Raskere tilgang enn browser!
188 relasjoner: Adonis, Agrigento, Aiolere, Akropolismuseet, Amorgos, Anatolia, Antikkens Hellas, Ariadne, Arkadia, Arkaisk tidsperiode, Artemis, Astarte, Athen, Attis, Østromerriket, Çatal Höyük, Babylon, Baltimore, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), Cella, Ceres (gudinne), Daidalos, Daimon, Døende gud, De eleusinske mysterier, De homeriske hymnene, De tolv olympiske guder, Deme, Demeter, Despoina, Dilos, Diodorus Siculus, Dionysos, Dorere, Duer, Efesos, Egina, Ekte fiken, Eleusis, Elis, Empedokles, Encyklopedi, Epos, Etiologi, Etruskere, Etymologi, Eufemisme, Europa (mytologi), Figaleia, Folkeminne, ..., Gaia, Gaius Julius Hyginus, Granateple, Gresk, Gresk kunst i antikken, Gresk mytologi, Gulflankedelfin, Hades, Hekate, Helikon, Helios, Hellig bryllup, Hermes, Hesiod, Hest, Hestia, Hesykhios fra Alexandria, Homer, Hyakinthos, Iakkhos, Iasion, Igor Stravinskij, Inanna, Iraklio, Ishtar, Isis, Jonisk gresk, Karyes, Károly Kerényi, Kharon, Knidos, Knossos, Korint, Kratér, Kreta, Ktoniske guder, Kyrene, Labyrint, Lakonia, Libya, Lindos, Linear B, Locri, Louvre, Lukian, Lykosura, Magna Graecia, Mantineia, Martin Persson Nilsson, Maryland, Medusa, Megalopoli, Megara, Megaron, Messenia, Midtøsten, Minoisk kultur, Minotauros, Minyere, Modergudinne, Mykensk gresk, Mykensk kultur, Mykonos, Mysia, Mysteriereligion, Myte, Nafpaktos, Neolittisk tid, Nerva-antoninske dynasti, Nymfe (mytologi), Nysa (mytologi), Odysseen, Okeanidene, Okeanos, Oldtidens Egypt, Oldtidens Libya, Om gudenes natur, Orfeus, Orfisme, Orienten, Osiris, Ovid, Palermo, Pan (mytologi), Pandora, Paros, Pasifaë, Pausanias (geograf), Peloponnes, Peplos, Pergamonmuseet, Pireus, Platon, Pluton (gud), Plutos, Poseidon, Potnia, Potnia Theron, Proserpina, Puglia, Pylos, Pyrrhos, Rødfigurvaser, Reggio di Calabria, Rhea (mytologi), Rhodos, Roma, Romerriket, Romersk mytologi, Sanskrit, Satyr, Sicilia, Silenos, Siracusa, Skolia, Sparta, Styx, Suda, Synkretisme, Taranto, Taygetos, Tegea, Theben (Hellas), Theogonien, Thesevs, Thesmoforia, Titaner, Tripoli (Hellas), Triptolemos, Tyrkia, Urgresk, Urindoeuropeisk, Urindoeuropeisk religion, Valmueslekta, Vin, Votivgave, Walter Burkert, Zevs. Utvid indeks (138 mer) »
Adonis
Adonis (gresk: Ἄδωνις) er i henhold til gresk mytologi en guddom for skjønnhet og begjær, og er en sentral figur i ulike mysteriekulter.
Ny!!: Persefone og Adonis · Se mer »
Agrigento
Agrigento (siciliansk: Girgenti eller Giurgenti; latin: Agrigentum, gresk: Ἀκράγας Akragas) er en by på sørkysten av Sicilia og er hovedsete for den italienske provinsen Agrigento.
Ny!!: Persefone og Agrigento · Se mer »
Aiolere
Aiolere (gresk: αιολεις, latin: aeoles og aeolii), også kalt for æolere, eolere eller aeolere, var den ene av fire betydelige stammer i oldtidens Hellas som oldtidens grekere var inndelt i. Deres navn er avledet fra Aiolos, den mytiske stamfaren til aiolene, og han var en sønn av Hellen, den mytiske stamfaren og patriarken til den greske nasjon og hellenerne (grekerne).
Ny!!: Persefone og Aiolere · Se mer »
Akropolismuseet
Akropolismuseet (gresk: Μουσείο Ακρόπολης, Mouseio Akropolis) er et arkeologisk museum i Athen i Hellas, på det historiske og arkeologiske stedet Akropolis.
Ny!!: Persefone og Akropolismuseet · Se mer »
Amorgos
Amorgos (gresk: Αμοργός) er en gresk øy som hører til øygruppen Kykladene i Egeerhavet.
Ny!!: Persefone og Amorgos · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Persefone og Anatolia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Persefone og Antikkens Hellas · Se mer »
Ariadne
''National Gallery'' i Londonhttps://www.nationalgallery.org.uk/paintings/titian-bacchus-and-ariadne National gallery om Tizians «Bacchus og Ariadne» Ariadne (gresk: Ἀριάδνη) betyr «ytterst ren» og kommer av det kretisk-greske ordet arihagne.
Ny!!: Persefone og Ariadne · Se mer »
Arkadia
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.
Ny!!: Persefone og Arkadia · Se mer »
Arkaisk tidsperiode
Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.
Ny!!: Persefone og Arkaisk tidsperiode · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Persefone og Artemis · Se mer »
Astarte
Astarte, også omtalt som Asjtoret og under andre navn, er en semittisk gudinne som var kjent i forskjellige varianter over hele Midtøsten i oldtida. Astarte tilsvarer Istar i mesopotamisk mytologi og var fønikernes og kanaanittens viktigste kvinnelige guddom. Hun var blant annet himmelgudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig. Astarte, skrevet Αστάρτη (Astártē) med det greske alfabetet, er den greske gjengivelsen av det hebraiske eller fønikiske gudinnenavnet עשתרת, transkribert Asjtoret, Astoret, Aschtoret, Ashtoreth, Asjtorer og Aschera, og det kanaanittiske Aschtar og Aschtart.
Ny!!: Persefone og Astarte · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Persefone og Athen · Se mer »
Attis
Marmorbyste fra 100-tallet av Attis, en frygisk gudehelt i gresk mytologi, iført frygisk lue. Attis (gresk: Ἄττις) eller Atys i gresk mytologi er en frygisk helt som forbindes med Adonis og den mesopotamiske Tammuz.
Ny!!: Persefone og Attis · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Persefone og Østromerriket · Se mer »
Çatal Höyük
Utgravninger ved Çatal Höyük Çatal Höyük også kjent som Çatalhöyük og Çatal Hüyük.
Ny!!: Persefone og Çatal Höyük · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Persefone og Babylon · Se mer »
Baltimore
Baltimore (innbyggere, 2011) er den største byen i delstaten Maryland i USA, og en av landets viktigste havnebyer.
Ny!!: Persefone og Baltimore · Se mer »
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Ny!!: Persefone og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) · Se mer »
Cella
Formgivningen til et tempel med ''cella'' framhevet i midten. Cella (latin: «lite kammer»), eller naos (gresk: «tempel»), er det innerste rommet i et mesopotamisk, gresk og romersk tempel i særlig klassisk arkitektur som rommet gudebilde.
Ny!!: Persefone og Cella · Se mer »
Ceres (gudinne)
Statue av Ceres i Louvre, Paris Ceres var i romersk mytologi datter av Saturn og Ops og gudinne for fruktbarhet og jordbruk; særlig korn – (derav det engelske ordet cereals for kornprodukter).
Ny!!: Persefone og Ceres (gudinne) · Se mer »
Daidalos
Daidalos konstruerer vinger for sin sønn, Ikarus. Tegning av et romersk relieff i Villa Albani, Roma (''Meyers Konversations-Lexikon'', 1888). Daidalos (gresk: Δαίδαλος, Daidalos i betydningen «kyndig eller slu håndverker»; etruskisk Taitale) var i henhold til gresk mytologi og sagn en dyktig håndverker og kunstner.
Ny!!: Persefone og Daidalos · Se mer »
Daimon
Kentaur og andre greske naturvesener, såkalte daimoner, framstilt i relieff på en romersk sarkofag fra ca. 230 f. Kr. Ordet daimon, seinere skrevet demon, fikk i kristen sammenheng betydningen «avgud» og «ond ånd». hell og lykke i gresk mytologi. Tykhon ble betegnet som ''daimon agathos'', det vil si en «god ånd». Daimon (gresk: δαίμων; «gudelignende kraft, skjebne, gud») er en guddom, ånd eller et særskilt vesen som viser sin kraft i naturen.
Ny!!: Persefone og Daimon · Se mer »
Døende gud
''Persefone kommer tilbake'', maleri av Frederic Leighton (1891). Døende gud, også referert til som «død og oppstandelse» eller «gjenoppstandelseguddom», er en gud som dør og er gjenoppstandet eller gjenfødt, enten i bokstavelig forstand eller i symbolsk mening.
Ny!!: Persefone og Døende gud · Se mer »
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
Ny!!: Persefone og De eleusinske mysterier · Se mer »
De homeriske hymnene
De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.
Ny!!: Persefone og De homeriske hymnene · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Persefone og De tolv olympiske guder · Se mer »
Deme
Pinakion, tavle for identifikasjon (navn, fars navn, deme), benyttet for oppgaver som utvelgelse til jury. Museum for Athens agora. Deme eller demos (gresk: δῆμος, flertall demoi) var en inndeling (à la norske kommuner eller en forstad) av det rustikke landskapet Attika og bystaten (polis) Athen (som Attika inngikk i).
Ny!!: Persefone og Deme · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Persefone og Demeter · Se mer »
Despoina
Despoina (gresk: Δέσποινα; «frue» eller «herskerinne»), også gjengitt som Despoena eller Despoine, var i henhold til gresk mytologi en fruktbarhetsgudinne som ble dyrket sammen med sin mor Demeter i en arkadisk mysteriekult.
Ny!!: Persefone og Despoina · Se mer »
Dilos
Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.
Ny!!: Persefone og Dilos · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: Persefone og Diodorus Siculus · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Persefone og Dionysos · Se mer »
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Ny!!: Persefone og Dorere · Se mer »
Duer
* se inndeling! Duefamilien (Columbidae) eller duer er en stor familie som inkluderer cirka 49 slekter med tilsammen cirka 348 arter.
Ny!!: Persefone og Duer · Se mer »
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Ny!!: Persefone og Efesos · Se mer »
Egina
Egina eller Éjina (gresk: Αίγινα) er en av de saroniske øyene i Hellas, lokalisert i Saroniabukta, 27 km fra Athen.
Ny!!: Persefone og Egina · Se mer »
Ekte fiken
Ekte fiken (Ficus carica) er et løvfellende tre i morbærfamilien.
Ny!!: Persefone og Ekte fiken · Se mer »
Eleusis
Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.
Ny!!: Persefone og Eleusis · Se mer »
Elis
Elis' akropolis. Ruiner etter teateret i Elis. Ruiner fra oldtidsbyen Elis Elis (gammelgresk: Ἦλις, Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις, Alis; moderne gresk: Ἦλις, Ilida) eller Elea er et landskap i antikkens Hellas.
Ny!!: Persefone og Elis · Se mer »
Empedokles
Empedokles fra Akragas Empedokles (gresk: Ἐμπεδοκλῆς, Empedoklēs; født ca. 490, død ca. 430 f.Kr.) var en gresk førsokratisk filosof og en borger av Akragas på Sicilia, dagens Agrigento, i Magna Graecia.
Ny!!: Persefone og Empedokles · Se mer »
Encyklopedi
''Encyclopédie'' fra 1772. Faksimile av tittelblad til ''Encyclopædia Britannica'', første bind, første utgave, utgitt 1771. En flerbinds encyklopedi. En encyklopedi er et oppslagsverk med artikler om menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov.
Ny!!: Persefone og Encyklopedi · Se mer »
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Ny!!: Persefone og Epos · Se mer »
Etiologi
Etiologi (av gresk aitia, «årsak») er læren om årsaker.
Ny!!: Persefone og Etiologi · Se mer »
Etruskere
Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Persefone og Etruskere · Se mer »
Etymologi
''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra. Shuowen_jiezi er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn. Etymologi (fra gresk ἔτυμος, étymos, «virkelig, sann» og -λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier.
Ny!!: Persefone og Etymologi · Se mer »
Eufemisme
Daniel Case, 2013 Eufemisme (fra gresk euphemismos, avledet av euphemos, «ord med godt varsel», NAOB), også også evfemisme eller «sminkeord» betegner i retorikken en forskjønnende eller nøytraliserende omskrivning av ord som kan virke støtende eller er en ubehagelig eller tabubelagt sak.
Ny!!: Persefone og Eufemisme · Se mer »
Europa (mytologi)
Europa (gresk: Ευρώπη, Eurṓpē) var i henhold til gresk mytologi en fønikisk kvinne av høy rang.
Ny!!: Persefone og Europa (mytologi) · Se mer »
Figaleia
Lokaliseringskart for kommunen Figaleia i prefekturet Elis. Figaleia eller Figalia (gresk: Φιγάλεια eller Φιγαλεία) er en antikk gresk by i det sørvestlige hjørnet av Arkadia.
Ny!!: Persefone og Figaleia · Se mer »
Folkeminne
Illustrasjon av Theodor Kittelsen til eventyret om Askeladden og de gode hjelperne, Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907 Illustrasjon hentet fra Richard Burtons 1885-utgave av 1001 natt. Dansk Sankthansbål med «heks», 2007. Folkeminner eller folklore er en samlebetegnelse på tradisjonsoverført kunst, litteratur, kunnskap og praksis.
Ny!!: Persefone og Folkeminne · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Persefone og Gaia · Se mer »
Gaius Julius Hyginus
Gaius Julius Hyginus (født ca. 64 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en latinsk forfatter, elev av den greske lærde Alexander Polyhistor og frimann (tidligere slave) av Octavius Augustus.
Ny!!: Persefone og Gaius Julius Hyginus · Se mer »
Granateple
Granateple er en frukt som hører til de fruktene som er høyt verdsatt i tropiske områder.
Ny!!: Persefone og Granateple · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Persefone og Gresk · Se mer »
Gresk kunst i antikken
Parthenon i Athen. Gresk vasemaleri eller svartfigurkeramikk, ca. 530–520 f.Kr. Gresk kunst i antikken betegner de kunstformer, hovedsakelig skulptur, vasemaleri og arkitektur, som ble skapt i Hellas i løpet av antikken.
Ny!!: Persefone og Gresk kunst i antikken · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Persefone og Gresk mytologi · Se mer »
Gulflankedelfin
Gulflankedelfin (Delphinus delphis) er et sjøpattedyr i slekten Delphinus, som er monotypisk.
Ny!!: Persefone og Gulflankedelfin · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Persefone og Hades · Se mer »
Hekate
''Hekate'' av William Blake, 1795 Hekate (gresk: Ἑκάτη) er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i titanomachien.
Ny!!: Persefone og Hekate · Se mer »
Helikon
Helikon (gammelgresk: Ἑλικών; moderne gresk Ελικώνας; latin: Helĭcon) er et skogkledd fjell i regionen Thespiai i den sørvestlige delen av det greske landskapet Boiotia (Viotía).
Ny!!: Persefone og Helikon · Se mer »
Helios
Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.
Ny!!: Persefone og Helios · Se mer »
Hellig bryllup
Hieros gamos med Hera (vist med Iris) og Zevs, fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr. Hellig bryllup eller Hieros Gamos (gresk: ἱερὸς γάμος, ἱερογαμία, «hellig ekteskap», hierogami) refererer til et seksuelt og/eller symbolsk ritual som framførte en ekteskapsforening mellom gud og gudinne, utøvet direkte eller indirekte av mennesker som representerte guddommene.
Ny!!: Persefone og Hellig bryllup · Se mer »
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Ny!!: Persefone og Hermes · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Persefone og Hesiod · Se mer »
Hest
* Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae).
Ny!!: Persefone og Hest · Se mer »
Hestia
Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.
Ny!!: Persefone og Hestia · Se mer »
Hesykhios fra Alexandria
π, detalj av ''Marcianus graecus'' 622. Hesykhios av Aleksandria (gresk Ἡσύχιος ὁ Ἀλεξανδρεύς, latin Hesychius) var en gresk-egyptisk grammatiker og lærd, filolog og leksikograf som var aktiv på 400-tallet e.Kr.
Ny!!: Persefone og Hesykhios fra Alexandria · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Persefone og Homer · Se mer »
Hyakinthos
Hyakinthos (gresk: Ὑάκινθος) er i henhold til gresk mytologi en guddommelig helt.
Ny!!: Persefone og Hyakinthos · Se mer »
Iakkhos
Iakkhos (gresk: Ἴακχος) var opprinnelig i gresk mytologi og gresk religion i antikken en halvgud eller daimon og en ledsager av gudinnen Demeter og særlig tilknyttet de eleusinske mysterier hvor han ble framstilt som en sønn av Zevs og Demeter.
Ny!!: Persefone og Iakkhos · Se mer »
Iasion
Iasion (gresk: Ἰασίων; eller stavet Eetion (Ἠετίων) muligens i betydningen «åkervindel»), Project Theoi var i henhold til gresk mytologi en halvgud og en jordbrukshelt.
Ny!!: Persefone og Iasion · Se mer »
Igor Stravinskij
Igor Fjodorovitsj Stravinskij (russisk: Игорь Фёдорович Стравинский, Igor' Fëdorovič Stravinskij) (født i Oranienbaum i Russland, død 6. april 1971 i New York) var en russisk komponist.
Ny!!: Persefone og Igor Stravinskij · Se mer »
Inanna
Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.
Ny!!: Persefone og Inanna · Se mer »
Iraklio
Iraklio (gresk: Ηράκλειο), tradisjonelt skrevet Heraklion, er hovedstad på den greske øya Kreta i Middelhavet og samtidig navnet på det største av de fire forvaltningsområdene eller provinsene som øya er delt inn i. Byen ligger som en havneby sentralt på øyas nordkyst 145 km øst for den nest største byen Khaniá.
Ny!!: Persefone og Iraklio · Se mer »
Ishtar
Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.
Ny!!: Persefone og Ishtar · Se mer »
Isis
Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.
Ny!!: Persefone og Isis · Se mer »
Jonisk gresk
Spredning av antikke dialekter. Jonisk gresk var en gammelgresk dialekt som ble snakket særlig i Jonia på vestkysten av Anatolia og på de fleste øyene i Egeerhavet.
Ny!!: Persefone og Jonisk gresk · Se mer »
Karyes
Karyes (gresk: Καρυές, Karyés; før 1930: Αράχωβα, Arachova) er en gresk landsby og en tidlige kommune i Lakonia i periferien Peloponnes i Hellas.
Ny!!: Persefone og Karyes · Se mer »
Károly Kerényi
Károly Kerényi, også gjengitt som Karl Kerenyi (født 19. januar 1897, død 14. april 1973) var en opprinnelig ungarsk, siden sveitsisk, forsker innenfor klassisk filologi og en av grunnleggerne av moderne studier av antikkens greske mytologi.
Ny!!: Persefone og Károly Kerényi · Se mer »
Kharon
Kharon (gresk: Χάρων; latin: Charon) er i henhold til gresk mytologi fergemannen og en psykopomp som brakte de nylig døde over elvene Styx og Acheron som skilte verden mellom de levende fra verden til de døde.
Ny!!: Persefone og Kharon · Se mer »
Knidos
Knidos (gresk: Κνίδος, Knidos; på dagens sted kalt Tekir i Tyrkia) var en antikk gresk by i det sørvestlige Anatolia, en del av det doriske hexapolis.
Ny!!: Persefone og Knidos · Se mer »
Knossos
minoiske palasset ved Knossos. Dette er Bastion A ved den nordlige inngangen, kjent for sitt freskomaleri av oksen over den. «Liljenes prins» eller «prestekongerelieff» som er antatt av Evans å være en prestekonge som bærer en liljekrone med påfuglfjær og som leder et usett dyr til ofring. Knossos (gresk Κνωσός) er det største arkeologiske stedet på Kreta, antagelig det seremonielle og politiske senteret til minoisk kultur.
Ny!!: Persefone og Knossos · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Persefone og Korint · Se mer »
Kratér
«Borghese-vasen», et stort kratér i marmor fra det første århundret før Kristus ble laget som hagedekor for det romerske markedet. Kratéret er nå utstilt i Louvre-museet i Paris. Kratér (gresk: Κρατήρας, kratēr, fra verbet κεράννυμι, keránnymi, «å blande») er i gresk keramikk et stort blandekar for vann og vin i antikkens Hellas.
Ny!!: Persefone og Kratér · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Persefone og Kreta · Se mer »
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Ny!!: Persefone og Ktoniske guder · Se mer »
Kyrene
Kyrene (gresk: Κυρήνη, Kyrēnē) var en antikk gresk bystat og deretter romersk, lokalisert nær dagens Shahhat i Libya.
Ny!!: Persefone og Kyrene · Se mer »
Labyrint
En romersk mosaikk som viser Thesevs og Minotauros, fra Rhaetia i Sveits. Klassisk labyrint, eller «trojaborg». Middelaldersk labyrint De berømte labyrintene inne i Chartres-katedralen. Cretan stil Advent labyrint laget med 2500 brennende telys i Senter for kristen meditasjon og livssyn for bispedømmet Limburg ved Holy Cross Church i Frankfurt am Main-Bornheim Labyrint (fra gresk labyrinthos, latin labyrinthus) er et system av kompliserte ganger som er konstruert for å forvirre den som befinner seg i den, og labyrintens natur er å være et forvirrende nettverk med kompliserte passasjer og tunneler hvor det er lett å gå seg bort.
Ny!!: Persefone og Labyrint · Se mer »
Lakonia
Lakonia (gresk: Λακωνία) er en regional enhet (prefektur) i Hellas.
Ny!!: Persefone og Lakonia · Se mer »
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Ny!!: Persefone og Libya · Se mer »
Lindos
Lindos (gresk: Λίνδος) er et arkeologisk utgravningsområde, en by og en tidligere kommune beliggende på østkysten av den greske øya Rhodos, 55 km sør for byen Rhodos, og er en del av den greske øygruppen Dodekanesene.
Ny!!: Persefone og Lindos · Se mer »
Linear B
Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.
Ny!!: Persefone og Linear B · Se mer »
Locri
Locri er en liten by i Italia som var en viktig gresk koloni i Magna Graecia, grunnlagt i 673 f.Kr.
Ny!!: Persefone og Locri · Se mer »
Louvre
Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.
Ny!!: Persefone og Louvre · Se mer »
Lukian
Lukian (gresk Λουκιανὸς Σαμοσατεύς, latin Lūciānus; født ca. 120, død etter 180 e.Kr.) var en assyrisk forfatter og retoriker som skrev på gresk.
Ny!!: Persefone og Lukian · Se mer »
Lykosura
Lykosura (gresk: Λυκόσουρα, Lykosoura; latin: Lycosoura) var en antikk by i Arkadia som den gresk geografen Pausanias hevdet var den eldste byen i verden, skjønt det er ingen bevis for dens eksistens før 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Persefone og Lykosura · Se mer »
Magna Graecia
Magna Graecia (latin: Stor-Hellas, gresk: Megalê Hellas/Μεγάλη Ἑλλάς) betegner et av områdene som ble kolonisert av greske bosettere fra 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Persefone og Magna Graecia · Se mer »
Mantineia
Mantineia (gresk: Mαντίνεια, tidligere også Antigonia – Αντιγόνεια) var en by i antikkens Arkadia i det sentrale Peloponnes som var åstedet for to betydelige slag i klassisk gresk historie.
Ny!!: Persefone og Mantineia · Se mer »
Martin Persson Nilsson
Martin Persson Nilssons gravstein på Norra kyrkogården i Lund. Martin Persson Nilsson (født 12. juli 1874 i Stoby, Kristianstads län, død 7. april 1967 i Lund) var en svensk filolog, en mytograf som spesialiserte seg i gresk mytologi, og en religionhistoriker.
Ny!!: Persefone og Martin Persson Nilsson · Se mer »
Maryland
Maryland er en delstat i USA.
Ny!!: Persefone og Maryland · Se mer »
Medusa
Medusa (gresk: Μέδουσα, Médousa; «vokter, beskytter») var i henhold til gresk mytologi et monster, en av gorgonene, generelt beskrevet som å ha ansiktet til et fryktelig kvinnemenneske med levende, giftige slanger som hår.
Ny!!: Persefone og Medusa · Se mer »
Megalopoli
Megalopoli (gresk: Μεγαλόπολη; «stor by») er en gresk by i den sørvestlige delen av den regionale enheten Arkadia i sørlige Hellas.
Ny!!: Persefone og Megalopoli · Se mer »
Megara
Megara (gresk: Μέγαρα) er en gammel by i Attikí i Hellas.
Ny!!: Persefone og Megara · Se mer »
Megaron
Megaron (gresk: μέγαρον, «stor hall», fra megas, «stor»), flertall megara, er en klassisk arkitektonisk grunnform eller plantype for palassbygninger fra minoisk-mykensk kultur.
Ny!!: Persefone og Megaron · Se mer »
Messenia
Messenia (gresk: Μεσσηνία, på moderne gresk Messinia) er en regional enhet (perifereiaki enotita) i den sørvestlige delen av Peloponnes, en av 13 regioner som Hellas ble inndelt i ved Kallikratis-planens administrative inndeling som ble iverksatt den 1.
Ny!!: Persefone og Messenia · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Persefone og Midtøsten · Se mer »
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Ny!!: Persefone og Minoisk kultur · Se mer »
Minotauros
Minotauros (gresk: Μῑνώταυρος: «Minos' okse»; latin: Minotaurus; etruskisk: Θevrumineś) er et vesen i gresk mytologi som hadde oksehode, oksehale og menneskekropp, eller i henhold til den romerske poeten Ovid et vesen som var «delvis mann og delvis okse».
Ny!!: Persefone og Minotauros · Se mer »
Minyere
Levningene av akropolis sett fra øst i Orkhomenos, byen som skal ha vært sentrum for minyere. Minyere (gresk: Μινύες eller Μινύαι) var i henhold til gresk mytologi en urgresk, opprinnelig og forhistorisk folkegruppe i Thessalia og Boiotia.
Ny!!: Persefone og Minyere · Se mer »
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Ny!!: Persefone og Modergudinne · Se mer »
Mykensk gresk
En inskripsjon av mykensk skrevet med Linear B. Mykensk gresk er det eldste dokumenterte formen for gresk språk, og det ble brukt på det greske fastlandet, så vel som på Kreta og Kypros av mykenske grekere (anslagsvis fra 1500- til 1100-tallet f.Kr.) og før den hypotetiske doriske invasjonen, ofte sitert som terminus post quem før gresk kom til Hellas.
Ny!!: Persefone og Mykensk gresk · Se mer »
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Ny!!: Persefone og Mykensk kultur · Se mer »
Mykonos
Mykonos, (gresk: Mύκονος) er en gresk øy og kommune i øygruppen Kykladene i Egeerhavet.
