1974 (MCMLXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og 1974 · Se mer »

1986

1986 (MLMXXXVI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og 1986 · Se mer »

1988

1988 (MCMLXXXVIII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og 1988 · Se mer »

2000

2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og 2000 · Se mer »

2002

2002 (MMII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og 2002 · Se mer »

2006

2006 (MMVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og 2006 · Se mer »

2007

2007 (MMVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og 2007 · Se mer »

2008

2008 (MMVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Niederaussem kraftverk og 2008 · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »