Raskere tilgang enn browser!
238 relasjoner: Alfabet, Alkuin av Tours, Allegori, Allitterasjon, Andre Mosebok, Angelsaksere, Anglo-normannisk, Are Torgilsson Frode, Astronomi, Øl, Østlandet, Øystein Erlendsson, Øyvind Skaldespiller, Ågrip, Ballade, Barlaam og Josaphat, Beowulf, Bergen, Bibelen, Bjarne Kolbeinsson, Bokstav, Borgartinget, Borgerkrigstiden, Brage den gamle, Buddha, Burlesk, Chrétien de Troyes, Christian III av Danmark og Norge, Christian Krohg, Danmark, Danmarks historie, Dansk, Den eldre Edda, Den katolske kirke, Den yngre Edda, Det latinske alfabetet, Dialekt, Didaktikk, Diplom, Drage, Draumkvedet, Drøm, Drømmevisjon, Edda, Eggjasteinen, Egil Skallagrimson, Egils saga, Eidsivatinget, Eirik Oddsson, Eirik Raudes saga, ..., Erik Magnusson av Södermanland, Erikskrøniken, Eskil Magnusson, Eufemia av Rügen, Eufemiavisene, Europa, Europeisk litteratur, Eventyr, Fagrskinna, Fauna, Fåvne, Færøyene, Færøyingesaga, Filosofi, Flores og Blanseflor, Folkevise, Fornaldersaga, Freden i Roskilde, Frostatingsloven, Futhark, Gammelnorsk homiliebok, Göteborg, Gesta Danorum, Gorm den gamle, Gralsfortellingen, Gram (sverd), Grønland, Gulatingsloven, Gunnlaug Ormstunge, Gunnlaug Ormstunges saga, Gylvaginning, Halvdan Svarte, Hansaforbundet, Harald Blåtann, Harald Gille, Harald Hardråde, Harald Hårfagre, Hákonarmál, Háttatal, Håkon Håkonsson, Håkon Håkonsson Unge, Håkon Håkonssons saga, Håkon I den gode Adalsteinsfostre, Håkon Sigurdsson, Håkon V Magnusson, Håleygjatal, Håvamål, Høvisk litteratur, Hedenskap, Heimskringla, Heltedikt, Historia Norvegiæ, Historien om de gamle norske kongene, Ingebjørg Håkonsdatter, Island, Islendingesagaer, Jellingsteinene, Jomfru Maria, Kalmarunionen, Karl den store, Karl Jonsson, Kasus, København, Knittelvers, Knut den hellige, Knut VI av Danmark, Knytlinga saga, Kong Arthur, Kongesagaer, Konsonant, Krønike, Kristendom, Kristne sagaer, Ladejarlene, Landnåmstiden, Lars Magnar Enoksen, Latin, Legende, Liste over fornaldersagaer, Lydrike, Magi, Magnus Lagabøte, Magnus Lagabøtes landslov, Marie de France, Martin Luther, Mellomnorsk, Middelalderen, Morkinskinna, Muntlig litteratur, Nedertysk, Nibelungenlied, Njåls saga, Norden, Norge, Norrøn, Norrøn kunst, Norrøn mytologi, Norsk, Norsk hofflitteratur, Nynorsk, Odin, Olav den hellige, Olav Engelbrektsson, Olav Tryggvason, Passio Olavi, Peter Andreas Munch, Planter, Propaganda, Reformasjonen, Ridder, Riksmål, Rolandskvadet, Roman, Runer, Ryggjastykke, Sagaen om laksdølene, Sagalitteratur, Saxo Grammaticus, Sæming, Sigmundur Brestisson, Sigurd Fåvnesbane, Sigvat Tordsson, Skald, Skaldekvad, Skaldskaparmål, Skåne, Skjebne, Slaget ved Fitjar på Stord, Snorre Sturlason, Sogn, Sogndal, Stavkirkeprekenen, Stavrim, Stjórn, Strengleikar, Sturla Tordsson, Svartedauden, Svensk, Sverige, Sverre Sigurdsson, Sverres saga, Synkopetiden, Theodor Kittelsen, Theodoricus monachus, Torbjørn Hornkløve, Transkripsjon (språkvitenskap), Translitterasjon, Tróndur í Gøtu, Trøndelag, Tristan og Isolde, Trondheim, Tyra Danebod, Urnordisk, Valhall, Vestlandet, Vinland, Vise, Vokal, Volsungesaga, Yggdrasil, 1000, 1050, 11. århundre, 1149, 1157, 1177, 1179, 1187, 12. århundre, 1241, 1250, 1260, 13. århundre, 1319, 1349, 1350, 1380, 14. århundre, 1525, 1536, 1537, 1658, 200, 500, 700, 800, 9. århundre, 961. Utvid indeks (188 mer) »
Alfabet
Ikke-alfabetiske skriftsystemer Et alfabet er en ordnet rekke av bokstaver.
Ny!!: Norrøn litteratur og Alfabet · Se mer »
Alkuin av Tours
Alkuin (født 735 i York i England, død 19. mai 804 i Tours i Frankrike), også kjent som Alkuin av York var fra en angelsaksisk adelsfamilie.
Ny!!: Norrøn litteratur og Alkuin av Tours · Se mer »
Allegori
Uffizi-galleriet i Firenze Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord») er en gjennomført billedlig fremstilling eller en utvidet metafor.
Ny!!: Norrøn litteratur og Allegori · Se mer »
Allitterasjon
accessdate.
Ny!!: Norrøn litteratur og Allitterasjon · Se mer »
Andre Mosebok
Andre Mosebok eller Eksodus (hebraisk: – Šĕmôṯ, «Navn»; gresk:, «Utferden»; latin: Exodus) er den andre boken i Bibelen.
Ny!!: Norrøn litteratur og Andre Mosebok · Se mer »
Angelsaksere
Sutton Hoo-hjelmen Angelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland.
Ny!!: Norrøn litteratur og Angelsaksere · Se mer »
Anglo-normannisk
Anglo-normannisk språk er et begrep som tradisjonelt er blitt benyttet for å referere til mangfoldet av gammelnormannisk som ble benyttet i England og til en viss grad andre steder på De britiske øyer i den anglo-normanniske perioden.
Ny!!: Norrøn litteratur og Anglo-normannisk · Se mer »
Are Torgilsson Frode
Are Torgilsson Frode (født 1067, død 9. november 1148), eller kjent som kun Are Frode (norrønt Ari fróði Þorgilsson.
Ny!!: Norrøn litteratur og Are Torgilsson Frode · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Norrøn litteratur og Astronomi · Se mer »
Øl
glass med pilsnerøl. Rauchbier tappes fra en øltønne. Øl er en form for alkoholholdig drikke brygget på korn.
Ny!!: Norrøn litteratur og Øl · Se mer »
Østlandet
Østlandet er den østlige landsdelen i Sør-Norge og en av fem landsdeler i Norge.
Ny!!: Norrøn litteratur og Østlandet · Se mer »
Øystein Erlendsson
Øystein Erlendsson (norrønt Eysteinn Erlendsson, latinisert til Augustinus Nidrosiensis; født ca. 1120, død 26. januar 1188) var erkebiskop av Nidaros fra 1157 til sin død.
Ny!!: Norrøn litteratur og Øystein Erlendsson · Se mer »
Øyvind Skaldespiller
Øyvind Finnsson skaldespiller (norrønt: Eyvindr Finnsson skáldaspillir, født ca. 910, død i Alstahaug ca. 990) var en norsk skald, bonde og hirdmann.
Ny!!: Norrøn litteratur og Øyvind Skaldespiller · Se mer »
Ågrip
Ågrip eller Ágrip af Nóregs konunga sögum er den eldste av de kjente norske kongesagaene.
Ny!!: Norrøn litteratur og Ågrip · Se mer »
Ballade
Trubadur hentet fra et miniatyrmaleri i et fransk 1200-talls manuskript om trubadurmusikk Ballade er først og fremst et sjangernavn for den typen episke viser som i høy- og seinmiddelalderen kom på moten over store deler av Europa.