Ny!!: Persefone og Mykonos · Se mer »
Mysia
Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Persefone og Mysia · Se mer »
Mysteriereligion
Attis med en frihetshette, terrakottastatue fra Tarsus, 1. eller 2. århundre f.Kr., nå i Louvre.Mysteriereligion er en samlebetegnelse for de religioner som har sentrale ritualer som er hemmelige og som kun må kjennes av de innvidde.
Ny!!: Persefone og Mysteriereligion · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Persefone og Myte · Se mer »
Nafpaktos
Nafpaktos (gresk: Ναύπακτος, tidligere Έπαχτος (Epakhtos); latin: Naupactus; italiensk: Lepanto) er en by i Hellas som ligger ved Korintgulfen.
Ny!!: Persefone og Nafpaktos · Se mer »
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Ny!!: Persefone og Neolittisk tid · Se mer »
Nerva-antoninske dynasti
Nerva-antoninske dynasti var et dynasti på sju romerske keisere som over Romerriket fra 96 e.Kr.
Ny!!: Persefone og Nerva-antoninske dynasti · Se mer »
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Ny!!: Persefone og Nymfe (mytologi) · Se mer »
Nysa (mytologi)
Nysa er i gresk mytologi et mytisk fjellområde som ble ulikt assosiert med Etiopia, Libya, Tribalia, eller Arabia av greske mytografer, og området var det tradisjonelle stedet hvor regnnymfene, hyadene, oppdro barneguden Dionysos, den såkalte «Zevs av Nysa».
Ny!!: Persefone og Nysa (mytologi) · Se mer »
Odysseen
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).
Ny!!: Persefone og Odysseen · Se mer »
Okeanidene
Okeanida Doris på en hippokampos. Relieff fra 100-tallet f.Kr. Evrynome avbilda til venstre på en vase fra ca. 400 f.Kr. Okeanider malt av Gustave Doré på 1860-tallet. Okeanidene (gammelgresk: Ὠκεανίδες, flertall av: Ὠκεανίς) var i gresk mytologi de 3000 døtrene til titanene Okeanos og Tethys.
Ny!!: Persefone og Okeanidene · Se mer »
Okeanos
Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.
Ny!!: Persefone og Okeanos · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Persefone og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oldtidens Libya
Libya ligger i Nord-Afrika ved kysten av Middelhavet. De historiske provinsene i Libya. Oldtidens Libya har en lang historie som strekker seg tilbake like lenge som sivilisasjonen i øst, oldtidens Egypt.
Ny!!: Persefone og Oldtidens Libya · Se mer »
Om gudenes natur
byste av Cicero ca 60 år gammel Om gudenes natur (latin: De Natura Deorum) er en filosofisk og religiøs dialog, skrevet av den romerske taleren og forfatteren Cicero 45 f.Kr. verket består av tre «bøker», og hver av dem diskuterer det teologiske budskapet til ulike romerske og greske filosofer.
Ny!!: Persefone og Om gudenes natur · Se mer »
Orfeus
Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.
Ny!!: Persefone og Orfeus · Se mer »
Orfisme
En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.
Ny!!: Persefone og Orfisme · Se mer »
Orienten
Orienten, latin for «Østerlandene», er en geografisk gruppering av land i deler av Midtøsten og Asia.
Ny!!: Persefone og Orienten · Se mer »
Osiris
Osiris (alternativt Ausir, Asiri eller Ausar) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gud vanligvis identifisert som gud for etterlivet, underverden, og for de døde, men er mer passende som en gud for overgang, oppstandelse, og fornyelse (nytt liv).
Ny!!: Persefone og Osiris · Se mer »
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Ny!!: Persefone og Ovid · Se mer »
Palermo
Panorama over Palermo. Palermo (uttales, siciliansk: Palermu, latin: Panormus, fra gresk: Πάνορμος, Panormos) er hovedsete for den italienske regionen Sicilia og Storbyområdet Palermo.
Ny!!: Persefone og Palermo · Se mer »
Pan (mytologi)
Pan og Eros Pan (IFA: /pæn/, gammelgresk: Πάν (Pán), «alt») var i gresk mytologi en gud (daimon) som ble assosiert med skogen og begjæret.
Ny!!: Persefone og Pan (mytologi) · Se mer »
Pandora
Pandora, med eske - Oljemaleri av Jules Joseph Lefebvre (1882) Pandora (Πανδώρα, tradisjonalt avledet fra πᾶν alt og δῶρον gave, dermed «giver av alt», «allbegavet») er en skikkelse i gresk mytologi.
Ny!!: Persefone og Pandora · Se mer »
Paros
Paros (gresk: Πάρος; venetiansk: Paro) er en gresk øy i det sentrale Egeerhavet innenfor øygruppen Kykladene.
Ny!!: Persefone og Paros · Se mer »
Pasifaë
Pasifaë (gresk: Πασιφάη; «den vidt-skinnende») var ifølge gresk mytologi en datter av Helios (Solen) og av Perse, den eldste av okeanidene.
Ny!!: Persefone og Pasifaë · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Persefone og Pausanias (geograf) · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Persefone og Peloponnes · Se mer »
Peplos
Terrakottastatue av en gresk kvinne, 100-tallet f.Kr., kledd i peplos. Peplos er en gresk betegnelse for en fotsid klesdrakt for kvinner i antikken.
Ny!!: Persefone og Peplos · Se mer »
Pergamonmuseet
Pergamonmuseet (tysk: Pergamonmuseum) ligger på Museumsinsel i Berlin.
Ny!!: Persefone og Pergamonmuseet · Se mer »
Pireus
Pireus (nygresk Πειραιάς, Pireás, gammelgresk Πειραιεύς, Peiraieus) er en havneby i Hellas.
Ny!!: Persefone og Pireus · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Persefone og Platon · Se mer »
Pluton (gud)
Pluton (gresk: Πλούτων, Plouton, av ploutos, «rikdom»; latin: Pluto) var i henhold til gresk mytologi gud over underjorden og dødsriket.
Ny!!: Persefone og Pluton (gud) · Se mer »
Plutos
Plutos. Ploutos (gresk: Πλοῦτος, «rikdom»), vanligvis latinisert som Plutus, var gud for rikdom i antikkens greske religion og myter.
Ny!!: Persefone og Plutos · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Persefone og Poseidon · Se mer »
Potnia
Kore (jomfruen), eller Despoina (herskerinnen). Louvre Artemis Orthia i vanlig fotstilling som Potnia Theron på et arkaisk elfenbeinsutskjæring. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen Potnia (gresk: πότνια, «herskerinne», «frue») er en tittel/tiltaleform for en gudinne.
Ny!!: Persefone og Potnia · Se mer »
Potnia Theron
Potnia Theron (gresk: Πότνια Θηρῶν, «Herskerinne av dyrene») er en betegnelse fra oldtiden på en minoisk gudinne, og et aspekt av hennes kraft ble tilpasset greske Artemis da begrepet spredte seg på det greske fastlandet.
Ny!!: Persefone og Potnia Theron · Se mer »
Proserpina
''Proserpine'', 1873-1877, ved Tate Gallery i London. Maleri av Dante Gabriel RossettiProserpina er en romersk gudinne basert på den greske gudinnen Persefone.
Ny!!: Persefone og Proserpina · Se mer »
Puglia
Puglia er en region i Italia.
Ny!!: Persefone og Puglia · Se mer »
Pylos
Pylos (gresk: Πύλος), tidligere kjent under sitt italienske navn Navarino, er en havn, en by og en tidligere kommune på vestkysten av Peloponnes i prefektureret Messenia i sørlige Hellas.
Ny!!: Persefone og Pylos · Se mer »
Pyrrhos
Pyrrhos (gresk: Πύρρος; født 319/318 f.Kr., død 272 f.Kr.) var en greskPlutark: Parallel Lives,. strategos (hærfører) og statsmann i hellenistisk tid. Han var konge av den greske stammen molossiere, av et kongehus som hevdet å nedstamme fra Aiakos (fra rundt 297 f.Kr.), og senere ble han konge av Epirus, en region og kongerike på nordvestkysten av antikkens Hellas (styrte i tiden 306–302, 297–272 f.Kr.) og for en tid også kongeriket Makedonia (288–284, 273–272 f.Kr.). Han var en av de sterkeste motstanderne av den kommende statsmakten ved Middelhavet, den tidlige republikken Roma. En del av hans slag mot romerne, selv om han seiret, kostet ham tunge tap, og fra dette har begrepet «pyrrhosseier» oppstått. Etter det andre slaget mot romerne ved Asculum i år 279 f.Kr. er Pyrrhos blitt sitert på å ha sagt: «En slik seier til og jeg er fortapt». Den antikke historikeren Plutark skrev om Pyrrhos i sin bok Parallelle liv (gresk: Βίοι Παράλληλοι).
Ny!!: Persefone og Pyrrhos · Se mer »
Rødfigurvaser
Kvinne ber ved et alter, Attisk rødfigurkylix av Chairias, omkring 505 f.Kr., det Antikke Agora-muséet i Athen Rødfigurpottemakeri var en type pottemakeri som ble utviklet mellom 530 f.Kr av Andokides-maleren i det antikke Hellas og ble brukt til slutten av det tredje århundret.
Ny!!: Persefone og Rødfigurvaser · Se mer »
Reggio di Calabria
Reggio di Calabria (siciliansk-kalabriansk dialekt: Rìggiu; gammelgresk: Ῥήγιον, Rhḗgion; latin: Rhēgium) er den største byen og den mest befolkningrike ''comune'' i Calabria i sørlige Italia.
Ny!!: Persefone og Reggio di Calabria · Se mer »
Rhea (mytologi)
Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Ny!!: Persefone og Rhea (mytologi) · Se mer »
Rhodos
Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.
Ny!!: Persefone og Rhodos · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Persefone og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Persefone og Romerriket · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Persefone og Romersk mytologi · Se mer »
Sanskrit
Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Ny!!: Persefone og Sanskrit · Se mer »
Satyr
Satyr med fløyte på keramikk fra rundt 520–500 f.Kr. Krukke med satyrmotiv En satyr er sammen med silénen det mannlige motstykket til nymfen i gresk mytologi.
Ny!!: Persefone og Satyr · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Persefone og Sicilia · Se mer »
Silenos
Den drukne Silenos, romersk skulptur fra 100-tallet e.Kr. (Louvre) Silenos (gresk Σειληνός) var en gammel gresk jordbruksguddom, en gud for dansen i vinpressen, som etter hvert ble en gud for fyll og drukkenskap.
Ny!!: Persefone og Silenos · Se mer »
Siracusa
Siracusa (gresk: Συράκουσαι, Syrakousai; i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project latin: Syracusæ; siciliansk: Sarausa), også skrevet Syrakus, er den historiske hovedstaden på Sicilia, hovedstaden for Siracusa frie kommunale konsortium.
Ny!!: Persefone og Siracusa · Se mer »
Skolia
Skolia (gresk: σχόλιον, scholion, «kommentar», «fortolkning», latin: scholium) er randbemerkninger, det vil si grammatiske, kritiske eller forklarende kommentarer, enten originale eller tatt fra allerede eksisterende kommentarer, som er skrevet i marginen på et manuskript av en antikk forfatter eller som glosser (ordliste).
Ny!!: Persefone og Skolia · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Persefone og Sparta · Se mer »
Styx
Gustav Doré (1832–1883) Styx (gresk Στύξ, «hat» og «avsky») er i gresk mytologi en elv som utgjør grensen mellom jorden og underverdenen.
Ny!!: Persefone og Styx · Se mer »
Suda
thumb Suda (gresk Σοῦδα, også Σουΐδας, Suidas) er en stor og omfattende bysantinsk–gresk historisk encyklopedi om antikkens Middelhavsverden fra 900-tallet e.Kr.
Ny!!: Persefone og Suda · Se mer »
Synkretisme
hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.
Ny!!: Persefone og Synkretisme · Se mer »
Taranto
Taranto (latin Tarentum, lokal dialekt Tarde) er en by i sørlige Italia med 203 257 (2013) innbyggere.
Ny!!: Persefone og Taranto · Se mer »
Taygetos
Profitis Ilias på Taygetos som med sine 2 407 meter er det høyeste fjellet på Peloponnes. Taygetos (gresk: Ταΰγετος) er en fjellrekke i Peloponnes i det sørlige Hellas som strekker seg rundt 100 km nordover fra den sørlige enden av Kapp Matapan på Manihalvøya.
Ny!!: Persefone og Taygetos · Se mer »
Tegea
Tegea var en bosetning i antikkens Hellas, og var også navnet på en kommune i Arkadia i Hellas fram til 1.
Ny!!: Persefone og Tegea · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Persefone og Theben (Hellas) · Se mer »
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Ny!!: Persefone og Theogonien · Se mer »
Thesevs
Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.
Ny!!: Persefone og Thesevs · Se mer »
Thesmoforia
Hades bortfører Persefone, rødfigurkeramikk ca 340 f.Kr. Kvinnelig deltager bærer en griselevning og en fakkel, terrakottafigur fra Eleusis Thesmoforia (gresk: Θεσμοφόρια) var i antikkens Hellas en festival og et ritual som ble holdt i greske byer til ære for gudinnene Demeter og hennes datter Persefone.
Ny!!: Persefone og Thesmoforia · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Persefone og Titaner · Se mer »
Tripoli (Hellas)
Tripoli (gresk: Τρίπολη, Trípoli, tidligere Τρίπολις, Trípolis; tradisjonelt Τριπολιτσά Tripolitsa) er en gresk by som ligger sentralt på Peloponnes.
Ny!!: Persefone og Tripoli (Hellas) · Se mer »
Triptolemos
Triptolemos (gresk: Τριπτόλεμος, triptos + lemma, «hamre/slå på skjell», Theoi Project eller «den som pløyer tre ganger»»Hjortsø, Leo (1998): Greske guder og helter, Oslo: PAX, s. 50) også kjent som Buzyges, er i henhold til gresk mytologi en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen Demeter og de eleusinske mysterier.
Ny!!: Persefone og Triptolemos · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Persefone og Tyrkia · Se mer »
Urgresk
V. I. Georgiev.Georgiev, Vladimir Ivanov (1981): ''Introduction to the history of the Indo-European languages''. Pub. House of the Bulgarian Academy of Sciences. s. 156. Sitat: «The Proto-Greek region included Epirus, approximately up to Αυλών in the north including Paravaia, Tymphaia, Athamania, Dolopia, Amphilochia, and Acarnania), west and north Thessaly (Hestiaiotis,, Perrhaibia, Tripolis, and Pieria), i.e. more or less the territory of contemporary northwestern Greece)» Urgresk er det antatt siste felles stamspråk for alle kjente varianter av gresk, inkludert mykensk gresk, klassiske greske dialekter som attisk-jonisk, dorisk og arkadisk-kypriotisk gresk, og til sist koiné («fellesspråk»), bysantinsk gresk (middelaldergresk), og moderne gresk (nygresk).
Ny!!: Persefone og Urgresk · Se mer »
Urindoeuropeisk
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Persefone og Urindoeuropeisk · Se mer »
Urindoeuropeisk religion
Vognen som symbol på en sosial rang og militær styrke, men også mytologisk som solvogn, her ved danske Trundholmsvognen fra nordisk bronsealder, ca. 1600 f.Kr., var utstrakt i indoeuropeiske mytologier, selv om motivet er fra en senere dato enn den urindoeuropeiske periode og må ha sin grunn i den kulturelle spredning på 2000-tallet f.Kr.West 2007, s. 23 Urindoeuropeisk religion er en hypotetisk felles forhistorisk religion blant de indoeuropeiske folkene.
Ny!!: Persefone og Urindoeuropeisk religion · Se mer »
Valmueslekta
se teksten Valmueslekta, Papaver, er en slekt i valmuefamilien.
Ny!!: Persefone og Valmueslekta · Se mer »
Vin
430x430pk Vin (fra latin vinum) er en alkoholholdig drikk som fremstilles ved gjæring av druesaft.
Ny!!: Persefone og Vin · Se mer »
Votivgave
Giovanni Dall'Orto Votivgaver Votivgave (votiv av latin votivus, et høytidelig avgitt løfte) er en gave til Gud eller til det guddommelige, gitt etter et foregående løfte.
Ny!!: Persefone og Votivgave · Se mer »
Walter Burkert
Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.
Ny!!: Persefone og Walter Burkert · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Persefone og Zevs · Se mer »
