Raskere tilgang enn browser!
160 relasjoner: Act of Union 1800, Albert Reynolds, Alliance Party of Northern Ireland, Andre verdenskrig, Østerrike, Balkanisering, Ballymurphy-massakren, Bann, Belfast, Belfastavtalen, Berkshire, Bloody Sunday (1972), Bobby Sands, Borgerrettsbevegelse, Bosetningen av Ulster, British Army, CS-gass, David Trimble, Democratic Unionist Party, Demografi, Den anglo-irske traktat, Den irske fristaten, Den irske uavhengighetskrigen, Den katolske kirke, Den nordirske forsamling, Den offisielle IRA, Den provisoriske IRA, Det konservative parti (Storbritannia), Det liberale parti (Storbritannia), Dublin, Edward Carson, Elizabeth II av Storbritannia, Engelsk, England, Etnisitet, Europa, Førsteminister, Fermanagh (distrikt), Fermanagh (grevskap), Forholdstallsvalg, Forræderi, Forskjellsbehandling, Franz Ferdinand av Østerrike-Este, Gavrilo Princip, Gerry Adams, Government of Ireland Act 1920, Harold Wilson, Hjemmestyre, House of Lords, Ian Paisley, ..., Ideologi, Ingeniørvitenskap, IRA, Irish National Liberation Army, Irish Volunteers, Irland, Irlands grevskap, Irlands historie, Irlands president, Irsk, Irsk nasjonalisme, Jakob II av England, James Callaghan, James Connolly, James Craig, John Hume, John Major, Konflikten i Nord-Irland, Labour Party, Leinster, Libya, Londonderry, Luftwaffe (Wehrmacht), Mai 1968, Marxisme, Mary McAleese, MI5, Munster, Nobels fredspris, Nord-Irland, Oliver Cromwell, Omagh, Oransjeordenen, Polarisering (politikk og samfunn), Police Service of Northern Ireland, Propaganda, Protestantisme, Pub, Religion, Royal Irish Constabulary, Royal Ulster Constabulary, Rudyard Kipling, Sarajevo, Sinn Féin, Sivil ulydighet, Skottland, Slaget ved Boyne, Slaget ved Somme, Social Democratic and Labour Party, Special Branch, Stattholder, Stemmerett, Storbritannia, Streik, Sultestreiken i Nord-Irland 1981, Sunningdale, Sunningdaleavtalen, Syntese, Terence O’Neill, The Parachute Regiment, Thomas Clarke, Tony Benn, Tyrone (grevskap), Ulster, Ulster Defence Association, Ulster Special Constabulary, Ulster Unionist Party, Ulster Volunteer Force, Underhuset (Storbritannia), Unionisme (Irland), USA, Vilhelm III av England, 1. januar, 12. august, 12. juli, 1594, 1599, 1603, 1658, 1690, 1886, 1893, 19. århundre, 1912, 1914, 1916, 1917, 1919, 1921, 1922, 1924, 1929, 1935, 1940-årene, 1941, 1950-årene, 1956, 1960-årene, 1962, 1969, 1970, 1972, 1974, 1981, 1985, 1998, 28. september, 3. mai, 6. desember, 7. desember. Utvid indeks (110 mer) »
Act of Union 1800
Act of Union 1800 var en britisk og irsk lov som ble vedtatt av Det britiske parlamentet og Det irske parlamentet, og godkjent av den britiske monarken 1. august 1800.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Act of Union 1800 · Se mer »
Albert Reynolds
Albert Reynolds (født 3. november 1932 i Roosky i County Roscommon, død 21. august 2014 i Dublin) var Republikken Irlands taoiseach (statsminister) 1992–1994 og partiet Fianna Fáils leder i samme periode.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Albert Reynolds · Se mer »
Alliance Party of Northern Ireland
The Alliance Party er et liberalt parti i Nord-Irland, dannet den 21. april 1970 av avhoppere fra the Ulster Unionist Party.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Alliance Party of Northern Ireland · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Andre verdenskrig · Se mer »
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Østerrike · Se mer »
Balkanisering
Politisk fragmentering av Balkan. Oppdeling av Jugoslavia. Balkanisering vil si å dele opp et større område i små, svake og lite selvstendige stater som gjerne er fiendtlig innstilt til hverandre.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Balkanisering · Se mer »
Ballymurphy-massakren
Veggmaleri som minnes de døde Ballymurphy-massakren var drapene på ti sivile katolikker i Ballymurphy i Nord-Irland fra 9. august til 11. august 1971 begått av 1st Battalion, Parachute Regiment i den britiske hæren.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Ballymurphy-massakren · Se mer »
Bann
Bann (irsk: An Bhanna, «Gudinnen») er en av de lengste elvene i Nord-Irland, dens lengde, Øvre og Nedre Bann kombinert, er 129 km.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Bann · Se mer »
Belfast
Belfast (irsk: Béal Feirste) er hovedstaden og den største byen i Nord-Irland som er lokalisert bredden av elven Lagans østside.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Belfast · Se mer »
Belfastavtalen
Stormont, parlamentsbygningen i Belfast hvor den historiske avtalen ble undertegnet Belfastavtalen (oftest kalt Langfredagsavtalen; irsk: Comhaontú Aoine an Chéasta eller Comhaontú Bhéal Feirste; ulster-skotsk: Guid Friday Greeance eller Bilfawst Greeance) var en prinsippavtale om fredsprosessen i Nord-Irland mellom den britiske og den irske regjeringen som ble signert 10. april 1998, og som ble støttet av de fleste politiske partier i Nord-Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Belfastavtalen · Se mer »
Berkshire
Berkshire er et seremonielt grevskap i det sørlige England.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Berkshire · Se mer »
Bloody Sunday (1972)
Bloody Sunday (irsk: Domhnach na Fola), også omtalt som Bogside-massakren,Eamonn McCann: The Bloody Sunday Inquiry - The Families Speak Out, London, Pluto Press, 2006, ISBN 0-7453-2510-6, side 4-6 inntraff 30.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Bloody Sunday (1972) · Se mer »
Bobby Sands
Robert Gerard Sands (mest kjent som Bobby Sands, irsk Roibeard Gearóid Ó Seachnasaigh; født 9. mars 1954, død 5. mai 1981) var et nordirsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA).
Ny!!: Nord-Irlands historie og Bobby Sands · Se mer »
Borgerrettsbevegelse
Washington da Martin Luther King jr. holdt sin berømte tale «I Have a Dream» den 28. august 1963 Borgerrettsbevegelse var en verdensomspennende politisk bevegelse for likhet for loven som skjedde hovedsakelig i tiden mellom 1950 og 1980.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Borgerrettsbevegelse · Se mer »
Bosetningen av Ulster
Grevskapene i Ulster (moderne grenser) som ble kolonisert under engelske og skotske nybyggere. Dette kartet er forenklet, ettersom mengden land som faktisk ble kolonisert ikke dekket hele det skyggefulle området. Rødt: kolonisert under kong Jakob I og IV; oransje: kolonisert privat. Bosetningen av Ulster (engelsk: Plantation of Ulster; irsk: Plandáil Uladh; ulsterskotsk: Plantin o Ulstèr) var en organisert prosess på 1600-tallet, hvor engelske og skotske protestanter fikk tildelt eiendommer i Ulster på Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Bosetningen av Ulster · Se mer »
British Army
British Army er Storbritannias hær.
Ny!!: Nord-Irlands historie og British Army · Se mer »
CS-gass
CS-gass er en alminnelig betegnelse på 2-klorbenzalmalonitril, et kjemisk stoff som brukes til opprørskontroll, til militære øvelser og til personlig forsvar.
Ny!!: Nord-Irlands historie og CS-gass · Se mer »
David Trimble
David Trimble (født 15. oktober 1944 i Belfast, død 25. juli 2022) var en nordirsk protestantisk politiker, formann i Ulster Unionist Party og Nord-Irlands førsteminister 1998–2002.