Ny!!: Norrøn litteratur og Ballade · Se mer »
Barlaam og Josaphat
Barlaam og Josaphat er en roman som finnes i flere versjoner på forskjellige språk, innenfor rammen av en historie om den indiske prinsen Josaphat, som blir omvendt til kristendommen av eremitten Barlaam.
Ny!!: Norrøn litteratur og Barlaam og Josaphat · Se mer »
Beowulf
Den første siden av det eldste manuskriptet med det gammelengelske kvadet ''Beowulf''. Beowulf (uttales ˈbeːo̯wulf) er et gammelengelsk heltedikt skrevet av en ukjent skald omkring 750.
Ny!!: Norrøn litteratur og Beowulf · Se mer »
Bergen
Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».
Ny!!: Norrøn litteratur og Bergen · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Norrøn litteratur og Bibelen · Se mer »
Bjarne Kolbeinsson
Bjarne Kolbeinsson (født ca. 1150, død 15. september 1223 i Norge) var biskop på Orknøyene fra 1188 og fram til sin død.
Ny!!: Norrøn litteratur og Bjarne Kolbeinsson · Se mer »
Bokstav
Et prøveeksemplar med oppsett på skrifttyper og språk, av William Caslon Bokstaver fra antikkens Hellas på en vase En bokstav er et element i et alfabetisk system for skriving, slik som det greske alfabetet og dets etterkommere.
Ny!!: Norrøn litteratur og Bokstav · Se mer »
Borgartinget
Borgartinget (norrønt Borgarþingslog) var fra 1100-tallet det allmenne lagtinget for området Viken (Borgarþingslög), som omfattet kystområdene fra Göta älv (norrønt Elfir) til Rygjarbit (trolig ved Risør).
Ny!!: Norrøn litteratur og Borgartinget · Se mer »
Borgerkrigstiden
Borgerkrigstiden eller innbyrdeskrigene i norsk historie er et begrep som brukes for perioden mellom 1130 og 1240.
Ny!!: Norrøn litteratur og Borgerkrigstiden · Se mer »
Brage den gamle
180 px «Hågahaugen» (.
Ny!!: Norrøn litteratur og Brage den gamle · Se mer »
Buddha
100- eller 200-tallet. Siddharta Gautama (trolig 563–483 f.Kr.) var en indisk prins som betraktes som grunnleggeren av buddhismen.
Ny!!: Norrøn litteratur og Buddha · Se mer »
Burlesk
Burlesk var opprinnelig en type komiske satyrspill, men betegner i dag ofte en revyforestilling med karikert, showpreget stripping.Bildet viser burleskartisten ''Miss Indio Blue'' fra den amerikanske burleskfestivalen ''Miss Exotic World Pageant'' i 2006. Burlesk er opprinnelig en betegnelse på en grovkornet komedie, ofte et såkalt satyrspill.
Ny!!: Norrøn litteratur og Burlesk · Se mer »
Chrétien de Troyes
Chrétien de Troyes Chrétien de Troyes var en av de største dikterne på 1100-tallet, og hans storhetstid knyttes til hoffet rundt Marie de Champagne.
Ny!!: Norrøn litteratur og Chrétien de Troyes · Se mer »
Christian III av Danmark og Norge
Christian IIIs segl med små skjold Christian IIIs våpen, som trykket i den første dansk-språklige bibelen fra 1550 med Norges løve i hovedskjoldets andre felt. Christian III eller Christiern III, født 12. august 1503, død 1. januar 1559, var en dansk-norsk monark.
Ny!!: Norrøn litteratur og Christian III av Danmark og Norge · Se mer »
Christian Krohg
Det ukonvensjonelle portrettet av kona Oda Krohg, 1886 Snorre Sturlason tegnet av Christian Krohg til den illustrerte 1899-utgaven av ''Snorres kongesagaer''. Den islandske skaldedikteren er framstilt som et selvportrett av kunstneren. Her gjengitt i frimerkeutgaven fra 1941. Christian Krohg (født 13. august 1852 i Vestre Aker, død 16. oktober 1925 i Oslo) var en norsk maler, forfatter og journalist.
Ny!!: Norrøn litteratur og Christian Krohg · Se mer »
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Ny!!: Norrøn litteratur og Danmark · Se mer »
Danmarks historie
Den store Jellingstein, Danmarks «dåpsattest», med teksten: «Harald konge bød gjøre kumler disse etter Gorm far sin og etter Tyra mor sin, den Harald, som seg vant Danmark all og Nordvegen og danene gjorde kristne.» Danmarks historie er fortellingen om en rekke begivenheter som fører fram til dagens Danmark.
Ny!!: Norrøn litteratur og Danmarks historie · Se mer »
Dansk
Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island.
Ny!!: Norrøn litteratur og Dansk · Se mer »
Den eldre Edda
Tittelsiden til Olive Brays engelske oversettelse av ''Den eldre Edda'' (eller ''Den poetiske Edda'') og avbilder treet Yggdrasil og et antall av de som bor i det (1908), ved W. G. Collingwood. Den eldre Edda, også kalt Den poetiske Edda, Sæmunds Edda, eddadikt, bare Edda og annet, er en samling dikt som handler om norrøne guder og helter og er bevart i islandske pergamenthåndskrifter fra 1200- og 1300-tallet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Den eldre Edda · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Norrøn litteratur og Den katolske kirke · Se mer »
Den yngre Edda
Snorre-Edda gjengitt i et islandsk manuskript fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og annet fra norrøn mytologi. Den yngre Edda, også kalt Snorre-Edda, er ei lærebok i gammel skaldskap og norrøn mytologi, og ble skrevet av den islandske dikteren Snorre Sturlason omkring år 1220.
Ny!!: Norrøn litteratur og Den yngre Edda · Se mer »
Det latinske alfabetet
Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.
Ny!!: Norrøn litteratur og Det latinske alfabetet · Se mer »
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).
Ny!!: Norrøn litteratur og Dialekt · Se mer »
Didaktikk
Ordet didaktikk kommer fra to greske ord, didaskein, som betyr å lære, undervise eller klargjøre, bevise og didakti’ké techné, som betyr undervisningskunst.
Ny!!: Norrøn litteratur og Didaktikk · Se mer »
Diplom
Akershus. Ca. 1370. ''vita skulin j thet min kære herra, at jak ok mine thiænara liidhum stora nøødh, vm mat oc dryk, swa at hwargæ iak ælla the fangom vara nøødthorfft.'' «Vite skal I det, min kjære herre, at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, så at hverken jeg eller de får vår nødtørft.» Et diplom (fra gresk diploos, « dobbelt») er i moderne forstand et dokument som bekrefter at en person har gjennomført en utdanning eller et kurs, eller har fullført en bragd.
Ny!!: Norrøn litteratur og Diplom · Se mer »
Drage
Den «store dragen fra øya Rhodos» illustrert i Athanasius Kirchers ''Mundus Subterraneus'' («Den underjordiske verden») fra 1665. Den allsidige Kirchner (1602–1680) studerte en mengde fagområder, deriblant «dragologi».https://drachen.fandom.com/de/wiki/Drachologe Dragologer (på tydk) Selv den svenske naturvitenskapsmannen Carl von Linné (1707-1778) regnet dragen som en mulighet i naturen så seint som 1735, men avviste siden dyret som rein fantasi.https://www.alltomdrakar.se/tag/linne/ www.alltomdrakar.se Drage eller drake er et skremmende, ofte krypdyrliknende fabeldyr kjent i mange varianter fra myter, eventyr og folketro over store deler av verden.
Ny!!: Norrøn litteratur og Drage · Se mer »
Draumkvedet
Gerhard Munthes illustrasjoner til ''Draumkvedet''. Draumkvedet er Norges mest kjente folkevise (eller middelalderballade).
Ny!!: Norrøn litteratur og Draumkvedet · Se mer »
Drøm
Antonio de Pereda: «Ridderens drøm», 1655. Michael Willmann: «Jakobs stige», ca. 1691. En drøm er en opplevelse under søvn, det vil si «en rekke av bilder, tanker, lyder eller følelser som passerer gjennom sinnet mens man sover».
Ny!!: Norrøn litteratur og Drøm · Se mer »
Drømmevisjon
Gerhard Munthe i ''Magnussønnens saga'': «Natta etter syntes han at han så i søvne en mann stå nær ved ham». Cicero. Guillaume de Lorris. Drømmevisjon eller visjonsdiktning er en litterær sjanger, et litterært redskap eller en litterær konvensjon hvor fortelleren faller i søvn og drømmer.
Ny!!: Norrøn litteratur og Drømmevisjon · Se mer »
Edda
Den vise Tor, sammen med sin datter, utspør en dverg. Illustrasjon av W.G. Collingwood fra en utgave av ''Den eldre Edda'' (1908). Edda refererer til de norrøne verkene Den eldre Edda og Den yngre Edda, som begge ble skrevet ned på Island i løpet av 1200-tallet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Edda · Se mer »
Eggjasteinen
Eggjasteinen er en runestein som i 1917 ble funnet på gården Eggja i Sogndal i Sogn.
Ny!!: Norrøn litteratur og Eggjasteinen · Se mer »
Egil Skallagrimson
Egil Skallagrimson i en utgave av ''Egils saga'' fra det 17. århundre. Norsk referanse-kart for Egils saga Egil Skallagrimson var en høvding fra Island i vikingtiden.
Ny!!: Norrøn litteratur og Egil Skallagrimson · Se mer »
Egils saga
Egil framfører sitt hylningsdikt for kong Eirik. Egils saga (også kalt «Egil Skallagrimssons saga», «Egilssoga», «Egils saga Skalla-Grímssonar» og kortformen «Egla») er den mest fremstående av samtlige islandske ættesager.
Ny!!: Norrøn litteratur og Egils saga · Se mer »
Eidsivatinget
Harry Wad Eidsivatinget (norrønt: Heiðsævisþing) ble holdt på Eidsvoll.
Ny!!: Norrøn litteratur og Eidsivatinget · Se mer »
Eirik Oddsson
Eirik Oddsson (is. Eiríkur Oddsson) var en islandsk forfatter og historiker på siste halvdel av 1100-tallet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Eirik Oddsson · Se mer »
Eirik Raudes saga
Eirik Raudes saga (norrønt Eiríks saga rauða) er en islendingesaga om Eirik Torvaldsson Raude fra Jæren i Norge og om den norrøne utforskningen av Grønland og Nord-Amerika.
Ny!!: Norrøn litteratur og Eirik Raudes saga · Se mer »
Erik Magnusson av Södermanland
Erik Magnussons sekret. Erik Magnusson fra hans segl. Erik Magnusson, hertug av Södermanland 1303.
Ny!!: Norrøn litteratur og Erik Magnusson av Södermanland · Se mer »
Erikskrøniken
Erik Magnusson (født rundt 1382, død 1318). Erikskrøniken omhandler middelalderens politiske historie i Skandinavia fra 1229 til 1320, og er den første i en suite av rimkrøniker som utførlig skildrer Sveriges politiske historie.
Ny!!: Norrøn litteratur og Erikskrøniken · Se mer »
Eskil Magnusson
Eskil Magnusson (født en gang mellom 1170 og 1175, død omkring 1227) var en svensk adelsmann.
Ny!!: Norrøn litteratur og Eskil Magnusson · Se mer »
Eufemia av Rügen
Eufemia av Rügen (født ca. 1280, død 1. mai 1312) var Norges dronning fra høsten 1299 til sin død.
Ny!!: Norrøn litteratur og Eufemia av Rügen · Se mer »
Eufemiavisene
Eufemiavisene er betegnelsen på tre høviske ridderromaner i verseform, initiert av Eufemia Norges dronning fra 1299 til 1312.
Ny!!: Norrøn litteratur og Eufemiavisene · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Norrøn litteratur og Europa · Se mer »
Europeisk litteratur
Den håndskrevne siden til spanske ''Libro de Buen Amor'' (Boken om den gode kjærlighet, 1330) Europeisk litteratur er et konsept som benyttes for å sammenfatte alle flerspråklige litterære manifestasjoner, muntlig og skriftlig, som ble skapt i Europa siden Romerriket gikk under og fram til i dag.
Ny!!: Norrøn litteratur og Europeisk litteratur · Se mer »
Eventyr
Peter Christen Asbjørnsens ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' med typisk romantisk praktbind i gulltrykk på brun sjirting Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener.
Ny!!: Norrøn litteratur og Eventyr · Se mer »
Fagrskinna
Fagrskinna (norrønt: Nóregs konungatal) finnes i to avskrifter av et eldre forelegg.
Ny!!: Norrøn litteratur og Fagrskinna · Se mer »
Fauna
Fauna Fauna (av latin) betegner dyrelivet som forekommer i et avgrenset område (og/eller i en avgrenset geologisk periode).
Ny!!: Norrøn litteratur og Fauna · Se mer »
Fåvne
Fåvne (norrønt Fáfnir eller Faðmir) er en voldsom drage eller slange fra norrøn mytologi.
Ny!!: Norrøn litteratur og Fåvne · Se mer »
Færøyene
Færøyene (færøysk: Føroyar) er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, midt mellom Norge, Island og Skottland.
Ny!!: Norrøn litteratur og Færøyene · Se mer »
Færøyingesaga
Minnestøtte over Sigmundur Brestisson i Sandvík på Færøyene, laget av Hans Pauli Olsen i 2006. Færøyingesaga eller Sigmund Brestessons saga (norrønt: Færeyinga saga, færøysk Føroyinga søga) er en islendingesaga eller ættesaga om «de merkeligste hendelser på Færøyene fra øyenes første bebyggelse til omkr.
Ny!!: Norrøn litteratur og Færøyingesaga · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Norrøn litteratur og Filosofi · Se mer »
Flores og Blanseflor
''Le Conte de Floire et Blanchefleur'' (1288), Orbigny-versjonen Flores og Blanseflor (fransk Floire et Blanchefleur) er en fortelling fra middelalderen som finnes i flere versjoner og oversettelser.
Ny!!: Norrøn litteratur og Flores og Blanseflor · Se mer »
Folkevise
Folkevise (av tysk: Volkslied) er viser som har fått alminnelig utbredelse, videreført videre fra generasjon til generasjon slik at det utvikles mange varianter, men oftest uten navngitt forfatter.
Ny!!: Norrøn litteratur og Folkevise · Se mer »
Fornaldersaga
«Hervors død», maleri av Peter Nicolai Arbo Fornaldersagaer er legendariske sagaer med innhold fra den norrøne tiden før Island ble bebodd og før handlingen i islendingesagaene begynte.
Ny!!: Norrøn litteratur og Fornaldersaga · Se mer »
Freden i Roskilde
Endringer etter Freden i Roskilde.'''Gult''': Skåne,Blekinge og Båhuslen.'''Rødt''': Halland ble avstått for 30 år i 1645, men gjort permanent.'''Lilla''': Avståtte områder Trondhjems len og Bornholm som ble tilbakelevert i 1660 etter opprør gjennom Freden i København Freden i Roskilde ble inngått i Roskilde.
Ny!!: Norrøn litteratur og Freden i Roskilde · Se mer »
Frostatingsloven
Frostatingsloven (norrønt: Frostaþingslǫg) er en av Norges eldste lover.
Ny!!: Norrøn litteratur og Frostatingsloven · Se mer »
Futhark
Futhark (norrønt Fuþark, med runer) brukes vanligvis som betegnelse på den første runerekken, som inneholdt 24 tegn.
Ny!!: Norrøn litteratur og Futhark · Se mer »
Gammelnorsk homiliebok
Gammelnorsk homiliebok Gammelnorsk homiliebok er en samling prekener på norrønt, bevart i et håndskrift fra ca.
Ny!!: Norrøn litteratur og Gammelnorsk homiliebok · Se mer »
Göteborg
Göteborg er Sveriges nest største by.
Ny!!: Norrøn litteratur og Göteborg · Se mer »
Gesta Danorum
''Gesta Danorum'' (Angers-fragment), fronten av førstesiden. Gesta Danorum eller Danenes bedrifter er et verk av den danske skriver og historiker fra middelalderen Saxo Grammaticus (Saxo den lærde) som handler om Danmarks historie.
Ny!!: Norrøn litteratur og Gesta Danorum · Se mer »
Gorm den gamle
Gorms Jellingstein, forsiden. Gorms Jellingstein, baksiden. Gorm den gamle var konge av Danmark på midten av 900-tallet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Gorm den gamle · Se mer »
Gralsfortellingen
Gralsfortellingen, eller Romanen om Perceval (fransk Le Conte du Graal (Perceval)) er en uferdig roman av Chrétien de Troyes som ble skrevet mellom 1180 og 1190.
Ny!!: Norrøn litteratur og Gralsfortellingen · Se mer »
Gram (sverd)
Odin fester sverdet Gram i treet Barnstokk, illustrasjon av Emil Doepler (1905). Gram (norrønt Gramr, «vrede», «sinne») er i norrøn mytologi navnet på sverdet som Sigurd Fåvnesbane brukte for å drepe dragen Fåvne.
Ny!!: Norrøn litteratur og Gram (sverd) · Se mer »
Grønland
Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat, er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet. Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
Ny!!: Norrøn litteratur og Grønland · Se mer »
Gulatingsloven
Bård Breiviks installasjon på Tusenårsstedet Gulatinget Gulatingsloven var en lov som gjaldt for Gulatinget, det vil si store deler av Vestlandet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Gulatingsloven · Se mer »
Gunnlaug Ormstunge
Gunnlaug Illugesson Ormstunge (norrønt Gunnlaugr Illugason ormstunga, født ca. 983, død ca. 1008 i Norge) var en islandsk skald, helten i Gunnlaug Ormstunges saga som er et tett trekantdrama skrevet i andre halvdel av 1200-tallet av en ukjent forfatter.
Ny!!: Norrøn litteratur og Gunnlaug Ormstunge · Se mer »
Gunnlaug Ormstunges saga
Tegning av Andreas Bloch (1898) til sagaen. Gunnlaug Ormstunges saga er en islendingesaga som i sin kjente versjon er nedskrevet i siste tredjedel av 1200-tallet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Gunnlaug Ormstunges saga · Se mer »
Gylvaginning
Islendingen Snorre skrev ''Gylvaginning'', basert på muntlig tradisjon og skaldekvad. Tegning av Christian Krohg. Gylvaginning (Gylves synkverving) er den første delen av Snorre Sturlasons Den yngre Edda (også kalt «Snorre-Edda» eller «Prosa-Edda») og er en tekst på rundt 20 000 ord som kommer etter prologen.
Ny!!: Norrøn litteratur og Gylvaginning · Se mer »
Halvdan Svarte
''Halvdan Svarte drukner i Reykensvik,'' illustrasjon til Halvdan Svartes saga av Erik Werenskiold Halvdan Svarte (norrønt: Hálfdan svarti), født ca.
Ny!!: Norrøn litteratur og Halvdan Svarte · Se mer »
Hansaforbundet
Hansaens viktige handelsruter Hamburg, Baumwall omkring 1500 Hansaforbundet var et handelslaug som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier, og som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa.
Ny!!: Norrøn litteratur og Hansaforbundet · Se mer »
Harald Blåtann
Harald Gormsson Blåtann, norrønt Haraldr Blátǫnn, (født ca. 930 kanskje i Jelling, dødsdag tradisjonelt angitt som 1. november 985, 986 eller 987) regnes som Danmarks første reelle konge, som med utgangspunkt i en mindre region ble konge over hele det som i dag er Danmark.
Ny!!: Norrøn litteratur og Harald Blåtann · Se mer »
Harald Gille
Harald IV Magnusson Gille (norrønt: Haraldr gilli), født 1103, død 1136, var konge av Norge fra 1130 til 1136.
Ny!!: Norrøn litteratur og Harald Gille · Se mer »
Harald Hardråde
Harald III Hardråde (norrønt: Haraldr harðráði), født 1015, død 25. september 1066, var sønn av Åsta Gudbrandsdatter og Sigurd Syr på Ringerike, og Norges konge fra 1046 – først sammen med brorsønnen Magnus den gode, siden enekonge fra 1047 til 1066 da han falt i slaget ved Stamford Bridge (september 1066). Han ble senere begravet i Mariakirken i Trondheim. Da denne kirken ble revet, ble han begravet på nytt i Helgeseter kloster på den andre siden av Nidelva. Han var halvbror til Olav den hellige med samme mor.
Ny!!: Norrøn litteratur og Harald Hardråde · Se mer »
Harald Hårfagre
Harald I Hårfagre, Harald Halvdanson eller Harald Luva (norrønt: Haraldr hárfagri), født ca.
Ny!!: Norrøn litteratur og Harald Hårfagre · Se mer »
Hákonarmál
Hákonarmál er et skaldekvad som skalden Øyvind Skaldespiller diktet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Hákonarmál · Se mer »
Háttatal
Háttatal («Verselisten») er den siste seksjonen av Den yngre Edda som ble skrevet av den islandske dikteren og historikeren Snorre Sturlason.
Ny!!: Norrøn litteratur og Háttatal · Se mer »
Håkon Håkonsson
Håkon IV Håkonsson (norrønt: Hákon Hákonarson) var konge av Norge i perioden 1217–1263. Han var sønn av Håkon Sverresson og Inga fra Varteig, født i 1204 på Folkenborg i Eidsberg. Han ble valgt til konge av birkebeinerne i 1217. I løpet av hans regjeringstid ble det slutt på borgerkrigene. Det siste opprøret ble ledet av hans svigerfar, hertug Skule Bårdsson, som ble drept i 1240. I 1247 ble Håkon kronet av kardinal Vilhelm av Sabina i Bjørgvin. I hans regjeringstid ble Island og Grønland lagt under den norske kronen. Han styrket de diplomatiske båndene til andre land, bl.a. ved å gifte bort datteren Kristina til den kastiljanske kongens bror i 1258. Kongen var foreslått av paven som tysk-romersk keiser (ca. 1250). Håkon sendte også sendemenn til sultanen av Tunis (1262). I 1263 mobiliserte han en stor leidangsflåte for å forsvare Hebridene etter at den skotske kongen hadde gjort krav på disse en tid. Etter noen få kamper, uten noen videre resultat, la flåten seg i vinterkvarter på Orknøyene. Der døde Håkon den 17. desember i 1263. Kort tid etter blir han flyttet til en grav i Kristkirken i Bjørgvin (Flatøybok 2019,bind 5).
Ny!!: Norrøn litteratur og Håkon Håkonsson · Se mer »
Håkon Håkonsson Unge
Håkon Håkonsson Unge (født 11. november 1232 i Bergen, død 5. mai 1257 på Munkelivklosteret i Tønsberg) var formelt norsk samkonge i årene 1240–1257.
Ny!!: Norrøn litteratur og Håkon Håkonsson Unge · Se mer »
Håkon Håkonssons saga
Kong Håkon sammen med svigerfaren og motstanderen Skule Bårdsson, bilde fra ''Flatøybok''. Sagaen er vag i sin skildring av uvennskapet mellom de to. Hensynet til at oppdragsgiveren både var sønn av kong Håkon og dattersønn av Skule kan være en del av forklaringen på dette, og «i denne tåkelegginga ligg forklaringa på dei ulike syn historikarar og diktarar har hatt på Håkon og Skule som statsmenn og personlegdomar.» Håkon Håkonssons saga (Hákonar saga Hákonarsonar eller Hákonar saga gamla) er en kongesaga fra 1260-tallet som skildrer den norske kongen Håkon Håkonssons (1204-1263) liv og regjeringstid (1217-63).
Ny!!: Norrøn litteratur og Håkon Håkonssons saga · Se mer »
Håkon I den gode Adalsteinsfostre
Håkon I den gode, Håkon Haraldson eller Håkon Adalsteinsfostre (norrønt: Hákon Aðalstein, Hákon góði, Hákon Aðalsteinsfóstri) var født ca.
Ny!!: Norrøn litteratur og Håkon I den gode Adalsteinsfostre · Se mer »
Håkon Sigurdsson
Håkon Sigurdsson Ladejarl (norrønt: Hákon hlaðajarl Sigurðarsun) også Håkon jarl den mektige (norrønt: Hákon jarl inn ríki), født desember ca.
Ny!!: Norrøn litteratur og Håkon Sigurdsson · Se mer »
Håkon V Magnusson
Håkon V Magnusson (norrønt: Hákon háleggr Magnússun) (1270–1319) var Norges konge mellom 1299 og 1319.
Ny!!: Norrøn litteratur og Håkon V Magnusson · Se mer »
Håleygjatal
Håleygjatal (norrønt Háleygjatal) er et skaldekvad av Øyvind Skaldespiller fra slutten av 900-tallet, en hyllest til Håkon ladejarl og hans ætt, som føres tilbake til gudene.
Ny!!: Norrøn litteratur og Håleygjatal · Se mer »
Håvamål
type.
Ny!!: Norrøn litteratur og Håvamål · Se mer »
Høvisk litteratur
Yvain Løveridder duellerer med Gauvain. Middelalderillustrasjon for Chrétien de Troyes' ''Yvain, le Chevalier au Lion''. ''Les amants médiévaux'', middelalderillustrasjon fra kodeks Manesse, hvor de unge elskede møtes ved at hun heiser ham opp i en kurv. Akkolade eller ridderslaget, maleri av Edmund Blair Leighton Høvisk litteratur (av tysk höfisch, «hoff-»), ridderromaner eller middelalderens romanser er diktning som er knytta til aristokratisk ideologi og kultur under en føydal samfunnsordning i europeisk middelalder.
Ny!!: Norrøn litteratur og Høvisk litteratur · Se mer »
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Ny!!: Norrøn litteratur og Hedenskap · Se mer »
Heimskringla
Heimskringla er de norske kongesagaene eller sagaene om de norske konger, en samling av kongesagaer skrevet på 1220-tallet, av den islandske dikteren og høvdingen Snorre Sturlason (1179–1241).
Ny!!: Norrøn litteratur og Heimskringla · Se mer »
Heltedikt
Heltedikt eller det heroiske epos er en undergruppe av episke dikt, og er et fortellende dikt som regel i bunden form av en viss lengde som forteller om en helts liv og bedrifter.
Ny!!: Norrøn litteratur og Heltedikt · Se mer »
Historia Norvegiæ
Historia Norvegiæ eller Historia Norwegie er en kort latinsk krønike om norsk geografi og historie.
Ny!!: Norrøn litteratur og Historia Norvegiæ · Se mer »
Historien om de gamle norske kongene
E. Dreier Historien om de gamle norske kongene (latin: Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium) er en norsk kongesaga skrevet på latin i Trondheim ca 1180 av den ellers ukjente Theodoricus monachus («Tore munk» i Norsk biografisk leksikon eller muligens «Tjodrek munk»).
Ny!!: Norrøn litteratur og Historien om de gamle norske kongene · Se mer »
Ingebjørg Håkonsdatter
Ingebjørg eller Ingeborg Håkonsdatter (1301-ca 1360, senest 1364) var en norsk prinsesse, datter av kong Håkon V Magnusson av Norge (sønn av Magnus Lagabøte) og Eufemia av Arnstein.
Ny!!: Norrøn litteratur og Ingebjørg Håkonsdatter · Se mer »
Island
Island, offisielt Republikken Island, er en europeisk republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen.
Ny!!: Norrøn litteratur og Island · Se mer »
Islendingesagaer
Flere av håndskriftene kan sees i en permanent utstilling i Reykjavík kulturhus Islendingesagaer, eller de islandske ættesagaer (norrønt Íslendingasǫgur), er skrevet av ukjente opphavsmenn, og handler om ulike slekter i landnåmstiden, fra ca.
Ny!!: Norrøn litteratur og Islendingesagaer · Se mer »
Jellingsteinene
Roberton Fortuna / Nationalmuseet Jellingsteinene er en samlebetegnelse på to runesteiner ved byen Jelling på sørsiden av Jelling kirke i Øst-Jylland, like vest for Vejle i Danmark.
Ny!!: Norrøn litteratur og Jellingsteinene · Se mer »
Jomfru Maria
Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli Arnstein Rønning Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor.
Ny!!: Norrøn litteratur og Jomfru Maria · Se mer »
Kalmarunionen
Kalmarunionen var en personalunion mellom kongerikene i Danmark, Norge og Sverige som ble dannet i 1397 og oppløst i 1523.
Ny!!: Norrøn litteratur og Kalmarunionen · Se mer »
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Ny!!: Norrøn litteratur og Karl den store · Se mer »
Karl Jonsson
Karl Jonsson (født ca. 1135, død 1213) var en islandsk abbed som skrev hele eller deler av kongesagaen Sverres saga, som omhandler den norske kong Sverre.
Ny!!: Norrøn litteratur og Karl Jonsson · Se mer »
Kasus
Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.
Ny!!: Norrøn litteratur og Kasus · Se mer »
København
København er hovedstaden i Danmark og er med nr.
Ny!!: Norrøn litteratur og København · Se mer »
Knittelvers
Knittelvers er tysk eller nordgermansk stikisk poesiform (hvor verseradene følger uten mellomrom eller i lengre diktverk i ujevnt plasserte mellomrom) fra middelalderen med ganske fri rytme.
Ny!!: Norrøn litteratur og Knittelvers · Se mer »
Knut den hellige
Knut IV den hellige (født ca. 1043, død 10. juli 1086) var konge av Danmark fra 1080 til 1086, etter sin bror Harald Hen.
Ny!!: Norrøn litteratur og Knut den hellige · Se mer »
Knut VI av Danmark
Knut VIs segl fra 1190-årene er den tidligst kjente gjengivelse av Danmarks riksvåpen. Den eneste kjente kopi av dette seglet ble funnet i 1879 i det storhertugelige arkivet i Mecklenburg-Schwerin, Tyskland. Kongens krone er lukket; dette avviker fra kronene på etterfølgernes segl.Henry Petersen: ''Et dansk Flag fra Unionstiden i Maria-Kirken i Lübeck'', København: C.A. Reitzel, 1882, s. 26 Knut VI av Danmark (født 1163, død 12. november 1202), konge av Danmark fra 1182 til 1202.
Ny!!: Norrøn litteratur og Knut VI av Danmark · Se mer »
Knytlinga saga
Knýtlinga saga (sagaen om de danske kongene, danakonunga sögur) er en av kongesagaene og ble skrevet helt i slutten av perioden da kongesagaene ble produsert.
Ny!!: Norrøn litteratur og Knytlinga saga · Se mer »
Kong Arthur
Kong Arthur, bokillustrasjon av N.C. Wyeth, 1922. Kong Arthur er den mest kjente av de legendariske, mytiske konger over britene, og en sentral skikkelse i Storbritannias og Europas mytologi.
Ny!!: Norrøn litteratur og Kong Arthur · Se mer »
Kongesagaer
En kongesaga er en norrøn saga som tjener som en konges biografi.
Ny!!: Norrøn litteratur og Kongesagaer · Se mer »
Konsonant
En konsonant (også kalt medlyd) er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen.
Ny!!: Norrøn litteratur og Konsonant · Se mer »
Krønike
Krønike (latin: chronica, fra gresk χρονικά, fra χρόνος, chronos, «tid») er en oversikt over historiske fakta i kronologisk orden.
Ny!!: Norrøn litteratur og Krønike · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Norrøn litteratur og Kristendom · Se mer »
Kristne sagaer
Kristne sagaer er den norrøne litteraturen hvor emnet ikke var verdslige emner, men religiøse som kristne legender, helgenbiografier og prekener.
Ny!!: Norrøn litteratur og Kristne sagaer · Se mer »
Ladejarlene
Statuen «Ladejarlen» av billedhoggeren Harald Samuelsen. Statuen sto opprinnelig i en nisje foran apoteket «Ladejarlen» i Trondheim og var bekostet av apoteker Aasmund Laugsand. Statuen står idag i hagen til Laugsand aldershjem like ved det tidligere apoteket.http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title.
Ny!!: Norrøn litteratur og Ladejarlene · Se mer »
Landnåmstiden
250 px Landnåmstiden (fra norrønt landnám.
Ny!!: Norrøn litteratur og Landnåmstiden · Se mer »
Lars Magnar Enoksen
Lars Magnar Enoksen (født 1960) er en svensk forfatter, runolog, foreleser og fornordisk bryter av norsk opprinnelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og Lars Magnar Enoksen · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Norrøn litteratur og Latin · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Norrøn litteratur og Legende · Se mer »
Liste over fornaldersagaer
Peter Nicolai Arbo: «Fornalder» Liste over fornaldersagaene er en liste over fornaldersagaer (også kalt legendariske sagaer), en sagasjanger innen den norrøne litteraturen som blander muntlig overlevert historiefortelling med gamle myter og legender.
Ny!!: Norrøn litteratur og Liste over fornaldersagaer · Se mer »
Lydrike
Frankrike (i mørk grønnfarge) og dets lydstater (i lys grønnfarge) i 1812 Lydrike er et land som er tvunget til å adlyde og følge et annet lands påbud.
Ny!!: Norrøn litteratur og Lydrike · Se mer »
Magi
Magi kan defineres som handlinger i den hensikt å påvirke ikke-sansbare fenomener.
Ny!!: Norrøn litteratur og Magi · Se mer »
Magnus Lagabøte
Magnus VI Lagabøte Håkonsson (norrønt: Magnús lagabǿtir eller Magnús lagabœtir) (født 1. mai 1238, død 9. mai 1280) var konge av Norge i perioden fra 1263 til 1280.
Ny!!: Norrøn litteratur og Magnus Lagabøte · Se mer »
Magnus Lagabøtes landslov
Byloven som ble vedtatt for Bergen i 1276, tok utgangspunkt i denne og Bjarkøyretten, Trondheims gamle bylov. Magnus Lagabøtes landslov var et lovverk gjeldende for hele Norge gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276.
Ny!!: Norrøn litteratur og Magnus Lagabøtes landslov · Se mer »
Marie de France
Marie de France var en franskfødt dikter som levde i England i siste del av 1100-tallet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Marie de France · Se mer »
Martin Luther
Martin Luthers personlige segl fra 1530, også kalt lutherrose, har blitt et utbredt symbol for den evangelisk-lutherske kirke. Martin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben, Kurfyrstedømmet Sachsen i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen og en innflytelsesrike person i kristendommens historie.
Ny!!: Norrøn litteratur og Martin Luther · Se mer »
Mellomnorsk
Mellomnorsk er utviklingen av det norske skriftspråket i den mellomnorske perioden, som varte fra 1350 til 1550.
Ny!!: Norrøn litteratur og Mellomnorsk · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Norrøn litteratur og Middelalderen · Se mer »
Morkinskinna
Morkinskinna er en kongesaga som omhandler de norske kongene i tidsrommet fra 1035, med tiltredelsen av kong Magnus Olavsson den gode, og frem til 1157, med kong Øystein Haraldssons død.
Ny!!: Norrøn litteratur og Morkinskinna · Se mer »
Muntlig litteratur
type.
Ny!!: Norrøn litteratur og Muntlig litteratur · Se mer »
Nedertysk
Nedertysk, lavtysk eller plattysk (Platt(düütsch) eller Nedderdüütsch) er en fellesbetegnelse for det vestgermanske språket som hovedsakelig tales i Nord-Tyskland og Nederland, og som i motsetning til det høytyske språket i Syd- og Midt-Tyskland ikke har gjennomgått en historisk konsonantforskyvning på 700- og 800-tallet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Nedertysk · Se mer »
Nibelungenlied
Det eldste kjente manuskript, «Håndskrift C», til ''Nibelungenkvadet''. Nibelungenlied (Vølsungesagnet eller Nibelungensangen) er et tysk helteepos fra middelalderen.
Ny!!: Norrøn litteratur og Nibelungenlied · Se mer »
Njåls saga
Utsnitt fra ''Njåls saga'' i ''Möðruvallabók'' (AM 132 fol.13r) omtrent år 1350. «Fager er lien, og aldri så jeg den fagrere.» Gunnar fra Lidarende avbryter planen om å reise utenlands mens han er fredløs, og det blir hans død.Ill.: Andreas Bloch, 1898. Njåls saga (norrønt: Brennu-Njáls saga, eller Njála) er en islendingesaga som er skrevet ca.
Ny!!: Norrøn litteratur og Njåls saga · Se mer »
Norden
Norden er et geografisk og kulturelt område som utgjøres av de nordeuropeiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.
Ny!!: Norrøn litteratur og Norden · Se mer »
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Norrøn litteratur og Norge · Se mer »
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Ny!!: Norrøn litteratur og Norrøn · Se mer »
Norrøn kunst
Nina Aldin Thune Norrøn kunst er en samlebetegnelse for kunstytringene i forskjellige stilarter som ble utøvet i vikingtiden i Norge, Sverige, Danmark og andre områder med norrøn bosetning, som Island, Færøyene, Grønland og De britiske øyer.
Ny!!: Norrøn litteratur og Norrøn kunst · Se mer »
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.
Ny!!: Norrøn litteratur og Norrøn mytologi · Se mer »
Norsk
Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.
Ny!!: Norrøn litteratur og Norsk · Se mer »
Norsk hofflitteratur
Håkon Håkonsson og sønnen Magnus portrettert i manuskriptet Flateyjarbok.Håkonshallen i Bergen er et stående symbol på norsk middelalder. Norsk hofflitteratur er aristokratisk middelalderlitteratur på norrønt språk hvor sagatradisjonen blandet seg med den europeiske ridderroman.
Ny!!: Norrøn litteratur og Norsk hofflitteratur · Se mer »
Nynorsk
Nynorsk, frem til 1929 kalt landsmål, er et av de to offisielle norske skriftspråkene som ble vedtatt ved likestillingsvedtaket av den 12.
Ny!!: Norrøn litteratur og Nynorsk · Se mer »
Odin
Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn.
Ny!!: Norrøn litteratur og Odin · Se mer »
Olav den hellige
Olav II Haraldsson, også kalt Olav den hellige, Hellig-Olav, Sankt Olav og Olav Digre (norrønt: Óláfr Haraldsson, Óláfr hinn helgi), født ca.
Ny!!: Norrøn litteratur og Olav den hellige · Se mer »
Olav Engelbrektsson
Olav Engelbrektsson (født ca. 1480, død 1538) var en norsk katolsk erkebiskop.
Ny!!: Norrøn litteratur og Olav Engelbrektsson · Se mer »
Olav Tryggvason
Olav I Tryggvason (norrønt: Óláfr Tryggvason), født ca.
Ny!!: Norrøn litteratur og Olav Tryggvason · Se mer »
Passio Olavi
Gerhard Munthes vignett til Olav den helliges saga i Heimskringla viser St. Olav som himmelkongen Passio Olavi, egentlig Passio et miracula beati Olavi (Hellig Olavs lidelse og undergjerninger eller Hellig Olavs liv og jærtegn) er en samling legender omkring den norske rikshelgenen Olav den hellige.
Ny!!: Norrøn litteratur og Passio Olavi · Se mer »
Peter Andreas Munch
Peter Andreas Munch (født 15. desember 1810 i Dronningens gate 12 i Christiania, død 25. mai 1863 i Roma) var en norsk historiker, kjent for sitt arbeid med Norges oldtids- og middelalderhistorie, og for sitt store historieverk Det norske Folks Historie, hvor han skildrer Norges historie fra oldtiden til 1397.
Ny!!: Norrøn litteratur og Peter Andreas Munch · Se mer »
Planter
* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).
Ny!!: Norrøn litteratur og Planter · Se mer »
Propaganda
Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid for å utbre ideologiske idéer, ofte gjennom massemedier eller institusjoner.
Ny!!: Norrøn litteratur og Propaganda · Se mer »
Reformasjonen
Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31. oktober 1517.
Ny!!: Norrøn litteratur og Reformasjonen · Se mer »
Ridder
To riddere fra omkring 1300, i en turnering med damer som tilskuere, Codex Manesse En ridder var opprinnelig en kriger som var underlagt en adelsmann, eller en adelsmann som var underlagt en monark.
Ny!!: Norrøn litteratur og Ridder · Se mer »
Riksmål
Nobelprisvinneren Bjørnstjerne Bjørnson innførte navnet ''riksmål'' i Norge og grunnla Riksmålsforbundet. Riksmål var inntil 1929 det offisielle navnet på det alminnelige norske skriftspråket til forskjell fra «landsmål».
Ny!!: Norrøn litteratur og Riksmål · Se mer »
Rolandskvadet
BNF Rolandskvadet (fransk: La Chanson de Roland) er et gammelfransk heltedikt fra 1100-tallet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Rolandskvadet · Se mer »
Roman
type.
Ny!!: Norrøn litteratur og Roman · Se mer »
Runer
Einangsteinen, som er ett av de eldste runefunnene. Rune (fra det norrøne rún, som betyr «hemmelighet») kan ha en rekke betydninger, men brukes oftest om flere beslektede typer skriftsystem som ble brukt i de germanske områdene fra tiden like etter vår tidsregning og frem til omkring reformasjonen – og enkelte isolerte steder helt frem til 1800-tallet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Runer · Se mer »
Ryggjastykke
Ryggjastykke (norrønt Hryggjarstykki) er en tapt saga om den norske kongen Harald Gille og hans sønner Inge Krokrygg og Sigurd Munn.
Ny!!: Norrøn litteratur og Ryggjastykke · Se mer »
Sagaen om laksdølene
Kjartan dør i Bollis armer. Ill.: Andreas Bloch, 1898. «Ständigt förbereder författaren det kommande: Guðrúns och Kjartans kärlek, äktenskapet med Bolli, vilken hon tvingar begå dråp på fosterbrodern Kjartan. Där når sagan en höjdpunkt och får en dramatisk kraft som knappast annorstädes i sagorna.» Laksdøla saga eller Sagaen om laksdølene (norrønt: Laxdæla saga) er en islendingesaga skrevet mellom 1230 og 1260Bjarne Fidjestøl i forordet til 1968-utgaven.
Ny!!: Norrøn litteratur og Sagaen om laksdølene · Se mer »
Sagalitteratur
Første side av ''Sagaen om Ramnkjell Frøysgode'' etter et manuskript fra 1600-tallet, nå oppbevart på Árni Magnússon instituttet. Sagalitteratur (fra norrønt saga, flertall sgur.
Ny!!: Norrøn litteratur og Sagalitteratur · Se mer »
Saxo Grammaticus
Saxo Grammaticus (født ca. 1160, død ca. 1220) var en dansk lærd, skriver og historiker.
Ny!!: Norrøn litteratur og Saxo Grammaticus · Se mer »
Sæming
Sæming (norrønt Sæmingr) eller Seming var en sagnkonge, angivelig sønn av Odin som satte Sæming til å styre over Norge.
Ny!!: Norrøn litteratur og Sæming · Se mer »
Sigmundur Brestisson
Anker Eli Petersen, Postverk Føroya Sigmundur Brestisson (født 961; død 1005) var en vikingehøvding som på kongebud forkynte læren om Hvíta Krist på tinget i Tinganes, Færøyene omkring år 1000.
Ny!!: Norrøn litteratur og Sigmundur Brestisson · Se mer »
Sigurd Fåvnesbane
2009 Sigurd Fåvnesbane var en germansk helt som ifølge den nordiske varianten legenden var sønn av Sigmund og Hjørdis.
Ny!!: Norrøn litteratur og Sigurd Fåvnesbane · Se mer »
Sigvat Tordsson
Sigvat skald eller Sigvat Tordsson (norrønt Sigvatr Þórðarson, født ca. 995, død ca 1045) var en svært kjent islandsk skald.
Ny!!: Norrøn litteratur og Sigvat Tordsson · Se mer »
Skald
En skald var en norrøn dikter, poet og historieforteller.
Ny!!: Norrøn litteratur og Skald · Se mer »
Skaldekvad
right Skaldekvad er en type norrøn diktekunst som sto sentralt i vikingtidens samfunn og kultur.
Ny!!: Norrøn litteratur og Skaldekvad · Se mer »
Skaldskaparmål
Siv hodet på en stubbe mens Loke lurer bak for å klippe håret hensyn, i henhold til en myte som er gjengitt i ''Skáldskaparmál''. Tegning A. Chase, 1894 Samme myte som viser Loke kutter det lange håret til Siv. Tegning av Willy Pogany, 1920 Skaldskaparmál – Skaldediktningens språk – er den midterste og største delen av Den yngre Edda av Snorre Sturlason.
Ny!!: Norrøn litteratur og Skaldskaparmål · Se mer »
Skåne
Skåne län Skåne er et svensk ''landskap'' og len (län, tilsvarende norsk fylke).
Ny!!: Norrøn litteratur og Skåne · Se mer »
Skjebne
Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, ''Antigone leder Ødipus ut av Theben''. Musée des Beaux Arts, Marseille. Skjebne eller lagnad refererer til en forutbestemt rekke av hendelser.
Ny!!: Norrøn litteratur og Skjebne · Se mer »
Slaget ved Fitjar på Stord
Slaget ved Fitjar på Stord var det siste slaget i en krig mellom Eirikssønnene som etterfulgte faren Eirik Blodøks og deres onkel Håkon Adalsteinsfostre, også kalt Håkon den gode, om makten over Norge.
Ny!!: Norrøn litteratur og Slaget ved Fitjar på Stord · Se mer »
Snorre Sturlason
''Den yngre Edda'', også kalt ''Snorre-Edda'', gjengitt i et islandsk håndskrift fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra norrøn mytologi. Snorre Sturlason eller Sturluson (norrønt: Snorri Sturluson; født 1178/79, død 23. september 1241) var en islandsk høvding, forfatter og skald.
Ny!!: Norrøn litteratur og Snorre Sturlason · Se mer »
Sogn
Sogn kan vise til.
Ny!!: Norrøn litteratur og Sogn · Se mer »
Sogndal
Sogndal er en kommune og et tettsted, i Sogn i Vestland fylke.
Ny!!: Norrøn litteratur og Sogndal · Se mer »
Stavkirkeprekenen
type.
Ny!!: Norrøn litteratur og Stavkirkeprekenen · Se mer »
Stavrim
Stavrim er en form for framrim som brukes i den norrøne diktninga.
Ny!!: Norrøn litteratur og Stavrim · Se mer »
Stjórn
En side fra Stjórn. Stjórn er en gammelnorsk oversettelse av Bibelens første del (deler av Det gamle testamentet).
Ny!!: Norrøn litteratur og Stjórn · Se mer »
Strengleikar
Strengleikar (norrønt Ljóðabók) er en samling med 21 norrøne prosafortellinger fra rundt 1250 basert på det gammelfranske Lais av Marie de France.
Ny!!: Norrøn litteratur og Strengleikar · Se mer »
Sturla Tordsson
Sturla Tordsson, eller Sturla Þórðarson (født 29. juli 1214, død 30. juli 1284) var en islandsk høvding, lovsigemann, historiker og skald.
Ny!!: Norrøn litteratur og Sturla Tordsson · Se mer »
Svartedauden
Utbredelsen av Svartedauden i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika (1346–1353). «Pesta i trappa», tegning av Theodor Kittelsen 1894-95, utgitt i boka og billedserien «Svartedauen» 1900 Svartedauden, den sorte død, digerdøden eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1346–1353.
Ny!!: Norrøn litteratur og Svartedauden · Se mer »
Svensk
Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker.
Ny!!: Norrøn litteratur og Svensk · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Norrøn litteratur og Sverige · Se mer »
Sverre Sigurdsson
Sverre Sigurdsson eller kong Sverre (født ca. 1151, død 9. mars 1202) var konge av Norge i perioden 1177–1202.
Ny!!: Norrøn litteratur og Sverre Sigurdsson · Se mer »
Sverres saga
Sverres saga er en kongesaga om den norske kongen Sverre Sigurdsson (1151–1202).
Ny!!: Norrøn litteratur og Sverres saga · Se mer »
Synkopetiden
Synkopetiden er den delen av norsk språkhistorie som ligger mellom urnordisk og norrønt (gammelnordisk).
Ny!!: Norrøn litteratur og Synkopetiden · Se mer »
Theodor Kittelsen
Theodor Severin Kittelsen (født 27. april 1857 i Kragerø, død 21. januar 1914 på Jeløya) var en norsk maler, tegner og bokkunstner.
Ny!!: Norrøn litteratur og Theodor Kittelsen · Se mer »
Theodoricus monachus
Theodoricus monachus eller bare Theodoricus var en norsk geistlig i siste halvdel av 1100-tallet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Theodoricus monachus · Se mer »
Torbjørn Hornkløve
Torbjørn Hornkløve (norrønt Þórbjǫrn hornklofi) var en norsk skald som var aktiv på slutten 800-tallet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Torbjørn Hornkløve · Se mer »
Transkripsjon (språkvitenskap)
Transkripsjon innenfor språkvitenskapen er å overføre tekst i en ny form, enten mellom ulike alfabeter, eller fra muntlig til skriftlig form.
Ny!!: Norrøn litteratur og Transkripsjon (språkvitenskap) · Se mer »
Translitterasjon
Translitterasjon er omskriving av en tekst fra et alfabet til et annet.
Ny!!: Norrøn litteratur og Translitterasjon · Se mer »
Tróndur í Gøtu
Tróndur í Gøtu (født omkring 945, død 1035 i Gøta) (norrønt: Þrandr æ Gǫtu), også Tróndur Gøtuskegg og Gøtutróndur, var en stormann på Færøyene i vikingtiden.
Ny!!: Norrøn litteratur og Tróndur í Gøtu · Se mer »
Trøndelag
Trøndelag (sørsamisk) er et fylke og en historisk landsdel i Norge.
Ny!!: Norrøn litteratur og Trøndelag · Se mer »
Tristan og Isolde
Tristan og Isolde, maleri av John William Waterhouse. Tristan spiller harpe for Isolde mens kong Mark får sine mistanker i bakgrunnen, maleri av Edmund Blair Leighton, 1901. Tristan og Isolde er en legendarisk romanse og tragedie fra middelalderen, gjenfortalt i tallrike tekstkilder med mange og ulike variasjoner.
Ny!!: Norrøn litteratur og Tristan og Isolde · Se mer »
Trondheim
Trondheim (tidligere Nidaros og Trondhjem; på sørsamisk Tråante) er en kommune i Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge (etter Oslo og Bergen) med innbyggere per, etter sammenslåingen med Klæbu kommune.
Ny!!: Norrøn litteratur og Trondheim · Se mer »
Tyra Danebod
En 1800-talls fortolkning av hvordan Tyra Danebod gir ordre om bygge festningsverket Danevirke. Thyra Danebod - på sin manns runestein til hennes minne blir hun kalt Thorvi - var en dansk dronning, gift med kong Gorm den gamle og mor til Harald Blåtann.
Ny!!: Norrøn litteratur og Tyra Danebod · Se mer »
Urnordisk
Urnordisk er språkstadiet i de skandinaviske språk i tiden fra ca.
Ny!!: Norrøn litteratur og Urnordisk · Se mer »
Valhall
Geita Heidrun beiter på treet Lærad som vokser på Valhalls tak, den største festhallen i Åsgard. Heidrun forsyner Valhalls einherjer med mjød. Illustrasjon fra SÁM 66, et islandsk manuskript om norrøn mytologi skrevet av Jakob Sigurðsson ca. 1766. Valhall (.
Ny!!: Norrøn litteratur og Valhall · Se mer »
Vestlandet
Vestlandet er en landsdel som omfatter de tre fylkene Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
Ny!!: Norrøn litteratur og Vestlandet · Se mer »
Vinland
Et frimerke fra 1992, var en islandsk-norsk-færøysk fellesutgivelse som markerte ca. 1000 års-jubileet for Vinlandsferden og 500-årsjubileet for Christofer Columbus. Vinland er navnet Leiv Eiriksson ga et landområde han oppdaget da han ca.
Ny!!: Norrøn litteratur og Vinland · Se mer »
Vise
Vise blir i skandinaviske språk brukt om flere typer sanger.
Ny!!: Norrøn litteratur og Vise · Se mer »
Vokal
En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen.
Ny!!: Norrøn litteratur og Vokal · Se mer »
Volsungesaga
2009 ynglingene og de danske skjoldungene nedstammer volsungene fra Odin. Men Odin er ikke bare stamfar, han griper også inn i sagaen: hjelper sine, gir råd og bringer sverdet Gram og Sigurds hest Grane inn i fortellingen. Her Gram, illustrert av Emil Doepler (1905). Sigurd Fåvnesbane spidder dragen Fåvnes hjerte, illustrasjon av Arthur Rackham, 1901 Den svenske Ramsundhelleristningen fra 1000-tallet viser flere episoder fra Sigurds liv. Volsungesaga er en norrøn fornaldarsaga fra siste del av 1200-tallet hvor sagnene om den legendariske frankerkongen etterkommere blir knyttet sammen med en rekke andre sagn, blant annet bygger sagaen på heltediktene i Den eldre Edda.
Ny!!: Norrøn litteratur og Volsungesaga · Se mer »
Yggdrasil
Yggdrasil er verdenstreet i norrøn mytologi. Denne tegningen fra det islandske AM 738 4to-manuskriptet fra 1600-tallet viser dyr og skapninger som lever på og ved treet: øverst ørnen Vidofnir med hauken Vêrfolne, i kronen hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro, til venstre ekornet Ratatosk og nederst ormen Nidhogg. Yggdrasil (av norrønt yggr, «fryktinngytende», og drasill, «hest» eller «galge») er verdenstreet i norrøn mytologi, en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen.
Ny!!: Norrøn litteratur og Yggdrasil · Se mer »
1000
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1000 · Se mer »
1050
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1050 · Se mer »
11. århundre
11.
Ny!!: Norrøn litteratur og 11. århundre · Se mer »
1149
Kategori:1149.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1149 · Se mer »
1157
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1157 · Se mer »
1177
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1177 · Se mer »
1179
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1179 · Se mer »
1187
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1187 · Se mer »
12. århundre
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 12. århundre · Se mer »
1241
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1241 · Se mer »
1250
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1250 · Se mer »
1260
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1260 · Se mer »
13. århundre
Europa i 13. århundre.
Ny!!: Norrøn litteratur og 13. århundre · Se mer »
1319
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1319 · Se mer »
1349
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1349 · Se mer »
1350
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1350 · Se mer »
1380
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1380 · Se mer »
14. århundre
Europa i 14. århundre.
Ny!!: Norrøn litteratur og 14. århundre · Se mer »
1525
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1525 · Se mer »
1536
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1536 · Se mer »
1537
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1537 · Se mer »
1658
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 1658 · Se mer »
200
Kategori:200.
Ny!!: Norrøn litteratur og 200 · Se mer »
500
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 500 · Se mer »
700
700 (DCC) i den julianske kalender var et skuddår som begynte med en torsdag.
Ny!!: Norrøn litteratur og 700 · Se mer »
800
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 800 · Se mer »
9. århundre
9.
Ny!!: Norrøn litteratur og 9. århundre · Se mer »
961
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Norrøn litteratur og 961 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den norrøne litteraturen, Norrøn diktning, Norrøne skrifter.
