Raskere tilgang enn browser!
49 relasjoner: Aleksej Rykov, Arbeiderpartiet, Bolsjevik, Canada, Det russiske vitenskapsakademi, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Freden i Brest-Litovsk, Grigorij Zinovjev, Jevgenij Preobrazjenskij, John Bellamy Foster, Josef Stalin, Komintern, Kommunisme, Konstitusjon, Lev Kamenjev, Lev Trotskij, Marxisme, Mikhail Gorbatsjov, Mikhail Tomskij, Moskvaprosessene, Norge, Oppløsningen av Sovjetunionen, Opprinnelig akkumulasjon, Pravda, Propaganda, Rehabilitering (Sovjetunionen), Russland, Sveits, Sverige, USA, Vladimir Lenin, 15. mars, 1906, 1908, 1911, 1918, 1920-årene, 1923, 1924, 1926, 1928, 1929, 1934, 1935, 1936, 1938, 1988, 1996.
Aleksej Rykov
Aleksej Ivanovitsj Rykov (født i Saratov, død 15. mars 1938 i Moskva) var sovjetisk regjeringsleder 1924–1930.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Aleksej Rykov · Se mer »
Arbeiderpartiet
Jonas Gahr Støre ble valgt til ny leder i Arbeiderpartiet 14. juni 2014. Foto: Jarvin Jarle Vines Arbeiderpartiet (Ap), inntil 2011, Det norske Arbeiderparti (DNA), er et norsk sosialdemokratisk politisk parti.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Arbeiderpartiet · Se mer »
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Bolsjevik · Se mer »
Canada
Canada er et land i Nord-Amerika.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Canada · Se mer »
Det russiske vitenskapsakademi
Akademiets hovedkvarter i Moskva. Det første hovedkvarteret til Det keiserlige vitenskapsakademi - Kunstkammer i St. Petersburg. Det russiske vitenskapsakademi (russisk: Российская академия наук (РАН), Rossijskaja akademija nauk (RAN) består av Russlands nasjonalakademi, og et nettverk av vitenskapelige institutter fra hele Russland, som er opptatt av forskning, så vel som støtteinsitusjoner som vitenskapelige biblioteker og forlag. Akademiet har sitt hovedkvarter i Moskva, og er en sivil, selvstyrt, ikke-kommersiell organisasjon. opprettet av den russiske regjeringen Akademiets president er Gennadij Krasnikov (siden 2022).
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Det russiske vitenskapsakademi · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Første verdenskrig · Se mer »
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Februarrevolusjonen (Russland) · Se mer »
Freden i Brest-Litovsk
Kartskisse over områder dominert av sentralmaktene etter fredsavtalen i Brest-Litovsk, den røde linjen angir frontlinjen ved sentralmaktenes offensiv etter forhandlingsbruddet i februar Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom sentralmaktene og Den russiske føderative sovjetrepublikk.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Freden i Brest-Litovsk · Se mer »
Grigorij Zinovjev
Grigorij Zinovjev Grigorij Jevsejevitsj Zinovjev (1883–1936) var en sovjetisk politiker.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Grigorij Zinovjev · Se mer »
Jevgenij Preobrazjenskij
Jevgenij Aleksejevitsj Preobrazjenskij, russisk Евгений Алексеевич Преображенский, (født 1886, død 1937) var en sovjetisk kommunistisk politiker.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Jevgenij Preobrazjenskij · Se mer »
John Bellamy Foster
John Bellamy Foster er professor i sosiologi ved University of Oregon og for tiden eneste redaktør av tidsskriftet Monthly Review.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og John Bellamy Foster · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Josef Stalin · Se mer »
Komintern
Komintern (fra Den kommunistiske internasjonale; også kalt Den tredje internasjonale) var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier, stiftet 4. mars 1919.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Komintern · Se mer »
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Kommunisme · Se mer »
Konstitusjon
En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Konstitusjon · Se mer »
Lev Kamenjev
Lev Borisovitsj Kamenjev, til venstre, Lenin til høyre Lev Borisovitsj Kamenjev, opprinnelig Rozenfeld, født i Moskva, død 25. august 1936 samme sted) var en russisk, kommunistisk politiker og revolusjonsleder. Han spilte under årene 1922-25 en viktig rolle i det såkalte triumviratet sammen med Stalin og Zinovjev. Fra 1926 tilhørte han opposisjonen mot Stalin og ble henrettet som formentlig trotskist i 1936. Kamenjev var gift med Trotskijs søster, Olga Kamenjeva.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Lev Kamenjev · Se mer »
Lev Trotskij
Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Lev Trotskij · Se mer »
Marxisme
Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Marxisme · Se mer »
Mikhail Gorbatsjov
Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (1931–2022) var en russisk og tidligere sovjetisk politiker, som var den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Mikhail Gorbatsjov · Se mer »
Mikhail Tomskij
Mikhail Pavlovitsj Tomskij (født Efremov; russisk: Михаил Павлович Томский; født i Kolpino, død 22. august 1936 i Bolsjevo) var en sovjetisk politiker og fagforeningsleder.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Mikhail Tomskij · Se mer »
Moskvaprosessene
Lev Borisovitsj Kamenev, til venstre, Lenin til høyre, Kamenev var en av de mest fremstående som ble dømt og henrettet etter Moskvaprosessene Moskvaprosessene var tre rettssaker som ble ført i Sovjetunionen mot politiske motstandere av Josef Stalin under den store terroren.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Moskvaprosessene · Se mer »
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Norge · Se mer »
Oppløsningen av Sovjetunionen
Oppløsningen av Sovjetunionen var en prosess som begynte med Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i 1985 og endte med landets sammenbrudd på tampen av 1991.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Oppløsningen av Sovjetunionen · Se mer »
Opprinnelig akkumulasjon
Opprinnelig akkumulasjon er et økonomisk begrep som først og fremst forbindes med Karl Marx og som diskuteres i dennes verk Kapitalen.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Opprinnelig akkumulasjon · Se mer »
Pravda
Pravda (russisk: Пра́вда; «Sannhet») er en kjent avis fra Sovjetunionen, som fortsatt utgis i Moskva i Russland.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Pravda · Se mer »
Propaganda
Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid for å utbre ideologiske idéer, ofte gjennom massemedier eller institusjoner.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Propaganda · Se mer »
Rehabilitering (Sovjetunionen)
Rehabilitering (russisk: реабилитация, reabilitatsiya/reabilitacija) var et begrep som ble benyttet i kontekst av det tidligere Sovjetunionen, og tidligere sovjetiske stater.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Rehabilitering (Sovjetunionen) · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Russland · Se mer »
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Sveits · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Sverige · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og USA · Se mer »
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og Vladimir Lenin · Se mer »
15. mars
15.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 15. mars · Se mer »
1906
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1906 · Se mer »
1908
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1908 · Se mer »
1911
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1911 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1918 · Se mer »
1920-årene
-- 1920 -- 1921 -- 1922 -- 1923 -- 1924 -- 1925 -- 1926 -- 1927 -- 1928 -- 1929 ---- Tiårsoversikt Kategori:1920-årene.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1920-årene · Se mer »
1923
1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1923 · Se mer »
1924
1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1924 · Se mer »
1926
1926 (MCMXXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1926 · Se mer »
1928
1928 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1928 · Se mer »
1929
1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1929 · Se mer »
1934
1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1934 · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1935 · Se mer »
1936
1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1936 · Se mer »
1938
1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1938 · Se mer »
1988
1988 (MCMLXXXVIII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1988 · Se mer »
1996
1996 (MCMXCVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
Ny!!: Nikolaj Bukharin og 1996 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Nikolai Bukharin, Nikolaj Bukharin (død 15. mars 1938), Nikolaj Bukharin (født 9. oktober 1888).