Ny!!: Nord-Irlands historie og David Trimble · Se mer »
Democratic Unionist Party
Democratic Unionist Party (DUP) er et unionistisk parti i Nord-Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Democratic Unionist Party · Se mer »
Demografi
Tett befolket område i Shanghai Demografi (gresk δημογραφία, sammensatt av δήμος, démos.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Demografi · Se mer »
Den anglo-irske traktat
Den anglo-irske traktat (irsk: An Conradh Angla-Éireannach; engelsk: Anglo-Irish Treaty, offisielt Articles of Agreement for a Treaty Between Great Britain and Ireland) var en traktat mellom regjeringen i Storbritannia og den provisoriske regjeringen i Den irske republikk.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Den anglo-irske traktat · Se mer »
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Ny!!: Nord-Irlands historie og Den irske fristaten · Se mer »
Den irske uavhengighetskrigen
Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Den irske uavhengighetskrigen · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Den katolske kirke · Se mer »
Den nordirske forsamling
Den nordirske forsamling (Northern Ireland Assembly) er den lovgivende myndigheten som ble etablert for Nord-Irland etter belfastavtalen.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Den nordirske forsamling · Se mer »
Den offisielle IRA
Den offisielle irske republikanske armé (Official Irish Republican Army) er en av de to organisasjonene av IRA som oppstod ved splittelsen i 1969–1970.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Den offisielle IRA · Se mer »
Den provisoriske IRA
Den provisoriske irske republikanske armé (PIRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Provisional Irish Republican Army, også kalt Provos) er en paramilitær organisasjon med hovedtyngde i Nord-Irland og en del medlemmer i Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Den provisoriske IRA · Se mer »
Det konservative parti (Storbritannia)
Det konservative parti i Storbritannia (engelsk tittel: The Conservative and Unionist Party) er det største partiet på høyresiden i britisk politikk.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Det konservative parti (Storbritannia) · Se mer »
Det liberale parti (Storbritannia)
Det liberale parti (engelsk: The Liberal Party) var et politisk parti som på 1800-tallet og frem til 1922 var sammen med Det konservative parti det ene av de to store partiene i Storbritannia.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Det liberale parti (Storbritannia) · Se mer »
Dublin
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Dublin · Se mer »
Edward Carson
Edward Henry Carson, baron Carson, (født 9. februar 1854 i Dublin, død 22. oktober 1935 i Clive Court ved Minster-in-Thanet i Isle of Thanet i Kent i England) var en britisk politiker og jurist.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Edward Carson · Se mer »
Elizabeth II av Storbritannia
Elizabeth II (født Elizabeth Alexandra Mary; 1926–2022) var fra 1952 til sin død i 2022 regjerende dronning av Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand og elleve land som ble uavhengige etter tiltredelsen; Antigua og Barbuda, Bahamas, Belize, Grenada, Jamaica, Papua Ny-Guinea, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia, Saint Vincent og Grenadinene, Salomonøyene og Tuvalu.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Elizabeth II av Storbritannia · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Engelsk · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Nord-Irlands historie og England · Se mer »
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Etnisitet · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Europa · Se mer »
Førsteminister
Førsteminister (engelsk: first minister) er en tittel for regjeringssjef.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Førsteminister · Se mer »
Fermanagh (distrikt)
Fermanagh var et distrikt i Nord-Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Fermanagh (distrikt) · Se mer »
Fermanagh (grevskap)
Fermanagh (irsk Fear Manach, «menn fra Manach») er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Fermanagh (grevskap) · Se mer »
Forholdstallsvalg
Forholdstallsvalg (eller forholdsvalg) er en valgordning der representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Forholdstallsvalg · Se mer »
Forræderi
bot.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Forræderi · Se mer »
Forskjellsbehandling
Kvinner i Leuven, Belgia, demonstrere for lik lønn for likt arbeid, det vil si mot forskjellsbehandling basert på kjønn. Bilde: Peter Fuitsmaak/Wikinews. Forskjellsbehandling eller diskriminering er et sosialt og politisk fenomen som innebærer at en person ikke kan nyte sine menneskerettigheter eller andre juridiske rettigheter på lik linje med andre på grunn av en urettferdig forskjell i politikk, lov eller handling.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Forskjellsbehandling · Se mer »
Franz Ferdinand av Østerrike-Este
Franz Ferdinand (tsjekkisk og slovakisk: František Ferdinand, kroatisk og slovensk: Franc Ferdinand, ungarsk: Ferenc Ferdinánd) (født 18. desember 1863 i Graz, død 28. juni 1914 i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina, myrdet) var kronprins og erkehertug av Østerrike-Ungarn fra 1889, nevø av keiser Franz Josephs yngre bror Karl Ludvig av Østerrike (1833–1896) og Maria Annunciata av De to sicilier.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Franz Ferdinand av Østerrike-Este · Se mer »
Gavrilo Princip
Gavrilo Princip, i midten på første rad, under rettssaken 5. desember 1914. Gavrilo Princip, serbisk kyrillisk: Гаврило Принцип (født i Obljaj ved Bosansko Grahovo i dagens Bosnia-Hercegovina, død 28. april 1918 i Theresienstadt i Böhmen i daværende Østerrike-Ungarn) var en bosnisk/serbisk student som myrdet den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans hustru Sophie i Sarajevo den 28. juni 1914.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Gavrilo Princip · Se mer »
Gerry Adams
Gerry Adams, fullt navn Gerard Adams jr. (født 6. oktober 1948 i Belfast) er en nordirsk politiker.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Gerry Adams · Se mer »
Government of Ireland Act 1920
Government of Ireland Act 1920 (full tittel er An Act to Provide for the Better Government of Ireland) er en britisk lov vedtatt av parlamentet i 1920.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Government of Ireland Act 1920 · Se mer »
Harold Wilson
James Harold Wilson, baron Wilson av Rievaulx, (født 11. mars 1916 i Huddersfield i West Yorkshire, død 24. mai 1995 i London) var en britisk politiker fra Labour Party som var statsminister i Storbritannia fra 1964 til 1970 og igjen fra 1974 til 1976.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Harold Wilson · Se mer »
Hjemmestyre
Hjemmestyre er regjering av en koloni, et avhengig land eller en region av sine egne borgere.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Hjemmestyre · Se mer »
House of Lords
Westminsterpalasset der overhusmedlemmene samles til møte, fotografert en gang mellom 1870 og 1885 House of Lords er overhuset i Det britiske parlamentet.
Ny!!: Nord-Irlands historie og House of Lords · Se mer »
Ian Paisley
Ian Richard Kyle Paisley, baron Bannside, (født 6. april 1926 i Armagh, død 12. september 2014 i Belfast) var en fremstående britisk politiker og kirkeleder i Nord-Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Ian Paisley · Se mer »
Ideologi
Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Ideologi · Se mer »
Ingeniørvitenskap
Ingeniørvitenskap er en vitenskapelig disiplin som tar for seg materialer, bygging, maskiner, systemer og prosesser for å nå et spesifikt mål.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Ingeniørvitenskap · Se mer »
IRA
Den irske republikanske armé (forkortes IRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Irish Republican Army) er en irsk paramilitær bevegelse som kjemper for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.
Ny!!: Nord-Irlands historie og IRA · Se mer »
Irish National Liberation Army
Irish National Liberation Army (INLA) er en irsk republikansk paramilitær organisasjon, med tyngdepunkt i Nord-Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Irish National Liberation Army · Se mer »
Irish Volunteers
Irish Volunteers («Irske frivillige», på irsk Óglaigh na hÉireann, «Irlands hær») var en paramilitær irsk nasjonalistisk organisasjon opprettet i 1913.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Irish Volunteers · Se mer »
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Irland · Se mer »
Irlands grevskap
De 32 tradisjonelle grevskap på Irland. Irlands grevskap er nasjonale underinndelinger som har vært, og i en del tilfeller fortsetter å være, benyttet til geografisk avgrense områder for lokal myndigheter.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Irlands grevskap · Se mer »
Irlands historie
Irlands historie begynner i forhistorisk tid, rundt 33 000 år siden, med ytterligere funn som daterer tilstedeværelsen av homo sapiens, de første menneskene, til rundt 10 500 til 7 000 f.Kr.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Irlands historie · Se mer »
Irlands president
Irlands president er statssjef i Irland og velges hvert syvende år.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Irlands president · Se mer »
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Irsk · Se mer »
Irsk nasjonalisme
øya Irland. Regjeringsbygningene i Dublin Irsk nasjonalisme refererer til den politiske strømning og bevegelse som forsikrer at det irske folk er en nasjon og virker for irsk autonomi eller uavhengighet fra Storbritannia.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Irsk nasjonalisme · Se mer »
Jakob II av England
Jakob VII av Skottland og Jakob II av England (født 14. oktober 1633 i London, død 16. september 1701 i Saint-Germain-en-Laye i Frankrike) ble skotsk, engelsk og irsk konge den 6. februar 1685.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Jakob II av England · Se mer »
James Callaghan
Leonard James Callaghan, baron Callaghan av Cardiff, (født 27. mars 1912, død 26. mars 2005) var en britisk politiker som representerte Labour Party og som var Storbritannias statsminister fra 1976 til 1979.
Ny!!: Nord-Irlands historie og James Callaghan · Se mer »
James Connolly
James Connolly, irsk: Séamas Ó Conghaile, (født 5. juni 1868, død 12. mai 1916) var en irsk nasjonalist, sosialist, syndikalist og fagbevegelsesaktivist.
Ny!!: Nord-Irlands historie og James Connolly · Se mer »
James Craig
James Craig, 1.
Ny!!: Nord-Irlands historie og James Craig · Se mer »
John Hume
John Hume (født 18. januar 1937 i Derry / Londonderry i Nord-Irland, død 3. august 2020 samme sted) var en nordirsk politiker og nobelprisvinner.
Ny!!: Nord-Irlands historie og John Hume · Se mer »
John Major
John Major (født 29. mars 1943) er en britisk politiker (Det konservative parti).
Ny!!: Nord-Irlands historie og John Major · Se mer »
Konflikten i Nord-Irland
Konflikten i Nord-Irland 1968–1998 (på engelsk kjent som The Troubles) betegner den mest intense perioden med indre konflikt i Nord-Irland, en del av Storbritannia.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Konflikten i Nord-Irland · Se mer »
Labour Party
Labour Party (norsk: Arbeiderpartiet) er et britisk sosialdemokratisk politisk parti.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Labour Party · Se mer »
Leinster
Leinster (irsk: Laighin eller Cúige Laighean) er en av Irlands provinser fire provinser, og ligger øst i Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Leinster · Se mer »
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Libya · Se mer »
Londonderry
Londonderry eller Derry (irsk: Doire, «eikelund») er den nest største byen i Nord-Irland og den femte største byen på øya Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Londonderry · Se mer »
Luftwaffe (Wehrmacht)
Junkers Ju 87 Stukaer (stupbombere) fra Luftwaffe over Russland, 22. desember 1943. På denne tiden trengte tyskerne stadig mer av Luftwaffes ressurser til å forsvare hjemlandet mot vestmaktenes bombefly, så færre fly ble tilgjengelige på østfronten. Luftwaffe var Nazi-Tysklands flyvåpen, opprettet den 26. februar 1935 i strid med Versaillestraktaten fra 1919.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Luftwaffe (Wehrmacht) · Se mer »
Mai 1968
Maiopprøret 1968 i Frankrike («Mai ’68») er betegnelsen på en rekke med samfunnsmessige uroligheter og påfølgende hendelser i Frankrike som startet med et studentopprør i Paris i mai 1968.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Mai 1968 · Se mer »
Marxisme
Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Marxisme · Se mer »
Mary McAleese
Mary Patricia McAleese, irsk Máire Mhic Ghiolla Íosa, (født 27. juni 1951 i Belfast i Nord-Irland) er en irsk politiker.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Mary McAleese · Se mer »
MI5
MI5, offisielt The Security Service, er Storbritannias sikkerhetstjeneste.
Ny!!: Nord-Irlands historie og MI5 · Se mer »
Munster
Munster (irsk: an Mhumhain / Cúige Mumhan) er Irlands sørligste provins.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Munster · Se mer »
Nobels fredspris
Nobels fredspris er en av de fem priser svensken Alfred Nobel opprettet i sitt testamente av 27.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Nobels fredspris · Se mer »
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Nord-Irland · Se mer »
Oliver Cromwell
Oliver Cromwell (født 25. april 1599, død 3. september 1658) var en engelsk militær og politisk leder, kjent for å ha henrettet den engelske kongen.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Oliver Cromwell · Se mer »
Omagh
Omagh (irsk: An Ómaigh) er administrasjonsbyen for grevskapet Tyrone i Nord-Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Omagh · Se mer »
Oransjeordenen
Vilhelm III Oransjeordenen (Orange Order) er et lovlig, protestantisk broderskap i Nord-Irland og det vestlige Skottland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Oransjeordenen · Se mer »
Polarisering (politikk og samfunn)
Polarisering er i statsvitenskapen at synspunkter deler seg i to leire, to poler.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Polarisering (politikk og samfunn) · Se mer »
Police Service of Northern Ireland
Police Service of Northern Ireland (PSNI) er politietaten i Nord-Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Police Service of Northern Ireland · Se mer »
Propaganda
Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid for å utbre ideologiske idéer, ofte gjennom massemedier eller institusjoner.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Propaganda · Se mer »
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Protestantisme · Se mer »
Pub
En pub i området Haymarket i Edinburgh, Skottland. Pub, engelsk forkortelse for public house («offentlig hus»), er et serveringssted med skjenkebevilling for alkohol og enkle matretter.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Pub · Se mer »
