Raskere tilgang enn browser!
27 relasjoner: Aksiomatisk system, Analytisk filosofi, Argument (filosofi), Aristoteles, Bevis, Deduksjon (filosofi), Episteme, Erkjennelsesteori, Euklid, Euklids Elementer, Gödels ufullstendighetsteoremer, Gilles Deleuze, Gresk, Induksjon (filosofi), Kausalitet, Konsistens, Kontinental filosofi, Kurt Gödel, Libido, Matematikk, Postmodernisme, Premiss, Presisjon (aritmetikk), Selvmotsigelse, Semiotikk, Teorem, Vitenskap.
Aksiomatisk system
Et aksiomatisk system er et system som bygger på en rekke aksiomer, altså forutsetninger, som tilsammen danner grunnlaget for et logisk system eller en matematisk teori.
Ny!!: Aksiom og Aksiomatisk system · Se mer »
Analytisk filosofi
Analytisk filosofi eller angelsaksisk filosofi er et samlebegrep for en filosofisk strømning med sitt utspring i mellomkrigstidens Sentral-Europa.
Ny!!: Aksiom og Analytisk filosofi · Se mer »
Argument (filosofi)
Et argument i filosofisk forstand er den mest grunnleggende og fullstendige del i et resonnement.
Ny!!: Aksiom og Argument (filosofi) · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Aksiom og Aristoteles · Se mer »
Bevis
Bevis brukes i flere sammenhenger.
Ny!!: Aksiom og Bevis · Se mer »
Deduksjon (filosofi)
Deduksjon (la. de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann.
Ny!!: Aksiom og Deduksjon (filosofi) · Se mer »
Episteme
Episteme (fra gresk επιστήμη (episteme), «vitenskap», «viten», «kunnskap») betegner i gresk filosofi sikker viten, i motsetning til doxa, som betyr antakelse.
Ny!!: Aksiom og Episteme · Se mer »
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Ny!!: Aksiom og Erkjennelsesteori · Se mer »
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Ny!!: Aksiom og Euklid · Se mer »
Euklids Elementer
Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.
Ny!!: Aksiom og Euklids Elementer · Se mer »
Gödels ufullstendighetsteoremer
Gödels ufullstendighetsteoremer er to teoremer i matematisk logikk laget av Kurt Gödel i 1931.
Ny!!: Aksiom og Gödels ufullstendighetsteoremer · Se mer »
Gilles Deleuze
Gilles Deleuze (født 18. januar 1925 i Paris i Frankrike, død 4. november 1995 samme sted) var en fransk filosof.
Ny!!: Aksiom og Gilles Deleuze · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Aksiom og Gresk · Se mer »
Induksjon (filosofi)
Induksjon (la in i og ducere lede,føre) beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der konklusjonen ikke følger av premissene av nødvendighet, men av sannsynlighet.
Ny!!: Aksiom og Induksjon (filosofi) · Se mer »
Kausalitet
Isaac Newtons bevegelseslover gjorde det mulig å predikere gjenstanders bevegelser i rommet. Kausalitet eller årsakssammenheng er forholdet mellom årsak og virkning.
Ny!!: Aksiom og Kausalitet · Se mer »
Konsistens
Et barn som spiser fersken, en frukt med en spesielt saftig konsistens Konsistens refererer til den fysiske følelsen mat eller drikke gir i munnen, i motsetning til smak.
Ny!!: Aksiom og Konsistens · Se mer »
Kontinental filosofi
Kontinental filosofi refererer til de forskjellige filosofiske strømingene og bevegelsene på det europeiske fastlandet, altså uten England.
Ny!!: Aksiom og Kontinental filosofi · Se mer »
Kurt Gödel
Kurt Gödel (født 28. april 1906 i Brünn i Mähren - Østerrike-Ungarn, død 14. januar 1978 i Princeton i USA) var en logiker, matematiker og filosof.
Ny!!: Aksiom og Kurt Gödel · Se mer »
Libido
Libido er latin og betyr lyst/begjær/ønske.
Ny!!: Aksiom og Libido · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Aksiom og Matematikk · Se mer »
Postmodernisme
Eksempel på postmoderne arkitektur Postmodernisme er en bevegelse sent på 1900-tallet innen kunst, litteratur, arkitektur, og litterære kritikk som var et oppbrudd fra modernismen.
Ny!!: Aksiom og Postmodernisme · Se mer »
Premiss
Premiss kommer fra det latinske praemisus (pre- -mittere), som betyr å plassere foran, det vil si å forutsette.
Ny!!: Aksiom og Premiss · Se mer »
Presisjon (aritmetikk)
Presisjonen eller nøyaktighet i aritmetikken beskriver hvor mange sifre som brukes til å uttrykke en verdi.
Ny!!: Aksiom og Presisjon (aritmetikk) · Se mer »
Selvmotsigelse
Selvmotsigelse (Antologi kommer fra gresk, anti for mot og logos) og viser til et utsagn som med logisk nødvendighet er falsk eller strider mot logisk fornuft.
Ny!!: Aksiom og Selvmotsigelse · Se mer »
Semiotikk
Peirce' semiotiske trekant Semiotikk (fra gresk σημεῖον, semeiotike, «tegn») er det systematiske studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den mening de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
Ny!!: Aksiom og Semiotikk · Se mer »
Teorem
Et teorem er en læresetning med en bevist gyldighet.
Ny!!: Aksiom og Teorem · Se mer »
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Ny!!: Aksiom og Vitenskap · Se mer »
