Raskere tilgang enn browser!
57 relasjoner: Alfapartikkel, Antimaterie, Antipartikkel, Antiproton, Atomkraftverk, Baryon, Beryllium, Betahenfall, Bevegelsesmengde, Bor (grunnstoff), Compton-effekt, Coulomb, Elektrisitet, Elektromagnetisme, Elektron, Elektronvolt, England, Fargekraft, Fermion, Frédéric Joliot-Curie, Gravitasjon, Gresk, Hadron, Hydrogen, Irène Joliot-Curie, Isotop, James Chadwick, Karbon-12, Karbondatering, Kinetisk energi, Kjemi, Kjernefysiske våpen, Kvark, Latin, Litium, Lysets hastighet, Magnetfelt, Magnetisk moment, Nøytrino, Nøytron, Nøytronstjerne, Nukleon, Parafin, Paris, Partikkelfysikk, Pion, Polonium, Proton, Radioaktivitet, Subatomær partikkel, ..., Svak kjernekraft, Tyskland, Vann, Walther Bothe, 1930, 1932, 1956. Utvid indeks (7 mer) »
Alfapartikkel
En alfapartikkel (α-partikkel) er en atomkjerne bestående av 2 protoner og 2 nøytroner, som kjernen i heliumatomet.
Ny!!: Nøytron og Alfapartikkel · Se mer »
Antimaterie
Antimaterie kan beskrives som materie der innholdet er antipartikler i stedet for partikler.
Ny!!: Nøytron og Antimaterie · Se mer »
Antipartikkel
Til enhver type partikkel finnes det en type antipartikkel med identisk masse og spinn, men med alle andre kvantetall motsatt.
Ny!!: Nøytron og Antipartikkel · Se mer »
Antiproton
Antiproton er antipartikkelen til protonet.
Ny!!: Nøytron og Antiproton · Se mer »
Atomkraftverk
Reaktor 3 på det svenske atomkraftverket Forsmark Et atomkraftverk er et kraftverk som fremstiller elektrisk energi ved hjelp av kjernekraft.
Ny!!: Nøytron og Atomkraftverk · Se mer »
Baryon
Et baryon er i partikkelfysikken en subatomær partikkel bestående av tre kvarker.
Ny!!: Nøytron og Baryon · Se mer »
Beryllium
Beryllium er et grunnstoff med atomnummer 4 og kjemisk symbol Be.
Ny!!: Nøytron og Beryllium · Se mer »
Betahenfall
Et Feynman-diagram av et negativt betahenfall. Betahenfall eller betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.
Ny!!: Nøytron og Betahenfall · Se mer »
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Ny!!: Nøytron og Bevegelsesmengde · Se mer »
Bor (grunnstoff)
Bor er et grunnstoff med atomnummer 5 og kjemisk symbol B.
Ny!!: Nøytron og Bor (grunnstoff) · Se mer »
Compton-effekt
Compton-effekten er innen fysikken en betegnelse på det fenomen at ved spredning av røntgenstråling eller gammastråling på løst bundne elektroner i et materiale, så har den spredte strålingen en lengre bølgelengde enn bølgelengden til den innkommende strålingen.
Ny!!: Nøytron og Compton-effekt · Se mer »
Coulomb
Coulomb (symbol: C) er Det internasjonale enhetssystemets (SI) enhet for elektrisk ladning.
Ny!!: Nøytron og Coulomb · Se mer »
Elektrisitet
Lyn er blant de mest dramatiske uttrykkene for elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.
Ny!!: Nøytron og Elektrisitet · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Nøytron og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Nøytron og Elektron · Se mer »
Elektronvolt
En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde.
Ny!!: Nøytron og Elektronvolt · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Nøytron og England · Se mer »
Fargekraft
Fargekraft er betegnelsen på den fundamentalkraften som binder sammen kvarkene.
Ny!!: Nøytron og Fargekraft · Se mer »
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Ny!!: Nøytron og Fermion · Se mer »
Frédéric Joliot-Curie
Jean Frédéric Joliot-Curie (født Jean Frédéric Joliot; 19. mars 1900 i Paris i Frankrike, død 14. august 1958 samme sted) var en fransk atomfysiker og vinner av nobelprisen i kjemi 1935.
Ny!!: Nøytron og Frédéric Joliot-Curie · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Nøytron og Gravitasjon · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Nøytron og Gresk · Se mer »
Hadron
Hadroner er partikler som er bygget opp av kvarker.
Ny!!: Nøytron og Hadron · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Nøytron og Hydrogen · Se mer »
Irène Joliot-Curie
Irène Joliot-Curie (født 12. september 1897 i Paris, død 17. mars 1956 samme sted) var en fransk kjemiker og fysiker.
Ny!!: Nøytron og Irène Joliot-Curie · Se mer »
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Ny!!: Nøytron og Isotop · Se mer »
James Chadwick
James Chadwick (født 20. oktober 1891, Bollington, Cheshire, død 24. juli 1974 i Cambridge) var en britisk fysiker og nobelprisvinner.
Ny!!: Nøytron og James Chadwick · Se mer »
Karbon-12
Karbon-12 (12C) er det mest forekommende av de to stabile karbonisotoper (karbon-13 er det andre).
Ny!!: Nøytron og Karbon-12 · Se mer »
Karbondatering
Karbondatering, radiokarbondatering eller C-14 metoden («karbon-fjorten»-metoden) er en metode for absolutt datering av organisk materiale.
Ny!!: Nøytron og Karbondatering · Se mer »
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Ny!!: Nøytron og Kinetisk energi · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Nøytron og Kjemi · Se mer »
Kjernefysiske våpen
Bildet viser soppskyen over Nagasaki i Japan, 9. august 1945. Trinity, før prøvesprengningen (16. juli 1945). Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen («atomvåpen») er et våpen med enorme og ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner.
Ny!!: Nøytron og Kjernefysiske våpen · Se mer »
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Ny!!: Nøytron og Kvark · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Nøytron og Latin · Se mer »
Litium
Litium er et grunnstoff med atomnummer 3 og kjemisk symbol Li.
Ny!!: Nøytron og Litium · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Nøytron og Lysets hastighet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Nøytron og Magnetfelt · Se mer »
Magnetisk moment
En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.
Ny!!: Nøytron og Magnetisk moment · Se mer »
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Ny!!: Nøytron og Nøytrino · Se mer »
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Ny!!: Nøytron og Nøytron · Se mer »
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Ny!!: Nøytron og Nøytronstjerne · Se mer »
Nukleon
Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.
Ny!!: Nøytron og Nukleon · Se mer »
Parafin
Tankbil med parafin. Parafin er en fargeløs væske bestående av hydrokarboner som vanligvis utvinnes fra råolje.
Ny!!: Nøytron og Parafin · Se mer »
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Ny!!: Nøytron og Paris · Se mer »
Partikkelfysikk
Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Nøytron og Partikkelfysikk · Se mer »
Pion
Pion eller pi-meson (π-meson) er i partikkelfysikken et felles navn på tre subatomære partikler: π0, π+ og π−.
Ny!!: Nøytron og Pion · Se mer »
Polonium
Polonium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Po og atomnummer 84.
Ny!!: Nøytron og Polonium · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Nøytron og Proton · Se mer »
Radioaktivitet
Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.
Ny!!: Nøytron og Radioaktivitet · Se mer »
Subatomær partikkel
En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.
Ny!!: Nøytron og Subatomær partikkel · Se mer »
Svak kjernekraft
Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.
Ny!!: Nøytron og Svak kjernekraft · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Nøytron og Tyskland · Se mer »
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Ny!!: Nøytron og Vann · Se mer »
Walther Bothe
Walther Wilhelm Georg Bothe (født 8. januar 1891, død 8. februar 1957) var en tysk fysiker.
Ny!!: Nøytron og Walther Bothe · Se mer »
1930
1930 (MCMXXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Nøytron og 1930 · Se mer »
1932
1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Nøytron og 1932 · Se mer »
1956
1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Nøytron og 1956 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Neutroner, Nøytroner, Nøytronstråling.
