Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Politikk

Index Politikk

Politikk (av gr. politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.

78 relasjoner: Afrika, Anarki, Anarkisme, Autoritet, Demokrati, Den franske revolusjon, Diktatur, Edmund Burke, Etnisitet, Europa, Fascisme, Første verdenskrig, Feminisme, Folkerett, Frankrike, Frihet, Fylke, Homogenitet, Ideologi, Individ, Institusjon, Italia, Kapitalisme, Kjønnsdiskriminering, Klassekamp, Kommune, Kommunisme, Konservatisme, Korridorpolitikk, Kristendemokrati, Legitimitet, Liberalisme, Liberalkonservatisme, Libertarianisme, Lovgivende makt, Makt, Maktfordelingsprinsippet, Marked, Marxisme, Max Weber, Menneskerettigheter, Monark, Nasjon, Nasjonal selvråderett, Nasjonalisme, Nasjonalkonservatisme, Nasjonalsosialisme, Nasjonsbygging, Offentlig rett, Opplysningstiden, ..., Opposisjonspolitiker, Politisk forsamling, Politisk parti, Regjering, Rettsregel, Romantikken, Samfunn, Sosialdemokrati, Sosialisme, Sosialkonservatisme, Sosialliberalisme, Sosialt system og sosial struktur, Språkpolitikk, Stat, Statsborgerskap, Statsvitenskap, Stortinget, Styreform, Styresmakt, Suverenitet, Territorium, Tyskland, USA, Utenomparlamentarisk virksomhet, Valg, Verdikonservatisme, 19. århundre, 20. århundre. Utvid indeks (28 mer) »

Afrika

Afrika er den nest største verdensdelen på jorda Afrika er den største verdensdelen etter Asia, med et landareal på 30,3 millioner km²; som er rundt 20,4 % av landmassene på jorda.

Ny!!: Politikk og Afrika · Se mer »

Anarki

Anarki kommer av det greske ord ἀναρχία anarkhia, som betyr «fravær av et styre» (sammensatt av ἀν- an- «uten» og ἀρχία arkhía «styre»).

Ny!!: Politikk og Anarki · Se mer »

Anarkisme

Bokstaven A i en ring er et sentralt symbol for anarksimen. Anarkisme (fra gresk ἀν (an), «uten» og ἄρχειν (arkhin), «å herske» og ισμός (ismos) (fra stammen -ιζειν), «uten herskere») er en politisk filosofi som mener staten er uønsket, unødvendig eller skadelig, og som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer.

Ny!!: Politikk og Anarkisme · Se mer »

Autoritet

Autoritet (fra latin autoritas) er et bredere begrep enn makt.

Ny!!: Politikk og Autoritet · Se mer »

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Ny!!: Politikk og Demokrati · Se mer »

Den franske revolusjon

Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.

Ny!!: Politikk og Den franske revolusjon · Se mer »

Diktatur

Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.

Ny!!: Politikk og Diktatur · Se mer »

Edmund Burke

Edmund Burke (født i Dublin, død 9. juli 1797 på Gregories nær Beaconsfield i England) var britisk politiker og politisk filosof.

Ny!!: Politikk og Edmund Burke · Se mer »

Etnisitet

Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.

Ny!!: Politikk og Etnisitet · Se mer »

Europa

Europas plassering og utbredelse på jorden Europaflagget brukes av Europarådet og EU Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia, og omfatter omkring 10 millioner km² med ca.

Ny!!: Politikk og Europa · Se mer »

Fascisme

Fascisme er en form for radikal autoritær nasjonalisme som ble fremtredende i det tidlige 1900-tallets Europa.

Ny!!: Politikk og Fascisme · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten. Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte Tyskland krig. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917). På østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner. Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Politikk og Første verdenskrig · Se mer »

Feminisme

Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, opparbeidelse av likestilling og rettferdighet for kvinner og menn på grunnlag av likestilling mellom kjønnene.

Ny!!: Politikk og Feminisme · Se mer »

Folkerett

Folkerett eller internasjonal rett omhandler i utgangspunktet rettsforholdene mellom selvstendige stater – de mellomstatlige rettsforhold, men vil i visse tilfeller også omhandle rettsforholdene mellom individer og stater, og mellom organisasjoner og stater.

Ny!!: Politikk og Folkerett · Se mer »

Frankrike

Frankrike (fransk: France), offisielt Republikken Frankrike (fransk: République française) er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Politikk og Frankrike · Se mer »

Frihet

Frihetsgudinnen er et symbol for frihet. Internasjonalt farvann er områder utenfor noen stats jurisdiksjon. Frihet er avledet fra ordet fri, et begrep som er kommet til norsk språk fra lavtysk, og betegner det motsatte av være fanget, bundet, eller begrenset.

Ny!!: Politikk og Frihet · Se mer »

Fylke

De 18 fylkene i Norge Et fylke (fra norrønt fylki, av «folk») er et undernasjonalt, regionalt, geografisk område som er større enn kommunene, og som også har egen administrasjon.

Ny!!: Politikk og Fylke · Se mer »

Homogenitet

Homogenitet betyr likhet eller ensartethet og stammer fra det greske ordet homos, som oversatt betyr lik eller ensartet og genos som betyr slag eller art.

Ny!!: Politikk og Homogenitet · Se mer »

Ideologi

Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.

Ny!!: Politikk og Ideologi · Se mer »

Individ

Et individ (av latin individuum.

Ny!!: Politikk og Individ · Se mer »

Institusjon

Institusjon har litt forskjellige betydninger på norsk.

Ny!!: Politikk og Institusjon · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk (italiensk: Repubblica italiana) er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Politikk og Italia · Se mer »

Kapitalisme

Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av caput, «hode») er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid.

Ny!!: Politikk og Kapitalisme · Se mer »

Kjønnsdiskriminering

Kjønnsdiskriminering vil si å forskjellsbehandle folk på grunn av kjønn.

Ny!!: Politikk og Kjønnsdiskriminering · Se mer »

Klassekamp

«Det kapitalistiske systems pyramide» fra 1911 viser klassesamfunnet med pengesekken aller øverst, dernest konge og statsmyndigheter, kirkemakten, militærapparatet, borgerskapet og nederst arbeiderklassen som brødfør alle. Klassekamp er en klassekonflikt slik den betraktes ut fra sosialistisk teori eller perspektiv.

Ny!!: Politikk og Klassekamp · Se mer »

Kommune

En kommune (tidligere kalt primærkommune) er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse.

Ny!!: Politikk og Kommune · Se mer »

Kommunisme

Kommunisme (dannet av latin communis.

Ny!!: Politikk og Kommunisme · Se mer »

Konservatisme

Konservatisme (fra latin conservare, «å bevare») er en samlebetegnelse for politiske og sosiale filosofier som ønsker å bevare gitte verdier og institusjoner i samfunnet, og som samtidig mener at endringer skal skje gradvis.

Ny!!: Politikk og Konservatisme · Se mer »

Korridorpolitikk

Korridorpolitikk, også kjent som lobbyvirksomhet, lobbying og lobbyisme, er å påvirke politikere utenom de vanlige kanalene som er debattinnlegg, diskusjon, saksorienteringer, eller ved å benytte møter innen vedkommende politikers eget partiapparat.

Ny!!: Politikk og Korridorpolitikk · Se mer »

Kristendemokrati

Kristendemokrati er en heterogen politisk ideologi som oppstod i det 19. århundre, og særlig ble preget av pave Leo XIIIs encyklika Rerum Novarum og mer generelt av den katolske sosiallære.

Ny!!: Politikk og Kristendemokrati · Se mer »

Legitimitet

Den britiske filosofen John Locke (1632–1704) hevdet at politisk legitimitet kommer av aksept fra de som blir styrt Legitimitet (fra latin legitimare) er grunnlaget for den type politisk makt som blir utøvd både med en bevissthet fra myndighetenes side om at de har rett til å styre og med en tilsvarende folkelig anerkjennelse av de styrende som autoritet, altså som en legitim makt.

Ny!!: Politikk og Legitimitet · Se mer »

Liberalisme

Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.

Ny!!: Politikk og Liberalisme · Se mer »

Liberalkonservatisme

Liberalkonservatisme er en politisk ideologi som både omfatter konservative og liberale elementer.

Ny!!: Politikk og Liberalkonservatisme · Se mer »

Libertarianisme

Libertarianisme er en retning innenfor politisk filosofi som vektlegger individuell frihet, spesielt friheten til å handle og uttrykke seg.

Ny!!: Politikk og Libertarianisme · Se mer »

Lovgivende makt

Lovgivende makt er makt til å vedta, endre og oppheve lover.

Ny!!: Politikk og Lovgivende makt · Se mer »

Makt

Makt er evnen (veien) til å nå sine mål, om så mot andres vilje og interesser, og kan også bety det å ha autoritet eller myndighet over noe.

Ny!!: Politikk og Makt · Se mer »

Maktfordelingsprinsippet

statsforfatningen i moderne demokratier. Maktfordelingsprinsippet er en doktrine som innebærer at den makten i en stat deles mellom forskjellige myndigheter for at disse skal oppveie og utøve kontroll over hverandre.

Ny!!: Politikk og Maktfordelingsprinsippet · Se mer »

Marked

Marked (norrønt markaðr, fra latin mercatus «handel, marked») i den tradisjonelle betydning var et sted for næringsvirksomhet under små forhold, eksempelvis årlig kjøpstevne hvor bestemte varer ble omsatt.

Ny!!: Politikk og Marked · Se mer »

Marxisme

Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820-1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.

Ny!!: Politikk og Marxisme · Se mer »

Max Weber

Maximilian Carl Emil Weber (uttales) (født 21. april 1864 i Erfurt i Tyskland, død 14. juni 1920 i München) var en tysk økonom og sosiolog.

Ny!!: Politikk og Max Weber · Se mer »

Menneskerettigheter

''Erklæring om rettigheter for menneske og borgere'' godkjent av Frankrikes nasjonalforsamling, 26. august 1789. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett rase, kjønn, religion eller annen status, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.

Ny!!: Politikk og Menneskerettigheter · Se mer »

Monark

krone som er fra tiden før innføringen av eneveldet, og før kongekronen med bøyler ble tatt i bruk En monark er en regjerende statssjef i et monarki, for eksempel en keiser, konge, dronning, storhertug, hertug eller fyrste.

Ny!!: Politikk og Monark · Se mer »

Nasjon

Nasjon (av latin «natio».

Ny!!: Politikk og Nasjon · Se mer »

Nasjonal selvråderett

Nasjonal selvråderett er et begrep som betegner ulike nasjoners rett til å bestemme over sine egne anliggender.

Ny!!: Politikk og Nasjonal selvråderett · Se mer »

Nasjonalisme

Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.

Ny!!: Politikk og Nasjonalisme · Se mer »

Nasjonalkonservatisme

Nasjonalkonservatisme er en retning innenfor konservatismen som taler for en selvstendig nasjonalstat, i større grad vektlegger nasjonale spørsmål, og er mer opptatt av tradisjonelle sosiale og etiske syn.

Ny!!: Politikk og Nasjonalkonservatisme · Se mer »

Nasjonalsosialisme

Nasjonalsosialisme, på norsk oftest kalt nazisme (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.

Ny!!: Politikk og Nasjonalsosialisme · Se mer »

Nasjonsbygging

«Deutschlands Zukunft». Østerriksk satiretegning om tysk nasjonsbygging i 1870. Nasjonalstaten Tyskland oppstod i 1871. Nasjonsbygging er et begrep innen sammenlignende politikk og historisk sosiologi som betegner prosessen fra etablering av en statsmakt til en nasjonalt integrert nasjonalstat der befolkningen føler en utstrakt grad av nasjonal identitet.

Ny!!: Politikk og Nasjonsbygging · Se mer »

Offentlig rett

Offentlig rett er den delen av jussen som dels omhandler det rettslige forholdet mellom individet og staten og dels det rettslige forholdet mellom de ulike statsmaktene parlamentet, regjeringen og domstolene (henholdsvis den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt).

Ny!!: Politikk og Offentlig rett · Se mer »

Opplysningstiden

Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på menneskets evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.

Ny!!: Politikk og Opplysningstiden · Se mer »

Opposisjonspolitiker

En opposisjonspolitiker er vanligvis en politiker som ikke tilhører regjeringspartiene, altså som ikke er i posisjon.

Ny!!: Politikk og Opposisjonspolitiker · Se mer »

Politisk forsamling

Europaparlamentets plenumssal i Brüssel En politisk forsamling er en debatterende og besluttende forsamling, som regel med lovgivende makt, og ofte også bevilgende makt.

Ny!!: Politikk og Politisk forsamling · Se mer »

Politisk parti

Et politisk parti er en sammenslutning av partimedlemmer, som har relativt sammenfallende syn i politiske spørsmål og ønsker å øve innflytelse i de politiske beslutningsprosessene.

Ny!!: Politikk og Politisk parti · Se mer »

Regjering

Regjering betyr dels selve virksomheten som handler om å styre et land, og betegner i tillegg en forsamling av regjeringsmedlemmer.

Ny!!: Politikk og Regjering · Se mer »

Rettsregel

Rettsregel er en norm som regulerer forhold mellom borgerne i et samfunn, mellom borgerne og det offentlig eller mellom styresmaktene.

Ny!!: Politikk og Rettsregel · Se mer »

Romantikken

Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778, opplysningsfilosof og førromantiker; en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk. Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.

Ny!!: Politikk og Romantikken · Se mer »

Samfunn

Unge mennesker i Oslo som samhandler innenfor et kulturelt mangfoldig samfunn. BCC Media Samfunn (norrønt: samfundr, «sammenkomst»), Bokmålsordboka er et begrep som i henhold til sammenhengen har flere betydninger: folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende); (folket i) bygd, kommune, by, og tettsted; gruppe av folk med felles tro, meninger, formål og lignende (som trossamfunn, kirkesamfunn); og forening (som studentsamfunn, militære samfunn).

Ny!!: Politikk og Samfunn · Se mer »

Sosialdemokrati

Eduard Bernstein Sosialdemokrati er en politisk ideologi som vanligvis regnes til den moderate venstresiden eller det politiske sentrum.

