Raskere tilgang enn browser!
34 relasjoner: Affektlære, Aleksander den store, Alessandro Scarlatti, Ancien Régime, Antonio Vivaldi, Apostolo Zeno, Arie, Arkadia, Autokrati, Da capo-arie, Den franske revolusjon, Dyd, Farinelli, Floruit, Francesca Cuzzoni, Georg Friedrich Händel, Johann Adolf Hasse, Kastratsanger, Koloratur, Leonardo Leo, Leonardo Vinci, Mytologi, Niccolò Jommelli, Nicola Porpora, Opera, Opera buffa, Opplysningstiden, Ouverture, Pietro Metastasio, Primadonna, Republikken Venezia, Resitativ, Senesino, Synd.
Affektlære
Affektlære er en skoleretning innen barokkmusikken som omhandler klangens påvirkning på menneskets psyke.
Ny!!: Opera seria og Affektlære · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Opera seria og Aleksander den store · Se mer »
Alessandro Scarlatti
Pietro Alessandro Gaspare Scarlatti (født 2. mai 1660 i Palermo på Sicilia, død 22. oktober 1725 i Napoli) var en italiensk barokk-komponist som skrev over 600 solokantater, 100 operaer og en rekke oratorier og messer.
Ny!!: Opera seria og Alessandro Scarlatti · Se mer »
Ancien Régime
Alexis de Tocqueville Ancien Régime (fransk: «gammelt styresett») er et begrep som ble introdusert i historievitenskapene senest etter at Alexis de Tocqueville publiserte essayet L'ancien régime et la Révolution (1856).
Ny!!: Opera seria og Ancien Régime · Se mer »
Antonio Vivaldi
Antonio Lucio Vivaldi (født 4. mars 1678 i Venezia, død 28. juli 1741 i Wien) var en italiensk komponist, fiolinist og katolsk prest.
Ny!!: Opera seria og Antonio Vivaldi · Se mer »
Apostolo Zeno
Apostolo Zeno (1668–1750) var en italiensk dikter, librettist og lærd som også var av betydning som litteraturhistoriker, kritiker og bibliograf.
Ny!!: Opera seria og Apostolo Zeno · Se mer »
Arie
En arie er et nummer som utføres av én sanger i en opera eller et oratorium.
Ny!!: Opera seria og Arie · Se mer »
Arkadia
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.
Ny!!: Opera seria og Arkadia · Se mer »
Autokrati
Autokrati er en styreform der mesteparten av den politiske makten er samlet i hendene på en enkeltperson eller en liten gruppe, med få konstitusjonelle eller institusjonelle begrensninger på hvordan denne makten utøves.
Ny!!: Opera seria og Autokrati · Se mer »
Da capo-arie
Da capo-arie er en arie satt sammen av to tydelig kontrasterende deler på formen ABA.
Ny!!: Opera seria og Da capo-arie · Se mer »
Den franske revolusjon
Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.
Ny!!: Opera seria og Den franske revolusjon · Se mer »
Dyd
Personifiseringen av Dyd (''Arete'') i Efesos. Dyd (norrønt dygð), Bokmålsordboka er en moralsk verdifull egenskap.
Ny!!: Opera seria og Dyd · Se mer »
Farinelli
Farinelli, egentlig Carlo Maria Broschi (født 24. januar 1705 i Andria i Puglia, død 15. juli 1782 i Bologna) var en av de mest berømte italienske kastratsopranene på 1700-tallet.
Ny!!: Opera seria og Farinelli · Se mer »
Floruit
Floruit (ofte forkortet fl. eller flor.) er et latinsk ord som viser et tidspunkt eller en periode der en person, skole, bevegelse eller art levde eller var aktiv.
Ny!!: Opera seria og Floruit · Se mer »
Francesca Cuzzoni
Gaetano Berenstadt Francesca Cuzzoni og Farinelli. I bakgrunnen Johann Jacob Heidegger. Tegning av Marco Ricci, 1729, kopiert av Joseph Goupy Francesca Cuzzoni (1691–1750) var en italiensk sopran som spesielt er kjent for sin medvirkning i oppsetninger av Georg Friedrich Händel.
Ny!!: Opera seria og Francesca Cuzzoni · Se mer »
Georg Friedrich Händel
Halle, 2005 Deutsches Bundesarchiv Georg Friedrich Händel (ifølge kirkeboken Georg Friederich Händel, anglisert George Frideric Handel), født i Halle an der Saale, hertugdømmet Magdeburg, død 14. april 1759 i London, England, var en tysk-britisk komponist berømt for sine operaer, oratorier og concerti grossi.
Ny!!: Opera seria og Georg Friedrich Händel · Se mer »
Johann Adolf Hasse
Johann Adolf Hasse (1699–1783) var en tysk komponist fra senbarokken.
Ny!!: Opera seria og Johann Adolf Hasse · Se mer »
Kastratsanger
Kastratsangereen Alessandro Moreschi Kastratsanger er en mannlig sanger som ble kastrert før puberteten for å hindre at han kom i stemmeskiftet.
Ny!!: Opera seria og Kastratsanger · Se mer »
Koloratur
Koloratur (av latin color: farge, fargelegging) er i sangkunsten en hurtig rekkefølge av toner med korte noteverdier av lik lengde.
Ny!!: Opera seria og Koloratur · Se mer »
Leonardo Leo
Leonardo Leo (1694/1701–1744) var en italiensk barokk-komponist innen den napolitanske skole.
Ny!!: Opera seria og Leonardo Leo · Se mer »
Leonardo Vinci
Leonardo Vinci (ca. 1690–1730) var en italiensk operakomponist fra barokken og en av de mest betydelige representantene for den napolitanske operaskolen.
Ny!!: Opera seria og Leonardo Vinci · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Opera seria og Mytologi · Se mer »
Niccolò Jommelli
Niccolò Jommelli (1714–1774) var en italiensk komponist av den napolitanske skole.
Ny!!: Opera seria og Niccolò Jommelli · Se mer »
Nicola Porpora
Nicola Antonio Porpora (1686–1768) var en italiensk komponist og sanglærer.
Ny!!: Opera seria og Nicola Porpora · Se mer »
Opera
Mozarts opera''Tryllefløyten'' (1791) av Karl Friedrich Schinkel, ca. 1815 Opera er en teaterform der musikk er en grunnleggende komponent og dramatiske roller blir tatt av sangere, men er forskjellig fra musikkteater.
Ny!!: Opera seria og Opera · Se mer »
Opera buffa
Opera buffa (komisk opera, musikalsk komedia) betegner en operaform som oppsto i Napoli og Venezia.
Ny!!: Opera seria og Opera buffa · Se mer »
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Ny!!: Opera seria og Opplysningstiden · Se mer »
Ouverture
Ouverture (fra fransk ouverture, «åpning») i musikk var opprinnelig den instrumentale introduksjonen til en ballett, opera eller et oratorium på 1600-tallet.
Ny!!: Opera seria og Ouverture · Se mer »
Pietro Metastasio
''Opere drammatiche oratorj sacri'', 1737. Tittleblad. Pietro Antonio Domenico Trapassi (født 13. januar 1698 i Roma, Italia, død 12. april 1782 i Wien, Østerrike) var en italiensk forfatter, poet som er spesielt kjent som librettist.
Ny!!: Opera seria og Pietro Metastasio · Se mer »
Primadonna
Primadonna, eller prima donna, (italiensk: «førstedame») ble opprinnelig brukt om den ledende kvinnelige sangeren i et operahus; det vil si den personen som tildeles de viktigste rollene.
Ny!!: Opera seria og Primadonna · Se mer »
Republikken Venezia
Republikken Venezia (italiensk: Repubblica di Venezia; venetiansk: Repùblica de Venèsia) eller Venetiansk republikk (italiensk: Repubblica Veneta; venetiansk: Repùblica Vèneta), tradisjonelt kjent som La Serenissima («Den mest lysende republikken Venezia»; italiensk: Serenissima Repubblica di Venezia; venetiansk: Serenìsima Repùblica Vèneta) var en bystat i Italia som utviklet seg fra byen Venezia og eksisterte i nærmere 1 000 år.
Ny!!: Opera seria og Republikken Venezia · Se mer »
Resitativ
Resitativ (av italiensk recitare: «foredrag») er talenær sang (sang som minner om tale) brukt i operaer, kantater, messer og oratorier, som i ulike utforminger har vært i bruk siden ca.
Ny!!: Opera seria og Resitativ · Se mer »
Senesino
Senesino (1686–1759) var en italiensk kastratsanger (alt) som i dag mest huskes på grunn av sitt lange samarbeid med Georg Friedrich Händel.
Ny!!: Opera seria og Senesino · Se mer »
Synd
erotisk postkort fra 1910-tallet. Synd (norrønt: synd), Bokmålsordboka er i religiøs sammenheng en handling som er en overtredelse av Guds lov, det vil si tanker, ord og/eller handlinger som står i et motsetningsforhold til det guddommelige vesen, virkelighet og vilje, det vil si til Guds hellighet.
Ny!!: Opera seria og Synd · Se mer »
