Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Nikita Khrusjtsjov

Index Nikita Khrusjtsjov

Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (russisk Никита Сергеевич Хрущёв; født i landbyen Kalinovka i Kursk oblast, død 11. september 1971 i Moskva) var en sovjetisk politiker.

67 relasjoner: Akvariet i Bergen, Aleksej Kosygin, Andre verdenskrig, Avstalinisering, Bergen, Bolsjevik, Bygdøy kongsgård, Cubakrisen, Den hvite armé, Den røde armé, Den russiske borgerkrigen, Den russiske provisoriske regjering, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Det russiske keiserdømmet, Donetsbekkenet, Donetsk, Første verdenskrig, Freden i Brest-Litovsk, Georgij Malenkov, Gulag, Herøya, Josef Stalin, Kommunisme, Kursk oblast, Lazar Kaganovitsj, Leonid Bresjnev, Liste over formenn av kommunistpartiet i den Russiske SFSR, Mais, Moskva, Nikolaj Bulganin, Nikolaj II av Russland, Politiker, Politisk kommissær, Russisk, Slaget om Stalingrad, Sovjetunionen, Sovjetunionens historie (1953–1985), Sovjetunionens kommunistiske parti, Sovjetunionens statsminister, St. Petersburg, Stører, Ukraina, USA, Verneplikt, 11. september, 14. oktober, 14. september, 16. november, 19. desember, 1921, ..., 1924, 1938, 1947, 1949, 1953, 1956, 1958, 1959, 1962, 1964, 1965, 1971, 26. desember, 27. februar, 27. januar, 27. mars, 3. mars. Utvid indeks (17 mer) »

Akvariet i Bergen

Nina Aldin Thune Nina Aldin Thune Tor-Egil Farestveit Tor-Egil Farestveit Akvariet i Bergen er et akvariumsanlegg fra 1960 som viser fisk, vannlevende dyr og pingviner.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Akvariet i Bergen · Se mer »

Aleksej Kosygin

Aleksej Nikolajevitsj Kosygin (ru. Алексей Николаевич Косыгин; født i St. Petersburg, død 18. desember 1980 i Moskva) var en sovjetisk politiker, I en alder av 15 sluttet Kosygin seg til Den røde armé i 1919 og han kjempet i den russiske borgerkrigen til 1921.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Aleksej Kosygin · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre eller annen verdenskrig regnes som den siste av to globale væpnede konflikter, og pågikk i årene 1939 til 1945.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Andre verdenskrig · Se mer »

Avstalinisering

Nikita Khrusjtsjov tok et kraftig oppgjør med Josef Stalin. Avstalinisering betegner den prosessen som ble gjennomført i Sovjetunionen etter diktatoren Josef Stalins død i 1953.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Avstalinisering · Se mer »

Bergen

Bergen er en by og kommune i Hordaland; og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Bergen · Se mer »

Bolsjevik

Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Bolsjevik · Se mer »

Bygdøy kongsgård

Anders Beer Wilse Ole Tobias Olsen Bilde fra den omliggende parken med dam og bro i 1935. Også dette bildet er av Wilse. Bygdøy kongsgård ligger på Bygdøy i Oslo og er på om lag 2 000 dekar, med 740 dekar dyrket mark.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Bygdøy kongsgård · Se mer »

Cubakrisen

San Cristóbal. Bildet ble tatt med lavtflygende jagerfly Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Cubakrisen · Se mer »

Den hvite armé

Flagget til Dødsbataljon (en del av den hvite bevegelse) Den hvite armé (Belaia Armia, Белая Армия), den hvite bevegelse (Beloie Dvijenie, Белое движение), den hvite garde (Belaia Gvardia, Белая Гвардия, белогвардейцы) eller generelt som hvitegardistene, var en militær bevegelse i Russland som oppsto i 1917 i kjølvannet av den russiske revolusjon med det formål å bekjempe bolsjevikene og Den røde armé (generelt som «rødegardistene»).

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Den hvite armé · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Den røde armé · Se mer »

Den russiske borgerkrigen

Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1917–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Den russiske borgerkrigen · Se mer »

Den russiske provisoriske regjering

Den provisoriske regjeringens sterke mann, Aleksandr Kerenskij Russiske provisoriske regjering var den regjering som styrte Russland etter tsar Nikolaj IIs fall som følge av februarrevolusjonen og fram til oktoberrevolusjonen.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Den russiske provisoriske regjering · Se mer »

Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk

Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk · Se mer »

Det russiske keiserdømmet

Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Det russiske keiserdømmet · Se mer »

Donetsbekkenet

Oblastene Donetsk och Luhansk Sovjetisk poster fra 1921, som priser Donbass som Russlands (industri)hjerte. Mer detaljert kart med gruver og industri - det rosa området er den uoffisielle utstrekning av Donbass Donetsbekkenet (ukrainsk: Донецький басейн, Donetskyj basejn) eller Donbas (russisk: Донецкий бассейн, Donetskij ugolnyj bassejn) er et stort steinkulls- og industriområde i østlige Ukraina.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Donetsbekkenet · Se mer »

Donetsk

Donetsk (ukrainsk: Донецьк, russisk: Донецк) er en by øst i Ukraina og hovedstad i provinsen Donetsk oblast.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Donetsk · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten. Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte Tyskland krig. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917). På østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner. Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Første verdenskrig · Se mer »

Freden i Brest-Litovsk

Grensene i Øst-Europa etter freden i Brest-Litovsk Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom Sentralmaktene og Den russiske føderative sovjetrepublikk.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Freden i Brest-Litovsk · Se mer »

Georgij Malenkov

Georgij Malenkov Georgij Maksimilianovitsj Malenkov (Георгий Максимилианович Маленков, født i Orenburg i Russland, død 14. januar 1988 i Moskva) var en fremtredende sovjetisk politiker det første tiåret etter andre verdenskrig.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Georgij Malenkov · Se mer »

Gulag

Kartskisse over Gulag i Sovjetunionen GULag (fra russisk ГУЛаг: Главное управление лагерей, Glavnoje upravlenije lagerej, eller Главное управление исправительно-трудовых лагерей, Glavnoje upravlenije ispravitelno-trudovykh lagerej, «Hovedadministrasjon for (forbedringsarbeids)-leirene») er en akronymisk betegnelse på den del av Sovjetunionens maktapparat som foresto et etter hvert svært omfattende system av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Gulag · Se mer »

Herøya

Ernst Vikne Herøya er ei halvøy i Porsgrunn kommune i Telemark.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Herøya · Se mer »

Josef Stalin

Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (russisk: Иосиф Виссарионович Сталин, georgisk: იოსებ სტალინი Iosseb Stalini), opprinnelig: Josef (Iosef) Vissarionovitsj Dzjugasjvili (russisk: Иосиф Виссарионович Джугашвили, georgisk: იოსებ ბესარიონის ძე ჯუღაშვილი Ioseb Besarionis Dze Jughashvili) (født i Gori i Georgia som da var del av Det russiske riket, død 5. mars 1953 i Kuntsevo utenfor Moskva), var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Josef Stalin · Se mer »

Kommunisme

Kommunisme (dannet av latin communis.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Kommunisme · Se mer »

Kursk oblast

Kursk oblast (russisk: Ку́рская о́бласть, Kurskaja oblast) er et føderasjonssubjekt i Russland (en oblast).

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Kursk oblast · Se mer »

Lazar Kaganovitsj

Lazar Moisejevitsj Kaganovitsj (russisk: Ла́зарь Моисе́евич Кагано́вич; født i Kabany nær Kiev, død 25. juli 1991 i Moskva) var en sovjetisk politiker.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Lazar Kaganovitsj · Se mer »

Leonid Bresjnev

Leonid Iljitsj Bresjnev (russisk:, født i Kamenskoje i Det russiske keiserdømmet, død 10. november 1982 i Moskva) var en sovjetisk kommunistisk politiker.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Leonid Bresjnev · Se mer »

Liste over formenn av kommunistpartiet i den Russiske SFSR

Liste over formenn av kommunistpartiet i den Russiske SFSR er en liste over formenn av kommunistpartiets formenn i den Russiske SFSR fra 1922 til 1991.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Liste over formenn av kommunistpartiet i den Russiske SFSR · Se mer »

Mais

* Zea mays ceratina.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Mais · Se mer »

Moskva

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Moskva · Se mer »

Nikolaj Bulganin

Nikolaj Aleksandrovitsj Bulganin (russisk: Николай Александрович Булганин, født i Nizjnij Novgorod, død 24. februar 1975 i Moskva) var en fremstående politiker i Sovjetunionen.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Nikolaj Bulganin · Se mer »

Nikolaj II av Russland

Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Romanov-Holstein-Gottorp var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Nikolaj II av Russland · Se mer »

Politiker

Statsoverhoder ved G20-møtet i London i 2009 Politiker (fra greske polis) er en person som deltar aktivt i politisk beslutningstaking og har politiske verv.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Politiker · Se mer »

Politisk kommissær

Leonid Bresjnev som politisk kommissær i 1942. Angripende soldater fra det 220. geværregiment, Ukraina, 12. juli 1942 Tysk flyveblad for å oppildne sovjetiske soldater mot sine kommissærer Politisk kommissær, også kalt politruk, er en partifunksjonær som har til oppgave å overvåke de egne væpnede styrker og stå for deres politiske skolering, organisasjon og lojalitet til det styrende parti.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Politisk kommissær · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Russisk · Se mer »

Slaget om Stalingrad

Slaget om Stalingrad var et slag i og omkring Stalingrad på østfronten under andre verdenskrig som ble utkjempet mellom angripende tyske og samarbeidende lands styrker, og sovjetiske styrker fra 21. august 1942 til 2. februar 1943.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Slaget om Stalingrad · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик, Unionen av sosialistiske rådsrepublikker; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionen · Se mer »

Sovjetunionens historie (1953–1985)

Sovjetunionens historie 1953–1985 omfatter lederperiodene til partisjefene Nikita Khrusjtsjov (1953–1964) og Leonid Bresjnev (1964–1982), og de kortvarige lederperiodene til overgangspersonene Jurij Andropov (1982–1984) og Konstantin Tsjernenko (1984–1985).

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionens historie (1953–1985) · Se mer »

Sovjetunionens kommunistiske parti

Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP), russisk Коммунистическая партия Советского Союза (Kommunistitsjeskaja partija Sovetskogo Sojuza, KPSS) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionens kommunistiske parti · Se mer »

Sovjetunionens statsminister

Sovjetunionens statsminister er den informative betegnelsen på et embede i Sovjetunionen, som eksisterte i perioden 1923–1991 under forskjellige navn.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionens statsminister · Se mer »

St. Petersburg

St.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og St. Petersburg · Se mer »

Stører

* Acipenserinae.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Stører · Se mer »

Ukraina

Ukraina (ukrainsk: Україна) er et land i Øst-Europa.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Ukraina · Se mer »

USA

USA, offisielt Amerikas forente stater (engelsk: United States of America), De forente stater (engelsk: The United States) eller Sambandsstatene, er en forbundsrepublikk i Nord-Amerika som består av 50 delstater, forbundsdistriktet District of Columbia (som også er hovedstad og er bedre kjent under navnet Washington, D.C.) og en rekke mindre territorier.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og USA · Se mer »

Verneplikt

Ingen informasjon Verneplikt eller tvungen militærtjeneste er en plikt et lands statsborgere har til å delta i krigstjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Verneplikt · Se mer »

11. september

11.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 11. september · Se mer »

14. oktober

14.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 14. oktober · Se mer »

14. september

14.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 14. september · Se mer »

16. november

16.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 16. november · Se mer »

19. desember

19.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 19. desember · Se mer »

1921

1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1921 · Se mer »

1924

1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1924 · Se mer »

1938

1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1938 · Se mer »

1947

1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1947 · Se mer »

1949

1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1949 · Se mer »

1953

1953 (MCMLIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1953 · Se mer »

1956

1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1956 · Se mer »

1958

1958 (MCMLVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1958 · Se mer »

1959

1959 (MCMLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1959 · Se mer »

1962

1962 (MCMLXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1962 · Se mer »

1964

1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1964 · Se mer »

1965

1965 (MCMLXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1965 · Se mer »

1971

1971 (MCMLXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1971 · Se mer »

26. desember

26.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 26. desember · Se mer »

27. februar

27.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 27. februar · Se mer »

27. januar

27.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 27. januar · Se mer »

27. mars

27.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 27. mars · Se mer »

3. mars

3.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 3. mars · Se mer »

Omdirigeringer her:

Khrusjtsjov, Krustsjov, Nikita Khrusjtjov, Nikita Khrusjtsjev, Nikita Khrustsjov, Nikita Krusjtsjov, Nikita Krustsjov, Nikita Krutshov, Nikita Krutsjev, Nikita Krutsjov, Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov, Nikita Sergejevitsj Khrustsjov, Nikita Sergejevitsj Krusjtsjev.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »