Raskere tilgang enn browser!
34 relasjoner: Babylonia, Dio Cassius, Gresk, Hadrian, Historia Augusta, Iran, Johannes Malalas, Khuzestan, Konkubinat, Ktesifon, Mesopotamia, Mithridates IV av Partia, Nero, Oldtidens kongedømme Armenia, Pakores II av Partia, Parthamaspates av Partia, Partia, Partisk, Pausanias (geograf), Persiabukten, Romersk provins, Romersk Syria, Seleukia, Slaget ved Carrhae, Susa, Tigris, Vologases I av Partia, Vologases III av Partia, Vonones II av Partia, 109, 113, 116, 117, 129.
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Osroes I av Partia og Babylonia · Se mer »
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Ny!!: Osroes I av Partia og Dio Cassius · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Osroes I av Partia og Gresk · Se mer »
Hadrian
Hadrian (Publius Aelius Traianus Hadrianus (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138.
Ny!!: Osroes I av Partia og Hadrian · Se mer »
Historia Augusta
Historia Augusta er en senromersk samling med biografier på latin av romerske keisere, deres juniorkolleger og usurpatorer (tronranere) i perioden fra 117 til 284.
Ny!!: Osroes I av Partia og Historia Augusta · Se mer »
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Ny!!: Osroes I av Partia og Iran · Se mer »
Johannes Malalas
Johannes Malalas eller Ioannes Malalas/Malekas (gresk: Ἰωάννης Μαλάλας; født ca. 491, død ca. 578 e.Kr.) var en greskspråklig kronikør fra Antiokia ved Orontes.
Ny!!: Osroes I av Partia og Johannes Malalas · Se mer »
Khuzestan
Khuzestan (persisk: خوزستان) er en av de trettien provinsene i Iran.
Ny!!: Osroes I av Partia og Khuzestan · Se mer »
Konkubinat
Konkubinat (fra latin concubinatus, «samleie», avledet av concubina, «konkubine») betegner et åpent, ikke-ekteskapelig samliv mellom to personer.
Ny!!: Osroes I av Partia og Konkubinat · Se mer »
Ktesifon
Taq-e Kasra, Ktesifon Ktesifon (persisk: تیسفون / Tisfun), også kalt Seleukia-Ktesifon, er en ruinby som ligger på østsiden av elven Tigris, ca.
Ny!!: Osroes I av Partia og Ktesifon · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Osroes I av Partia og Mesopotamia · Se mer »
Mithridates IV av Partia
Mithridates IV (persisk: مهرداد, Mit'radāta; gresk: Μιθραδατησ) Potts, Daniel T. (1988):, Museum Tusculanum Press, s. 164 var konge av den vestlige delen av Partia fra ca 129 og til 140, og en utfordrer til Partias egentlige hersker Vologases III som kontrollerte den største delen av Partia.
Ny!!: Osroes I av Partia og Mithridates IV av Partia · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Osroes I av Partia og Nero · Se mer »
Oldtidens kongedømme Armenia
Det armenske kongedømmet under sin største utbredelse. Oldtidens kongedømme Armenia var et uavhengig monarki fra 331 f.Kr. til 428 e.Kr.
Ny!!: Osroes I av Partia og Oldtidens kongedømme Armenia · Se mer »
Pakores II av Partia
Pakores II (persisk: پاکور دوم; gresk: Πακοροσ; latin: Pacorus) var konge av Partia fra 78 til 105.
Ny!!: Osroes I av Partia og Pakores II av Partia · Se mer »
Parthamaspates av Partia
Parthamaspates (gresk: Παρθαμασπατησ) var en romersk klientkonge av deler av Partia i 116-117 og senere av det lille kongeriket Osroene fra 118 og til 123.
Ny!!: Osroes I av Partia og Parthamaspates av Partia · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Osroes I av Partia og Partia · Se mer »
Partisk
Partisk, også kalt arsacid pahlavi og pahlavanik, er et utdødd vestiransk språk som ble talt i Partia som var en region i den nordøstlige Stor-Iran og en betydelig del av Corasan.
Ny!!: Osroes I av Partia og Partisk · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Osroes I av Partia og Pausanias (geograf) · Se mer »
Persiabukten
Persiabukten eller Persiabukta (persisk: خليج فارس), også kalt Den persiske bukt, er en bukt i Asia, mellom Iran og Den arabiske halvøy.
Ny!!: Osroes I av Partia og Persiabukten · Se mer »
Romersk provins
Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.
Ny!!: Osroes I av Partia og Romersk provins · Se mer »
Romersk Syria
Romerriket i 116 e.Kr. med den romersk provinsen Syria uthevet. Romersk Syria ble tidlig en provins under Romerriket, annektert av den romerske republikk i 64 f.Kr. ved Pompeius i den tredje mithridatiske krig som følge av nederlaget til den armenske kong Tigranes.
Ny!!: Osroes I av Partia og Romersk Syria · Se mer »
Seleukia
Arkeologisk kart over Seleucia og Ktesifon. Seleukia (gresk Σελεύκεια), også kjent som Seleukia ved Tigris, var en av de store byer i verden i løpet av hellenistisk og romersk tid i oldtiden.
Ny!!: Osroes I av Partia og Seleukia · Se mer »
Slaget ved Carrhae
Slaget ved Carrhae eller Carrhæ ble utkjempet i juni 53 f.Kr. mellom europeiske Romerriket og asiatiske Partia på en åpen slette i nærheten av byen Carrhæ (oldtidsbyen Harran i øvre Mesopotamia).
Ny!!: Osroes I av Partia og Slaget ved Carrhae · Se mer »
Susa
Dareios den store i Susa. Susa (eller Shushan) var en antikk by i de elamittiske, persiske og parthiske rikene, lokalisert rundt 230 km øst for Tigris i Khuzestan-provinsen i dagens Iran.
Ny!!: Osroes I av Partia og Susa · Se mer »
Tigris
Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.
Ny!!: Osroes I av Partia og Tigris · Se mer »
Vologases I av Partia
Vologases I (persisk: ولاش يکم; gresk: Ολαγασησ) var konge av Partia fra rundt 51 og til sin død i 78.
Ny!!: Osroes I av Partia og Vologases I av Partia · Se mer »
Vologases III av Partia
Vologases III (partisk: Walagash, persisk: بلاش, Balāsh, armensk: Վաղարշ; gresk: Ολαγασησ) var konge av Partia fra rundt 105 og til 147.
Ny!!: Osroes I av Partia og Vologases III av Partia · Se mer »
Vonones II av Partia
Vonones II (persisk: ونن دوم, gresk: Ονωνης, død 51 e.Kr.) var konge av Media Atropatene og kortvarig av Partia i noen måneder i år 51.
Ny!!: Osroes I av Partia og Vonones II av Partia · Se mer »
109
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Osroes I av Partia og 109 · Se mer »
113
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Osroes I av Partia og 113 · Se mer »
116
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Osroes I av Partia og 116 · Se mer »
117
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Osroes I av Partia og 117 · Se mer »
129
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Osroes I av Partia og 129 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Oroses I, Oroses I av Parthia, Oroses I av Partia.