Ny!!: Politikk og Sosialdemokrati · Se mer »

Sosialisme

Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene.

Ny!!: Politikk og Sosialisme · Se mer »

Sosialkonservatisme

Sosialkonservatisme er et begrep innen konservativ tenkning med to hovedbetydninger.

Ny!!: Politikk og Sosialkonservatisme · Se mer »

Sosialliberalisme

Sosialliberalisme er en retning innenfor liberalismen.

Ny!!: Politikk og Sosialliberalisme · Se mer »

Sosialt system og sosial struktur

For å forstå hva et sosialt system er, må man først forstå begrepet sosial struktur.

Ny!!: Politikk og Sosialt system og sosial struktur · Se mer »

Språkpolitikk

Språkpolitikk er mål, tiltak og regler for språket som brukes i et land, en organisasjon eller en annen virksomhet.

Ny!!: Politikk og Språkpolitikk · Se mer »

Stat

En stat er et sett institusjoner som innehar autoritet til å lage regler som styrer folket i ett eller flere samfunn og har indre og ytre suverenitet over et bestemt territorium.

Ny!!: Politikk og Stat · Se mer »

Statsborgerskap

Albert Einstein får amerikansk statsborgerskap i 1940 naturalisert statsborger av Canada En familie viser frem statsborgerbrev som beviser at de har fått australsk statsborgerskap Blivende statsborgere avlegger ed under en naturaliseringsseremoni i USA Statsborgerskap kan – som i Europarådkonvensjonen av 1997 – defineres som det rettslige båndet mellom en person og en stat og består av både plikter og rettigheter.

Ny!!: Politikk og Statsborgerskap · Se mer »

Statsvitenskap

Statsvitenskap handler blant om politikk, demokratiske prosesser, valg, og hvordan det påvirker samfunnet og de politiske beslutningene. Statsvitenskap er det systematiske studiet av politikk, myndighet, stat og analyse av politiske systemers virkemåte; politikkens aktiviteter, politisk tenkning og politisk oppførsel.

Ny!!: Politikk og Statsvitenskap · Se mer »

Stortinget

Stortinget er Norges nasjonalforsamling.

Ny!!: Politikk og Stortinget · Se mer »

Styreform

Styreform er måten en styresmakt, for eksempel en stat eller kommune, styres på.

Ny!!: Politikk og Styreform · Se mer »

Styresmakt

En styresmakt/myndighet er en organisasjon som har myndighet til å vedta og håndheve lover for et gitt territorium, samt å foreta andre kollektive avgjørelser som angår territoriets innbyggere.

Ny!!: Politikk og Styresmakt · Se mer »

Suverenitet

Suverenitet er en eksklusiv rett til å utøve enerådende makt over en geografisk region eller en gruppe mennesker, som en nasjon eller stamme.

Ny!!: Politikk og Suverenitet · Se mer »

Territorium

Territorium kommer av det latinske uttrykket terra og betyr jord, i betydningen et begrenset landområde eller et rike (i betydningen en suveren stat eller det området (land og sjø) som en stat har jurisdiksjon over, også kalt et statsområde), for eksempel de tre rikene Norge, Sverige og Danmark.

Ny!!: Politikk og Territorium · Se mer »

Tyskland

Tyskland (tysk: Deutschland), offisielt Forbundsrepublikken Tyskland (tysk: Bundesrepublik Deutschland), er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Politikk og Tyskland · Se mer »

USA

USA, offisielt Amerikas forente stater (engelsk: United States of America), De forente stater (engelsk: The United States) eller Sambandsstatene, er en forbundsrepublikk i Nord-Amerika som består av 50 delstater, forbundsdistriktet District of Columbia (som også er hovedstad og er bedre kjent under navnet Washington, D.C.) og en rekke mindre territorier.

Ny!!: Politikk og USA · Se mer »

Utenomparlamentarisk virksomhet

Utenomparlamentarisk virksomhet er politisk aktivitet på siden av vanlige politiske institusjoner som partier og valgte organer.

Ny!!: Politikk og Utenomparlamentarisk virksomhet · Se mer »

Valg

Et valg er en prosess for beslutningstaking hvor et elektorat utpeker personer til politiske verv.

Ny!!: Politikk og Valg · Se mer »

Verdikonservatisme

Verdikonservatisme er en retning innenfor konservatismen som ønsker å bevare og forsterke en bestemt etikk, ettersom man anser den som nødvendig for et godt samfunn.

Ny!!: Politikk og Verdikonservatisme · Se mer »

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Ny!!: Politikk og 19. århundre · Se mer »

20. århundre

Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lyegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.

Ny!!: Politikk og 20. århundre · Se mer »

Omdirigeringer her:

Politikere, Politikken, Politisk, Politiske.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »