Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Philipp Scheidemann

Index Philipp Scheidemann

Philipp Scheidemann (født 26. juli 1865 i Kassel, død 29. november 1939 i København) var en tysk politiker (SPD), som var ansvarlig for proklamasjonen av republikken den 9. november 1918, og ble den første regjeringssjefen under Weimarrepublikken.

24 relasjoner: Andre verdenskrig, Berlin, Danmark, Deutsche Demokratische Partei, Deutsche Zentrumspartei, Første verdenskrig, Forbundsdagen, Friedrich Ebert, Gießen, Kassel, København, Maximilian von Baden, Philipp Scheidemanns regjering, Riksdagsbygningen i Berlin, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Tysklands historie (1918–1933), Versaillestraktaten, Weimarkoalisjonen, 1865, 1918, 1939, 26. juli, 29. november, 9. november.

Andre verdenskrig

Andre eller annen verdenskrig regnes som den siste av to globale væpnede konflikter, og pågikk i årene 1939 til 1945.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Andre verdenskrig · Se mer »

Berlin

Berlin er Tysklands forbundshovedstad, og en av landets delstater.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Berlin · Se mer »

Danmark

Danmark, offisielt Kongeriget Danmark, er et land i Nord-Europa.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Danmark · Se mer »

Deutsche Demokratische Partei

bot.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Deutsche Demokratische Partei · Se mer »

Deutsche Zentrumspartei

Plakat fra stiftingen i 1870 Det tyske Sentrumspartiet (Deutsche Zentrumspartei eller bare Zentrum), ofte kalt Det katolske sentrumspartiet, er et katolsk politisk parti i Tyskland, grunnlagt 1870.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Deutsche Zentrumspartei · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten. Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte Tyskland krig. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917). På østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner. Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Første verdenskrig · Se mer »

Forbundsdagen

USAs president George W. Bush taler til forbundsdagen. Forbundsdagen (tysk: Deutscher Bundestag) er Tysklands folkevalgte parlament og holder til i Riksdagsbygningen i Berlin.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Forbundsdagen · Se mer »

Friedrich Ebert

Friedrich Ebert (født 4. februar 1871 i Heidelberg, død 28. februar 1925 i Berlin) var en tysk politiker (SPD) og statsmann som spilte en ledende rolle i de siste år av keiserdømmet, overgangen til republikk og de første årene av Weimarrepublikken.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Friedrich Ebert · Se mer »

Gießen

Giessen er en by i den tyske delstaten Hessen, i det vestlige Tyskland.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Gießen · Se mer »

Kassel

Kassel (frem til 1926 offisielt Cassel) er med ca.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Kassel · Se mer »

København

København er hovedstaden i Danmark og er med innbyggere i 2014 landets største byområde.

Ny!!: Philipp Scheidemann og København · Se mer »

Maximilian von Baden

Maximilian Alexander Friedrich Wilhelm av Baden (Max von Baden; født 10. juli 1867 i Baden, Storhertugdømmet Baden, død 6. november 1929 i Salem) var den siste tronfølger til Storhertugdømmet Baden.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Maximilian von Baden · Se mer »

Philipp Scheidemanns regjering

Fra venstre: Ulrich Rauscher, pressesjef for regjeringen, Robert Schmidt, ernæring, Eugen Schiffer, finans, Philipp Scheidemann, regjeringssjef, Otto Landsberg, justis, Rudolf Wissell, næring, Gustav Bauer, arbeid, Ulrich von Brockdorff-Rantzau, utenriks, Eduard David uten portefølje, Hugo Preuss, innenriks, Johannes Giesberts, post, Johannes Bell, kolonier, Georg Gothein, skatt, Gustav Noske, forsvar Regjeringen Scheidemann var en koalisjonsregjering under Weimarrepublikken i Tyskland, ledet av sosialdemokraten Philipp Scheidemann fra 13.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Philipp Scheidemanns regjering · Se mer »

Riksdagsbygningen i Berlin

Riksdagsbygningen med den berømte inskripsjonen «Dem Deutschen Volke» Riksdagsbygningen sett fra øst Tårnet Riksdagsbygningen i Berlin (tysk) er fra 1999 sete for Forbundsdagen som er Tysklands folkevalgte nasjonalforsamling.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Riksdagsbygningen i Berlin · Se mer »

Sozialdemokratische Partei Deutschlands

August Bebel Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Se mer »

Tysklands historie (1918–1933)

Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tysklands historie fra 1918 frem til 1933.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Tysklands historie (1918–1933) · Se mer »

Versaillestraktaten

Forsiden på den engelske utgaven av Versaillestraktaten Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Versaillestraktaten · Se mer »

Weimarkoalisjonen

Weimarkoalisjonen (Weimarer Koalition) er betegnelsen for de koalisjonsregjeringer bestående av partiene SPD (sosialdemokratisk), det katolske Zentrum og det liberale DDP (Deutsche Demokratische Partei – det tyske demokratiske parti) som dannet regjering en rekke ganger under Weimarrepublikkens tid i Tyskland.

Ny!!: Philipp Scheidemann og Weimarkoalisjonen · Se mer »

1865

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Philipp Scheidemann og 1865 · Se mer »

1918

1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.

Ny!!: Philipp Scheidemann og 1918 · Se mer »

1939

1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Philipp Scheidemann og 1939 · Se mer »

26. juli

26.

Ny!!: Philipp Scheidemann og 26. juli · Se mer »

29. november

29.

Ny!!: Philipp Scheidemann og 29. november · Se mer »

9. november

9.

Ny!!: Philipp Scheidemann og 9. november · Se mer »

Omdirigeringer her:

Philipp Scheidemann (død 29. november 1939), Philipp Scheidemann (født 26. juli 1865).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »