Raskere tilgang enn browser!
34 relasjoner: Act of Union 1800, Cathaoirleach, Ceann Comhairle, Dáil Éireann, Den europeiske union, Den irske fristaten, Det britiske parlamentet, Det engelske parlamentet, Det første Dáil, Dublin, Irland, Irlands president, Irsk, Kongeriket Irland, Oireachtas, Overhus, Parlamentarisme, Seanad Éireann, Senat, Storbritannia, Taoiseach, Teach Laighean, Teachta Dála, Tokammersystem, Underhus, Unntakstilstand, 1801, 1919, 1920, 1922, 1935, 1937, 1990, 1993.
Act of Union 1800
Act of Union 1800 var en britisk og irsk lov som ble vedtatt av Det britiske parlamentet og Det irske parlamentet, og godkjent av den britiske monarken 1. august 1800.
Ny!!: Oireachtas og Act of Union 1800 · Se mer »
Cathaoirleach
Cathaoirleach er president for Seanad Éireann, som er overhuset til Irlands lovgivende forsamling, Oireachtas.
Ny!!: Oireachtas og Cathaoirleach · Se mer »
Ceann Comhairle
Ceann Comhairle (pl. Cinn Comhairlí, betyr «rådets overhode») er ordstyreren i Dáil Éireann, underhuset i Irlands nasjonalforsamling Oireachtas.
Ny!!: Oireachtas og Ceann Comhairle · Se mer »
Dáil Éireann
Dáil Éireann samles i Leinster House i Dublin Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling») er underhuset i Oireachtas, Irlands parlament.
Ny!!: Oireachtas og Dáil Éireann · Se mer »
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Ny!!: Oireachtas og Den europeiske union · Se mer »
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Ny!!: Oireachtas og Den irske fristaten · Se mer »
Det britiske parlamentet
Det britiske parlamentet er den høyeste lovgivende myndigheten i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og de britiske oversjøiske territorier.
Ny!!: Oireachtas og Det britiske parlamentet · Se mer »
Det engelske parlamentet
Parlamentet samlet foran kongen, manuskript fra ca. 1300. Det engelske parlamentet var den lovgivende forsamlingen i England fra middelalderen i 1066 da Vilhelm av Normandie innførte det føydale system og hvor han søkte råd fra et råd av landeiere og kirkeledere før lovbestemmelser ble besluttet.
Ny!!: Oireachtas og Det engelske parlamentet · Se mer »
Det første Dáil
Det første Dáil (irsk An Chéad Dáil) var det irske parlamentet Dáil Éireann fra 1919 til 1921.
Ny!!: Oireachtas og Det første Dáil · Se mer »
Dublin
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.
Ny!!: Oireachtas og Dublin · Se mer »
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Ny!!: Oireachtas og Irland · Se mer »
Irlands president
Irlands president er statssjef i Irland og velges hvert syvende år.
Ny!!: Oireachtas og Irlands president · Se mer »
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Ny!!: Oireachtas og Irsk · Se mer »
Kongeriket Irland
Irlands kongelige fane. Kongeriket Irland (klassisk irsk: Ríoghacht Éireann; moderne irsk: Ríocht Éireann) var navnet på den irske staten fra kong Henrik VIII av Englands proklamasjonen som konge av Irland ved loven Loven Irlands krone av 1542 og varte fram til opprettelsen av Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1800 ved Unionsloven av 1800.
Ny!!: Oireachtas og Kongeriket Irland · Se mer »
Oireachtas
Oireachtas eller Oireachtas Éireann er parlamentet, det vil si den lovgivende forsamling, i Irland.
Ny!!: Oireachtas og Oireachtas · Se mer »
Overhus
Work of the United States Senate, Credited to the US Senate Photo Studio. Et overhus eller førstekammer er det øverste kammeret i en politisk forsamling med to kamre; det andre er underhuset eller annenkammeret.
Ny!!: Oireachtas og Overhus · Se mer »
Parlamentarisme
Parlamentarisme er en politisk styreform som innebærer at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt.
Ny!!: Oireachtas og Parlamentarisme · Se mer »
Seanad Éireann
Seanad Éireann («Irlands senat») er overhuset i Oireachtas, Irlands lovgivende forsamling.
Ny!!: Oireachtas og Seanad Éireann · Se mer »
Senat
USAs senat er overhuset i USAs parlament Hamburgs senat er bystatens regjering Et senat er en besluttende forsamling.
Ny!!: Oireachtas og Senat · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Oireachtas og Storbritannia · Se mer »
Taoiseach
Taoiseach (pluralis Taoisigh) er den irske regjeringssjefen.
Ny!!: Oireachtas og Taoiseach · Se mer »
Teach Laighean
Leinster House er den tidligere residensen til hertugen av Leinster, som siden 1922 har huset Dáil Éireann og siden 1937 Oireachtas, Irlands lovgivende forsamling.
Ny!!: Oireachtas og Teach Laighean · Se mer »
Teachta Dála
Teachta Dála (forkortes TD, irsk gælisk for «forsamlingsdelegat») er betegnelsen for et medlem av Dáil Éireann, underhuset i Irlands nasjonalforsamling Oireachtas.
Ny!!: Oireachtas og Teachta Dála · Se mer »
Tokammersystem
Intet parlament. Tokammersystem er et politisk system der et lands parlament er delt i to kamre, et overhus (førstekammer) og et underhus (andrekammer).
Ny!!: Oireachtas og Tokammersystem · Se mer »
Underhus
Fotografi av det britiske underhuset fra 1851, det ble truffet av tyske bomber under andre verdenskrig, stort sett gjenoppbygd slik det var Et underhus eller annetkammer er et av to kamre i en politisk forsamling med to kamre; det andre er overhuset eller førstekammeret.
Ny!!: Oireachtas og Underhus · Se mer »
Unntakstilstand
Dekret fra tyske militære myndigheter vedrørende portforbud på Jersey 1941. Alle Kanaløyene ble okkupert av Hitler-Tyskland under andre verdenskrig fra 30. juni 1940 til 1945. Unntakstilstand er en ekstraordinær krisetilstand der statsorganene blir tildelt særlige fullmakter for å kunne avverge truende eller inntrådte farer.
Ny!!: Oireachtas og Unntakstilstand · Se mer »
1801
1801 (MDCCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Oireachtas og 1801 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Oireachtas og 1919 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Oireachtas og 1920 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Oireachtas og 1922 · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Oireachtas og 1935 · Se mer »
1937
1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Oireachtas og 1937 · Se mer »
1990
1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Oireachtas og 1990 · Se mer »
1993
1993 (MCMXCIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Oireachtas og 1993 · Se mer »
