Raskere tilgang enn browser!
35 relasjoner: Arue, Belgia, Det økonomiske, sosiale og kulturelle råd, Faa’a, Første verdenskrig, Fransk Polynesia, Fransk Polynesias forsamling, Heiva i Tahiti, Herman Melville, Hvalfangst, Konsulat, La Dépêche de Tahiti, Les Nouvelles de Tahiti, London Missionary Society, Matavaibukta, Misjon, Motu, Musée de Tahiti et des Îles – Te Fare Manaha, Opptøyer, Paul Gauguin, Pirae, Pomare IV av Tahiti, Pomare-dynastiet, Protektorat, Punaauia, Robert Louis Stevenson, SMS «Gneisenau», SMS «Scharnhorst», Storbritannia, Streik, Tahiti, Tahiti internasjonale lufthavn, Université de la Polynésie française, USA, 1842.
Arue
Kart over Tahiti med Arue markert i rødt Arue er en kommune på Tahiti i Fransk Polynesia.
Ny!!: Papeete og Arue · Se mer »
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Ny!!: Papeete og Belgia · Se mer »
Det økonomiske, sosiale og kulturelle råd
Det økonomiske, sosiale og kulturelle råd holder til i denne bygningen i Papeete Det økonomiske, sosiale og kulturelle råd (fransk: Conseil économique, social et culturel) er et rådgivende selvstyreorgan i Fransk Polynesia.
Ny!!: Papeete og Det økonomiske, sosiale og kulturelle råd · Se mer »
Faa’a
Kart over Tahiti med Faa'a markert i rødt Faa'a er en kommune på Tahiti i Fransk Polynesia.
Ny!!: Papeete og Faa’a · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Papeete og Første verdenskrig · Se mer »
Fransk Polynesia
kart Flaggene til Fransk Polynesia sammen med flagget til Frankrike. Fransk Polynesia er et selvstyrt område i Polynesia i det sentrale, sørlige Stillehavet.
Ny!!: Papeete og Fransk Polynesia · Se mer »
Fransk Polynesias forsamling
Oversiktsbilde av parlamentsbygningen i Papeete Fransk Polynesias forsamling i møte plenumssalen. Forsamlingens president, Jacqui Drollet, leder møtet Parlamentsbygningen i Papeete Fransk Polynesias forsamling er den folkevalgte forsamling og den lovgivende makt i Fransk Polynesia.
Ny!!: Papeete og Fransk Polynesias forsamling · Se mer »
Heiva i Tahiti
Tradisjonell spydkastkonkurranse under Heiva i Tahiti i 2006 Heiva i Tahiti er en kulturfestival i Fransk Polynesia.
Ny!!: Papeete og Heiva i Tahiti · Se mer »
Herman Melville
Herman Melville (født 1. august 1819, død 29. september 1891) var en amerikansk forfatter, essayist og poet.
Ny!!: Papeete og Herman Melville · Se mer »
Hvalfangst
Mannskapet på Albert Grimaldis (senere Fyrst Albert I av Monaco) forskningsfartøy ''Princesse Alice'' poserer mens de renser en fangst. Håndkolorert foto fra 1897. Begrepet hvalfangst viser til fangst av hvaler.
Ny!!: Papeete og Hvalfangst · Se mer »
Konsulat
Konsulat er en diplomatisk representasjon som vanligvis er underlagt et fremmed lands ambassade i samme land.
Ny!!: Papeete og Konsulat · Se mer »
La Dépêche de Tahiti
La Dépêche de Tahiti er en dagsavis som utgis i Papeete i Fransk Polynesia.
Ny!!: Papeete og La Dépêche de Tahiti · Se mer »
Les Nouvelles de Tahiti
Les Nouvelles de Tahiti var en dagsavis som utgis i Papeete i Fransk Polynesia.
Ny!!: Papeete og Les Nouvelles de Tahiti · Se mer »
London Missionary Society
London Missionary Society var et overkonfesjonelt protestantisk misjonsselskap organisert i England i 1795 som The Missionary Society (tilføyelsen av London skjedde ved navneendring i 1828).
Ny!!: Papeete og London Missionary Society · Se mer »
Matavaibukta
De britiske seilskipene «Resolution» og «Adventure» i Matavaibukta. Maleri av William Hodges, 1776 Matavaibukta (fransk Baie de Matavai) er ei bukt ved Pointe Vénus i Mahina nordvest på Tahiti.
Ny!!: Papeete og Matavaibukta · Se mer »
Misjon
Denne artikkelen handler om kristen ytremisjon. Misjon fra latin: missio, «å sende ut», blir brukt om utadrettet virksomhet for å omvende, bevisstgjøre eller styrke menneskers forhold til den religionen og trosretningen misjonen har utgangspunkt i. Misjonsbegrepet er brukt om utadrettet informerende virksomhet om trosspørsmål i flere religioner, men ofte brukes «misjon» der det menes «kristen ytremisjon».
Ny!!: Papeete og Misjon · Se mer »
Motu
Motu (skrevet mt) er en dødsrikegud i ugarittisk mytologi.
Ny!!: Papeete og Motu · Se mer »
Musée de Tahiti et des Îles – Te Fare Manaha
Figur fra Marquesasøyene utstilt i museet Musée de Tahiti et des Îles – Te Fare Manaha er et offentlig museum i Fransk Polynesia.
Ny!!: Papeete og Musée de Tahiti et des Îles – Te Fare Manaha · Se mer »
Opptøyer
Opptøyer, eller oppløp, er voldsomheter i en menneskemengde, ofte rettet mot myndigheter eller konkrete hendelser.
Ny!!: Papeete og Opptøyer · Se mer »
Paul Gauguin
Paul Gauguin (født 7. juni 1848 i Paris, død 8. mai 1903 på Marquesasøyene) var en fransk maler, skulptør og grafiker.
Ny!!: Papeete og Paul Gauguin · Se mer »
Pirae
Kart over Tahiti med Pirae markert i rødt Pirae er en kommune på Tahiti i Fransk Polynesia.
Ny!!: Papeete og Pirae · Se mer »
Pomare IV av Tahiti
Pomare IV på foto tatt omkring 1864 Pomare IV av Tahiti (født 28. februar 1813 på Moorea, død 17. september 1877) var dronning av Tahiti fra 1827 til 1877.
Ny!!: Papeete og Pomare IV av Tahiti · Se mer »
Pomare-dynastiet
Pomare I av Tahiti var grunnlegger av dynastiet. Her ses han avbildet i midten av en montasje over medlemmer av dynastiet. Montasjen er fra omkring 1885 og befinner seg i Musée de Tahiti et des Îles – Te Fare Manaha Pomare-dynastiet var en familie av herskere på Tahiti fra slutten av 1700-tallet til slutten av 1800-tallet.
Ny!!: Papeete og Pomare-dynastiet · Se mer »
Protektorat
Et protektorat er en stat som har avstått deler av sin suverenitet til en annen stat.
Ny!!: Papeete og Protektorat · Se mer »
Punaauia
Kart over Tahiti med Punaauia markert i rødt Punaauia er en kommune på Tahiti i Fransk Polynesia.
Ny!!: Papeete og Punaauia · Se mer »
Robert Louis Stevenson
Robert Louis Stevenson (født 13. november 1850 i Edinburgh, død 3. desember 1894 i Vailima på Samoa) var en skotsk forfatter som blant annet skrev Skatten på sjørøverøya, Kidnappet og Dr. Jekyll og Mr. Hyde.
Ny!!: Papeete og Robert Louis Stevenson · Se mer »
SMS «Gneisenau»
SMS «Gneisenau» var en tung krysser i den keiserlige tyske marinen.
Ny!!: Papeete og SMS «Gneisenau» · Se mer »
SMS «Scharnhorst»
SMS «Scharnhorst» var et tysk krigsskip oppkalt etter den tyske feltherre Gerhard von Scharnhorst.
Ny!!: Papeete og SMS «Scharnhorst» · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Papeete og Storbritannia · Se mer »
Streik
Streikende transportarbeidere brukte rør i sammenstøt med væpnet politi i Minneapolis' gater, 1934. Streik er en organisert stans i arbeidet for å oppnå et formål.
Ny!!: Papeete og Streik · Se mer »
Tahiti
Tahiti er den største av øyene i Fransk Polynesia i det sørlige Stillehavet. Der ligger hovedstaden Papeete. Fjellet Aorai når formatnum:2066 moh Dronning Pomare IV av Tahiti Papeete er Tahitis største by. Byen vokste fram på grunn av de gode havneforholdene. Foto fra omkring 1906 Fransk Polynesias forsamling holder til i Papeete på Tahiti Fra havnen i Papeete Surfing ved Teahupoo i Taiarapu-Ouest Tahiti er den største av øyene i Fransk Polynesia i det sørlige Stillehavet.
Ny!!: Papeete og Tahiti · Se mer »
Tahiti internasjonale lufthavn
Tahiti internasjonale lufthavn er hovedflyplass i Fransk Polynesia.
Ny!!: Papeete og Tahiti internasjonale lufthavn · Se mer »
Université de la Polynésie française
Université de la Polynésie française (UPF) er et offentlig universitet med tilhold i Outumaoro i kommunen Punaauia i Fransk Polynesia.
Ny!!: Papeete og Université de la Polynésie française · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Papeete og USA · Se mer »
1842
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Papeete og 1842 · Se mer »
