Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Planet

Index Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

404 relasjoner: Afrodite, Akkresjon, Aksehelning, Alan Stern, Aleksander Wolszczan, Almagest, Ammi-saduqas Venus-tavler, Ammoniakk, Andromedagalaksen, Antikkens Hellas, Antisyklonsk storm, Aphelium, Ares, Aristarkhos, Aryabhata, Asteroide, Asteroidebeltet, Astrologi, Astronomi, Astronomia nova, Astronomisk enhet, Astronomisk passasje, Atmosfære, Atomnummer, Avempace, Avicenna, Øst-Asia, Babylon, Babylonia, Bane, Baneeksentrisitet, Baneelement, Baneplanknute, Baneresonans, Bṛhaspati, Beboelig sone, Bergart, Brun dverg, Budha, Caelus, Callisto (måne), Ceres (dvergplanet), Cha 110913-773444, Chandra, Christiaan Huygens, Chthonisk planet, COROT-1b, COROT-2, COROT-7, COROT-7b, ..., COROT-teleskopet, Dag, Dale Frail, Datasimulering, De fem elementene, De tolv olympiske guder, Den internasjonale astronomiske union, Den katolske kirke, Den lokale gruppen, Den romerske kalender, Den romerske republikk, Den spredte skiven, Den store røde flekken, Den vitenskapelige revolusjonen, Det europeiske sørobservatoriet, Det romerske keiserriket, Deuterium, Didier Queloz, Dione, Dobbeltstjerne, Drakes ligning, Drivmoment, Dvergplanet, Dynamoteori, Dysnomia (måne), Ekliptikken, Eksentrisk Jupiter, Eksoplanet, Ekstragalaktisk planet, Ekstrasolar måne, Elektrisk motstand og konduktivitet, Elektromagnetisme, Ellipse, Elongasjon, Empiri, Enuma anu enlil, Episyklus, Eris (dvergplanet), Europa (måne), Exoplanet Data Explorer, Extrasolar Planets Encyclopaedia, Fiksstjerne, Fluid, Fotofordampning, Fred Lawrence Whipple, Gaia, Galakse, Galileiske måner, Galileo Galilei, Gammelengelsk, Ganymedes (måne), Gass, Gasskjempe, Geosentrisme, Germanske språk, Giovanni Cassini, Gliese 436, Gliese 436 b, Gliese 581, Gliese 581 c, Gliese 581 d, Gliese 876, Gliese 876 b, Gliese 876 c, Gliese 876 d, Gliese 876 e, Gravitasjonell mikrolinsing, Gravitasjonskollaps, Gresk mytologi, Grunnstoff, Gud, Harmonices Mundi, Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics, HAT-P-11, HAT-P-11b, HAT-P-1b, Haumea, Haumeas måner, HD 179949, HD 189733, HD 189733 b, HD 209458, HD 209458 b, Helios, Heliosentrisme, Helium, Hellas, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Hermes, Himmellegeme, Historie, Hot Jupiter, Hot Neptun, Hovedserien (astronomi), Hvit dverg, Hydrogen, Hydrologi, Hydrostatisk likevekt, Iapetus (måne), India, Inklinasjon, Interstellar planet, Io (måne), Ionosfæren, Ishtar, Iskjempe, Isotop, James Webb-teleskopet, Japan, Jærtegn, Jern, Johannes Kepler, Jorden, Jordens magnetfelt, Jordmasse, Jordrotasjonen, Jordskorpen, Jupiter, Jupiter (gud), Jupitermasse, Jupiters måner, Jupiters ringer, Karbondioksid, Karbonplanet, Kentauren, Kepler-10b, Kepler-11, Kepler-11b, Kepler-11c, Kepler-186, Kepler-186f, Kepler-20, Kepler-20e, Kepler-20f, Kepler-22b, Kepler-7b, Keplers lover, Keplerteleskopet, Kerala-skolen for astronomi og matematikk, Ketu, Kileskrift, Kina, Kjernefysisk fusjon, Klaudios Ptolemaios, Komet, Korea, Kronos, Kuiperbeltet, Kule, Lengden til oppstigende knute, Liv, Luftmotstand, Magnetfelt, Magnetisk moment, Magnetosfære, Makemake, Mangala, Mantelen, Maragha-observatoriet, Marduk, Mars (gud), Mars (planet), Mars’ måner, Masse, Massemedier, Måneknute, Månen, Medici, Melkeveien, Merkur, Merkur (gud), Merkurpassasje, Mesén, Mesopotamia, Metallisitet, Metallisk hydrogen, Metan, Michael E. Brown, Michel Mayor, Mini-Neptun, MOA-2007-BLG-192Lb, MUL.APIN, My Arae, My Arae c, Mytologi, NASA, Nature, Naturlig forekomst, Naturlig satellitt, Naturvitenskap, Navagraha, Nebo, Neptun (gud), Neptun (planet), Neptuns måner, Neptuns mørke flekker, Neptuns ringer, Nergal, New Worlds Mission, Nikkel, Nikolaus Kopernikus, Nilakantha Somayaji, Nitrogen, OGLE-2005-BLG-390Lb, Oksygen, Oldtiden, Omløpstid, Oph 162225-240515, Orkan, Oxford University Press, Parisobservatoriet, Parmenides, PEGASE, Perihelargument, Perihelium, Planet X, Planetdefinisjon, Planetesimal, Planetkjerne, Planetsystem, Platåbre, Platetektonikk, Pluto, Plutos måner, Polene til astronomiske legemer, Poseidon, Poynting-Robertson-effekten, Princeton University Press, Protoplanet, Protoplanetarisk skive, Protostjerne, PSR B1257+12, PSR B1257+12 A, PSR J1719-1438, Pulsar, Pytagoras, Pytagoreer, Qotb al-Din Shirazi, Radioaktiv stråling, Radioastronomi, Rahu, Raymond Lyttleton, Rød dverg, Religion, Retrograd og prograd bevegelse, Rhea (måne), Roche-grensen, Romalderen, Romanske språk, Romerriket, Romersk mytologi, Romsonde, Romteleskop, Romvesen, Rotasjonsperiode, Sandstorm, Saturn, Saturn (gud), Saturns måner, Saturns ringer, Sør-India, Science, Scientific American, Scott S. Sheppard, Selene, Shani, Shukra, Silikat, Sinosfæren, Smålegemer i solsystemet, Småplanet, Solen, Solinnstråling, Solstråling, Solsystemet, Solverv, Solvind, Space Interferometry Mission, Steven Soter, Stjerne, Stjernehop, Stjernetåke, Stokastisk prosess, Store halvakse, Storm, Sub-brun dverg, Sunn fornuft, Super-jord, Super-Jupiter, Supernova, Surya, Tantrasamgraha, Teleskop, Tellus (gudinne), Terrestrial Planet Finder, Terrestrisk planet, Tethys (måne), The Astrophysical Journal, The New York Times, Tidekraft, Titan (måne), Titaner, Transneptunsk objekt, TrES-4b, Trykk, Tycho Brahe, Tychonisk system, Tyngdekraft, Universitetet i Genève, University of California, Berkeley, University of St Andrews, Uranos, Uranus, Uranus’ måner, Uranus’ ringer, Urgermansk, Urindoeuropeisk religion, Vann, Vær (meteorologi), Venus, Venus (gudinne), Venuspassasje, Verdensrommet, Vietnam, Vinkel, Vitenskap, Volatiler, Vulkan, WASP-12b, WASP-17b, Zevs, 10 Hygiea, 11 Parthenope, 12 Victoria, 13 Egeria, 14 Irene, 15 Eunomia, 16 Cygni, 1SWASP J140747.93-394542.6, 2 Pallas, 2M1207b, 2MASS J04414489+2301513, 3 Juno, 4 Vesta, 5 Astraea, 50000 Quaoar, 51 Pegasi, 55 Cancri, 6 Hebe, 7 Iris, 8 Flora, 9 Metis, 90377 Sedna. Utvid indeks (354 mer) »

Afrodite

Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.

Ny!!: Planet og Afrodite · Se mer »

Akkresjon

Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.

Ny!!: Planet og Akkresjon · Se mer »

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

Ny!!: Planet og Aksehelning · Se mer »

Alan Stern

S.

Ny!!: Planet og Alan Stern · Se mer »

Aleksander Wolszczan

Aleksander Wolszczan (født 29. april 1946 i Szczecinek) er en polsk astronom som oppdaget de første ekstrasolare planeter og pulsarplaneter.

Ny!!: Planet og Aleksander Wolszczan · Se mer »

Almagest

Almagest er en matematisk og astronomisk avhandling fra det andre århundre som omhandler den tilsynelatende bevegelsen til stjernene og planetenes baner.

Ny!!: Planet og Almagest · Se mer »

Ammi-saduqas Venus-tavler

Ammi-saduqas Venus-tavler, datert 1581 f.Kr., inneholder observasjoner av babylonske astrologer. Den refererer til Venus som ''Nin-dar-an-na'', eller «den lyse dronningen av himmelen». Ammi-saduqas Venus-tavler (Enuma anu enlil tavle 63) refererer seg til registreringen av astronomiske observasjoner av planeten Venus som er bevart i en rekke leirtavler med kileskrift fra det første årtusen før vår tidsregning.

Ny!!: Planet og Ammi-saduqas Venus-tavler · Se mer »

Ammoniakk

Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.

Ny!!: Planet og Ammoniakk · Se mer »

Andromedagalaksen

Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent fra jorden.

Ny!!: Planet og Andromedagalaksen · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Planet og Antikkens Hellas · Se mer »

Antisyklonsk storm

En antisyklonsk storm er en storm hvor vinden blåser i motsatt retning enn det corioliseffekten rundt et lavtrykk skulle tilsi.

Ny!!: Planet og Antisyklonsk storm · Se mer »

Aphelium

Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).

Ny!!: Planet og Aphelium · Se mer »

Ares

Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.

Ny!!: Planet og Ares · Se mer »

Aristarkhos

Aristarkhos fra Samos (født rundt 310 f.Kr., død rundt 230 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker fra antikken.

Ny!!: Planet og Aristarkhos · Se mer »

Aryabhata

Aryabhata (født 476 i Patna, død 550) var en kjent indisk astronom og matematiker.

Ny!!: Planet og Aryabhata · Se mer »

Asteroide

NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.

Ny!!: Planet og Asteroide · Se mer »

Asteroidebeltet

Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.

Ny!!: Planet og Asteroidebeltet · Se mer »

Astrologi

Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.

Ny!!: Planet og Astrologi · Se mer »

Astronomi

Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).

Ny!!: Planet og Astronomi · Se mer »

Astronomia nova

tittelbladet fra ''Astronomia nova'' Astronomia nova eller Astronomia nova sev physica coelestis er et berømt verk av Johannes Kepler utgitt i 1609.

Ny!!: Planet og Astronomia nova · Se mer »

Astronomisk enhet

En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.

Ny!!: Planet og Astronomisk enhet · Se mer »

Astronomisk passasje

Et bilde av Venus som passerer Jupiter, slik det kunne ha sett ut 3. januar 1818. En astronomisk passasje er en begivenhet hvor to himmellegemer passerer hverandre sett fra et bestemt punkt.

Ny!!: Planet og Astronomisk passasje · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Ny!!: Planet og Atmosfære · Se mer »

Atomnummer

Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.

Ny!!: Planet og Atomnummer · Se mer »

Avempace

Abū-Bakr Muhammad ibn Yahya ibn al-Sāyigh (arabisk), kjent som Ibn Bājjah var en andalusisk polyhistor; en astronom, filosof, lege, fysiker, poet og vitenskapsmann.

Ny!!: Planet og Avempace · Se mer »

Avicenna

Avicenna framstilt i et håndskrift fra 1271. Avicenna (latin) (persisk: Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina eller Ibn Sina, født ca 980 i Afshāna ved Bukhara, død juni 1037 i Hamadan) var en persisk astronom, filosof og poet.

Ny!!: Planet og Avicenna · Se mer »

Øst-Asia

Øst-Asia FNs inndeling av verden i subregioner Øst-Asia er en subregion i Asia som dekker et landareal på 11 560 456 km² med 1 663 200 000 innbyggere i juli 2022.

Ny!!: Planet og Øst-Asia · Se mer »

Babylon

Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Ny!!: Planet og Babylon · Se mer »

Babylonia

Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).

Ny!!: Planet og Babylonia · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Ny!!: Planet og Bane · Se mer »

Baneeksentrisitet

Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.

Ny!!: Planet og Baneeksentrisitet · Se mer »

Baneelement

Baneelement Baneelement er element som sammen representerer en kretsbane hvor bevegelsen skjer i henhold til Keplers ligning.

Ny!!: Planet og Baneelement · Se mer »

Baneplanknute

thumb Baneplanknute (eng: Orbital node) er et uttrykk innen astronomien som for eksempel beskriver de punktene en satellitt i bane rundt jorden krysser jorden sitt ekvatorplan.

Ny!!: Planet og Baneplanknute · Se mer »

Baneresonans

Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.

Ny!!: Planet og Baneresonans · Se mer »

Bṛhaspati

Bṛhaspati («herre over bønn eller hengivelse», ofte skrevet som Brihaspati eller Bruhaspati) også kjent som Brahmanaspati og Deva-guru (gudenes «guru»), er navnet på en vedisk guddom.

Ny!!: Planet og Bṛhaspati · Se mer »

Beboelig sone

Beboelig sone (engelsk: habitable zone, HZ) er innen astronomien en region i det ytre rom hvor forholdene er fordelaktige for å opprettholde liv.

Ny!!: Planet og Beboelig sone · Se mer »

Bergart

Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.

Ny!!: Planet og Bergart · Se mer »

Brun dverg

Den brune dvergen (til høyre) går i omløp rundt stjernen Gliese 229. Systemet ligger i stjernebildet Haren omtrent 19 lysår fra jorden. Den brune dvergen, kalt Gliese 229B, er rundt 20 til 50 ganger mer massiv enn Jupiter. En brun dverg er en stjerne som aldri har fått nok masse til å starte fusjonsprosessen i kjernen.

Ny!!: Planet og Brun dverg · Se mer »

Budha

Budha Innen hinduistisk mytologi er Budha (sanskrit: बुध) navnet på planeten Merkur, en sønn av Chandra (månen) med Tara eller Rohini.

Ny!!: Planet og Budha · Se mer »

Caelus

Caelus eller Coelus var i henhold til romersk mytologi, ikonografi og litteratur en opprinnelig eller opphavelig himmelgud.

Ny!!: Planet og Caelus · Se mer »

Callisto (måne)

Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.

Ny!!: Planet og Callisto (måne) · Se mer »

Ceres (dvergplanet)

Ceres (symbol: ⚳), formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden.

Ny!!: Planet og Ceres (dvergplanet) · Se mer »

Cha 110913-773444

Cha 110913-773444 (noen ganger forkortet Cha 110913) er et astronomisk objekt som synes være omgitt av en protoplanetarisk skive.

Ny!!: Planet og Cha 110913-773444 · Se mer »

Chandra

Chandra i månevogna trukket av en antilope. Akvarell fra 1800-tallet. Chandra (ordrett: «lysende») er en månegud og en Graha innen hinduismen.

Ny!!: Planet og Chandra · Se mer »

Christiaan Huygens

Christiaan Huygens (født 14. april 1629 i Haag, død samme sted 8. juli 1695) var en nederlandsk matematiker og fysiker.

Ny!!: Planet og Christiaan Huygens · Se mer »

Chthonisk planet

En kunstners fremstilling av COROT-7b. En kunstners fremstilling av HD 209458 b som passerer sin stjerne. En chthonisk planet er en hypotetisk klasse av himmellegemer som kommer fra gasskjemper som har fått hydrogen- og heliumatmosfærene blåst bort av strålingen fra moderstjernen.

Ny!!: Planet og Chthonisk planet · Se mer »

COROT-1b

Sammenligning av størrelsene til Jupiter og COROT-1b COROT-1b, tidligere kalt COROT-Exo-1b, er en eksoplanet som roterer rundt stjernen COROT-1.

Ny!!: Planet og COROT-1b · Se mer »

COROT-2

COROT-2 er en stjerne som befinner seg 930 lysår unna i stjernetegnet Ørnen.

Ny!!: Planet og COROT-2 · Se mer »

COROT-7

COROT 7 eller TYC 4799-1733-1 er en stjerne og en gul dverg med tilsynelatende størrelsesklasse på 11,67 i konstellasjonen Enhjørningen.

Ny!!: Planet og COROT-7 · Se mer »

COROT-7b

COROT-7b (tidligere benevnt COROT-Exo-7b) er en annonsert eksoplanet i bane rundt stjernen COROT-7 i stjernebildet Enhjørningen 489 lysår fra jorden.

Ny!!: Planet og COROT-7b · Se mer »

COROT-teleskopet

COROT-teleskopet (formelt COROT space telescope) er et europeisk romteleskop.

Ny!!: Planet og COROT-teleskopet · Se mer »

Dag

En dag er en av flere ulike enheter for å måle tid.

Ny!!: Planet og Dag · Se mer »

Dale Frail

Dale Frail (født 1961) er en canadisk radioastronom ved National Radio Astronomy Observatory (NRAO) i Socorro, New Mexico, USA.

Ny!!: Planet og Dale Frail · Se mer »

Datasimulering

Datasimulering er en beregning eller måling som gjøres på en datamaskin.

Ny!!: Planet og Datasimulering · Se mer »

De fem elementene

De fem elementene (kinesisk: 五行, pinyin: wú xing), også omtalt som De faser, De fem bevegelser, De fem stadier og De fem planeter,Zai, J. (2015):, Ultravisum er de fem grunnelementene i kinesisk filosofi som den synlige virkeligheten er bygd opp av; ild (火 huǒ), vann (水 shuǐ), tre (木 mù), metall (金 jīn), og jord (土 tǔ).

Ny!!: Planet og De fem elementene · Se mer »

De tolv olympiske guder

«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.

Ny!!: Planet og De tolv olympiske guder · Se mer »

Den internasjonale astronomiske union

Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.

Ny!!: Planet og Den internasjonale astronomiske union · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Ny!!: Planet og Den katolske kirke · Se mer »

Den lokale gruppen

Den lokale gruppen, også kalt den lokale galaksehopen eller den lokale galaksegruppen, er en galaksehop som består av rundt 50 galakser (inkludert dverggalakser) og som har en utstrekning på mellom 5 og 10 millioner lysår.

Ny!!: Planet og Den lokale gruppen · Se mer »

Den romerske kalender

''Fasti Praenestini''. Den romerske kalender har endret form flere ganger siden Romas grunnleggelse og Romerrikets sammenbrudd.

Ny!!: Planet og Den romerske kalender · Se mer »

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Ny!!: Planet og Den romerske republikk · Se mer »

Den spredte skiven

baneresonante objekt og E-SDO Dysnomia kan sees til venstre. Den spredte skiven er en region i det ytre av solsystemet med en populasjon av isete småplaneter.

Ny!!: Planet og Den spredte skiven · Se mer »

Den store røde flekken

Den store røde flekken er et mursteinsrødt og oransjefarget høytrykksområde, som produserer en antisyklonisk storm i planeten Jupiters atmosfære.

Ny!!: Planet og Den store røde flekken · Se mer »

Den vitenskapelige revolusjonen

Den vitenskapelige revolusjonen er en betegnelse på den store endringen innen tenkning i løpet av 1500- og 1600-tallet.

Ny!!: Planet og Den vitenskapelige revolusjonen · Se mer »

Det europeiske sørobservatoriet

Det europeiske sørobservatoriet (engelsk: European Southern Observatory, forkortet ESO) er et samarbeid mellom elleve europeiske land om å drive et astronomisk observatorium.

Ny!!: Planet og Det europeiske sørobservatoriet · Se mer »

Det romerske keiserriket

Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum, gresk: Βασιλεία Ῥωμαίων) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.

Ny!!: Planet og Det romerske keiserriket · Se mer »

Deuterium

Deuterium Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen.

Ny!!: Planet og Deuterium · Se mer »

Didier Queloz

Didier Patrick Queloz (født 23. februar 1966) er en sveitsisk astronom kjent for funn av eksoplaneter.

Ny!!: Planet og Didier Queloz · Se mer »

Dione

Dione er Saturns 12.

Ny!!: Planet og Dione · Se mer »

Dobbeltstjerne

En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.

Ny!!: Planet og Dobbeltstjerne · Se mer »

Drakes ligning

Drakes ligning ble fremsatt i 1961 av den amerikanske astronomen og kosmologen Frank D. Drake.

Ny!!: Planet og Drakes ligning · Se mer »

Drivmoment

Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.

Ny!!: Planet og Drivmoment · Se mer »

Dvergplanet

Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.

Ny!!: Planet og Dvergplanet · Se mer »

Dynamoteori

Innen geofysikken er dynamoteorien en teori om en mekanisme som genererer et magnetfelt i et himmellegeme som jorden eller en stjerne.

Ny!!: Planet og Dynamoteori · Se mer »

Dysnomia (måne)

Dysnomia er den eneste kjente månen til dvergplaneten Eris.

Ny!!: Planet og Dysnomia (måne) · Se mer »

Ekliptikken

Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.

Ny!!: Planet og Ekliptikken · Se mer »

Eksentrisk Jupiter

Den eksentriske Jupiter HD 96167 b har en kometlignende bane. En eksentrisk Jupiter er en joviansk planet som roterer rundt sin stjerne i en svært eksentrisk bane.

Ny!!: Planet og Eksentrisk Jupiter · Se mer »

Eksoplanet

Oversikt over antallet eksoplaneter som oppdages Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter (fra gresk ekso, «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.

Ny!!: Planet og Eksoplanet · Se mer »

Ekstragalaktisk planet

newspaper.

Ny!!: Planet og Ekstragalaktisk planet · Se mer »

Ekstrasolar måne

En ekstrasolar måne, eller eksomåne, er en naturlig satellitt som roterer rundt en eksoplanet eller et ekstrasolart himmellegeme.

Ny!!: Planet og Ekstrasolar måne · Se mer »

Elektrisk motstand og konduktivitet

Elektrisk resitivitet, spesifikk elektrisk motstand eller volumresistivitet og dens inverse, elektriske ledningsevne, er en grunnleggende egenskap til et materiale som kvantifiserer hvor sterkt det motstår eller leder elektrisk strøm.

Ny!!: Planet og Elektrisk motstand og konduktivitet · Se mer »

Elektromagnetisme

Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.

Ny!!: Planet og Elektromagnetisme · Se mer »

Ellipse

thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.

Ny!!: Planet og Ellipse · Se mer »

Elongasjon

Diagrammet viser elongasjonen (vinkelen) mellom jorden, et gitt objekt og solen Elongasjon er i astronomien en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.

Ny!!: Planet og Elongasjon · Se mer »

Empiri

Empiri (fra gresk empeirikós.

Ny!!: Planet og Empiri · Se mer »

Enuma anu enlil

Enuma Anu Enlil (EAE) (bokstavelig oversettelse: Da gudene Anu og Enlil) (meningsfull oversettelse: I dagene av Anu og Enlil)Iroku, Osita; A Day in the Life of God; published by The Enlil Institute, Dover DE; 2008.

Ny!!: Planet og Enuma anu enlil · Se mer »

Episyklus

ptolemeiske systemet; planeten beveger seg over en episyklus A hvis midtpunkt kretser over en deferent C rundt ekvanten B som ligger midt imot jorden (blå) En episyklus er en sirkelbevegelse rundt et middelpunkt som i sin tur beveger seg lang periferien på en annen, vanligvis større, sirkel.

Ny!!: Planet og Episyklus · Se mer »

Eris (dvergplanet)

Eris (småplanetnavn: 136199 Eris) er det største himmellegemet som til nå er oppdaget i bane rundt sola etter de åtte indre planetene.

Ny!!: Planet og Eris (dvergplanet) · Se mer »

Europa (måne)

Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.

Ny!!: Planet og Europa (måne) · Se mer »

Exoplanet Data Explorer

Exoplanet Data Explorer, også kalt Exoplanet Orbit Database, er et astronomisk nettsted.

Ny!!: Planet og Exoplanet Data Explorer · Se mer »

Extrasolar Planets Encyclopaedia

Extrasolar Planets Encyclopaedia er et astronomisk nettsted, grunnlagt i Paris ved Meudon Observatory av Jean Schneider i februar 1995.

Ny!!: Planet og Extrasolar Planets Encyclopaedia · Se mer »

Fiksstjerne

En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.

Ny!!: Planet og Fiksstjerne · Se mer »

Fluid

Fluid er fellesbetegnelsen for væsker og gasser.

Ny!!: Planet og Fluid · Se mer »

Fotofordampning

Fotofordampning oppstår i en protoplanetarisk skive på grunn av nærværet av en nærliggende O-type-stjerne Fotofordampning betegner prosessen når en planet blir strippet for sin atmosfære (eller deler av atmosfæren) på grunn av høyenergetiske fotoner og annen elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Planet og Fotofordampning · Se mer »

Fred Lawrence Whipple

Fred Lawrence Whipple (født 5. november 1906, død 30. august 2004) var en amerikansk astronom.

Ny!!: Planet og Fred Lawrence Whipple · Se mer »

Gaia

Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.

Ny!!: Planet og Gaia · Se mer »

Galakse

NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.

Ny!!: Planet og Galakse · Se mer »

Galileiske måner

http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.

Ny!!: Planet og Galileiske måner · Se mer »

Galileo Galilei

Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.

Ny!!: Planet og Galileo Galilei · Se mer »

Gammelengelsk

Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.

Ny!!: Planet og Gammelengelsk · Se mer »

Ganymedes (måne)

Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.

Ny!!: Planet og Ganymedes (måne) · Se mer »

Gass

Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.

Ny!!: Planet og Gass · Se mer »

Gasskjempe

United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.

Ny!!: Planet og Gasskjempe · Se mer »

Geosentrisme

De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.

Ny!!: Planet og Geosentrisme · Se mer »

Germanske språk

Strek som viser skillet mellom nord- og vestgermanske språk Germanske språk er en gruppe beslektede språk som er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien.

Ny!!: Planet og Germanske språk · Se mer »

Giovanni Cassini

Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.

Ny!!: Planet og Giovanni Cassini · Se mer »

Gliese 436

Gliese 436 er en rød dverg omtrent 33,1 lysår unna i stjernebildet Løven i Dyrekretsen.

Ny!!: Planet og Gliese 436 · Se mer »

Gliese 436 b

Sammenligning av størrelsene til Neptun og Gliese 436 b Gliese 436 b er en eksoplanet som roterer rundt den røde dvergen Gliese 436 33,1 lysår unna i stjernebildet Løven.

Ny!!: Planet og Gliese 436 b · Se mer »

Gliese 581

Gliese 581 er en rød dvergstjerne i stjernebildet Vekten, 20,4 lysår fra jorda.

Ny!!: Planet og Gliese 581 · Se mer »

Gliese 581 c

Gliese 581 c er en eksoplanet i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 581.

Ny!!: Planet og Gliese 581 c · Se mer »

Gliese 581 d

Gliese 581 d er en eksoplanet i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 581.

Ny!!: Planet og Gliese 581 d · Se mer »

Gliese 876

Gliese 876 er en stjerne som befinner seg 15 lysår unna i stjernetegnet Vannmannen.

Ny!!: Planet og Gliese 876 · Se mer »

Gliese 876 b

Gliese 876 b er en eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 876.

Ny!!: Planet og Gliese 876 b · Se mer »

Gliese 876 c

En kunstnersk fremstilling av Gliese 876 c. Gliese 876 c er en eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 876 15,6 lysår unna i stjernebildet Vannmannen.

Ny!!: Planet og Gliese 876 c · Se mer »

Gliese 876 d

Gliese 876 d er en eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 876 15,6 lysår unna i stjernebildet Vannmannen.

Ny!!: Planet og Gliese 876 d · Se mer »

Gliese 876 e

røde dvergen Gliese 876. Banene til planetene rundt Gliese 876. Gliese 876 e er den fjeneste planeten fra stjernen. Gliese 876 e er en eksoplanet som går i bane rundt stjernen Gliese 876 15,6 lysår unna i stjernebildet Vannmannen.

Ny!!: Planet og Gliese 876 e · Se mer »

Gravitasjonell mikrolinsing

Gravitasjonell mikrolinsing er et astronomisk fenomen på grunn av gravitasjonslinsens effekt.

Ny!!: Planet og Gravitasjonell mikrolinsing · Se mer »

Gravitasjonskollaps

Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot et tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.

Ny!!: Planet og Gravitasjonskollaps · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Ny!!: Planet og Gresk mytologi · Se mer »

Grunnstoff

Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.

Ny!!: Planet og Grunnstoff · Se mer »

Gud

Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.

Ny!!: Planet og Gud · Se mer »

Harmonices Mundi

Førsteutgaven av ''Harmonices Mundi'' fra 1619. Harmonices Mundi (latin: Verdens harmoni), egentlig Ioannis Keppleri Harmonices mundi libri V (Johannes Keplers fem bøker om verdens harmoni), er en bok av den tyske astronomen Johannes Kepler som utkom i 1619.

Ny!!: Planet og Harmonices Mundi · Se mer »

Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics

Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics (CfA) er et astrofysisk institutt i Cambridge i Massachusetts, USA.

Ny!!: Planet og Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics · Se mer »

HAT-P-11

HAT-P-11, også katalogisert som GSC 03561-02092, er en stjerne som befinner seg 123 lysår unna i stjernetegnet Svanen.

Ny!!: Planet og HAT-P-11 · Se mer »

HAT-P-11b

Sammenligning av størrelsene til Neptun og HAT-P-11b HAT-P-11b, også kalt Kepler-3b, er en eksoplanet som roterer rundt stjernen HAT-P-11 122 lysår unna i stjernebildet Svanen.

Ny!!: Planet og HAT-P-11b · Se mer »

HAT-P-1b

Sammenligning av størrelsene til Neptun og HAT-P-1b HAT-P-1b er en eksoplanet som roterer rundt den sollignende stjernen HAT-P-1, også kjent som ADS 16402 B og den minst lyssterke komponenten av dobbelstjernen ADS 16402.

Ny!!: Planet og HAT-P-1b · Se mer »

Haumea

Alle kjente trans-neptunske dvergplaneter (plutoider), sammenlignet med Jorden Haumea (dvergplaneten 136108 Haumea) er en dvergplanet som ligger utenfor Neptuns bane.

Ny!!: Planet og Haumea · Se mer »

Haumeas måner

Haumeas måner (Hi'iaka og Namaka) er to måner som går i bane rundt dvergplaneten Haumea, i det ytre solsystemet.

Ny!!: Planet og Haumeas måner · Se mer »

HD 179949

HD 179949 er en stjerne i stjernebildet Skytten.

Ny!!: Planet og HD 179949 · Se mer »

HD 189733

HD 189733, også katalogisert som V452 Vulpeculae, er en dobbeltstjerne som befinner seg 63 lysår unna i stjernetegnet Reven.

Ny!!: Planet og HD 189733 · Se mer »

HD 189733 b

HD 189733 b (også kalt HD 189733 Ab) er en eksoplanet omtrent 63 lysår unna i stjernebildet Reven.

Ny!!: Planet og HD 189733 b · Se mer »

HD 209458

HD 209458 er en stjerne med tilsynelatende størrelsesklasse på 8,24 i konstellasjonen Pegasus.

Ny!!: Planet og HD 209458 · Se mer »

HD 209458 b

Sammenligning av størrelsene til Jupiter og HD 209458 b HD 209458 b, uoffisielt kalt Osiris, er en eksoplanet og en gasskjempe som går i bane rundt den gule dvergen HD 209458.

Ny!!: Planet og HD 209458 b · Se mer »

Helios

Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.

Ny!!: Planet og Helios · Se mer »

Heliosentrisme

Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.

Ny!!: Planet og Heliosentrisme · Se mer »

Helium

Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.

Ny!!: Planet og Helium · Se mer »

Hellas

Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.

Ny!!: Planet og Hellas · Se mer »

Hellenisme

Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.

Ny!!: Planet og Hellenisme · Se mer »

Hellenistisk sivilisasjon

Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.

Ny!!: Planet og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »

Hermes

Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.

Ny!!: Planet og Hermes · Se mer »

Himmellegeme

NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.

Ny!!: Planet og Himmellegeme · Se mer »

Historie

''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.

Ny!!: Planet og Historie · Se mer »

Hot Jupiter

En kunstners fremstilling av en «hot Jupiter»-planet. Hot Jupiter er en klasse av eksoplaneter hvis masse ligger nær eller over Jupiters (1,9 kg).

Ny!!: Planet og Hot Jupiter · Se mer »

Hot Neptun

Hot Neptun er en klasse av eksoplaneter som roterer svært nær en stjerne (vanligvis mindre enn en astronomisk enhet), og som har en masse som tilsvarer den til Uranus eller Neptun.

Ny!!: Planet og Hot Neptun · Se mer »

Hovedserien (astronomi)

Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.

Ny!!: Planet og Hovedserien (astronomi) · Se mer »

Hvit dverg

Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.

Ny!!: Planet og Hvit dverg · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Ny!!: Planet og Hydrogen · Se mer »

Hydrologi

En dråpe vann. Hydrologi (fra gr. ὕδωρ: hydōr, «vatn» og λόγος: logos, «lære») er studiet av vannkretsløpet og vannressursene i hydrosfæren.

Ny!!: Planet og Hydrologi · Se mer »

Hydrostatisk likevekt

Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.

Ny!!: Planet og Hydrostatisk likevekt · Se mer »

Iapetus (måne)

Iapetus er en av planeten Saturns mange måner.

Ny!!: Planet og Iapetus (måne) · Se mer »

India

India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.

Ny!!: Planet og India · Se mer »

Inklinasjon

Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.

Ny!!: Planet og Inklinasjon · Se mer »

Interstellar planet

En interstellar planet eller fri planet er et objekt som har en masse som tilsvarer en planets, og som ikke er bundet av gravitasjonen til noen stjerne, men som ferdes gjennom rommet som et selvstendig objekt.

Ny!!: Planet og Interstellar planet · Se mer »

Io (måne)

Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.

Ny!!: Planet og Io (måne) · Se mer »

Ionosfæren

Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.

Ny!!: Planet og Ionosfæren · Se mer »

Ishtar

Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.

Ny!!: Planet og Ishtar · Se mer »

Iskjempe

En iskjempe er en stor planet som hovedsakelig består av is.

Ny!!: Planet og Iskjempe · Se mer »

Isotop

Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.

Ny!!: Planet og Isotop · Se mer »

James Webb-teleskopet

James Webb-teleskopets første publiserte bilde. James Webb-teleskopet (engelsk: James Webb Space Telescope, forkortet JWST, og tidligere kjent som Next Generation Space Telescope) er et infrarødt teleskop som er utviklet av NASA i samarbeid med Den europeiske romfartsorganisasjon og Canadas romfartsbyrå.

Ny!!: Planet og James Webb-teleskopet · Se mer »

Japan

Japan er et land i Øst-Asia.

Ny!!: Planet og Japan · Se mer »

Jærtegn

Illustrasjon av forskjellige jærtegn fra ''Nürnbergkrøniken'' (1493) Et jærtegn er et annet ord for varsel eller tegn, et såkalt omen fra latin.

Ny!!: Planet og Jærtegn · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Ny!!: Planet og Jern · Se mer »

Johannes Kepler

Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.

Ny!!: Planet og Johannes Kepler · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Ny!!: Planet og Jorden · Se mer »

Jordens magnetfelt

Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.

Ny!!: Planet og Jordens magnetfelt · Se mer »

Jordmasse

Jordmasse (M🜨) er en måleenhet som tilsvarer jordens masse, 1 M🜨.

Ny!!: Planet og Jordmasse · Se mer »

Jordrotasjonen

Animasjon av jordens rotasjon om sin egen akse Dagens lengde fra 1974 til 2005. Jordrotasjonen er betegnelsen på jordklodens rotasjon om sin egen akse.

Ny!!: Planet og Jordrotasjonen · Se mer »

Jordskorpen

Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.

Ny!!: Planet og Jordskorpen · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Ny!!: Planet og Jupiter · Se mer »

Jupiter (gud)

Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.

Ny!!: Planet og Jupiter (gud) · Se mer »

Jupitermasse

Gliese 229B og Teide 1 Jupitermasse (MJ eller MJUP) er masseenheten tilsvarende den totale massen til planeten Jupiter (1,8986 kg.

Ny!!: Planet og Jupitermasse · Se mer »

Jupiters måner

Jupiter og de fire største månene (montasje) Jupiters måner er en gruppe på minst 95 måner som kretser rundt planeten Jupiter.

Ny!!: Planet og Jupiters måner · Se mer »

Jupiters ringer

Jupiters ringer, også kalt det jovianske ringsystemet, er et system av planetariske ringer omkring planeten Jupiter.

Ny!!: Planet og Jupiters ringer · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Ny!!: Planet og Karbondioksid · Se mer »

Karbonplanet

De planetnee som kretser rundt pulsaren PSR B1257+12 kan være karbonplaneter En karbonplanet, også kalt diamantplanet, er en teoretisk type steinplaneter foreslått av Marc Kuchner med indre lag av diamant som kan være flere kilometer tykke.

Ny!!: Planet og Karbonplanet · Se mer »

Kentauren

Kentauren (fra latin Centaurus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.

Ny!!: Planet og Kentauren · Se mer »

Kepler-10b

Kepler-10b er en eksoplanet som kretsar rundt stjernen Kepler-10.

Ny!!: Planet og Kepler-10b · Se mer »

Kepler-11

Kepler-11 er en sol-lignende stjerne med et bekreftet system på minimum seks eksoplaneter med korte omløpstider.

Ny!!: Planet og Kepler-11 · Se mer »

Kepler-11b

En kunstners fremstilling av Kepler-11 og dens fem planeter. Kepler-11b er en eksoplanet som går i bane omkring stjernen Kepler-11 i stjernetegnet Svanen, omkring 2,000 lysår fra jorden.

Ny!!: Planet og Kepler-11b · Se mer »

Kepler-11c

En kunstners fremstilling av Kepler-11 og dens fem planeter. Kepler-11c er en eksoplanet som går i bane omkring stjernen Kepler-11 i stjernetegnet Svanen, omkring 2,000 lysår fra jorden.

Ny!!: Planet og Kepler-11c · Se mer »

Kepler-186

Kepler-186 er en rød dverg – en stjerne i hovedserien av klassen M1V, som befinner seg omkring 493 ± 59 lysår unna i stjernebildet Svanen.

Ny!!: Planet og Kepler-186 · Se mer »

Kepler-186f

Kepler-186f er en eksoplanet svært lik jorden.

Ny!!: Planet og Kepler-186f · Se mer »

Kepler-20

Kepler-20 er en stjerne 950 lysår fra jorden, i stjernebildet Lyren med et planetsystem av fem kjente planeter.

Ny!!: Planet og Kepler-20 · Se mer »

Kepler-20e

Kepler-20e og Kepler-20f sammenlignet med Venus og jorden. Kepler-20e er en eksoplanet i bane rundt Kepler-20.

Ny!!: Planet og Kepler-20e · Se mer »

Kepler-20f

Kepler-20-plantene e og f sammenlignet med Venus og jorden. Kepler-20f er en eksoplanet i bane rundt stjernen Kepler-20 i stjernebildet Lyren.

Ny!!: Planet og Kepler-20f · Se mer »

Kepler-22b

Kepler-22b er den første eksoplaneten bekreftet av NASAs Kepler-teleskop å gå i bane i den beboelige sonen rundt en sol-lignende stjerne.

Ny!!: Planet og Kepler-22b · Se mer »

Kepler-7b

Sammenligning av størrelsene til Jupiter og Kepler-7b Kepler-7b er en eksoplanet som roterer rundt stjernen Kepler-7 i stjernebildet Lyren.

Ny!!: Planet og Kepler-7b · Se mer »

Keplers lover

Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.

Ny!!: Planet og Keplers lover · Se mer »

Keplerteleskopet

Tegning av Kepler-teleskopet. Keplerteleskopet er et NASA-romteleskop som går i bane rundt solen med en omløpstid på 372,5 døgn.

Ny!!: Planet og Keplerteleskopet · Se mer »

Kerala-skolen for astronomi og matematikk

Kerala-skolen for astronomi og matematikk var en skole for matematikk og astronomi dannet av Madhava av Sangamagrama i Kerala, Sør-India.

Ny!!: Planet og Kerala-skolen for astronomi og matematikk · Se mer »

Ketu

Ketu: En hale av en demonslange ved British Museum Ketu (IAST:; symbol: 16px) er den nedstigende måneknuten i hinduistisk astrologi.

Ny!!: Planet og Ketu · Se mer »

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Ny!!: Planet og Kileskrift · Se mer »

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Ny!!: Planet og Kina · Se mer »

Kjernefysisk fusjon

fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.

Ny!!: Planet og Kjernefysisk fusjon · Se mer »

Klaudios Ptolemaios

Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.

Ny!!: Planet og Klaudios Ptolemaios · Se mer »

Komet

Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.

Ny!!: Planet og Komet · Se mer »

Korea

Korea (grønt) Korea er betegnelsen på et østasiatisk land og nasjon, og er fra gammelt av kjent som Morgenstillhetens land.

Ny!!: Planet og Korea · Se mer »

Kronos

Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).

Ny!!: Planet og Kronos · Se mer »

Kuiperbeltet

astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.

Ny!!: Planet og Kuiperbeltet · Se mer »

Kule

Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.

Ny!!: Planet og Kule · Se mer »

Lengden til oppstigende knute

Lengden til oppstigende knute (☊ eller Ω, også forkortet knutelengden) er et av baneelementene brukt for å beskrive banen til et objekt i rommet, for eksempel en satellitt eller månen i bane rundt jorden.

Ny!!: Planet og Lengden til oppstigende knute · Se mer »

Liv

Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.

Ny!!: Planet og Liv · Se mer »

Luftmotstand

Luftmotstand er kraften fra gasspartiklene i luften som virker på et legeme som beveger seg gjennom luften, og som motvirker (bremser) legemets bevegelse.

Ny!!: Planet og Luftmotstand · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Ny!!: Planet og Magnetfelt · Se mer »

Magnetisk moment

En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.

Ny!!: Planet og Magnetisk moment · Se mer »

Magnetosfære

Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).

Ny!!: Planet og Magnetosfære · Se mer »

Makemake

Alle kjente trans-neptunske dvergplaneter (plutoider) sammenlignet med Jorden 136472 Makemake (tidligere (136472) 2005FY9) er en dvergplanet og plutoide i Kuiperbeltet som ble oppdaget 31. mars 2005 av et team ledet av Michael Brown.

Ny!!: Planet og Makemake · Se mer »

Mangala

I joytishisk astrologi er Mangala (Devanagari: मंगल) navnet for Mars, den røde planeten, og assosiativ til den norrøne æsen Tir som navngiver til tirsdag.

Ny!!: Planet og Mangala · Se mer »

Mantelen

Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.

Ny!!: Planet og Mantelen · Se mer »

Maragha-observatoriet

Maragha-observatoriet i dag Maragha-observatoriet (persisk:رصدخانه مراغه) er et tidligere astronomisk observatorium etablert i 1259 av Nasir al-Din al-Tusi, en iransk vitenskapsmann og astronom.

Ny!!: Planet og Maragha-observatoriet · Se mer »

Marduk

Marduk (kileskrift: 𒀭𒀫𒌓 dAMAR.UTU; sumerisk: amar utu.k, «solens kalv»; gresk: Μαρδοχαῖος, Mardokhaios; hebraisk:, Mərōdaḵ) var en guddom av sen generasjon fra oldtidens Mesopotamia og skytsgud for byen Babylon.

Ny!!: Planet og Marduk · Se mer »

Mars (gud)

Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.

Ny!!: Planet og Mars (gud) · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Ny!!: Planet og Mars (planet) · Se mer »

Mars’ måner

Deimos (nederst), i riktig gråtone- og størrelsesforhold. Animasjon som illustrerer hypotesen om månenes opprinnelse fra Asteroidebeltet. Planeten Mars har to små måner, Phobos og Deimos, som trolig er asteroider fanget opp av planetens gravitasjon.

Ny!!: Planet og Mars’ måner · Se mer »

Masse

Masse er en av fysikkens grunnenheter.

Ny!!: Planet og Masse · Se mer »

Massemedier

Internett som kom for alvor i 1995, er en formidlingskanal for internasjonal massekommunikasjon med et tilnærmet uendelig antall budskap. Aviser er en del av mediene. TV-mediet er direkte og aktuell kommunikasjon på en nær måte, eksempelvis i direktesendinger Massemedier, ofte bare omtalt som media eller mediene, er midler for massekommunikasjon, det vil si kommunikasjonskanaler eller meddelelsesmidler som gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid.

Ny!!: Planet og Massemedier · Se mer »

Måneknute

Måneknutene er punktene hvor månens sti på himmelen krysser ekliptikken, solens sti på himmelen. Måneknuter er baneplanknutene til månen, det vil si punktene hvor banen til månen krysser ekliptikken.

Ny!!: Planet og Måneknute · Se mer »

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Ny!!: Planet og Månen · Se mer »

Medici

Medici var en mektig og innflytelsesrik florentinsk slekt som hadde sin storhetstid fra det 14. til det 17. århundre.

Ny!!: Planet og Medici · Se mer »

Melkeveien

Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.

Ny!!: Planet og Melkeveien · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.

Ny!!: Planet og Merkur · Se mer »

Merkur (gud)

Statue av Merkur laget av Artus Quellinus (1609–1668). Merkur er utstyrt med merkurstav (''caduceus''), rund, bevinget petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Skikkelsen er også iført khlamys, en vandringskappe for menn). Merkur er i romersk mytologi guden for handel, reising og inntjening, og tilsvarte i gresk mytologi til Hermes (gudenes budbringer).

Ny!!: Planet og Merkur (gud) · Se mer »

Merkurpassasje

Merkurpassasje er når man fra jorden kan se planeten Merkur bevege seg over solskiven som et lite svart punkt.

Ny!!: Planet og Merkurpassasje · Se mer »

Mesén

Mesén betyr velgjører.

Ny!!: Planet og Mesén · Se mer »

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Ny!!: Planet og Mesopotamia · Se mer »

Metallisitet

Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.

Ny!!: Planet og Metallisitet · Se mer »

Metallisk hydrogen

De fire gassplanetene i solsystemet. Rundt kjernen finnes det antakelig metallisk hydrogen. Metallisk hydrogen er en degenerert fase der hydrogen er elektrisk ledende og har andre metalliske egenskaper som høy refleksjonsevne.

Ny!!: Planet og Metallisk hydrogen · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Ny!!: Planet og Metan · Se mer »

Michael E. Brown

Michael E. Brown (født 5. juni 1965 i Huntsville, Alabama) er en amerikansk professor i astronomi ved California Institute of Technology siden 2002.

Ny!!: Planet og Michael E. Brown · Se mer »

Michel Mayor

Michel Gustave Édouard Mayor (født 12. januar 1942 i Echallens, Sveits) er en sveitsisk professor, astronom og fysiker.

Ny!!: Planet og Michel Mayor · Se mer »

Mini-Neptun

Mini-Neptun er en klasse av eksoplaneter som har en masse som er betydelig lavere enn massen til Neptun og Uranus i vårt solsytem, men som ellers ligner på Neptun med deres tykke atmosfære.

Ny!!: Planet og Mini-Neptun · Se mer »

MOA-2007-BLG-192Lb

MOA-2007-BLG-192-L b er en eksoplanet.

Ny!!: Planet og MOA-2007-BLG-192Lb · Se mer »

MUL.APIN

MUL.APIN er den konvensjonelle tittelen gitt til et babylonsk kompendium som omhandler mange ulike aspekter av babylonsk astrologi.

Ny!!: Planet og MUL.APIN · Se mer »

My Arae

My Arae (μ Ara, μ Arae), ofte referert til ved betegnelsen i Henry Draper-katalogen (HD 160691), er en hovedseriestjerne av klasse G. Stjernen ligger ca.

Ny!!: Planet og My Arae · Se mer »

My Arae c

My Arae c, også kjent som HD 160691 c, er en eksoplanet som roterer rundt stjernen My Arae 50,6 lysår unna i stjernebildet Alteret.

Ny!!: Planet og My Arae c · Se mer »

Mytologi

En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.

Ny!!: Planet og Mytologi · Se mer »

NASA

National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.

Ny!!: Planet og NASA · Se mer »

Nature

Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.

Ny!!: Planet og Nature · Se mer »

Naturlig forekomst

Innen kjemi refererer naturlig forekomst til utbredelsen av de enkelte isotoper av et grunnstoff som det naturlig forefinnes på en planet.

Ny!!: Planet og Naturlig forekomst · Se mer »

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

Ny!!: Planet og Naturlig satellitt · Se mer »

Naturvitenskap

Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.

Ny!!: Planet og Naturvitenskap · Se mer »

Navagraha

Graha (fra) er en 'kosmisk påvirker' på de levende vesener av mor Bhumidevi (jorden).

Ny!!: Planet og Navagraha · Se mer »

Nebo

Nabu, tegning av statue på British Museum. Nebo eller Nabu var en gud i Mesopotamia som omtales som visdommens og skrivekunstens gud.

Ny!!: Planet og Nebo · Se mer »

Neptun (gud)

Neptun var havguden i romersk mytologi.

Ny!!: Planet og Neptun (gud) · Se mer »

Neptun (planet)

Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.

Ny!!: Planet og Neptun (planet) · Se mer »

Neptuns måner

Neptuns måner er en gruppe på 14 kjente naturlige satellitter som kretser rundt planeten Neptun.

Ny!!: Planet og Neptuns måner · Se mer »

Neptuns mørke flekker

«Den store mørke flekken», som nå er borte. På Neptun blåser det stormer som vises på bilder som mørke flekker.

Ny!!: Planet og Neptuns mørke flekker · Se mer »

Neptuns ringer

Neptuns ring-måne-system. Solide linjer betegner ringer og stiplede ringer betegner månenes baner. Neptuns ringer består primært av fem hovedringer forutsagt av André Brahic i 1984 og fotografert av Voyager 2-sonden i 1989.

Ny!!: Planet og Neptuns ringer · Se mer »

Nergal

hettittisske klippehelligdom Yazılıkaya. Nergal (eller Nirgal, Nirgali) henviser til en guddom i Babylonia hvor kultens hovedsete var i Kutha (dagens Tell Ibrahim i Irak).

Ny!!: Planet og Nergal · Se mer »

New Worlds Mission

Starshade. New Worlds Mission er et planlagt prosjekt for å bygge en stor okkulterende skive i rommet, designet for å blokkere lyset til nærliggende stjerner for å observere planetene som går i bane rundt stjernen.

Ny!!: Planet og New Worlds Mission · Se mer »

Nikkel

Nikkel er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ni og atomnummer 28.

Ny!!: Planet og Nikkel · Se mer »

Nikolaus Kopernikus

Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.

Ny!!: Planet og Nikolaus Kopernikus · Se mer »

Nilakantha Somayaji

Kelallur Nilakantha Somayaji (hindi) (født 14. juni 1444, død 1544) (også referert til som Kelallur Comatiri) var en stor indisk matematiker og astronom fra Kerala-skolen for astronomi og matematikk.

Ny!!: Planet og Nilakantha Somayaji · Se mer »

Nitrogen

Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.

Ny!!: Planet og Nitrogen · Se mer »

OGLE-2005-BLG-390Lb

OGLE-2005-BLG-390Lb er en eksoplanet som kretser rundt stjernen OGLE-2005-BLG-390L, som befinner seg lysår fra jorden, nær sentrum av Melkeveien.

Ny!!: Planet og OGLE-2005-BLG-390Lb · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Ny!!: Planet og Oksygen · Se mer »

Oldtiden

Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.

Ny!!: Planet og Oldtiden · Se mer »

Omløpstid

Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.

Ny!!: Planet og Omløpstid · Se mer »

Oph 162225-240515

Oph 162225-240515, ofte forkortet Oph1622, er et par brune dverger som har blitt observert å gå i bane rundt hverandre.

Ny!!: Planet og Oph 162225-240515 · Se mer »

Orkan

Seilet Hotel i Molde høsten 2011. Orkan (fra spansk huracán, egentlig en vestindisk stormgud) er en kraftig vind med middelstyrke over 32,6 m/s (63 knop, 118 km/t), målt ti meter over bakken over en periode på minst ti minutter.

Ny!!: Planet og Orkan · Se mer »

Oxford University Press

Oxford University Press (OUP) er verdens største universitetsforlag målt i antall publikasjoner.

Ny!!: Planet og Oxford University Press · Se mer »

Parisobservatoriet

Parisobservatoriet Parisobservatoriet (Observatoire de Paris) ble grunnlagt i 1666 av Ludvig XIV av Frankrike og har siden den gang vært blant de mest renommerte forskningsinstitutter innen astronomien.

Ny!!: Planet og Parisobservatoriet · Se mer »

Parmenides

Parmenides Parmenides (gresk: Παρμενίδης; født 515 f.Kr., død 450 f.Kr.) var en filosof som i verseform fortalte hvordan han av en gudinne læres opp om verdens egentlige vesen.

Ny!!: Planet og Parmenides · Se mer »

PEGASE

PEGASE er et foreslått romoppdrag for å bygge et interferometer med dobbelt blenderåpning sammensatt av tre frittflyvende satellitter.

Ny!!: Planet og PEGASE · Se mer »

Perihelargument

Perihelargumentet er et av baneelementene som beskriver et legeme i bane rundt solen, som for eksempel en planet.

Ny!!: Planet og Perihelargument · Se mer »

Perihelium

Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).

Ny!!: Planet og Perihelium · Se mer »

Planet X

Planet X er navnet på en hypotetisk ukjent planet i vårt solsystem.

Ny!!: Planet og Planet X · Se mer »

Planetdefinisjon

''Voyager 2'', 1989 Antall aksepterte planeter i solsystemet gjennom historien. Definisjonen av planeter har vært tema for en intensiv debatt innen astronomien.

Ny!!: Planet og Planetdefinisjon · Se mer »

Planetesimal

Planetesimal er et asteroidelignende himmellegeme.

Ny!!: Planet og Planetesimal · Se mer »

Planetkjerne

Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.

Ny!!: Planet og Planetkjerne · Se mer »

Planetsystem

En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.

Ny!!: Planet og Planetsystem · Se mer »

Platåbre

Vatnajökull på Island En platåbre, også kalt iskappe, er en isbre som dekker et landområde på mindre enn km², ofte et høyland eller nær polene.

Ny!!: Planet og Platåbre · Se mer »

Platetektonikk

Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.

Ny!!: Planet og Platetektonikk · Se mer »

Pluto

Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.

Ny!!: Planet og Pluto · Se mer »

Plutos måner

Illustrasjon av Pluto-systemet med baner Hubble-bilde av Pluto-systemet Dvergplaneten Pluto har fem kjente måner.

Ny!!: Planet og Plutos måner · Se mer »

Polene til astronomiske legemer

Polene til astronomiske legemer fastsettes basert på rotasjonsaksen i forhold til himmelpolene på himmelhvelvingen.

Ny!!: Planet og Polene til astronomiske legemer · Se mer »

Poseidon

Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.

Ny!!: Planet og Poseidon · Se mer »

Poynting-Robertson-effekten

Poynting-Robertson-effekten betegner det paradoksale fenomenet at støvpartikler i solsystemet langsomt nærmer seg solen som en følge av solstrålingens lystrykk.

Ny!!: Planet og Poynting-Robertson-effekten · Se mer »

Princeton University Press

Princeton University Press er et uavhengig amerikansk forlag med tette forbindelser til Princeton University.

Ny!!: Planet og Princeton University Press · Se mer »

Protoplanet

Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.

Ny!!: Planet og Protoplanet · Se mer »

Protoplanetarisk skive

En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.

Ny!!: Planet og Protoplanetarisk skive · Se mer »

Protostjerne

Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.

Ny!!: Planet og Protostjerne · Se mer »

PSR B1257+12

PSR B1257+12 (også kalt PSR 1257+12) er en pulsar som ligger i en avstand på 980 lysår fra jorden.

Ny!!: Planet og PSR B1257+12 · Se mer »

PSR B1257+12 A

PSR B1257+12 A er en eksoplanet omtrent 980 lysår unna i stjernebildet Jomfruen.

Ny!!: Planet og PSR B1257+12 A · Se mer »

PSR J1719-1438

PSR J1719-1438 er en millisekund-pulsar med en spinnperiode på 5,8 millisekund.

Ny!!: Planet og PSR J1719-1438 · Se mer »

Pulsar

Seilet Illustrasjons bilde av en pulsar. Viser det elektromagnetiske feltet og at rotasjonsaksen ikke stemmer overens med den magnetiske aksen, der strålinga blir sendt ut ved polene.. Gamma-stråle pulsarer oppdaget av Fermi Gamma-ray Space Telescope. En pulsar er en roterende nøytronstjerne som sender ut pulser av stråling med bølgelengder fra radiostråling til gammastråling.

Ny!!: Planet og Pulsar · Se mer »

Pytagoras

Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.

Ny!!: Planet og Pytagoras · Se mer »

Pytagoreer

Pytagoreerne feirer soloppgang, maleri ved Fjodor Bronnikov. Pytagoreerne var et filosofisk broderskap og esoterisk sekt i antikken som ble opprettet av Pytagoras år 530 f.Kr.

Ny!!: Planet og Pytagoreer · Se mer »

Qotb al-Din Shirazi

Qotb al-Din Shirazi eller Qutb al-Din al-Shirazi (født 1236 i Kazerun, død 7. februar 1311 i Tabriz) var en persisk muslimsk polyhistorSayyed ʿAbd-Allāh Anwār, Encyclopedia Iranica, "QOṬB-AL-DIN ŠIRĀZI, Maḥmud b. Żiāʾ-al-Din Masʿud b. Moṣleḥ", og poet som bidro innen astronomi, matematikk, medisin, fysikk, musikkteori, filosofi og sufisme.

Ny!!: Planet og Qotb al-Din Shirazi · Se mer »

Radioaktiv stråling

Radioaktiv stråling er ikke et fysisk begrep eller fenomen, men en må referere til.

Ny!!: Planet og Radioaktiv stråling · Se mer »

Radioastronomi

Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia. Det finnes 27 radioteleskoper ved Very Large Array. Radioastronomi er den delen av astronomien som ser på radiostråling som stammer fra fysiske prosesser i verdensrommet.

Ny!!: Planet og Radioastronomi · Se mer »

Rahu

Rahu, hode av en demonslange ved British Museum Innen hinduistisk tradisjon er Rahu (symbol: 16px) et avkuttet hode av en asura som svelger solen eller månen og forårsaker formørkelser.

Ny!!: Planet og Rahu · Se mer »

Raymond Lyttleton

Raymond Arthur Lyttleton (født 7. mai 1911 i Oldbury i Worcestershire, død 16. mai 1995) var en britisk matematiker og teoretisk astronom.

