Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Nikita Khrusjtsjov

Index Nikita Khrusjtsjov

Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964.

57 relasjoner: Akvariet i Bergen, Aleksej Kosygin, Andre verdenskrig, Avstalinisering, Bergen, Bolsjevik, Bygdøy kongsgård, Cubakrisen, Den hvite armé, Den røde armé, Den russiske borgerkrigen, Den russiske provisoriske regjering, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Donbas, Donetsk, Første verdenskrig, Freden i Brest-Litovsk, Georgij Malenkov, Gulag, Herøya, Josef Stalin, Kommunisme, Lazar Kaganovitsj, Leonid Bresjnev, Liste over formenn av kommunistpartiet i den Russiske SFSR, Mais, Nikolaj Bulganin, Nikolaj II av Russland, Politiker, Politisk kommissær, Slaget om Stalingrad, Sovjetunionen, Sovjetunionens historie (1953–1985), Sovjetunionens kommunistiske parti, Sovjetunionens statsminister, St. Petersburg, Stører, Ukraina, USA, Verneplikt, 14. oktober, 14. september, 16. november, 19. desember, 1938, 1947, 1949, 1953, 1956, 1958, ..., 1964, 1965, 26. desember, 27. februar, 27. januar, 27. mars, 3. mars. Utvid indeks (7 mer) »

Akvariet i Bergen

Stiftelsen Akvariet i Bergen - Det Nasjonale Akvariet er et akvariumsanlegg fra 1960 som viser fisk, vannlevende dyr og pingviner.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Akvariet i Bergen · Se mer »

Aleksej Kosygin

Aleksej Nikolajevitsj Kosygin (ru. Алексей Николаевич Косыгин; født i St. Petersburg, død 18. desember 1980 i Moskva) var en sovjetisk politiker, I en alder av 15 sluttet Kosygin seg til Den røde armé i 1919 og han kjempet i den russiske borgerkrigen til 1921.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Aleksej Kosygin · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Andre verdenskrig · Se mer »

Avstalinisering

Nikita Khrusjtsjov tok et kraftig oppgjør med Josef Stalin. Avstalinisering betegner den prosessen som ble gjennomført i Sovjetunionen etter diktatoren Josef Stalins død i 1953.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Avstalinisering · Se mer »

Bergen

Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Bergen · Se mer »

Bolsjevik

Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Bolsjevik · Se mer »

Bygdøy kongsgård

Anders Beer Wilse Ole Tobias Olsen Bilde fra den omliggende parken med dam og bro i 1935. Også dette bildet er av Wilse. Bygdøy kongsgård ligger på Bygdøy i Oslo og er på om lag 2 000 dekar, med 740 dekar dyrket mark.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Bygdøy kongsgård · Se mer »

Cubakrisen

San Cristóbal. Bildet ble tatt med lavtflygende jagerfly Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Cubakrisen · Se mer »

Den hvite armé

Flagget til Dødsbataljon (en del av den hvite bevegelse) Den hvite armé (Belaia Armia, Белая Армия), den hvite bevegelse (Beloie dvijenie, Белое движение), den hvite garde (Belaia Gvardia, Белая Гвардия, белогвардейцы) eller kjent generelt som hvitegardistene, var en militær bevegelse i Russland som oppstod i 1917 i kjølvannet av den russiske revolusjon med formålet å bekjempe bolsjevikene og Den røde armé (generelt kjente som «rødegardistene»).

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Den hvite armé · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Den røde armé · Se mer »

Den russiske borgerkrigen

Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Den russiske borgerkrigen · Se mer »

Den russiske provisoriske regjering

Den provisoriske regjeringens sterke mann, Aleksandr Kerenskij Russiske provisoriske regjering var den regjeringen som styrte Russland etter tsar Nikolaj IIs fall som følge av februarrevolusjonen og fram til oktoberrevolusjonen.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Den russiske provisoriske regjering · Se mer »

Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk

Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk · Se mer »

Donbas

Oblastene Donetsk og Luhansk øst i Ukraina. ''Донбасс - сердце России'', propagandaplakat fra 1921 som priser Donbas som Sovjetunionens (industri)hjerte. Kart med gruver og industri. Det rosa området er den uoffisielle utstrekning av Donbas Donbas, Donbass, Donetsbekkenet eller Donetsbassenget (ukrainsk: Донбас – Donbas eller Донецький басейн – Donetskyj basejn; russisk: Донбасс – Donbass eller Донецкий бассейн – Donetskij bassejn) er et stort steinkulls- og industriområde i østlige Ukraina.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Donbas · Se mer »

Donetsk

Donetsk (ukrainsk: Донецьк, russisk: Донецк) er en by øst i Ukraina og hovedstad i provinsen Donetsk oblast.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Donetsk · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Første verdenskrig · Se mer »

Freden i Brest-Litovsk

Kartskisse over områder dominert av sentralmaktene etter fredsavtalen i Brest-Litovsk, den røde linjen angir frontlinjen ved sentralmaktenes offensiv etter forhandlingsbruddet i februar Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom sentralmaktene og Den russiske føderative sovjetrepublikk.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Freden i Brest-Litovsk · Se mer »

Georgij Malenkov

Georgij Maksimilianovitsj Malenkov (Георгий Максимилианович Маленков, født i Orenburg i Russland, død 14. januar 1988 i Moskva) var en fremtredende sovjetisk politiker det første tiåret etter andre verdenskrig.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Georgij Malenkov · Se mer »

Gulag

Kartskisse over Gulag i Sovjetunionen GULag (fra russisk ГУЛаг: Главное управление лагерей – Glavnoje upravlenije lagerej, offisielt også Главное управление исправительно-трудовыхлагерей – Glavnoje upravlenije ispravitelno-trudovykh lagerej, «Hovedadministrasjon for (forbedringsarbeids)-leirene») er en akronymisk betegnelse på den del av Sovjetunionens maktapparat som foresto et etter hvert svært omfattende system av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Gulag · Se mer »

Herøya

Herøya er ei halvøy i Porsgrunn kommune i Telemark fylke.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Herøya · Se mer »

Josef Stalin

Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Josef Stalin · Se mer »

Kommunisme

Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Kommunisme · Se mer »

Lazar Kaganovitsj

Lazar Moisejevitsj Kaganovitsj (russisk: Ла́зарь Моисе́евич Кагано́вич; født i Kabany nær Kiev, død 25. juli 1991 i Moskva) var en sovjetisk politiker.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Lazar Kaganovitsj · Se mer »

Leonid Bresjnev

Leonid Iljitsj Bresjnev (russisk) (1906–1982) var en sovjetisk politiker.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Leonid Bresjnev · Se mer »

Liste over formenn av kommunistpartiet i den Russiske SFSR

Liste over formenn av kommunistpartiet i den Russiske SFSR er en liste over formenn av kommunistpartiets formenn i den Russiske SFSR fra 1922 til 1991.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Liste over formenn av kommunistpartiet i den Russiske SFSR · Se mer »

Mais

* Zea mays ceratina.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Mais · Se mer »

Nikolaj Bulganin

Nikolaj Aleksandrovitsj Bulganin (russisk: Николай Александрович Булганин, født i Nizjnij Novgorod, død 24. februar 1975 i Moskva) var en fremstående politiker i Sovjetunionen.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Nikolaj Bulganin · Se mer »

Nikolaj II av Russland

Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Nikolaj II av Russland · Se mer »

Politiker

Statsoverhoder ved G20-møtet i London i 2009 Politiker (fra greske polis) er en person som deltar aktivt i politisk beslutningstaking og har politiske verv.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Politiker · Se mer »

Politisk kommissær

Leonid Bresjnev som politisk kommissær i 1942. Angripende soldater fra det 220. geværregiment, Ukraina, 12. juli 1942 Tysk flyveblad for å oppildne sovjetiske soldater mot sine kommissærer Politisk kommissær, også kalt politruk, er en partifunksjonær som har til oppgave å overvåke de egne væpnede styrker og stå for deres politiske skolering, organisasjon og lojalitet til det styrende parti.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Politisk kommissær · Se mer »

Slaget om Stalingrad

Slaget om Stalingrad ble utkjempet under andre verdenskrig, fra 23. august 1942 til 2. februar 1943, om dagens Volgograd i Sør-Russland.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Slaget om Stalingrad · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionen · Se mer »

Sovjetunionens historie (1953–1985)

Sovjetunionens historie 1953–1985 omfatter lederperiodene til partisjefene Nikita Khrusjtsjov (1953–1964) og Leonid Bresjnev (1964–1982), og de kortvarige lederperiodene til overgangspersonene Jurij Andropov (1982–1984) og Konstantin Tsjernenko (1984–1985).

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionens historie (1953–1985) · Se mer »

Sovjetunionens kommunistiske parti

Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionens kommunistiske parti · Se mer »

Sovjetunionens statsminister

Sovjetunionens statsminister er den informative betegnelsen på et embede i Sovjetunionen, som eksisterte i perioden 1923–1991 under forskjellige navn.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionens statsminister · Se mer »

St. Petersburg

St.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og St. Petersburg · Se mer »

Stører

* Acipenserinae.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Stører · Se mer »

Ukraina

Ukraina er et land i Øst-Europa.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Ukraina · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og USA · Se mer »

Verneplikt

Ingen informasjon Verneplikt er en plikt et lands statsborgere har til å delta i krigstjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og Verneplikt · Se mer »

14. oktober

14.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 14. oktober · Se mer »

14. september

14.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 14. september · Se mer »

16. november

16.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 16. november · Se mer »

19. desember

19.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 19. desember · Se mer »

1938

1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1938 · Se mer »

1947

1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1947 · Se mer »

1949

1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1949 · Se mer »

1953

1953 (MCMLIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1953 · Se mer »

1956

1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1956 · Se mer »

1958

1958 (MCMLVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1958 · Se mer »

1964

1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1964 · Se mer »

1965

1965 (MCMLXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 1965 · Se mer »

26. desember

26.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 26. desember · Se mer »

27. februar

27.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 27. februar · Se mer »

27. januar

27.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 27. januar · Se mer »

27. mars

27.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 27. mars · Se mer »

3. mars

3.

Ny!!: Nikita Khrusjtsjov og 3. mars · Se mer »

Omdirigeringer her:

Khrusjtsjov, Krustsjov, Nikita Khrusjtjov, Nikita Khrusjtsjev, Nikita Khrustsjov, Nikita Krusjtsjov, Nikita Krustsjov, Nikita Krutshov, Nikita Krutsjev, Nikita Krutsjov, Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov, Nikita Sergejevitsj Khrustsjov, Nikita Sergejevitsj Krusjtsjev.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »