Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Pseudo-Clemens

Index Pseudo-Clemens

''Peter og Paulus i diskusjon med Simon Magus foran Nero''. Freske av Filippino Lippi. 1481-1482. Chapelle Brancacci, kirken Santa Maria del Carmine i Firenze. Pseudo-Clemens (eller -Klemens), Klementinerne eller Den klementinske litteraturen er to-tre tekster fra ca år 400 som med urette er tilskrevet Klemens I (pave ca 88-97) og skildrer Klemens liv, møter med apostelen Peter og deres felles reiser og drøftinger.

14 relasjoner: Apostelen Peter, Faust, Filippino Lippi, Firenze, Klemens I, Nero, Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon, Orfisme, Pave, Pseudepigrafi, Reidar Aasgaard, Roman, Skapelsesmyte, Tidligkristne apokryfer.

Apostelen Peter

Peter (gresk: – Pétros; født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente, sammen med Jakob og Johannes den som stod Jesus nærmest. Han het opprinnelig Simon eller Simeon, men Jesus ga ham kallenavnet Peter (som betyr «Klippen», på arameisk Kefas). Han skal ha vært gift, og ifølge Klemens av Alexandria skal han også ha hatt barn.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Apostelen Peter · Se mer »

Faust

Tysk frimerke fra 1979. Faust, fremstilt i en etsning av Rembrandt van Rijn fra omkring 1650 Heinrich Heine: «Vår doktor Faustus er en så grunnærlig, sannferdig, dypsindig naiv og tørstende etter tingenes vesen og selv i sanseligheten en så lærd natur at han bare kunne være en fabel eller en tysker.»Sitert etter Sverre Dahls innledning til 1998-utgaven Faust (tysk for «neve») eller Faustus (latin for «den lykkelige», eventuelt avledet av fustis for «stokk, kølle») er en tysk sagnskikkelse kjent fra reformasjonstiden.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Faust · Se mer »

Filippino Lippi

Filippino Lippi (født omkring 1457 i Prato, død 18. april 1504 i Firenze) var en italiensk maler i renessansen og sønn av Fra Filippo Lippi og hans modell, karmelitternonnen Lucrezia Buti.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Filippino Lippi · Se mer »

Firenze

Firenze (latin Florentia) er en by i storbyområdet Firenze.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Firenze · Se mer »

Klemens I

Klemens I (død 97 ifølge noe usikre kilder) var pave fra 88 til 97.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Klemens I · Se mer »

Nero

Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Nero · Se mer »

Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon

Mihail Ştefănescu (1945-1900) Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Arve Omtvedt Berntzen og utgitt i 2009.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon · Se mer »

Orfisme

En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Orfisme · Se mer »

Pave

Frans Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Pave · Se mer »

Pseudepigrafi

En pseudepigrafi er en tekst som utgir seg for å være forfattet av en navngitt historisk person, vanligvis for å påberope seg autoritet.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Pseudepigrafi · Se mer »

Reidar Aasgaard

Reidar Aasgaard (født 7. juli 1955 på Otta i Gudbrandsdalen) er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Reidar Aasgaard · Se mer »

Roman

type.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Roman · Se mer »

Skapelsesmyte

bot.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Skapelsesmyte · Se mer »

Tidligkristne apokryfer

Caravaggios maleri «Peters korsfestelse» viser apostelen Peters korsfestelse med hodet ned, slik det beskrives i ''Peters gjerninger'' Tekla, som er hovedpersonene i ''Paulus og Teklas gjerninger''. Tidligkristne apokryfer er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Reidar Aasgaard og utgitt i 2011.

Ny!!: Pseudo-Clemens og Tidligkristne apokryfer · Se mer »

Omdirigeringer her:

Pseudo-Klemens' homilier, Pseudoklementinene.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »