Raskere tilgang enn browser!
80 relasjoner: Afrika, Anarki, Anarkisme, Autoritet, Demokrati, Den franske revolusjon, Diktatur, Edmund Burke, Etnisitet, Europa, Fascisme, Første verdenskrig, Feminisme, Folkerett, Frankrike, Frihet, Fylke, Gresk, Homogenitet og heterogenitet, Ideologi, Individ, Institusjon, Italia, Kapitalisme, Kjønnsdiskriminering, Klassekamp, Kommune, Kommunisme, Konservatisme, Korridorpolitikk, Kristendemokrati, Legitimitet, Liberalisme, Liberalkonservatisme, Libertarianisme, Lovgivende makt, Makt, Maktfordelingsprinsippet, Marked, Marxisme, Max Weber, Menneskerettigheter, Monark, Nasjon, Nasjonal selvråderett, Nasjonalisme, Nasjonalkonservatisme, Nasjonalsosialisme, Nasjonsbygging, Offentlig rett, ..., Opplysningstiden, Opposisjonspolitiker, Polarisering (politikk og samfunn), Politisk forsamling, Politisk parti, Regjering, Rettsregel, Romantikken, Samfunn, Sosialdemokrati, Sosialisme, Sosialkonservatisme, Sosialliberalisme, Sosialt system og sosial struktur, Språkpolitikk, Stat, Statsborgerskap, Statsvitenskap, Stortinget, Styreform, Styresmakt, Suverenitet, Territorium, Tyskland, USA, Utenomparlamentarisk virksomhet, Valg, Verdikonservatisme, 19. århundre, 20. århundre. Utvid indeks (30 mer) »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Ny!!: Politikk og Afrika · Se mer »
Anarki
Anarki kommer av det greske ord ἀναρχία anarkhia, som betyr «fravær av et styre» (sammensatt av ἀν- an- «uten» og ἀρχία arkhía «styre»).
Ny!!: Politikk og Anarki · Se mer »
Anarkisme
Bokstaven A i en ring er et sentralt symbol for anarksimen. Anarkisme er en politisk filosofi som mener staten er uønsket, unødvendig eller skadelig, og som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer.
Ny!!: Politikk og Anarkisme · Se mer »
Autoritet
Autoritet (fra latin autoritas) er et bredere begrep enn makt.
Ny!!: Politikk og Autoritet · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Politikk og Demokrati · Se mer »
Den franske revolusjon
Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.
Ny!!: Politikk og Den franske revolusjon · Se mer »
Diktatur
Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.
Ny!!: Politikk og Diktatur · Se mer »
Edmund Burke
Edmund Burke (født i Dublin, død 9. juli 1797 på Gregories nær Beaconsfield i England) var en britisk politiker og politisk filosof.
Ny!!: Politikk og Edmund Burke · Se mer »
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Ny!!: Politikk og Etnisitet · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Politikk og Europa · Se mer »
Fascisme
Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.
Ny!!: Politikk og Fascisme · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Politikk og Første verdenskrig · Se mer »
Feminisme
stemmerett for kvinner Feminisme er et bredt samlebegrep for ulike sosiale og politiske bevegelser, tankeretninger og ideologier som arbeider for sosial, økonomisk og politisk likeverd mellom kjønnene.
Ny!!: Politikk og Feminisme · Se mer »
Folkerett
Folkerett eller internasjonal rett omhandler i utgangspunktet rettsforholdene mellom selvstendige stater – de mellomstatlige rettsforhold, men vil i visse tilfeller også omhandle rettsforholdene mellom individer og stater, og mellom organisasjoner og stater.
Ny!!: Politikk og Folkerett · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Politikk og Frankrike · Se mer »
Frihet
opplyser verden»), som ble reist i New Yorks havn som en gave fra det franske folk i 1886, har utviklet seg til et symbol for frihet og vestlig demokrati. Internasjonalt farvann, (her mørkeblått) også kalt det åpne hav og det frie hav, er områder utenfor noen stats jurisdiksjon. Frihet er avledet fra ordet fri, et begrep som er kommet til norsk språk fra lavtysk, og betegner det motsatte av være fanget, bundet, eller begrenset.
Ny!!: Politikk og Frihet · Se mer »
Fylke
De 11 fylkene i Norge fra 2020. Fylke (etter norrønt fylki) er en betegnelse på et undernasjonalt, regionalt geografisk område, tilsvarende amt og len.
Ny!!: Politikk og Fylke · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Politikk og Gresk · Se mer »
Homogenitet og heterogenitet
Homogenitet and heterogenitet er konsepter som ofte brukes i vitenskap og statistikk med henvisning til uniformiteten av en substans, en organisme eller et annet forhold.
Ny!!: Politikk og Homogenitet og heterogenitet · Se mer »
Ideologi
Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.
Ny!!: Politikk og Ideologi · Se mer »
Individ
René Descartes: ''Cogito ergo sum'', på norsk «jeg tenker altså er jeg». Et individ er en enkelt person eller en enkelt organisme, det vil si en unik og mer eller mindre autonom enhet.
Ny!!: Politikk og Individ · Se mer »
Institusjon
Institusjon har litt forskjellige betydninger på norsk.
Ny!!: Politikk og Institusjon · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Politikk og Italia · Se mer »
Kapitalisme
Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av caput, «hode») er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid.
Ny!!: Politikk og Kapitalisme · Se mer »
Kjønnsdiskriminering
Library of Congress Prints and Photographs Division Kjønnsdiskriminering vil si å forskjellsbehandle folk på grunn av kjønn.
Ny!!: Politikk og Kjønnsdiskriminering · Se mer »
Klassekamp
«Det kapitalistiske systems pyramide» fra 1911 viser klassesamfunnet med pengesekken aller øverst, dernest konge og statsmyndigheter, kirkemakten, militærapparatet, borgerskapet og nederst arbeiderklassen som brødfør alle. Klassekamp er en klassekonflikt slik den betraktes ut fra sosialistisk teori eller perspektiv.
Ny!!: Politikk og Klassekamp · Se mer »
Kommune
En kommune er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse.
Ny!!: Politikk og Kommune · Se mer »
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Ny!!: Politikk og Kommunisme · Se mer »
Konservatisme
The Oak Tree Konservatisme (fra latin conservare, «å bevare») er en tenkemåte innen vestlig idétradisjon som bygger på «respekten for tradisjon, for den visdom og kyndighet som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner».
Ny!!: Politikk og Konservatisme · Se mer »
Korridorpolitikk
Korridorpolitikk, også kjent som lobbyvirksomhet, lobbying og lobbyisme, er å påvirke politikere utenom de vanlige kanalene som er debattinnlegg, diskusjon, saksorienteringer, eller ved å benytte møter innen vedkommende politikers eget partiapparat.
Ny!!: Politikk og Korridorpolitikk · Se mer »
Kristendemokrati
Kristendemokrati er en heterogen politisk ideologi som oppstod i det 19. århundre, og særlig ble preget av pave Leo XIIIs encyklika Rerum Novarum og mer generelt av den katolske sosiallære.
Ny!!: Politikk og Kristendemokrati · Se mer »
Legitimitet
Den britiske filosofen John Locke (1632–1704) hevdet at politisk legitimitet kommer av aksept fra de som blir styrt Legitimitet (fra latin legitimare) er grunnlaget for den type politisk makt som blir utøvd både med en bevissthet fra myndighetenes side om at de har rett til å styre og med en tilsvarende folkelig anerkjennelse av de styrende som autoritet, altså som en legitim makt.
Ny!!: Politikk og Legitimitet · Se mer »
Liberalisme
Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.
Ny!!: Politikk og Liberalisme · Se mer »
Liberalkonservatisme
Liberalkonservatisme er en liberal tendens innen konservativ tenkning.
Ny!!: Politikk og Liberalkonservatisme · Se mer »
Libertarianisme
Libertarianisme (også kalt ny-liberalisme) er en retning innenfor politisk filosofi som vektlegger individuell frihet, spesielt friheten til å handle og uttrykke seg.
Ny!!: Politikk og Libertarianisme · Se mer »
Lovgivende makt
Lovgivende makt er makt til å vedta, endre og oppheve lover.
Ny!!: Politikk og Lovgivende makt · Se mer »
Makt
Det er følelsesmessige lidelser som påvirker de som utøver makt i noen av dens former, blant hvilke hybris -syndromet, megalomani, hamartia eller narsissisme skiller seg ut. Makt er evnen (veien) til å nå sine mål, om så mot andres vilje og interesser, og kan også bety å ha autoritet eller myndighet over noe.
Ny!!: Politikk og Makt · Se mer »
Maktfordelingsprinsippet
statsforfatningen i moderne demokratier. Maktfordelingsprinsippet er en doktrine som innebærer at den makten i en stat deles mellom forskjellige myndigheter for at disse skal oppveie og utøve kontroll over hverandre.
Ny!!: Politikk og Maktfordelingsprinsippet · Se mer »
Marked
Marked i Kulikov i 1910. Det enorme matmarkedet Central de Abasto i Mexico by Marked (norrønt markaðr, fra latin mercatus «handel, marked») i den tradisjonelle betydning var et sted for næringsvirksomhet under små forhold, eksempelvis årlig kjøpstevne hvor bestemte varer ble omsatt.
Ny!!: Politikk og Marked · Se mer »
Marxisme
Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.
Ny!!: Politikk og Marxisme · Se mer »
Max Weber
Maximilian Carl Emil Weber (uttales) (født 21. april 1864 i Erfurt i Tyskland, død 14. juni 1920 i München) var en tysk økonom og sosiolog.
Ny!!: Politikk og Max Weber · Se mer »
Menneskerettigheter
''Erklæring om rettigheter for menneske og borgere'' godkjent av Frankrikes nasjonalforsamling, 26. august 1789. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett etnisitet, rase, kjønn, legning, livssyn eller alder, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.
Ny!!: Politikk og Menneskerettigheter · Se mer »
Monark
krone som er fra tiden før innføringen av eneveldet, og før kongekronen med bøyler ble tatt i bruk En monark er en regjerende statssjef (også statsoverhode) i et monarki, for eksempel en keiser, konge, dronning, storhertug, hertug eller fyrste.
Ny!!: Politikk og Monark · Se mer »
Nasjon
Nasjon (av latin natio.
Ny!!: Politikk og Nasjon · Se mer »
Nasjonal selvråderett
Demonstrasjon i den spanske byen Barcelona for et selvstendig Catalonia Nasjonal selvråderett er et begrep som betegner ulike nasjoners rett til å bestemme over sine egne anliggender.
Ny!!: Politikk og Nasjonal selvråderett · Se mer »
Nasjonalisme
2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.
Ny!!: Politikk og Nasjonalisme · Se mer »
Nasjonalkonservatisme
Nasjonalkonservatisme er en retning innenfor konservatismen i Europa som, i større utstrekning enn liberalkonservatismen, betoner nasjonalstatens rolle, vektlegger nasjonale interesser, og er mer opptatt av tradisjonelle sosiale og etiske syn.
Ny!!: Politikk og Nasjonalkonservatisme · Se mer »
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Ny!!: Politikk og Nasjonalsosialisme · Se mer »
Nasjonsbygging
«Deutschlands Zukunft». Østerriksk satiretegning om tysk nasjonsbygging i 1870. Nasjonalstaten Tyskland oppstod i 1871. Nasjonsbygging er et begrep innen sammenlignende politikk og historisk sosiologi som betegner prosessen fra etablering av en statsmakt til en nasjonalt integrert nasjonalstat der befolkningen føler en utstrakt grad av nasjonal identitet.
Ny!!: Politikk og Nasjonsbygging · Se mer »
Offentlig rett
Offentlig rett er den delen av jussen som dels omhandler det rettslige forholdet mellom individet og staten og dels det rettslige forholdet mellom de ulike statsmaktene parlamentet, regjeringen og domstolene (henholdsvis den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt).
Ny!!: Politikk og Offentlig rett · Se mer »
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Ny!!: Politikk og Opplysningstiden · Se mer »
Opposisjonspolitiker
En opposisjonspolitiker er vanligvis en politiker som ikke tilhører regjeringspartiene, altså som ikke er i posisjon.
Ny!!: Politikk og Opposisjonspolitiker · Se mer »
Polarisering (politikk og samfunn)
Polarisering er i statsvitenskapen at synspunkter deler seg i to leire, to poler.
Ny!!: Politikk og Polarisering (politikk og samfunn) · Se mer »
Politisk forsamling
Europaparlamentets plenumssal i Brüssel En politisk forsamling er en debatterende og besluttende forsamling, som regel med lovgivende makt, og ofte også bevilgende makt.
Ny!!: Politikk og Politisk forsamling · Se mer »
Politisk parti
Et politisk parti er en sammenslutning av partimedlemmer, som har relativt sammenfallende syn i politiske spørsmål og ønsker å øve innflytelse i de politiske beslutningsprosessene.
Ny!!: Politikk og Politisk parti · Se mer »
Regjering
Regjering betyr dels selve virksomheten som handler om å styre et land eller annen myndighet, dels betegner det en forsamling av regjeringsmedlemmer.
Ny!!: Politikk og Regjering · Se mer »
Rettsregel
Rettsregel er en norm som regulerer forhold mellom borgerne i et samfunn, mellom borgerne og det offentlig eller mellom styresmaktene.
Ny!!: Politikk og Rettsregel · Se mer »
Romantikken
Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778, opplysningsfilosof og førromantiker; en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk. Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.
Ny!!: Politikk og Romantikken · Se mer »
Samfunn
Unge mennesker i Oslo som samhandler innenfor et kulturelt mangfoldig samfunn. BCC Media Samfunn (norrønt: samfundr, «sammenkomst»), Bokmålsordboka er et begrep som i henhold til sammenhengen har flere betydninger: folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende); (folket i) bygd, kommune, by, og tettsted; gruppe av folk med felles tro, meninger, formål og lignende (som trossamfunn, kirkesamfunn); og forening (som idrettsforening, studentsamfunn, militære samfunn).
Ny!!: Politikk og Samfunn · Se mer »
Sosialdemokrati
Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.
Ny!!: Politikk og Sosialdemokrati · Se mer »
Sosialisme
Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).
Ny!!: Politikk og Sosialisme · Se mer »
Sosialkonservatisme
Sosialkonservatisme er et begrep innen konservativ tenkning med to hovedbetydninger.
Ny!!: Politikk og Sosialkonservatisme · Se mer »
Sosialliberalisme
Sosialliberalisme er en retning innenfor liberalismen.
Ny!!: Politikk og Sosialliberalisme · Se mer »
Sosialt system og sosial struktur
For å forstå hva et sosialt system er, må man først forstå begrepet sosial struktur.
Ny!!: Politikk og Sosialt system og sosial struktur · Se mer »
Språkpolitikk
Språkpolitikk er mål, tiltak og regler for språket som brukes i et land, en organisasjon eller en annen virksomhet.
Ny!!: Politikk og Språkpolitikk · Se mer »
Stat
En stat er en politisk enhet med styrende institusjoner og med suverenitet over et bestemt landområde.
Ny!!: Politikk og Stat · Se mer »
Statsborgerskap
Albert Einstein får amerikansk statsborgerskap i 1940 naturalisert statsborger av Canada En familie viser frem statsborgerbrev som beviser at de har fått australsk statsborgerskap Blivende statsborgere avlegger ed under en naturaliseringsseremoni i USA Statsborgerskap kan – som i Europarådkonvensjonen av 1997 – defineres som det rettslige båndet mellom en person og en stat og består av både plikter og rettigheter.
Ny!!: Politikk og Statsborgerskap · Se mer »
Statsvitenskap
Statsvitenskap handler blant om politikk, samfunnsmessige beslutningprosesser, valg og deres effekt. Statsvitenskap (gresk: politologi) er det vitenskapelige studiet av politikk.
Ny!!: Politikk og Statsvitenskap · Se mer »
Stortinget
Stortinget er Norges nasjonalforsamling.
Ny!!: Politikk og Stortinget · Se mer »
Styreform
Styreform er måten en styresmakt, for eksempel en stat eller kommune, styres på.
Ny!!: Politikk og Styreform · Se mer »
Styresmakt
En styresmakt/myndighet er en organisasjon som har myndighet til å vedta og håndheve lover for et gitt territorium, samt å treffe andre kollektive avgjørelser som angår territoriets innbyggere.
Ny!!: Politikk og Styresmakt · Se mer »
Suverenitet
Leviathan'', som forestiller en hersker, sammensatt av mange mennesker Suverenitet er en eksklusiv rett til å styre over en geografisk region.
Ny!!: Politikk og Suverenitet · Se mer »
Territorium
Territorium kommer av det latinske uttrykket terra og betyr jord, i betydningen et begrenset landområde eller et rike (i betydningen en suveren stat eller det området (land og sjø) som en stat har jurisdiksjon over, også kalt et statsområde), for eksempel de tre rikene Norge, Sverige og Danmark.
Ny!!: Politikk og Territorium · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Politikk og Tyskland · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Politikk og USA · Se mer »
Utenomparlamentarisk virksomhet
Utenomparlamentarisk virksomhet er politisk aktivitet på siden av vanlige politiske institusjoner som partier og valgte organer.
Ny!!: Politikk og Utenomparlamentarisk virksomhet · Se mer »
Valg
Et valg er en prosess for beslutningstaking hvor et elektorat utpeker personer til politiske verv.
Ny!!: Politikk og Valg · Se mer »
Verdikonservatisme
Verdikonservatisme er en retning innenfor konservatismen «som legger vekt på å bevare åndelige, moralske og kulturelle verdier».
Ny!!: Politikk og Verdikonservatisme · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Politikk og 19. århundre · Se mer »
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
Ny!!: Politikk og 20. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Politikere, Politikken, Politisk, Politiske.