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Religion · Se mer »
Royal Irish Constabulary
Royal Irish Constabulary (RIC) var en av to politistyrker i Irland frem til begynnelsen av det 20. århundre.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Royal Irish Constabulary · Se mer »
Royal Ulster Constabulary
Royal Ulster Constabulary (RUC) var Nord-Irlands politistyrke fra 1922 til 2001.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Royal Ulster Constabulary · Se mer »
Rudyard Kipling
Joseph Rudyard Kipling (1865–1936) var en britisk forfatter og nobelprisvinner i litteratur som skrev romaner, noveller, dikt og barnebøker.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Rudyard Kipling · Se mer »
Sarajevo
Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Sarajevo · Se mer »
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Sinn Féin · Se mer »
Sivil ulydighet
Dorte Walstad, 2014 Sivil ulydighet er et politisk virkemiddel som brukes for å markere motstand mot en spesiell politisk sak ved å bryte utvalgte lover på bakgrunn av samvittighet og moralske overbevisninger.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Sivil ulydighet · Se mer »
Skottland
Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Skottland · Se mer »
Slaget ved Boyne
Slaget ved Boyne (irsk: Cath na Bóinne) ble utkjempet i 1690 mellom to rivaliserende tronpretendenter til den britiske tronen: den katolske kong Jakob og den protestantiske kong Vilhelm (som avsatte Jakob i 1688 under den ærerike revolusjon).
Ny!!: Nord-Irlands historie og Slaget ved Boyne · Se mer »
Slaget ved Somme
Slaget ved Somme betegner en britisk-fransk offensiv under første verdenskrig med sikte på å bryte gjennom de tyske frontlinjene på Vestfronten langs en 40 km lang front nord og sør for elven Somme i Nord-Frankrike. Målet var i utgangspunktet å lette presset på Det russiske keiserdømmet og avlaste de franske styrkene ved Verdun, men slaget utviklet seg til å bli et av de blodigste i historien. Slaget varte fra 1. juli 1916 til 18. november 1916. Britisk infanteri under framrykning ved Morval.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Slaget ved Somme · Se mer »
Social Democratic and Labour Party
Social Democratic and Labour Party (SDLP, irsk Páirtí Sóisialta Daonlathach an Lucht Oibre) er et nasjonalistisk og sosialdemokratisk parti i Nord-Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Social Democratic and Labour Party · Se mer »
Special Branch
Special Branch er i Storbritannia, Irland og i mange samveldenasjoner en gren av politiet som håndterer saker som berører den nasjonale sikkerhet.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Special Branch · Se mer »
Stattholder
Stattholder (avledet fra nytysk, «stedfortreder» for en statssjef eller sentralregjering i en provins eller land) er en representant for monarken i et spesielt område.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Stattholder · Se mer »
Stemmerett
Stemmerett er retten til å avgi stemme ved valg til en nasjonalforsamling eller et annet bestemmende politisk organ.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Stemmerett · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Storbritannia · Se mer »
Streik
Streikende transportarbeidere brukte rør i sammenstøt med væpnet politi i Minneapolis' gater, 1934. Streik er en organisert stans i arbeidet for å oppnå et formål.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Streik · Se mer »
Sultestreiken i Nord-Irland 1981
Et flagg til minne om 25-årsdagen for sultestreiken. Sultestreiken i Nord-Irland 1981 var kulminasjonen på en fem år lang protest gjennomført av irske republikanske fanger under konflikten i Nord-Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Sultestreiken i Nord-Irland 1981 · Se mer »
Sunningdale
Sunningdale er en stor landsby og et verdslig sogn i Berkshire i England.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Sunningdale · Se mer »
Sunningdaleavtalen
Sunningdaleavtalen var et forsøk på å få slutt på konflikten i Nord-Irland gjennom å fremtvinge maktdeling mellom unionister og nasjonalister.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Sunningdaleavtalen · Se mer »
Syntese
Syntese (gresk σύνθεσις, av syn 'med' og thesis 'plassera') kan vise til.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Syntese · Se mer »
Terence O’Neill
Terence O'Neill, baron O'Neill of the Maine, (født 10. september 1914 i London, død 12. juni 1990 i Hampshire) var en nordirsk politiker for Ulster Unionist Party.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Terence O’Neill · Se mer »
The Parachute Regiment
Kenneth Ian Griffiths The Parachute Regiment er et regiment med fallskjermsoldater i den britiske hæren.
Ny!!: Nord-Irlands historie og The Parachute Regiment · Se mer »
Thomas Clarke
Thomas Clarke (født 19. november 1911, død 14. februar 1969) var en britisk skeletonkjører.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Thomas Clarke · Se mer »
Tony Benn
Anthony Neil «Tony» Wedgwood Benn (født 3. april 1925 i Marylebone, død 14. mars 2014 i London) var en politiker fra det britiske arbeiderpartiet.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Tony Benn · Se mer »
Tyrone (grevskap)
Tyrone (irsk: Tír Eoghain, «Eógans land») er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Tyrone (grevskap) · Se mer »
Ulster
Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».
Ny!!: Nord-Irlands historie og Ulster · Se mer »
Ulster Defence Association
Ulster Freedom Fighters-veggmaleri i en protestantisk bydel i Belfast Ulster Defence Association (UDA) er en nordirsk lojalistisk paramilitær organisasjon.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Ulster Defence Association · Se mer »
Ulster Special Constabulary
Ulster Special Constabulary (USC) var en reservestyrke for den nordirske politistyrken Royal Ulster Constabulary (RUC).
Ny!!: Nord-Irlands historie og Ulster Special Constabulary · Se mer »
Ulster Unionist Party
Ulster Unionist Party, forkortet UUP, er det ene av de to største unionistiske partiene i Nord-Irland.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Ulster Unionist Party · Se mer »
Ulster Volunteer Force
Ulster Volunteer Force (UVF) er en nordirsk lojalistisk paramilitær organisasjon.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Ulster Volunteer Force · Se mer »
Underhuset (Storbritannia)
Underhuset, eller House of Commons, er et av de to kamrene i Det britiske parlamentet.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Underhuset (Storbritannia) · Se mer »
Unionisme (Irland)
Unionistisk veggmaleri i Nord-Irland Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konstitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Unionisme (Irland) · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Nord-Irlands historie og USA · Se mer »
Vilhelm III av England
Vilhelm III (nederlandsk Willem, engelsk William) (født 4. november 1650 i Den Haag i Nederlandene, død 8. mars 1702 i Kensington Palace i London), også kjent som Vilhelm av Oranien (Willem van Oranje-Nassau), stattholder i Nederland fra 28.
Ny!!: Nord-Irlands historie og Vilhelm III av England · Se mer »
1. januar
1.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1. januar · Se mer »
12. august
12.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 12. august · Se mer »
12. juli
12.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 12. juli · Se mer »
1594
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1594 · Se mer »
1599
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1599 · Se mer »
1603
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1603 · Se mer »
1658
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1658 · Se mer »
1690
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1690 · Se mer »
1886
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1886 · Se mer »
1893
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1893 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 19. århundre · Se mer »
1912
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1912 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1914 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1916 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1917 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1919 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1921 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1922 · Se mer »
1924
1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1924 · Se mer »
1929
1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1929 · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1935 · Se mer »
1940-årene
*Tiåret preges sterkt av andre verdenskrig som herjer bortimot hele verden i snaue 6 år.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1940-årene · Se mer »
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1941 · Se mer »
1950-årene
Artikkelen 1950-årene oppsummerer de viktigste hendelsene i 1950-årene.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1950-årene · Se mer »
1956
1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1956 · Se mer »
1960-årene
John fra The Beatles har på dette bilde langt hår (1964), det er ikke det vi forbinder med langt hår i dag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1960-årene · Se mer »
1962
1962 (MCMLXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1962 · Se mer »
1969
1969 (MCMLXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1969 · Se mer »
1970
1970 (MCMLXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1970 · Se mer »
1972
1972 (MCMLXXII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1972 · Se mer »
1974
1974 (MCMLXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1974 · Se mer »
1981
1981 (MCMLXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1981 · Se mer »
1985
1985 (MCMLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1985 · Se mer »
1998
1998 (MCMXCVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 1998 · Se mer »
28. september
28.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 28. september · Se mer »
3. mai
3.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 3. mai · Se mer »
6. desember
6.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 6. desember · Se mer »
7. desember
7.
Ny!!: Nord-Irlands historie og 7. desember · Se mer »
