Raskere tilgang enn browser!
107 relasjoner: Afrika, Akamenidedynastiet, Alexios I Komnenos, Amasoner, Amasya, Anabasis, Anatolia, Anatoliske språk, Anicetus av Pontus, Antigonos I Monofthalmos, Antikken, Argonautene, Arkeologi, Armensk, Asia, Østgotere, Østromerriket, Bitynia, Det fjerde korstog, Det nye testamentet, Det osmanske rike, Diokletian, Epos, Etnisitet, Eusebius av Cæsarea, Fatsa, Galatia, Gümüşhane, Georgia, Grekere, Gresk, Gresk mytologi, Hellenistisk sivilisasjon, Herakles, Herodot, Hettittisk, Hominidae, Indoeuropeiske språk, Islam, Jason (gresk mytologi), Josefus, Justinian I den store, Kappadokia, Karadeniz Ereğli, Kartvelske språk, Kaukasiske språk, Kaukasus, Kızılırmak, Khíos, Kilikia, ..., Kimmeriere, Kolchis, Konstantin den store, Konstantinopel, Krim, Kultur, Lasisk, Latin, Legende, Libya, Mitridates VI av Pontos, Mysia, Myte, Mytologi, Nero, Niksar, Odyssevs, Oldtiden, Oldtidens kongedømme Armenia, Oligarki, Paflagonia, Perserriket, Pompeius, Pontiere, Pretor, Prometheus, Rize, Romerriket, Romersk provins, Samsun, Sarmatere, Seldsjukkene, Side (Pamfylia), Sinaihalvøya, Sinop (Tyrkia), Skytia, Svartehavet, Tigranes I av Armenia, Trabzon, Trajan, Trapezunt-riket, Tributt, Tyrkia, Ukraina, Urindoeuropeisk, Vasallstat, Vitenskap, Xenofon, Zevs, 1204, 1461, 2. århundre, 287, 536, 64 f.Kr., 7. århundre, 8. århundre. Utvid indeks (57 mer) »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Afrika · Se mer »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Akamenidedynastiet · Se mer »
Alexios I Komnenos
Alexios I Komnenos (gresk: Ἀλέξιος Αʹ Κομνηνός) (født 1048, død 15. august 1118) var keiser i Østromerriket fra 1081 til 1118.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Alexios I Komnenos · Se mer »
Amasoner
Herakles kjemper mot en amasone, detalj av en attisk vase fra ca. 530 –520 f.Kr. Amasoner (gresk: Ἀμαζόνες, Amazónes, entall Ἀμαζών, Amazōn; «uten bryst» eller «månetilbeder»), Online Etymology Dictionary var ifølge gresk mytologi innbyggere i et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Amasoner · Se mer »
Amasya
Amasya er en by med 143 781 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Amasya.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Amasya · Se mer »
Anabasis
Slaget ved Kunaksa, maleri av Adrien Guignet Slaget ved Kunaksa, engelsk illustrasjon fra 1800-tallet. Anabasis (gresk: Ἀνάβασις, «Oppstigning»), oversatt som «Marsjen oppover/innover i landet» eller «Marsjen til de titusener», er en fortelling av den antikke greske forfatteren og hærføreren Xenofon.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Anabasis · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Anatolia · Se mer »
Anatoliske språk
Anatoliske språk er en utdødd gruppe innen de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Anatoliske språk · Se mer »
Anicetus av Pontus
Anicetus var en leder for mislykket antiromersk opprør i Pontus ved Svartehavet i dagens Tyrkia i år 69 e.Kr.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Anicetus av Pontus · Se mer »
Antigonos I Monofthalmos
Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Antigonos I Monofthalmos · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Antikken · Se mer »
Argonautene
Attisk rødfigurkratér, 460–450 f.Kr., Louvre (G 341) ''Argo'', maleri av Lorenzo Costa, begynnelsen av 1500-tallet. Argonautene (gresk: Ἀργοναῦται, Argonautai) var en gruppe helter i gresk mytologi, som reiste med Jason til Kolchis i hans søken etter Det gylne skinn i årene før den trojanske krigen.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Argonautene · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Arkeologi · Se mer »
Armensk
Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Armensk · Se mer »
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Asia · Se mer »
Østgotere
250px Østgoterne, også kalt Ostrogoterne, var en av de to hovedstammene av goterne, den andre var vestgoterne («visigoterne»).
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Østgotere · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Østromerriket · Se mer »
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Bitynia · Se mer »
Det fjerde korstog
Det fjerde korstog (1202–1204) hadde opprinnelig som mål å erobre det muslimske Jerusalem ved en invasjon via Egypt.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Det fjerde korstog · Se mer »
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Det nye testamentet · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Det osmanske rike · Se mer »
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Diokletian · Se mer »
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Epos · Se mer »
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Etnisitet · Se mer »
Eusebius av Cæsarea
Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 339/340 e.Kr.), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Eusebius av Cæsarea · Se mer »
Fatsa
Fatsa er en by med 117 526 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Ordu.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Fatsa · Se mer »
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Galatia · Se mer »
Gümüşhane
Gümüşhane er en by med 50 000 innbyggere (2016) i den tyrkiske provinsen Gümüşhane.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Gümüşhane · Se mer »
Georgia
Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Georgia · Se mer »
Grekere
Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Grekere · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Gresk mytologi · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Herakles · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Herodot · Se mer »
Hettittisk
Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Hettittisk · Se mer »
Hominidae
* orangutanger.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Hominidae · Se mer »
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Indoeuropeiske språk · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Islam · Se mer »
Jason (gresk mytologi)
Jason (gresk: Ἰάσων, Iásōn) var i henhold til gresk mytologi en mytisk helt som ble berømt for sin rolle som høvding av argonautene i letingen etter det gylne skinn i årene før den trojanske krigen.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Jason (gresk mytologi) · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Josefus · Se mer »
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Justinian I den store · Se mer »
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Kappadokia · Se mer »
Karadeniz Ereğli
Karadeniz Ereğli er en by med 175 351 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Zonguldak.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Karadeniz Ereğli · Se mer »
Kartvelske språk
Kartvelske eller sørkaukasiske språk er en språkfamilie som ifølge Ethnologue inneholder fem levende språk, og ett utdødd språk ifølge Linguist List.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Kartvelske språk · Se mer »
Kaukasiske språk
Etnolingvistisk kart over Kaukasus. Kaukasiske språk er en språkbunt som omfatter flere språkfamilier.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Kaukasiske språk · Se mer »
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Kaukasus · Se mer »
Kızılırmak
Kızılırmak (tyrkisk for «Rød elv»), også kalt Halys (fra gresk: Ἅλυς), er den lengste elva som i sin helhet ligger i Tyrkia.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Kızılırmak · Se mer »
Khíos
Khíos (gresk: Χίος, alternative staving Híos) er den femte største av de greske øyene i Egeerhavet, og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Khíos · Se mer »
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Kilikia · Se mer »
Kimmeriere
Kimmeriere (akkadisk: gimirru; gresk: Κιμμέριοι, Kimmérioi) var nomadisk rytterfolk fra oldtiden av indoeuropeisk opprinnelse.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Kimmeriere · Se mer »
Kolchis
Kolchis (georgisk: კოლხეთი, k'olxeti, gammelgresk: Κολχίς) var et gammelt georgisk kongedømme og en region i den vestlige delen av dagens Georgia, som spilte en viktig rolle i den etniske og kulturelle dannelsen av den georgiske nasjon og dens undergrupper.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Kolchis · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Konstantin den store · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Konstantinopel · Se mer »
Krim
Kart over Krimhalvøya. Krim, eller Krym (og Крым), er en halvøy i Svartehavet.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Krim · Se mer »
Kultur
Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Kultur · Se mer »
Lasisk
Lasisk (eller lazisk) er et kartvelsk språk som snakkes av ca.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Lasisk · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Latin · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Legende · Se mer »
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Libya · Se mer »
Mitridates VI av Pontos
En sølvmynt med bilde av Mitradates VI av Pontos. Mitridates VI (gresk: Μιθριδάτης, mer presist Mithradates, bokstavelig betydning (persisk): «gitt av Mithra»), 132–63 f.Kr., også kjent som Mitridates den store og Eupator Dionysius var konge av Pontos i det nordlige Anatolia fra 120 til 63 f.Kr. Han er kjent som en av Romerrikets mest formidable og suksessfulle fiender, og som kjempet mot tre av de største generalene i senrepublikken: Sulla, Lucullus og Pompeius den store.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Mitridates VI av Pontos · Se mer »
Mysia
Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Mysia · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Myte · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Mytologi · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Nero · Se mer »
Niksar
Niksar er en by med 64 193 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Tokat.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Niksar · Se mer »
Odyssevs
Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Odyssevs · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Oldtiden · Se mer »
Oldtidens kongedømme Armenia
Det armenske kongedømmet under sin største utbredelse. Oldtidens kongedømme Armenia var et uavhengig monarki fra 331 f.Kr. til 428 e.Kr.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Oldtidens kongedømme Armenia · Se mer »
Oligarki
Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre»), NAOB er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Oligarki · Se mer »
Paflagonia
Paflagonia (gresk: Παφλαγονία, Paphlagonía) var i antikken et område ved kysten av Svartehavet nord for sentrale Anatolia, lokalisert mellom Bitynia i vest og til Pontos i øst, og skilt fra Frygia (senere Galatia) av en forlengelse til øst av bityniske Olympos.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Paflagonia · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Perserriket · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Pompeius · Se mer »
Pontiere
flagg av Pontus Pontiere, eller pontosgrekere, kan enten i alminnelighet sikte til alle grekere langs Svartehavet, eller mer spesifikt til de grekere som siden antikken bebodde regionen Pontos, senere keiserdømmet Trebizond, på Anatolias nordkyst mot Svartehavet (Evxinos pontos) i det nåværende østre Tyrkia.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Pontiere · Se mer »
Pretor
Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Pretor · Se mer »
Prometheus
Prometheus bringer ilden til menneskene Prometheus betyr den som tenker på forhånd, den kloke (gr. av pro-, i forveien og meth, lærer).
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Prometheus · Se mer »
Rize
Rize er en by med 147 317 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Rize.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Rize · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Romerriket · Se mer »
Romersk provins
Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Romersk provins · Se mer »
Samsun
Statue av Atatürk, et symbol på Samsun, gjort av Heinrich Krippel i 1931. Sykehuset tilknyttet Universitetet Ondokuz Mayıs' medisinske fakultet Utsyn utover Samsun Kart som viser lokaliseringen av provinsen Samsun Soldater fra Samsun i lokale kostymer, osmansk periode. Samsun er en havneby på ved kysten av Svartehavet i nordlige Tyrkia og er provinshovedstad i provinsen av samme navn.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Samsun · Se mer »
Sarmatere
parthiske riket. Sarmatere (latin Sarmatæ eller Sauromatæ; gresk Σαρμάται, Σαυρομάται) var et iransk folk fra oldtiden som blomstret fra 400-tallet f.Kr.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Sarmatere · Se mer »
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Seldsjukkene · Se mer »
Side (Pamfylia)
Apollons tempel Antikt teater Side (uttales Side som på norsk) var en oldtidshavneby i Pamfylia, omtrent 16 km fra Seleukia.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Side (Pamfylia) · Se mer »
Sinaihalvøya
Sinaihalvøya, eller kun Sinai (arabisk: سِينَاء, egyptisk arabisk: سينا, koptisk: Ⲥⲓⲛⲁ) er ei trekantet halvøy mellom Middelhavet i nord og Rødehavet i sør.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Sinaihalvøya · Se mer »
Sinop (Tyrkia)
Sinop er en by med 63 205 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Sinop.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Sinop (Tyrkia) · Se mer »
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Skytia · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Svartehavet · Se mer »
Tigranes I av Armenia
Tigranes I av Armenia (armensk: Տիգրան Ա) regjerte som konge av Armenia fra 115 f.Kr.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Tigranes I av Armenia · Se mer »
Trabzon
Trabzon, tidligere kjent som Trapezunt og Trebizond (gresk: Τραπεζοῦς, Trapezûs eller Τραπεζούντα, Trapezúnta) er en by ved svartehavskysten i det nordøstre Tyrkia.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Trabzon · Se mer »
Trajan
Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Trajan · Se mer »
Trapezunt-riket
Trapezunt-riket (Trebizond, gresk: Βασίλειον τής Τραπεζούντας) var en bysantinsk-gresk stat som ble opprettet i 1204 i kjølvannet av Det bysantinske rikets fall da Konstantinopel ble erobret av Det fjerde korstog.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Trapezunt-riket · Se mer »
Tributt
Tributt (fra latin: tributum.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Tributt · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Tyrkia · Se mer »
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Ukraina · Se mer »
Urindoeuropeisk
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Urindoeuropeisk · Se mer »
Vasallstat
En vasallstat, eller en satellittstat, er et område som forvaltes, eller som i det minste er politisk dominert av en annen stat.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Vasallstat · Se mer »
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Vitenskap · Se mer »
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Xenofon · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og Zevs · Se mer »
1204
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og 1204 · Se mer »
1461
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og 1461 · Se mer »
2. århundre
2.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og 2. århundre · Se mer »
287
Kategori:287.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og 287 · Se mer »
536
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og 536 · Se mer »
64 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og 64 f.Kr. · Se mer »
7. århundre
7.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og 7. århundre · Se mer »
8. århundre
Statsdannelser i midten av 8. århundre. 8.
Ny!!: Pontos (oldtidsrike) og 8. århundre · Se mer »