Ny!!: Planet og Raymond Lyttleton · Se mer »

Rød dverg

En hovedseriestjerne klasse M, også kalt en rød dverg, er en stjerne med ca.

Ny!!: Planet og Rød dverg · Se mer »

Religion

Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.

Ny!!: Planet og Religion · Se mer »

Retrograd og prograd bevegelse

Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.

Ny!!: Planet og Retrograd og prograd bevegelse · Se mer »

Rhea (måne)

Rhea (re'-a, Gresk Ῥέᾱ) er Saturns nest største måne og ble oppdaget i 1672 av Giovanni Domenico Cassini.

Ny!!: Planet og Rhea (måne) · Se mer »

Roche-grensen

Roche-grensen er den avstanden hvor et himmellegeme ikke lengre kan holdes sammen av sin egen gravitasjon på grunn av tidevannskreftene fra et annet himmellegeme.

Ny!!: Planet og Roche-grensen · Se mer »

Romalderen

En romferge skytes opp i forbindelse med et bemannet romoppdrag 12. april 1981. Romalderen er en samtidisk periode som omfatter aktiviteter relatert til romkappløpet, romfart, romteknologi og den kulturelle utforskningen påvirket av disse hendelsene.

Ny!!: Planet og Romalderen · Se mer »

Romanske språk

rumensk Romanske språk er språkene som stammer fra latin.

Ny!!: Planet og Romanske språk · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Planet og Romerriket · Se mer »

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Ny!!: Planet og Romersk mytologi · Se mer »

Romsonde

Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.

Ny!!: Planet og Romsonde · Se mer »

Romteleskop

Et romteleskop eller romobservatorium er en kunstig satellitt som driver astronomiske observasjoner.

Ny!!: Planet og Romteleskop · Se mer »

Romvesen

Romvesen er en populær benevnelse på et utenomjordisk vesen som er tenkt å leve eller eksistere på andre planeter i universet.

Ny!!: Planet og Romvesen · Se mer »

Rotasjonsperiode

Rotasjonsperioden er den tiden det tar for et legeme i rommet å rotere én gang rundt sin egen akse.

Ny!!: Planet og Rotasjonsperiode · Se mer »

Sandstorm

En sandstorm som nærmer seg Al Asad i Irak i april 2005. En sandstorm eller støvstorm er et meteorologisk fenomen som er vanlig i tørre og halvtørre områder der vind kan blåse store mengder sand og støv.

Ny!!: Planet og Sandstorm · Se mer »

Saturn

Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.

Ny!!: Planet og Saturn · Se mer »

Saturn (gud)

Saturn ble avbildet med tildekket hode og en kornsigd. Veggmaleri fra Pompeii. Rubens, 1636). Saturn (av det latinske ordet Saturnus) er en av de eldste gudene i romersk mytologi.

Ny!!: Planet og Saturn (gud) · Se mer »

Saturns måner

''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.

Ny!!: Planet og Saturns måner · Se mer »

Saturns ringer

fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.

Ny!!: Planet og Saturns ringer · Se mer »

Sør-India

Politisk kart over delstatene i Sør-India. Sør-India (hindi: दक्षिण भारत; tamilsk: தென்னிந்தியா; telugu: దక్షిణ భారతదేశము; malayalam: തെക്കേ ഇന്ത്യ), også kalt Dravidia i nasjonalsangen Jana Gana Mana, er området som består av de indiske delstatene Andhra Pradesh, Karnataka, Kerala, Tamil Nadu og Telangana og unionsterritoriene Lakshadweep og Puducherry, et område som utgjør 635.780 km², eller 19,31 % av Indias landareal.

Ny!!: Planet og Sør-India · Se mer »

Science

Science (engelsk vitenskap) er tidsskriftet til American Association for the Advancement of Science (AAAS).

Ny!!: Planet og Science · Se mer »

Scientific American

Scientific American (forkortet SciAm) er et amerikansk populærvitenskapelig tidsskrift som har utkommet månedlig siden 28. august 1845.

Ny!!: Planet og Scientific American · Se mer »

Scott S. Sheppard

Scott S. Sheppard er en amerikansk astronom ved Department of Terrestrial Magnetism ved Carnegie Institution for Science.

Ny!!: Planet og Scott S. Sheppard · Se mer »

Selene

Selene (gresk: Σελήνη) er månegudinnen i gresk mytologi og motsvarer Luna i romersk mytologi.

Ny!!: Planet og Selene · Se mer »

Shani

(), er en av navagrahaene eller Jyotisha (de ni primære himmelskapningene i hinduistisk astrologi).

Ny!!: Planet og Shani · Se mer »

Shukra

Venus Shukra (शुक्र,சுக்ரன், ಶುಕ್ರ, IAST Śukra), sanskrit for «klar, ren» eller «glans, klarhet», er navnet på sønnen til Bhrigu, veileder for Daityas og guru av Asuras, identifisert med planeten Venus og en av Navagrahaene (med adressering शुक्राचार्य Shukracharya).

Ny!!: Planet og Shukra · Se mer »

Silikat

Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.

Ny!!: Planet og Silikat · Se mer »

Sinosfæren

Den østasiatiske kulturelle sfæren I områdelingvistikk er sinosfæren en gruppe av land og regioner som er bebodd av et flertall av kinesisk befolkning eller historisk sett ble påvirket av kinesisk kultur.

Ny!!: Planet og Sinosfæren · Se mer »

Smålegemer i solsystemet

Fordeling av kentaurer og transneptunske-objekt. Smålegemer i solsystemet er en fellesbenevnelse for små objekter i solsystemet som hverken er planeter eller dvergplaneter.

Ny!!: Planet og Smålegemer i solsystemet · Se mer »

Småplanet

En småplanet er et lite himmellegeme som går i bane rundt solen, men som har betydelig mindre dimensjoner enn de vanlige planetene.

Ny!!: Planet og Småplanet · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Ny!!: Planet og Solen · Se mer »

Solinnstråling

Årlig gjennomsnittlig solinnstråling ved toppen av jordatmosfæren (øverst) og jordoverflaten (nederst). Solinnstråling (underste kurver) fra 420.000 års iskjerner fra Antarktis Solinnstråling er innkommende solstråling som treffer en planet eller den tilhørende atmosfæren.

Ny!!: Planet og Solinnstråling · Se mer »

Solstråling

atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.

Ny!!: Planet og Solstråling · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Ny!!: Planet og Solsystemet · Se mer »

Solverv

Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.

Ny!!: Planet og Solverv · Se mer »

Solvind

Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.

Ny!!: Planet og Solvind · Se mer »

Space Interferometry Mission

Et bilde på hvordan SIM kunne ha sett ut Space Interferometry Mission også kjent som SIM PlanetQuest, var et planlagt romteleskop som utvikles av NASA.

Ny!!: Planet og Space Interferometry Mission · Se mer »

Steven Soter

Steven Soter (født mai 1943 i Los Angeles i California) er en amerikansk astrofysiker.

Ny!!: Planet og Steven Soter · Se mer »

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

Ny!!: Planet og Stjerne · Se mer »

Stjernehop

Herkules. En stjernehop er en gruppe stjerner som er bundet av gravitasjonskraften.

Ny!!: Planet og Stjernehop · Se mer »

Stjernetåke

Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.

Ny!!: Planet og Stjernetåke · Se mer »

Stokastisk prosess

En stokastisk prosess er et matematisk objekt som anvendes for å beskrive tilfeldige (stokastiske) forandringer.

Ny!!: Planet og Stokastisk prosess · Se mer »

Store halvakse

Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.

Ny!!: Planet og Store halvakse · Se mer »

Storm

Skip i storm i den nordlige del av Atlanterhavet Storm (fra norrønt stormr) er et uttrykk for styrken til vind sterkere enn kuling, men «svakere» enn orkan – med fart fra 20,8 m/s (41 knop) til 32,5 m/s (63 knop).

Ny!!: Planet og Storm · Se mer »

Sub-brun dverg

Sammenligning av størrelsen mellom solen, en ung sub-brun dverg, og Jupiter. Når den sub-brune dvergen aldres vil den gradvis avkjøles og krympe. En sub-brun dverg er et astronomisk objekt med planetmasse som ikke går i bane rundt en stjerne og ikke anses å være en brun dverg fordi massen er under grensen for kjernefysisk fusjon av deuterium (ca. 13 jupitermasser).

Ny!!: Planet og Sub-brun dverg · Se mer »

Sunn fornuft

Sunn fornuft (eller ganske enkelt fornuft) er en sunn, praktisk vurdering angående hverdagslige saker, eller en grunnleggende evne til å oppfatte, forstå og dømme på en måte som deles av (altså er «felles for») nesten alle mennesker.

Ny!!: Planet og Sunn fornuft · Se mer »

Super-jord

Illustrasjon av antatt størrelse på super-jorden Kepler-10b (høyre) sammenlignet med jorden. En super-jord er en eksoplanet med en masse som er høyere enn jordens, men betraktelig under massen til solsystemets minste gasskjemper Uranus og Neptun – begge mer eller mindre 15 jordmasser.

Ny!!: Planet og Super-jord · Se mer »

Super-Jupiter

En kunstneres fremstilling av HD 29587 B, en brun dverg i bane rundt stjernen HD 29587, anslått å være rundt 55 jupitermasser. En super-Jupiter er en planet som er mer massiv enn Jupiter.

Ny!!: Planet og Super-Jupiter · Se mer »

Supernova

synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.

Ny!!: Planet og Supernova · Se mer »

Surya

Surya (sanskrit: सूर्य; sūrya) var solens gud i indisk mytologi, sønn av Dyaus og bror til Indra og Agni.

Ny!!: Planet og Surya · Se mer »

Tantrasamgraha

Tantrasamgraha (devanagari: तंत्रसंग्रह) (også translitterert som Tantrasangraha) er en viktig astronomisk avhandling skrevet av Nilakantha Somayaji, en astronom/matematiker som tilhørte Kerala-skolen for astronomi og matematikk.

Ny!!: Planet og Tantrasamgraha · Se mer »

Teleskop

Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.

Ny!!: Planet og Teleskop · Se mer »

Tellus (gudinne)

Tellus eller Terra var en romersk gudinne.

Ny!!: Planet og Tellus (gudinne) · Se mer »

Terrestrial Planet Finder

Terrestrial Planet Finder - TPF-I Terrestrial Planet Finder var et planlagt romteleskop i to deler (TPF-I, Infrared astronomical interferometer og TPF-C, Visible Light Coronagraph), som skulle skytes opp av NASA i 2014 (TPF-I) og 2020 (TPF-C).

Ny!!: Planet og Terrestrial Planet Finder · Se mer »

Terrestrisk planet

De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.

Ny!!: Planet og Terrestrisk planet · Se mer »

Tethys (måne)

Tethys (fra gresk Τηθύς, navnet på en av titanene) er en av månene til planeten Saturn.

Ny!!: Planet og Tethys (måne) · Se mer »

The Astrophysical Journal

The Astrophysical Journal, ofte forkortet ApJ (uttalt «ap jay») i henvisninger og taler, er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift innen astrofysikk, etablert i 1895 av de amerikanske astronomene George Ellery Hale og James Edward Keeler.

Ny!!: Planet og The Astrophysical Journal · Se mer »

The New York Times

The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.

Ny!!: Planet og The New York Times · Se mer »

Tidekraft

Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.

Ny!!: Planet og Tidekraft · Se mer »

Titan (måne)

Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.

Ny!!: Planet og Titan (måne) · Se mer »

Titaner

Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.

Ny!!: Planet og Titaner · Se mer »

Transneptunsk objekt

Transneptunske-objekt (TNO) er alle objekter i solsystemet som går i bane rundt solen med en større snittavstand enn Neptuns.

Ny!!: Planet og Transneptunsk objekt · Se mer »

TrES-4b

Sammenligning av størrelsene til TrES-4 og Jupiter TrES-4b er en eksoplanet oppdaget i 2006 og annonsert i 2007 av Trans-Atlantic Exoplanet Survey ved bruk av transitmetoden.

Ny!!: Planet og TrES-4b · Se mer »

Trykk

Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.

Ny!!: Planet og Trykk · Se mer »

Tycho Brahe

1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.

Ny!!: Planet og Tycho Brahe · Se mer »

Tychonisk system

Det tychoniske system var en modell for solsystemet utgitt av Tycho Brahe mot slutten av det 16.

Ny!!: Planet og Tychonisk system · Se mer »

Tyngdekraft

fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.

Ny!!: Planet og Tyngdekraft · Se mer »

Universitetet i Genève

Universitetet i Genève (fransk: Université de Genève) er et sveitsisk universitet, beliggende i Genève.

Ny!!: Planet og Universitetet i Genève · Se mer »

University of California, Berkeley

University of California, Berkeley (ofte kalt «Berkeley» eller bare «Cal») er et delstateid universitet beliggende i byen Berkeley i Alameda County i California.

Ny!!: Planet og University of California, Berkeley · Se mer »

University of St Andrews

University of St.

Ny!!: Planet og University of St Andrews · Se mer »

Uranos

Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.

Ny!!: Planet og Uranos · Se mer »

Uranus

Uranus er den syvende planeten fra solen.

Ny!!: Planet og Uranus · Se mer »

Uranus’ måner

Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.

Ny!!: Planet og Uranus’ måner · Se mer »

Uranus’ ringer

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Planet og Uranus’ ringer · Se mer »

Urgermansk

skandinaviske bronsealderkulturens utbredelse, lilla områder sør for Danmark viser Jastorfkulturen på den nordtyske sletten. Urgermansk (forkortet urgerm.) er et rekonstruert urspråk i den germanske greina av det indoeuropeiske språktreet.

Ny!!: Planet og Urgermansk · Se mer »

Urindoeuropeisk religion

Vognen som symbol på en sosial rang og militær styrke, men også mytologisk som solvogn, her ved danske Trundholmsvognen fra nordisk bronsealder, ca. 1600 f.Kr., var utstrakt i indoeuropeiske mytologier, selv om motivet er fra en senere dato enn den urindoeuropeiske periode og må ha sin grunn i den kulturelle spredning på 2000-tallet f.Kr.West 2007, s. 23 Urindoeuropeisk religion er en hypotetisk felles forhistorisk religion blant de indoeuropeiske folkene.

Ny!!: Planet og Urindoeuropeisk religion · Se mer »

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Ny!!: Planet og Vann · Se mer »

Vær (meteorologi)

Tordenvær på Madeira. Hagl Vind kan gjøre store skader. Vær omfatter alle de forskjellige kortvarige fenomenene som opptrer i atmosfæren til et himmellegeme.

Ny!!: Planet og Vær (meteorologi) · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

Ny!!: Planet og Venus · Se mer »

Venus (gudinne)

''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.

Ny!!: Planet og Venus (gudinne) · Se mer »

Venuspassasje

Venuspassasjen i 2012 fotografert fra Minneapolis. nl En venuspassasje oppstår når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven.

Ny!!: Planet og Venuspassasje · Se mer »

Verdensrommet

Hubble-Telescope som viser et av de tommeste regionene av himmelen sett fra jorden. Alle lyskildene er egne galakser. Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren.

Ny!!: Planet og Verdensrommet · Se mer »

Vietnam

Vietnam, offisielt Den sosialistiske republikk Vietnam, er et land i Sørøst-Asia ut mot Sørkinahavet.

Ny!!: Planet og Vietnam · Se mer »

Vinkel

En vinkel er den figuren (eller formen) som formes av to stråler fra et felles punkt, av to plan som skjærer hverandre langs en felles linje eller av en rett linje som skjærer et plan.

Ny!!: Planet og Vinkel · Se mer »

Vitenskap

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.

Ny!!: Planet og Vitenskap · Se mer »

Volatiler

En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.

Ny!!: Planet og Volatiler · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Ny!!: Planet og Vulkan · Se mer »

WASP-12b

Sammenligning av størrelsene til Jupiter og WASP-12b WASP-12b er en eksoplanet som roterer rundt stjernen WASP-12.

Ny!!: Planet og WASP-12b · Se mer »

WASP-17b

WASP-17b er en eksoplanet i stjernebildet Skorpionen som går i bane rundt stjernen WASP-17.

Ny!!: Planet og WASP-17b · Se mer »

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Ny!!: Planet og Zevs · Se mer »

10 Hygiea

thumb 10 Hygiea er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Planet og 10 Hygiea · Se mer »

11 Parthenope

11 Parthenope er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Planet og 11 Parthenope · Se mer »

12 Victoria

12 Victoria er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Planet og 12 Victoria · Se mer »

13 Egeria

13 Egeria er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Planet og 13 Egeria · Se mer »

14 Irene

14 Irene er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Planet og 14 Irene · Se mer »

15 Eunomia

15 Eunomia er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Planet og 15 Eunomia · Se mer »

16 Cygni

16 Cygni, eller 16 Cyg, er en trippelstjerne omkring 69 lysår unna i stjernetegnet Svanen.

Ny!!: Planet og 16 Cygni · Se mer »

1SWASP J140747.93-394542.6

1SWASP J140747.93-394542.6, forkortet 1SWASP J140747 og J1407, er en stjerne som ligner på solen i konstellasjonen Kentauren.

Ny!!: Planet og 1SWASP J140747.93-394542.6 · Se mer »

2 Pallas

Pallas (symbol: ⚴), småplanetnavn 2 Pallas, er den andre asteroiden som ble oppdaget (etter Ceres), og en av de største i solsystemet.

Ny!!: Planet og 2 Pallas · Se mer »

2M1207b

Sammenligning mellom 2M1207b og Jupiter. 2M1207b er et objekt med planetmasse som går i bane rundt den brune dvergen 2M1207, i stjernebildet Kentauren omtrent 170 lysår fra jorden.

Ny!!: Planet og 2M1207b · Se mer »

2MASS J04414489+2301513

2MASS J04414489+2301513 (ofte forkortet til 2M J044144) er en ung brun dverg omtrent 450 lysår unna med en kompanjong som har ca.

Ny!!: Planet og 2MASS J04414489+2301513 · Se mer »

3 Juno

3 Juno (symbol: ⚵) er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Planet og 3 Juno · Se mer »

4 Vesta

Vesta (småplanetnavn: 4 Vesta; symbol: ⚶) er en asteroide i Vesta-familien i asteroidebeltet som ble oppdaget av Heinrich Wilhelm Olbers 29.

Ny!!: Planet og 4 Vesta · Se mer »

5 Astraea

5 Astraea er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Planet og 5 Astraea · Se mer »

50000 Quaoar

Flere Kuiper-objekter sammenlignet med Jorden 50000 Quaoar, tidligere gitt det midlertidige navn, er et klassisk kuiperlegeme (cubewano) og et transneptunsk objekt.

Ny!!: Planet og 50000 Quaoar · Se mer »

51 Pegasi

51 Pegasi er en stjerne i stjernebildet Pegasus.

Ny!!: Planet og 51 Pegasi · Se mer »

55 Cancri

55 Cancri, også katalogisert Rho1 Cancri eller forkortet 55 Cnc, er en dobbeltstjerne beliggende ca.

Ny!!: Planet og 55 Cancri · Se mer »

6 Hebe

6 Hebe er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Planet og 6 Hebe · Se mer »

7 Iris

7 Iris er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Planet og 7 Iris · Se mer »

8 Flora

8 Flora er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Planet og 8 Flora · Se mer »

9 Metis

9 Metis er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Planet og 9 Metis · Se mer »

90377 Sedna

Sedna sammenlignet med andre planeter og måner. Sedna sin bane i Solsystemet. 90377 Sedna er en dvergplanet i de ytre områdene av solsystemet, og var per 2012 tre ganger så langt unna solen som det Neptun var.

Ny!!: Planet og 90377 Sedna · Se mer »

Omdirigeringer her:

Planetene, Planeter.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »