Raskere tilgang enn browser!
18 relasjoner: Øst-Tyskland, Braunschweig, Første verdenskrig, Fristaten Braunschweig, Kommunistische Partei Deutschlands, Leukemi, Ministerrat, Sovjetunionen, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, Tysklands historie (1933–1945), Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Walter Ulbricht, Wilhelm Pieck, 11. mars, 1894, 1964, 21. september.
Øst-Tyskland
Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.
Ny!!: Otto Grotewohl og Øst-Tyskland · Se mer »
Braunschweig
Braunschweig er en by i Tyskland i delstaten Niedersachsen med om lag 240 000 innbyggere.
Ny!!: Otto Grotewohl og Braunschweig · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Otto Grotewohl og Første verdenskrig · Se mer »
Fristaten Braunschweig
Fristaten Braunschweig (tysk: Freistaat Braunschweig) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat.
Ny!!: Otto Grotewohl og Fristaten Braunschweig · Se mer »
Kommunistische Partei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands (Tysklands kommunistiske parti) var et politisk parti i Tyskland som eksisterte fra 1918 frem til det ble forbudt i 1933.
Ny!!: Otto Grotewohl og Kommunistische Partei Deutschlands · Se mer »
Leukemi
Leukemi, eller blodkreft, er kreft i beinmarg, lymfeknuter eller andre steder som produserer hvite blodceller.
Ny!!: Otto Grotewohl og Leukemi · Se mer »
Ministerrat
''Stadthaus'' i Berlin, sete for ''Ministerrat der DDR'' fra 1961 til 1990 Ministerrat der DDR (norsk: Ministerrådet i DDR) var regjeringen i Den tyske demokratiske republikk (DDR, Øst-Tyskland) fra 1950 til 3. oktober 1990.
Ny!!: Otto Grotewohl og Ministerrat · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Otto Grotewohl og Sovjetunionen · Se mer »
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
August Bebel Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863.
Ny!!: Otto Grotewohl og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Se mer »
Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
SEDs flagg. Håndtrykk mellom Wilhelm Pieck og Otto Grotewohl som ble til SEDs emblem Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED, Tysklands sosialistiske enhetsparti) var et marxist-leninistisk parti som fungerte som statsbærende parti i Den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1949 til 1989.
Ny!!: Otto Grotewohl og Sozialistische Einheitspartei Deutschlands · Se mer »
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Ny!!: Otto Grotewohl og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »
Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
valget i 1919 Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (Tysklands uavhengige sosialdemokratiske parti, forkortet USPD) var et kortlivet tysk venstresosialistisk politisk parti som eksisterte fra 1917 til 1931.
Ny!!: Otto Grotewohl og Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Se mer »
Walter Ulbricht
Ulrich Kohls, Deutsches Bundesarchiv Walter Ernst Paul Ulbricht (født 30. juni 1893 i Leipzig, død 1. august 1973 i Groß Dölln) var fra 1949 den ledende politikeren i Den tyske demokratiske republikk til han gikk av i 1971.
Ny!!: Otto Grotewohl og Walter Ulbricht · Se mer »
Wilhelm Pieck
Deutsches Bundesarchiv Friedrich Wilhelm Reinhold Pieck (født 3. januar 1876 i Guben i Brandenburg, død 7. september 1960 i Berlin) var den første og eneste presidenten i Den tyske demokratiske republikk (DDR) 1949–1960.
Ny!!: Otto Grotewohl og Wilhelm Pieck · Se mer »
11. mars
11.
Ny!!: Otto Grotewohl og 11. mars · Se mer »
1894
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Otto Grotewohl og 1894 · Se mer »
1964
1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Otto Grotewohl og 1964 · Se mer »
21. september
21.
Ny!!: Otto Grotewohl og 21. september · Se mer »
Omdirigeringer her:
Otto Grotewohl (død 21. september 1964), Otto Grotewohl (født 11. mars 1894).
