Raskere tilgang enn browser!
141 relasjoner: Ablativ, Adjektiv, Adverbial, Akkusativ, Allofon, Analogi (språkvitenskap), Aorist, Artikkel (ordklasse), Aspekt (grammatikk), Assimilasjon (fonologi), Asterisk, Avestisk, Avlyd, Østgermanske språk, Baltiske språk, Bestemthet, Bronsealderen i Norge, Cirkumfleks, Cowgills lov, Danmark, Dansk, Dativ, Demonstrativ, Den germanske substrat-hypotesen, Den komparative metoden, Den nordtyske slette, Den pannoniske slette, Dentaler, Dialekt, Dnipro (elv), Donau, Dualis, Engelsk, Fausto Cercignani, Førromersk jernalder, Filologi, Folkevandringstiden, Frankisk språk, Frisisk, Futurum, Genitiv, Germanere, Germanistikk, Germanske språk, Gotisk (språk), Grammatisk modus, Grammatisk tall, Gresk, Grimms lov, Hallstattkulturen, ..., Høytysk, Hybrid, Imperativ, Indikativ, Indoeuropeiske språk, Instrumentalis, Islandsk, Jacob Grimm, Jastorfkulturen, Kasus, Keltiske språk, Kentumspråk, Khotanesisk, Kjønn (grammatikk), Klitikon, Koiné, Konjugasjon (grammatikk), Konjunktiv, Kreolspråk, La Tène-kulturen, Laryngalteorien, Latin, Lånord, Lokativ, Lydforskyvning, Middelindoariske språk, Mora (lingvistikk), Nasal vokal, Nederlandsk, Nedertysk, Negauhjelmen, Nominativ, Nordiske språk, Norge, Norrønt (språk), Omlyd, Optativ, Ossetisk, Perfektum, Persisk, Plosiver, Presens, Preterito-presentiske verb, Preteritum, Preteritum perfektum, Pronomen, Reduplikasjon, Rhinen, Romerriket, Runer, Samiske språk, Sanskrit, Sarmatere, Satemspråk, Schwa, Skytia, Slavere, Slaviske språk, Sonanter, Språk, Stamtreteori, Sterke verb, Stridsøkskulturen, Substantiv, Substrat (lingvistikk), Svake verb, Svarabhakti, Svensk, Sverige, Syntetisk språk, Tempus, Tonelag, Tysk, Ukraina, Urindoeuropeisk, Urnordisk, Ursamisk, Urslavisk, Urspråk, Utlyd, Uvularer, Velarer, Verb, Verners lov, Vestgermanske språk, Vimose, Vokativ, Volcae, Wielbarkkulturen, Wisła, Wulfilas bibel. Utvid indeks (91 mer) »
Ablativ
Ablativ (av latin ab latus – båret fra) er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd.
Ny!!: Urgermansk og Ablativ · Se mer »
Adjektiv
Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.
Ny!!: Urgermansk og Adjektiv · Se mer »
Adverbial
Et adverbial er et setningsledd som sier noe om verbalet, predikatet eller hele setningen.
Ny!!: Urgermansk og Adverbial · Se mer »
Akkusativ
Akkusativ er en grammatisk kasus.
Ny!!: Urgermansk og Akkusativ · Se mer »
Allofon
En allofon (av allo- og fon gr. 'lyd').
Ny!!: Urgermansk og Allofon · Se mer »
Analogi (språkvitenskap)
Analogi er i språkvitenskapen det at en språklig konstruksjon blir endret etter mønster av en annen språklig konstruksjon.
Ny!!: Urgermansk og Analogi (språkvitenskap) · Se mer »
Aorist
Aorist (gresk ἀόριστος (aoristos), «udefinert/ubegrenset») er i språkvitenskapen, særlig i gresk og gammelindisk grammatikk, hva som defineres som grammatisk tid eller et aspekt i enkelte indoeuropeiske språk.
Ny!!: Urgermansk og Aorist · Se mer »
Artikkel (ordklasse)
Artikkel er en ordklasse som består av ord som normalt brukes sammen med substantiver for å skille mellom bestemt og ubestemt form av substantivet.
Ny!!: Urgermansk og Artikkel (ordklasse) · Se mer »
Aspekt (grammatikk)
Aspekt eller aksjonsart betegner i grammatikken måten en verbalhandling forløper på, for eksempel om den er varig (durativ), umiddelbar (momentan), begynnende (inkoativ), eller gjentagende (iterativ).
Ny!!: Urgermansk og Aspekt (grammatikk) · Se mer »
Assimilasjon (fonologi)
Assimilasjon er en fonologisk prosess i lingvistikken som består i at to språklyder påvirker hverandre innbyrdes slik at de tilnærmes med hensyn til artikulasjon.
Ny!!: Urgermansk og Assimilasjon (fonologi) · Se mer »
Asterisk
En asterisk (*, Unicode U-066D) er et typografisk symbol.
Ny!!: Urgermansk og Asterisk · Se mer »
Avestisk
Avestisk er et østiransk språk som døde ut om lag 800 år f.Kr.
Ny!!: Urgermansk og Avestisk · Se mer »
Avlyd
Stian Tranung, 2014 Avlyd er en type vokalskifte som forekommer i større eller mindre grad i alle indoeuropeiske språk.
Ny!!: Urgermansk og Avlyd · Se mer »
Østgermanske språk
Østgermanske språk er en gruppe utdødde indoeuropeiske språk av den germanske grenen.
Ny!!: Urgermansk og Østgermanske språk · Se mer »
Baltiske språk
Baltiske språkene er de eldste fremdeles levende indoeuropeiske språk og tales av ca.
Ny!!: Urgermansk og Baltiske språk · Se mer »
Bestemthet
Bestemthet er i grammatikken en egenskap hos nominalfraser som skiller mellom enheter som er spesifikke og identifiserbare i en gitt kontekst (bestemte nominalfraser) og enheter som ikke er det (ubestemte nominalfraser).
Ny!!: Urgermansk og Bestemthet · Se mer »
Bronsealderen i Norge
Bronsealderen i Norge er perioden fra ca.
Ny!!: Urgermansk og Bronsealderen i Norge · Se mer »
Cirkumfleks
Cirkumfleks (^) (latin accentus circumflexus), også kjent som «møne», er et diakritisk tegn.
Ny!!: Urgermansk og Cirkumfleks · Se mer »
Cowgills lov
Cowgills lov, oppkalt etter Warren Cowgill, viser til to ubeslektede lydendringer - den ene i urgresk og den andre i urgermansk.
Ny!!: Urgermansk og Cowgills lov · Se mer »
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Ny!!: Urgermansk og Danmark · Se mer »
Dansk
Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island.
Ny!!: Urgermansk og Dansk · Se mer »
Dativ
Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk kasus.
Ny!!: Urgermansk og Dativ · Se mer »
Demonstrativ
Demonstrativer er ei undergruppe av ordklassen determinativ.
Ny!!: Urgermansk og Demonstrativ · Se mer »
Den germanske substrat-hypotesen
Den germanske substrat-hypotesen er et forsøk på å forklare den påståtte særegne karakteren til de germanske språkene, sammenlignet med andre indoeuropeiske språk.
Ny!!: Urgermansk og Den germanske substrat-hypotesen · Se mer »
Den komparative metoden
Skjema som viser inndelinga av de romanske språka basert på den komparative metoden Den komparative metoden er en teknikk i lingvistikken for å studere språks utvikling og genetiske klassifisering ved å sammenligne trekk fra to eller flere språk.
Ny!!: Urgermansk og Den komparative metoden · Se mer »
Den nordtyske slette
Den nordtyske slette (området i grønt) Den nordtyske slette er et vidstrakt lavlandsområde i nord-Tyskland.
Ny!!: Urgermansk og Den nordtyske slette · Se mer »
Den pannoniske slette
Den pannoniske slette er et landskap omkring elvene Donau, Tisza, Drava og Sava i Sentral-Europa.
Ny!!: Urgermansk og Den pannoniske slette · Se mer »
Dentaler
I fonetikk er dentaler konsonanter som uttales med tungen mot overtennene, som,, og.
Ny!!: Urgermansk og Dentaler · Se mer »
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).
Ny!!: Urgermansk og Dialekt · Se mer »
Dnipro (elv)
Dnipro (ukrainsk: Дніпро́), Dnepr (russisk: Днепр) eller Dnjapro (belarusisk: Дняпро́) er ei elv som renner gjennom Russland (485 km), Belarus (595 km) og Ukraina (km) før den munner ut i Svartehavet.
Ny!!: Urgermansk og Dnipro (elv) · Se mer »
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Ny!!: Urgermansk og Donau · Se mer »
Dualis
Dualis er et grammatisk tall og representerer totall.
Ny!!: Urgermansk og Dualis · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Urgermansk og Engelsk · Se mer »
Fausto Cercignani
Fausto Cercignani (født 21. mars 1941 i Cagliari) er en italiensk akademiker, essayist og forfatter.
Ny!!: Urgermansk og Fausto Cercignani · Se mer »
Førromersk jernalder
Førromerske jernalderkulturer i Nord-Europa Førromersk jernalder er perioden i Nord-Europas forhistorie fra ca.
Ny!!: Urgermansk og Førromersk jernalder · Se mer »
Filologi
Filologi (gr. φιλολογία, «kjærlighet til tale») er studiet av språk og litteratur, og da gjerne gamle litterære dokumenter og verker.
Ny!!: Urgermansk og Filologi · Se mer »
Folkevandringstiden
Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.
Ny!!: Urgermansk og Folkevandringstiden · Se mer »
Frankisk språk
Frankisk språk (nederlandsk: Frankisch; tysk: Fränkisch; fransk: Francique) omfatter en rekke vestgermanske språk og dialekter som antagelig ble avledet fra de språkene og dialektene som opprinnelig ble snakket av frankere fra deres etnogenese på 200-tallet e.Kr.
Ny!!: Urgermansk og Frankisk språk · Se mer »
Frisisk
Frisisk (vestfrisisk: Frysk; saterfrisisk: Fräisk; nordfrisisk: Friisk, fresk, freesk, frasch, fräisch, freesch) er et vestgermansk språk som tales av deler av den nederlandske og tyske befolkningen.
Ny!!: Urgermansk og Frisisk · Se mer »
Futurum
Futurum (latin for «fremtid») er former av verbet som uttrykker en handling i fremtiden.
Ny!!: Urgermansk og Futurum · Se mer »
Genitiv
Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.
Ny!!: Urgermansk og Genitiv · Se mer »
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Ny!!: Urgermansk og Germanere · Se mer »
Germanistikk
Germanistikk er vitenskapen som studerer de germanske språk og eldre germansk litteratur og historie.
Ny!!: Urgermansk og Germanistikk · Se mer »
Germanske språk
Strek som viser skillet mellom nord- og vestgermanske språk Germanske språk er en gruppe beslektede språk som er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Urgermansk og Germanske språk · Se mer »
Gotisk (språk)
Gotisk (*, *) er et utdødd germansk språk som ble brukt av goterne.
Ny!!: Urgermansk og Gotisk (språk) · Se mer »
Grammatisk modus
Modus (latin modus, flertall modi) beskriver innenfor lingvistikken et verbs forhold til virkeligheten og intensjoner.
Ny!!: Urgermansk og Grammatisk modus · Se mer »
Grammatisk tall
Grammatisk tall, eller numerus, er en grammatisk kategori som uttrykker tallet på et substantivs eller et pronomens referanser.
Ny!!: Urgermansk og Grammatisk tall · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Urgermansk og Gresk · Se mer »
Grimms lov
Grimms lov (også kjent som den germanske lydforskyvningen) var den første ikke-trivielle, systematiske lydforskyvningen som noensinne ble oppdaget.
Ny!!: Urgermansk og Grimms lov · Se mer »
Hallstattkulturen
Kart over Hallstatt-kulturens utbredelse Funn fra Hallstatt Hallstattkulturen er en av de viktigste periodene i europeisk bronsealder.
Ny!!: Urgermansk og Hallstattkulturen · Se mer »
Høytysk
Høytysk (Hochdeutsch) brukes i lingvistikken som betegnelse på en gruppe tyske dialekter i de høyereliggende tyske områdene, dvs.
Ny!!: Urgermansk og Høytysk · Se mer »
Hybrid
Equus''. Muldyr kan ikke reprodusere. Hybrid er innen biologi et begrep som har ulike betydninger, men alle henspiller på avkom fra kjønnet formering.
Ny!!: Urgermansk og Hybrid · Se mer »
Imperativ
Imperativ er i grammatikken en av verbets modi.
Ny!!: Urgermansk og Imperativ · Se mer »
Indikativ
Indikativ (latin indicatīvus, av indicāre, «påpeke») er en modus av verbet, som brukes for å beskrive en virkelig handling.
Ny!!: Urgermansk og Indikativ · Se mer »
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Ny!!: Urgermansk og Indoeuropeiske språk · Se mer »
Instrumentalis
Instrumentalis er en grammatisk kasus.
Ny!!: Urgermansk og Instrumentalis · Se mer »
Islandsk
Islandsk (íslenska) er et vestnordisk språk som snakkes av omtrent 300 000 personer, hovedsakelig på Island hvor det har vært et offisielt språk siden 2011.
Ny!!: Urgermansk og Islandsk · Se mer »
Jacob Grimm
Jacob Ludwig Carl Grimm (født 4. januar 1785 i Hanau, død 20. september 1863 i Berlin) var tysk språk- og litteraturforsker og samler av eventyr.
Ny!!: Urgermansk og Jacob Grimm · Se mer »
Jastorfkulturen
black Estisk gruppe Keltisk Jastorfkulturen er en materiell kultur fra jernalderen i det som nå er Nord-Tyskland og Danmark, fra 6.
Ny!!: Urgermansk og Jastorfkulturen · Se mer »
Kasus
Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.
Ny!!: Urgermansk og Kasus · Se mer »
Keltiske språk
De keltiske språkenes utbredelse i Europa i dag Keltiske språk er en gruppe indoeuropeiske språk som ble talt av folkegruppen keltere.
Ny!!: Urgermansk og Keltiske språk · Se mer »
Kentumspråk
Indoeuropeiske språk inndeles i kentumspråk (blå) og satemspråk (rød) Kentumspråk er navnet på den greinen av den indoeuropeiske språkfamilien som ble utskilt etter delingen fra satemspråk.
Ny!!: Urgermansk og Kentumspråk · Se mer »
Khotanesisk
Khotanesisk er en avart av språket saka som en gang ble talt i det sentralasiatiske kongedømmet Khotan.
Ny!!: Urgermansk og Khotanesisk · Se mer »
Kjønn (grammatikk)
Kjønn eller genus er innen lingvistikk en morfologisk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom bøying.
Ny!!: Urgermansk og Kjønn (grammatikk) · Se mer »
Klitikon
Klitikon er i lingvistikken navn på en formativ som ikke kan danne ord alene, men som må stå til et annet ord, en vert. Eksempel på et klitikon i norsk er n som representerer 'han', i Ka sa.
Ny!!: Urgermansk og Klitikon · Se mer »
Koiné
Mørkeblå: flertall av gresktalende, lyseblå: helleniserte områder: Antatt spredning på 300-tallet f.Kr. Koiné (koiné gresk: ἡ κοινὴ διάλεκτος, «felles dialekt» eller «fellesspråk»), også tidvis karakterisert som aleksandrinsk dialekt, felles attisk, eller hellenistisk gresk (Ελληνιστική Κοινή), var felles greske språket som utviklet seg i kjølvannet av Aleksander den stores erobringer, basert i stor grad på attisk gresk framfor andre greske dialekter.
Ny!!: Urgermansk og Koiné · Se mer »
Konjugasjon (grammatikk)
Konjugasjon er innen språkvitenskap bøyning av verb i tall, person, tid, kjønn og modus.
Ny!!: Urgermansk og Konjugasjon (grammatikk) · Se mer »
Konjunktiv
Konjunktiv (latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde»; også kalt subjunktiv) er i mange språk et eget modus av verbet.
Ny!!: Urgermansk og Konjunktiv · Se mer »
Kreolspråk
Et kreolspråk, eller bare kreol, er et pidginspråk, dvs et blandingsspråk som er blitt morsmål; et helt nytt språk, iblant skapt i løpet av en eller to generasjoner.
Ny!!: Urgermansk og Kreolspråk · Se mer »
La Tène-kulturen
Gundestrupkjelen med den hjortehornede Cernunnos. Kjelen er sannsynligvis laget i det nåværende Romania og ble ofret i en myr i Danmark. Nå på Himmerland Museum, Gundestrup. La Tène-kulturens kjerneområde (oransje) og den keltiske kulturens utbredelse ca. 400 f.Kr. La Tène-kulturen er en kultur som spores til jernalderen i Nord-Europa.
Ny!!: Urgermansk og La Tène-kulturen · Se mer »
Laryngalteorien
Laryngalteorien er en teori for det urindoeuropeiske språket.
Ny!!: Urgermansk og Laryngalteorien · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Urgermansk og Latin · Se mer »
Lånord
Lånord er ord som har kommet inn i ordforrådet til et språk fra et annet språk, til forskjell fra arveord, som var en del av ordforrådet da språket (eller språkfamilien det er en del av) ble dannet.
Ny!!: Urgermansk og Lånord · Se mer »
Lokativ
Lokativ (også kalt den sjuende kasus) er en grammatikalsk kasus som indikerer lokalisasjon.
Ny!!: Urgermansk og Lokativ · Se mer »
Lydforskyvning
Med lydforskyvning menes bestemte systematiske endringer av flere konsonanter og/eller vokaler som kan forekomme i et språk.
Ny!!: Urgermansk og Lydforskyvning · Se mer »
Middelindoariske språk
Middelindoariske språk eller middelindiske språk omfatter de tidligere middelalderske dialekter av de indoariske språk, etterkommere av gamle indoariske dialekter som sanskrit, og forgjengerne til senmiddelalderske språk som apabhraṃśa og abahatta.
Ny!!: Urgermansk og Middelindoariske språk · Se mer »
Mora (lingvistikk)
Mora (flertall morae/moraer) er en enhet for å måle en stavelses vekt, men en tydelig avgrenset definisjon av dette begrepet finnes ikke.
Ny!!: Urgermansk og Mora (lingvistikk) · Se mer »
Nasal vokal
En nasal vokal er en vokal som produseres ved at velum åpnes, slik at lufta passerer både gjennom nesa og munnen.
Ny!!: Urgermansk og Nasal vokal · Se mer »
Nederlandsk
Nederlandsk er språket som snakkes i nåværende Nederland, Belgia og i områder som historisk har vært påvirket av Nederland.
Ny!!: Urgermansk og Nederlandsk · Se mer »
Nedertysk
Nedertysk, lavtysk eller plattysk (Platt(düütsch) eller Nedderdüütsch) er en fellesbetegnelse for det vestgermanske språket som hovedsakelig tales i Nord-Tyskland og Nederland, og som i motsetning til det høytyske språket i Syd- og Midt-Tyskland ikke har gjennomgått en historisk konsonantforskyvning på 700- og 800-tallet.
Ny!!: Urgermansk og Nedertysk · Se mer »
Negauhjelmen
Muséet i Santa Julia, Brescia Negauhjelmen er en av 28 hjelmer av bronse som ble oppdaget i 1812 i en Ženjak (bosetning) i nærheten av Negau (idag Negova) i Slovenia.
Ny!!: Urgermansk og Negauhjelmen · Se mer »
Nominativ
Nominativ er en grammatisk kasus.
Ny!!: Urgermansk og Nominativ · Se mer »
Nordiske språk
Nordiske språk eller nordgermanske språk er en undergruppe i den germanske språkgruppen, og stammer fra et felles urnordisk språk.
Ny!!: Urgermansk og Nordiske språk · Se mer »
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Urgermansk og Norge · Se mer »
Norrønt (språk)
Norrønt var tale- og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen.
Ny!!: Urgermansk og Norrønt (språk) · Se mer »
Omlyd
Omlyd er regelmessige vokalvekslinger som forekommer i mange germanske språk.
Ny!!: Urgermansk og Omlyd · Se mer »
Optativ
Optativ (latin optativus, av optare, «ønske») er en grammatisk modus som markerer et ønske; ønskeform.
Ny!!: Urgermansk og Optativ · Se mer »
Ossetisk
Ossetisk (eller) er et iransk språk talt i Ossetia, et område i fjellkjeden Store Kaukasus på grensen mellom Russland og Georgia.
Ny!!: Urgermansk og Ossetisk · Se mer »
Perfektum
Perfektum (fra latin (tempus) perfectum, «fullendt eller tilbakelagt (tid)»), også kalt presens perfektum, er en grammatisk tid og bøyingsform for verb.
Ny!!: Urgermansk og Perfektum · Se mer »
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Ny!!: Urgermansk og Persisk · Se mer »
Plosiver
Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.
Ny!!: Urgermansk og Plosiver · Se mer »
Presens
Presens er en grammatisk tid som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet.
Ny!!: Urgermansk og Presens · Se mer »
Preterito-presentiske verb
Preterito-presentiske verb er en liten gruppe av verb i de germanske språkene som har et spesielt bøyningsmønster.
Ny!!: Urgermansk og Preterito-presentiske verb · Se mer »
Preteritum
Preteritum er en grammatisk tid.
Ny!!: Urgermansk og Preteritum · Se mer »
Preteritum perfektum
Preteritum perfektum, tidligere kalt pluskvamperfektum (av latin plūs quam perfectum, «mer enn fullført»), er en tidsform av et verb som er vanlig i mange språk, deriblant norsk.
Ny!!: Urgermansk og Preteritum perfektum · Se mer »
Pronomen
Pronomen (fra pro, «i stedet for» og nomen, «substantiv») er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv.
Ny!!: Urgermansk og Pronomen · Se mer »
Reduplikasjon
I lingvistikk er reduplikasjon en morfologisk prosess der et ords rot eller stamme repeteres.
Ny!!: Urgermansk og Reduplikasjon · Se mer »
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Ny!!: Urgermansk og Rhinen · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Urgermansk og Romerriket · Se mer »
Runer
Einangsteinen, som er ett av de eldste runefunnene. Rune (fra det norrøne rún, som betyr «hemmelighet») kan ha en rekke betydninger, men brukes oftest om flere beslektede typer skriftsystem som ble brukt i de germanske områdene fra tiden like etter vår tidsregning og frem til omkring reformasjonen – og enkelte isolerte steder helt frem til 1800-tallet.
Ny!!: Urgermansk og Runer · Se mer »
Samiske språk
Samiske språk er en uralsk språkgruppe som brer seg utover det nordlige Skandinavia (Norge og Sverige), nordlige Finland og på Kolahalvøya i Russland.
Ny!!: Urgermansk og Samiske språk · Se mer »
Sanskrit
Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Ny!!: Urgermansk og Sanskrit · Se mer »
Sarmatere
parthiske riket. Sarmatere (latin Sarmatæ eller Sauromatæ; gresk Σαρμάται, Σαυρομάται) var et iransk folk fra oldtiden som blomstret fra 400-tallet f.Kr.
Ny!!: Urgermansk og Sarmatere · Se mer »
Satemspråk
Satemspråk er en gruppe av indoeuropeiske språk.
Ny!!: Urgermansk og Satemspråk · Se mer »
Schwa
Vokalfirkanten der en ser schwa, ə, helt i midten. Schwa er et begrep innen fonetikk for en trykklett, redusert vokallyd klassifisert som en sentral midtre vokal, det vil si uttalt med tunga plassert midt i munnen.
Ny!!: Urgermansk og Schwa · Se mer »
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Ny!!: Urgermansk og Skytia · Se mer »
Slavere
Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Slavere er en felles betegnelse for folkeslagene i det østlige Europa som har felles avstamning og likheter i språk og kultur.
Ny!!: Urgermansk og Slavere · Se mer »
Slaviske språk
Land hvor et sørslavisk språk er nasjonalspråket Slaviske språk tilhører satemspråkene, en av to hovedgrener innen den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Urgermansk og Slaviske språk · Se mer »
Sonanter
En sonant er en språklyd som dannes med en kontinuerlig, ikke-turbulent luftstrøm i pusterøret.
Ny!!: Urgermansk og Sonanter · Se mer »
Språk
skriftlig språk, men muntlig språk regnes å være flere titusener av år eldre enn skriftspråket. Et språk er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare symboler for kommunikasjon og elementer som brukes for å manipulere dem.
Ny!!: Urgermansk og Språk · Se mer »
Stamtreteori
Foreslått «hjemland» for de indoeuropeiske språkene, vestlige Kasakhstan. Stamtreteorien er en lingvistisk teori innenfor indoeuropeistikken om tilblivelsen av de individuelle indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Urgermansk og Stamtreteori · Se mer »
Sterke verb
Sterke verb er et særmerke for germanske språk.
Ny!!: Urgermansk og Sterke verb · Se mer »
Stridsøkskulturen
Båtøks fra Tutaryd sogn i Småland. Båtøks fra Tutaryd sogn i Småland. Båtøks fra Tutaryd sogn i Småland. Stridsøks fra Gotland fra sent i perioden. Stridsøkskulturen (engelsk: Corded Ware culture) er et samlebegrep for en rekke beslektede steinalderkulturer i det nordlige Europa fra omkring 3200 f.Kr. til 1800 f.Kr., i Norden i tiden mellom 2700 f.Kr. – 2350 f.Kr. Denne epoken har også blitt kalt for «De knuste skallers epoke» ettersom man fra denne tiden har funnet mange graver med knuste hodeskaller, ikke bare av menn, men også av mange kvinner og barn.
Ny!!: Urgermansk og Stridsøkskulturen · Se mer »
Substantiv
Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.
Ny!!: Urgermansk og Substantiv · Se mer »
Substrat (lingvistikk)
Et substrat betegner i lingvistikken både det språket som opprinnelig blir talt i et område når et annet språk kommer og fortrenger det gamle, og rester av det gamle språket i det nye.
Ny!!: Urgermansk og Substrat (lingvistikk) · Se mer »
Svake verb
Svake verb (også kalt linne verb) er den klart største av de tre hovedverbklassene i germanske språk.
Ny!!: Urgermansk og Svake verb · Se mer »
Svarabhakti
Svarabhakti (fra sanskrit, «del av vokal» eller «innskuddsvokal»), eller svarabhaktivokal, er et språklig fenomen som går ut på at en hjelpevokal plasseres mellom to konsonanter for å forenkle uttalen av ord.
Ny!!: Urgermansk og Svarabhakti · Se mer »
Svensk
Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker.
Ny!!: Urgermansk og Svensk · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Urgermansk og Sverige · Se mer »
Syntetisk språk
Syntetiske språk er i morfologisk typologi språk der syntaktiske forhold i setningen i stor grad uttrykkes gjennom morfologi.
Ny!!: Urgermansk og Syntetisk språk · Se mer »
Tempus
Et lite illustrasjonbilde over konseptet tempus, preteritum (fortid), presens (nåtid) og futurum (fremtid). Tempus (latin: «tid»), også kalt grammatisk tid, er det grammatiske uttrykket for forholdet mellom tida til en verbhandling og et referansepunkt i tid (vanligvis tidspunktet for ytringa).
Ny!!: Urgermansk og Tempus · Se mer »
Tonelag
Tonelag eller tonem er en betydningsdifferensierende intonasjonsforskjell i uttalen av visse ord.
Ny!!: Urgermansk og Tonelag · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Urgermansk og Tysk · Se mer »
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Urgermansk og Ukraina · Se mer »
Urindoeuropeisk
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Urgermansk og Urindoeuropeisk · Se mer »
Urnordisk
Urnordisk er språkstadiet i de skandinaviske språk i tiden fra ca.
Ny!!: Urgermansk og Urnordisk · Se mer »
Ursamisk
Ursamisk er et hypotetisk og rekonstruert felles forgjenger til alle samiske språk.
Ny!!: Urgermansk og Ursamisk · Se mer »
Urslavisk
Urslavisk er urspråket som er opphav til de senere slaviske språkene.
Ny!!: Urgermansk og Urslavisk · Se mer »
Urspråk
Stamtreteorien i historisk lingvistikk. Urspråkene gjenfinnes grenpunktene eller nodene. 15, 6, 20 og 7. Utspringspråkene, eller endepunktspråkene, er 2, 5, 9 og 31. Rotspråket er 15. Urspråk (eller protospråk) er et opprinnelig og utdødd språk som samtlige språkene i en bestemt språkgruppe har utviklet seg ut ifra.
Ny!!: Urgermansk og Urspråk · Se mer »
Utlyd
Utlyd betegner i fonetikken en språklyd som står til slutt i et ord, i motsetning til framlyd og innlyd.
Ny!!: Urgermansk og Utlyd · Se mer »
Uvularer
Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer.
Ny!!: Urgermansk og Uvularer · Se mer »
Velarer
En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.
Ny!!: Urgermansk og Velarer · Se mer »
Verb
Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.
Ny!!: Urgermansk og Verb · Se mer »
Verners lov
Verners lov, formulert av Karl Verner i 1875, beskriver en historisk lydforskyvning i urgermansk språk: Når de ustemte konsonantene *f, *þ, *s og *χ umiddlerbart fulgte en trykksvak stavelse i samme ord, ble de til de tilsvarende stemte konsonantene *b, *d, *z og *g.
Ny!!: Urgermansk og Verners lov · Se mer »
Vestgermanske språk
De vestgermanske språkene er en undergruppe i den germanske språkgruppen.
Ny!!: Urgermansk og Vestgermanske språk · Se mer »
Vimose
Balteus-beslag av forgylt bronse fra Vimose Vimose er en myr i Danmark hvor det har blitt gjort ofringer i eldre jernalder.
Ny!!: Urgermansk og Vimose · Se mer »
Vokativ
Vokativ (latin (casus) vocativus, avledet av vocare: "kalle, rope på") er en "kasus for person som en tiltaler, tiltalekasus".
Ny!!: Urgermansk og Vokativ · Se mer »
Volcae
Kart over Gallia som viser posisjoner til ''Volcae'', volkere, nordvest i Gallia Narbonensis. Volcae eller Volcæ er den latinske gjengivelsen av det keltiske navnet til et stammeforbund av gallere som invaderte Makedonia på 270-tallet f.Kr.
Ny!!: Urgermansk og Volcae · Se mer »
Wielbarkkulturen
Romerriket Wielbarkkulturen (tysk: Wielbark-Willenberg-Kultur; polsk: Kultura wielbarska, ukrainsk: Вельбарська культура, Vel’bars’ka kul’tura) var en sivilisasjonskultur som sto fram i løpet av første halvdel av 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Urgermansk og Wielbarkkulturen · Se mer »
Wisła
Wisła i Toruń Wisła, (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen.
Ny!!: Urgermansk og Wisła · Se mer »
Wulfilas bibel
Wulfilas bibel er den kristne bibel på det gotiske språket som ble talt av de østgermanske (gotiske) stammene i tidlig middelalder.
Ny!!: Urgermansk og Wulfilas bibel · Se mer »
Omdirigeringer her:
Proto-germansk, Proto-germansk språk, Protogermansk, Protogermansk språk, Urgermansk språk.
