Raskere tilgang enn browser!
35 relasjoner: Antikkens greske teater, Antikkens Hellas, Athen, Dødsriket, De eleusinske mysterier, Demeter, Den greske antikkens litteratur, Engelsk, Fransk, Genitiv, Gresk, Gresk mytologi, Hades, Helt, Hera, Italiensk, Italikere, Klassisk tid, Kosmogoni, Kronos, Ktoniske guder, Latin, Myte, Orfeus, Persefone, Platon, Pluto, Pluto (andre betydninger), Plutonisme, Plutos, Poseidon, Rhea (mytologi), Romanisering, Romersk mytologi, Zevs.
Antikkens greske teater
Relieff med klassiske teatermasker. Antikkens greske teater, eller antikkens greske drama, er den teaterkunst som ble utviklet og blomstret i antikkens Hellas og greskspråklige områdene i tiden mellom rundt 550 og 220 f.Kr.
Ny!!: Pluton (gud) og Antikkens greske teater · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Pluton (gud) og Antikkens Hellas · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Pluton (gud) og Athen · Se mer »
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
Ny!!: Pluton (gud) og Dødsriket · Se mer »
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
Ny!!: Pluton (gud) og De eleusinske mysterier · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Pluton (gud) og Demeter · Se mer »
Den greske antikkens litteratur
Homer avbildet med lyre av den franske klassisisten Philippe-Laurent Roland (1746-1816). Den greske antikkens litteratur er litteraturen i oldtidens Hellas som ble skrevet på klassisk gresk, det vil si fra Homer og fram til senantikken.
Ny!!: Pluton (gud) og Den greske antikkens litteratur · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Pluton (gud) og Engelsk · Se mer »
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Ny!!: Pluton (gud) og Fransk · Se mer »
Genitiv
Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.
Ny!!: Pluton (gud) og Genitiv · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Pluton (gud) og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Pluton (gud) og Gresk mytologi · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Pluton (gud) og Hades · Se mer »
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Ny!!: Pluton (gud) og Helt · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Pluton (gud) og Hera · Se mer »
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Ny!!: Pluton (gud) og Italiensk · Se mer »
Italikere
Italikere er et indoeuropeisk folkeslag og stammer som bosatte seg på Den italienske halvøya, inkludert Sicilia og Sardinia, i forhistorisk tid og før-romersk tid.
Ny!!: Pluton (gud) og Italikere · Se mer »
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Ny!!: Pluton (gud) og Klassisk tid · Se mer »
Kosmogoni
Universet Kosmogoni (fra gresk: οσμογονία, κόσμος, «kosmos, verden» + gone, «fødsel», rotordet av γί(γ)νομαι / γέγονα, «å bli født, forandre seg, komme inn i ny tilstand av værelsen») er læren om eller fortellingen om verdens opprinnelse.
Ny!!: Pluton (gud) og Kosmogoni · Se mer »
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Ny!!: Pluton (gud) og Kronos · Se mer »
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Ny!!: Pluton (gud) og Ktoniske guder · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Pluton (gud) og Latin · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Pluton (gud) og Myte · Se mer »
Orfeus
Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.
Ny!!: Pluton (gud) og Orfeus · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Pluton (gud) og Persefone · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Pluton (gud) og Platon · Se mer »
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Ny!!: Pluton (gud) og Pluto · Se mer »
Pluto (andre betydninger)
Pluto kan referere til:;Antikken.
Ny!!: Pluton (gud) og Pluto (andre betydninger) · Se mer »
Plutonisme
Plutonismen var en retning i geologiens tidlige faghistorie.
Ny!!: Pluton (gud) og Plutonisme · Se mer »
Plutos
Plutos. Ploutos (gresk: Πλοῦτος, «rikdom»), vanligvis latinisert som Plutus, var gud for rikdom i antikkens greske religion og myter.
Ny!!: Pluton (gud) og Plutos · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Pluton (gud) og Poseidon · Se mer »
Rhea (mytologi)
Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Ny!!: Pluton (gud) og Rhea (mytologi) · Se mer »
Romanisering
Romanisering eller latinisering er en prosess hvor ord og språk som vanligvis benytter andre alfabeter eller tegnsystemer enn det latinske, konverteres/translittereres til latinske bokstaver slik at folk som ikke kjenner kildespråket kan lese språkets lyder.
Ny!!: Pluton (gud) og Romanisering · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Pluton (gud) og Romersk mytologi · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Pluton (gud) og Zevs · Se mer »
Omdirigeringer her:
Plouton, Pluto (gud), Pluto (mytologi).
