Raskere tilgang enn browser!
105 relasjoner: Adelbert von Chamisso, Adrien-Marie Legendre, Alexandria, Apollonios fra Perge, Areal, Asterix, Babylon, Babylonsk matematikk, Bartel Leendert van der Waerden, Berlin-papyrus 6619, Bhaskara, British Museum, Buelengde, Cosinussetningen, Crotone, De Guas teorem, Demokrit, Differensialgeometri, Diogenes Laertios, Edsger Dijkstra, Enhetsformelen, Euklids Elementer, Euklidsk geometri, Euklidsk rom, Frimureri, Funksjon (matematikk), Gilbert og Sullivan, Hammurabi, Heltall, Henry Kissinger, Herodot, Hippasos, Hippokrates fra Khíos, Homer Simpson, Hyperbolsk geometri, Hypotenus, Ikke-euklidsk geometri, Indreprodukt, Irrasjonalt tall, Jamblikos, James Garfield, Jean Paul de Gua de Malves, Julius Cæsar, Kartesisk koordinatsystem, Katet, Kileskrift, Kommensurablitet (matematikk), Komplekst tall, Komplementvinkler, Kongressen (USA), ..., Kongruens (geometri), Konveks polygon, Kube, Kvadrat, Kvadratroten av 2, Larsa, Lemma (matematikk), Ligning (matematikk), Liu Hui, MacOS, Marcus Tullius Cicero, Megalittiske monument, Mellomriket i Egypt, Mesopotamia, Metrikk, Moskva-papyrusen, Neal Stephenson, Ni kapitler om den matematiske kunst, Norm (matematikk), Normal (geometri), Oldtidens egyptiske matematikk, Ortogonalitet, Pappos fra Alexandria, Parallellogram, Parallellogramloven, Pentagram, Plimpton 322, Plutark, Proklos, Pytagoras, Realskole, Rektangel, Relativt primisk, Rettvinklet trekant, Rhind-papyrusen, Seksagesimalsystem, Sfærisk geometri, Sfærisk trekant, Signum (matematikk), Simpsons, Soluret og himmelens sirkler, Sonett, Sutra, Tales fra Milet, Taylorrekke, Teorem, Tetraeder, Thomas Heath, Trapes, Trekant, Trigonometrisk funksjon, Trollmannen fra Oz, Vektor, Vitruvius, Walter Burkert. Utvid indeks (55 mer) »
Adelbert von Chamisso
Adelbert von Chamisso (født 30. januar 1781 på slottet Boncourt, Frankrike, død 21. august 1838 i Berlin; opprinnelig Louis Charles Adélaïde de Chamisso) var en franskfødt prøyssisk naturforsker og romantisk dikter.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Adelbert von Chamisso · Se mer »
Adrien-Marie Legendre
Adrien-Marie Legendre (født 18. september 1752 i Paris, død 10. januar 1833 i Auteuil) var en fransk matematiker.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Adrien-Marie Legendre · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Alexandria · Se mer »
Apollonios fra Perge
Forsiden til Apollonios' verk om kjeglesnitt, utgitt 1654 på latin. Apollonios (gresk: Απολλώνιος, født 262, død 190 f.Kr.) var en gresk matematiker som er ansett for å være en av antikkens aller største på dette feltet.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Apollonios fra Perge · Se mer »
Areal
Areal, flatemål eller flateinnhold er et mål på størrelsen på overflaten til en gjenstand.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Areal · Se mer »
Asterix
Asterix (fransk originaltittel: Astérix) er en fransk humoristisk tegneserie og også navnet på hovedpersonen i serien.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Asterix · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Babylon · Se mer »
Babylonsk matematikk
Babylonsk leirtavle med symboler. De diagonale symbol er en tilnærming av kvadratroten av 2 i fire seksagesimale tall, som er om lag seks desimaltall.1 + 24/60 + 51/60² + 10/60³.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Babylonsk matematikk · Se mer »
Bartel Leendert van der Waerden
Bartel Leendert van der Waerden (//) (født 2. februar 1903 i Amsterdam, død 12. januar 1996 i Zürich) var en nederlandsk matematiker.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Bartel Leendert van der Waerden · Se mer »
Berlin-papyrus 6619
Berlin-papyrus 6619, også kjent som bare Berlin-papyrusen, er et gammelt dokument på papyrus fra mellomriket i oldtidens Egypt.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Berlin-papyrus 6619 · Se mer »
Bhaskara
Bhaskara (født 1114, død 1185) var en indisk matematiker og astronom.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Bhaskara · Se mer »
British Museum
British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og British Museum · Se mer »
Buelengde
Utretting av en kurve Buelengde eller kurvelengde er i geometri lengden av en bue, det vil si et vilkårlig segment av en kurve.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Buelengde · Se mer »
Cosinussetningen
Figur 1 – En trekant I trigonometrien er cosinussetningen en setning om sammenhengen mellom sidene i en generell trekant og cosinus til en av vinklene i trekanten.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Cosinussetningen · Se mer »
Crotone
Crotone (opprinnelig Kroton, Κρότων) er en by på den italienske halvøys «tåspiss», med ca.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Crotone · Se mer »
De Guas teorem
Tekst De Guas teorem er en romlig analogi til Pythagoras' læresetning og har navn etter eponymet Jean Paul de Gua de Malves.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og De Guas teorem · Se mer »
Demokrit
Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Demokrit · Se mer »
Differensialgeometri
Differensialgeometri er et matematisk fag som bruker teknikker i differensielle og integrale analyser, i tillegg til lineær and multilineær algebra, til å studere geometriske problemer.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Differensialgeometri · Se mer »
Diogenes Laertios
Diogenes Laertios (gresk: Διογένης Λαέρτιος, latinisert Diogenes Laërtius) var en gresk filosofihistoriker, som levde rundt år 200 e.Kr.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Diogenes Laertios · Se mer »
Edsger Dijkstra
Edsger Wybe Dijkstra (født 11. mai 1930 i Rotterdam i Nederland, død 6. august 2002 i Nuenen) var en nederlandsk fysiker og informatiker.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Edsger Dijkstra · Se mer »
Enhetsformelen
Enhetsformelen er en trigonometrisk identitet som uttrykker Pytagoras’ læresetning ved hjelp av trigonometriske funksjoner.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Enhetsformelen · Se mer »
Euklids Elementer
Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Euklids Elementer · Se mer »
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Euklidsk geometri · Se mer »
Euklidsk rom
Ethvert punkt i et tredimensjonalt euklidsk rom kan uttrykes ved tre koordinater. Et euklidsk rom eller et kartesisk rom er i matematikk et reelt endeligdimensjonalt vektorrom der det er definert et såkalt euklidsk indreprodukt og en tilhørende norm.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Euklidsk rom · Se mer »
Frimureri
Passer og vinkelhake symboliserer frimureriets tradisjonelle arbeid. «G» står for geometri. miniatyr Frimureri er den virksomhet som foregår i de sammenslutninger som kalles frimurerlosjer, det vil si lokale sammenslutninger som bygger på esoteriske læresystemer der medlemmene innvies gjennom ritualer.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Frimureri · Se mer »
Funksjon (matematikk)
En funksjon f tar inn x og produserer f(x), her sammenlignet med en maskin som gjør om data I matematikk er en funksjon en relasjon mellom to mengder, slik at det til ethvert element i den første mengden (funksjonsargument, uavhengig variabel, x-verdi) blir tilordnet ett element i den andre mengden (funksjonsverdi, avhengig variabel, y-verdi).
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Funksjon (matematikk) · Se mer »
Gilbert og Sullivan
W. S. Gilbert Arthur Sullivan Gilbert og Sullivan var en engelsk musikalsk produksjonsduo, bestående av tekstforfatter William Schwenck Gilbert (1836–1911) og komponist Arthur Seymour Sullivan (1842–1900), som brakte opera til det engelske språket.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Gilbert og Sullivan · Se mer »
Hammurabi
Hammurabi (akkadisk fra amorittisk: ʻAmmurāpi, «slektningen er en helbreder», fra ʻAmmu, «slektning på farsiden», og Rāpi, «helbreder») var den sjette kongen av Babylon (av første babylonske dynasti) fra 1792 f.Kr.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Hammurabi · Se mer »
Heltall
Et heltall er et tall i mengden.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Heltall · Se mer »
Henry Kissinger
Heinz «Henry» Alfred Kissinger (1923–2023) var en tyskfødt amerikansk diplomat, statsviter og republikansk politiker.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Henry Kissinger · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Herodot · Se mer »
Hippasos
Hippasos fra Metapontion (gresk Ἵππασος Híppasos; født rundt 530 f.Kr., død rundt 450 f.Kr.) var en gresk matematiker, musikkteoretiker og naturfilosof fra den pytagoreiske tradisjonen.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Hippasos · Se mer »
Hippokrates fra Khíos
Hippokrates viste hvordan arealet av den skraverte sigden eller '''lunen''' kunne beregnes. Hippokrates fra Khíos (gresk: Ἱπποκράτης ὁ Χῖος, født ca. 470, død 410 f.Kr.) var en gresk matematiker fra øya Khíos.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Hippokrates fra Khíos · Se mer »
Homer Simpson
Homer Jay Simpson er en av hovedfigurene i TV-serien The Simpsons.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Homer Simpson · Se mer »
Hyperbolsk geometri
metrikken ser trekantene ut til å bli jevnt mindre ut mot kanten. Hyperbolsk geometri er en generalisering av euklidsk geometri hvor parallellpostulatet ikke er gyldig.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Hyperbolsk geometri · Se mer »
Hypotenus
Hypotenus vist i en rettvinklet trekant. En hypotenus er en rettvinklet trekants lengste side, eller den som er på motsatt side av den rette vinkelen.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Hypotenus · Se mer »
Ikke-euklidsk geometri
Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri).
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Ikke-euklidsk geometri · Se mer »
Indreprodukt
Indreproduktet av to vektorer '''A''' og '''B''' i et euklidsk rom er projeksjon av den ene på den andre multiplisert med lengden av denne. Et indreprodukt (eller skalarprodukt eller prikkprodukt) er en funksjon som avbilder to vektorer i et vektorrom inn på en skalar.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Indreprodukt · Se mer »
Irrasjonalt tall
Et irrasjonalt tall er et reelt tall som ikke kan skrives som en brøk av to heltall, i motsetning til rasjonale tall.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Irrasjonalt tall · Se mer »
Jamblikos
Jamblikos, Iamblikhos eller Iamblikhos Khalkidensis (Ιάμβλιχος, født i Chalkis i Syria ca. 245, død ca. 330) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole, med en særlig, metafysisk orientert interesse for Pytagoras og pytagoreismen.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Jamblikos · Se mer »
James Garfield
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1880. Blå stater stemte for demokraten Winfield S. Hancock, og røde for republikaneren James Garfield, som seiret med 214 valgmannsstemmer, mot 155 for Hancock. James Abram Garfield (født 19. november 1831 i Moreland Hills i Ohio i USA, død 19. september 1881 i Elberon i New Jersey) var USAs 20.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og James Garfield · Se mer »
Jean Paul de Gua de Malves
Jean Paul de Gua de Malves (født 1713 i Carcassonne, død 2. juni 1785 i Paris) var en fransk geistlig, encyklopedist og matematiker.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Jean Paul de Gua de Malves · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Julius Cæsar · Se mer »
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Kartesisk koordinatsystem · Se mer »
Katet
De to katetene vist i en rettvinklet trekant. Katet (fra gr. kathetos, loddlinje) er de to korte sidene i en rettvinklet trekant, og står i rett vinkel (90º) på hverandre.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Katet · Se mer »
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Kileskrift · Se mer »
Kommensurablitet (matematikk)
Innen matematikken sies to reelle tall a og b, forskjellige fra null, å være kommensurable hvis og bare hvis \frac er et rasjonalt tall.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Kommensurablitet (matematikk) · Se mer »
Komplekst tall
vektor i det komplekse planet. Et komplekst tall er i matematikk et tall på formen a + bi, der a og b er reelle tall, og i er den imaginære enheten med egenskapen i^2.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Komplekst tall · Se mer »
Komplementvinkler
høyre Komplementvinkler er to vinkler som tilsammen utgjør 90°.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Komplementvinkler · Se mer »
Kongressen (USA)
De forente staters Kongress (engelsk United States Congress) er USAs lovgivende nasjonalforsamling for de føderale styresmaktene og er et tokammersystem bestående av underhuset Representantenes hus og overhuset Senatet.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Kongressen (USA) · Se mer »
Kongruens (geometri)
invarianter. Kongruens betyr i geometrien at to figurer A og B kan bringes til å dekke hverandre fullstendig, at figurene er «like».
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Kongruens (geometri) · Se mer »
Konveks polygon
regulær femkant er en konveks polygon: Alle interne vinkler er mindre enn 180 grader En konveks polygon er en enkel, planar polygon der alle interne vinkler er mindre enn 180 grader.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Konveks polygon · Se mer »
Kube
Den velkjente sekssidede terningen er kubeformet En kube eller terning er et tredimensjonalt romlegeme som begrenses av seks kvadratiske sider hvor tre møtes i hvert hjørne.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Kube · Se mer »
Kvadrat
right Et kvadrat er en sammenhengende geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker/sider som er parvis parallelle og der vinkelen mellom linjestykker som ikke er parallelle er 90°.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Kvadrat · Se mer »
Kvadratroten av 2
rettvinklet likebeint trekant er '''1''', vil hypotenusen ifølge Pythagoras’ læresetning være '''√2'''. Kvadratroten av 2 er det tallet som gir 2 når det multipliseres med seg selv.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Kvadratroten av 2 · Se mer »
Larsa
Mesopotamia under tiden til Hammurabi «Tilbederen fra Larsa», statuett dedikert til guden Amurru for Hammurabi's liv, tidlig 2. årtusen f.Kr., Louvre Larsa (sumerisk logogram: UD.UNUGKI, uttalt Larsamki) var en viktig by i det gamle Sumer, og senter for dyrkelsen av solguden Utu.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Larsa · Se mer »
Lemma (matematikk)
Et lemma (flertall lemma eller lemmaer) er i matematikk en mindre hjelpesetning som brukes til å bevise et større teorem.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Lemma (matematikk) · Se mer »
Ligning (matematikk)
En ligning eller likning er i matematikk et utsagn som uttrykker at to størrelser er like.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Ligning (matematikk) · Se mer »
Liu Hui
Eksempel på en landmåling til sjøs, etter Liu Huis metode Liu Hui (forenklet kinesisk: 刘徽, Tradisjonell kinesisk: 劉徽, pinyin: Liú Huī, født omkring 220) var en matematiker i oldtidens Kina.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Liu Hui · Se mer »
MacOS
macOS (tidligere OS X og Mac OS X) er en serie operativsystemer utviklet av Apple for selskapets Macintosh-maskiner, først PowerPC-baserte, senere Intel x86-baserte.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og MacOS · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Megalittiske monument
Megalittgrav i Mane Braz i Bretagne Stonehenge i Wiltshire i Storbritannia, en av verdens mest kjente megalittiske monument. Megalittiske monument er steinsettinger fra steinalderen og den eldre vesteuropeiske bronsealderen, vanligvis oppført av en eller flere store megalitter.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Megalittiske monument · Se mer »
Mellomriket i Egypt
Mellomriket i oldtidens Egypt (også kjent som perioden med gjenforening av Nedre og Øvre Egypt) er en historisk epoke mellom rundt 2050 f.Kr.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Mellomriket i Egypt · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Mesopotamia · Se mer »
Metrikk
Versemål eller metrikk (av gresk: «mål») er et begrep innen verselære.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Metrikk · Se mer »
Moskva-papyrusen
Moskva-papyrusen, også kjent som Golenisjev-papyrusen, er en papyrusrull fra oldtidens Egypt.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Moskva-papyrusen · Se mer »
Neal Stephenson
Neal Town Stephenson (født 10. oktober 1959) er en amerikansk forfatter, mest kjent for bøker om science fiction i postcyberpunk-bevegelsen med en sans for utforskning av samfunn, matematikk, valuta og vitenskapshistorie.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Neal Stephenson · Se mer »
Ni kapitler om den matematiske kunst
Side fra ''Ni kapitler om den matematiske kunst'' Ni kapitler om den matematiske kunst (forenklet kinesisk: 九章算术, Tradisjonell kinesisk: 九章算術, pinyin: Jiǔzhāng Suànshù) er en kinesisk bok om matematikk, satt sammen av flere generasjoner av lærde fra det 10.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Ni kapitler om den matematiske kunst · Se mer »
Norm (matematikk)
En norm er i matematikk en funksjon som tilordner en lengde til enhver vektor i et vektorrom.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Norm (matematikk) · Se mer »
Normal (geometri)
To normaler til en flate, orientert i ulike retninger En normal (også kalt en perpendikulær) er i geometri en rett linje, et linjestykke eller en vektor som danner en rett vinkel med en annen linje, kurve eller flate.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Normal (geometri) · Se mer »
Oldtidens egyptiske matematikk
Moskva-papyrusen som viser et matematisk problem i egyptisk matematikk. Oldtidens egyptiske matematikk er matematikk som ble brukt og utviklet i oldtidens Egypt, fra om lag 3000 f.Kr fram til rundt 300 f.Kr.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Oldtidens egyptiske matematikk · Se mer »
Ortogonalitet
Ortogonalitet er i matematikken en egenskap ved vektorer og funksjoner.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Ortogonalitet · Se mer »
Pappos fra Alexandria
Pappos fra Alexandria (gresk: Πάππος ὁ Ἀλεξανδρεύς) (3-4. århundre) var en av de siste store greske matematikerne fra antikken.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Pappos fra Alexandria · Se mer »
Parallellogram
right Et parallellogram er i geometri en firkant med følgende egenskaper.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Parallellogram · Se mer »
Parallellogramloven
Parallellogramloven er i geometri en sammenheng mellom lengdene av sidene og diagonalene i et parallellogram.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Parallellogramloven · Se mer »
Pentagram
stjernefigur som tegnes i én, kryssende strek Pentagram eller pentakel, på norsk også kalt marekors, maremerke, tussemerke, drudefot og annet, er et grafisk symbol formet som en femtakket stjerne tegnet i én, sammenhengende strek.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Pentagram · Se mer »
Plimpton 322
Leirtavlen Plimpton 322. Plimpton 322 er en leirtavle fra Babylonia og inneholder et eksempel på babylonsk matematikk.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Plimpton 322 · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Plutark · Se mer »
Proklos
Proklos (Πρόκλος ὁ Διάδοχος, Próklos ho Diádokhos, født i Konstantinopel ca. 410, oppvokst i Lykia, død 17. april 485 i Athen) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Proklos · Se mer »
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Pytagoras · Se mer »
Realskole
Grønnruss fra Jønsberg videregående skole. Også i den tidligere realskolen var det noen steder vanlig å være grønnruss. Realskole var en høyere allmennskole i det tidligere skolesystemet i Norge, en tre-årig utdannelse mellom folkeskole og gymnas.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Realskole · Se mer »
Rektangel
Rektangel hvor den korte siden er ''a'', og den lange siden ''b''. Et rektangel er et spesialtilfelle av parallellogrammet hvor alle vinklene er 90°.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Rektangel · Se mer »
Relativt primisk
Relativt primiske er to heltall hvis det ikke finnes noe tall større enn 1 som deler begge tallene.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Relativt primisk · Se mer »
Rettvinklet trekant
En rettvinklet trekant hvor hypotenus og katet er vist. En rettvinklet trekant er en trekant hvor en av de tre vinklene er 90 grader, og blir matematisk beskrevet på følgende måte; c^2.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Rettvinklet trekant · Se mer »
Rhind-papyrusen
Utsnitt av del EA10057 av Rhind-papyrusen Rhind-papyrusen, mindre vanlig kalt Ahmes-papyrusen, er en papyrusrull fra oldtidens Egypt.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Rhind-papyrusen · Se mer »
Seksagesimalsystem
Seksagesimalt (base 60) er et tallsystem med 60 som grunntall.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Seksagesimalsystem · Se mer »
Sfærisk geometri
En trekant på en kuleoverflate. Sfærisk geometri (også kalt kulegeometri) beskriver geometriske forhold mellom punkter og linjer på en kuleflate (sfære).
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Sfærisk geometri · Se mer »
Sfærisk trekant
Sfærisk trekant med hjørner ''A'', ''B'' og ''C'' samt motstående sidekanter ''a'', ''b'' og ''c''. En sfærisk trekant er en trekant på overflaten av en kule.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Sfærisk trekant · Se mer »
Signum (matematikk)
Signumfunksjonen y.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Signum (matematikk) · Se mer »
Simpsons
Manusforfattere i Simpsons Simpsons (originaltittel: The Simpsons) er en amerikansk animert situasjonskomedie laget av Matt Groening.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Simpsons · Se mer »
Soluret og himmelens sirkler
den pythagoreiske læresetning fra Zhou Bi Suanjing Soluret og himmelens sirkler (kinesisk: 周髀算經, pinyin: Zhōubì suànjĩīng, Wade-Giles: Chou Pei Suan Ching) er en av de eldste og mest berømte matematiske tekstene fra Kina.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Soluret og himmelens sirkler · Se mer »
Sonett
Sonetten (italiensk: sonetto, «liten sang») er en lyrisk sjanger som oppstod i Italia omkring midten av 1200-tallet, og siden har fått en vid utbredelse i mange språk.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Sonett · Se mer »
Sutra
prins Shōtoku. Sutra (sanskrit; pali: sutta) er navn på en særlig type litteratur med hjemstavn i India, hvis hensikt er å uttrykke i en språklig så kortfattet form som mulig (i språklig ytterst sammentrengte regler, sutra, egentlig «tråd») gi forskrifter og utgjøre lærebøker om emner som i større eller mindre grad stod i sammenheng med veda og forskjellige retninger innen vedastudiet.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Sutra · Se mer »
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Tales fra Milet · Se mer »
Taylorrekke
En taylorrekke i matematikk er en representasjon av en funksjon som en rekke, der leddene er definert ved hjelp av den deriverte av funksjonen og der alle deriverte har samme funksjonsargument.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Taylorrekke · Se mer »
Teorem
Et teorem er en læresetning med en bevist gyldighet.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Teorem · Se mer »
Tetraeder
todimensjonal flate Et tetraeder er et polyeder som begrenses av fire triangulære sideflater, hvor tre av hver møtes i hvert hjørne.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Tetraeder · Se mer »
Thomas Heath
Sir Thomas Little Heath (født 5. oktober 1861, død 16. mars 1940) var en britisk matematiker, historiker innen gresk matematikk, oversetter og klatrer.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Thomas Heath · Se mer »
Trapes
Trapes kan referere til.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Trapes · Se mer »
Trekant
En rettvinklet trekant med hypotenus og to kateter. En trekant er et polygon med tre sidekanter og tre hjørner, en geometrisk figur sammensatt av tre linjestykker.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Trekant · Se mer »
Trigonometrisk funksjon
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Trigonometrisk funksjon · Se mer »
Trollmannen fra Oz
Trollmannen fra Oz (engelsk:The Wonderful Wizard of Oz) er en barnebok fra 1900 av den amerikanske forfatteren Lyman Frank Baum.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Trollmannen fra Oz · Se mer »
Vektor
Vektor kommer av latin ve'ctor, «bærer».
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Vektor · Se mer »
Vitruvius
Marcus Vitruvius Pollio, oftest bare kalt Vitruvius eller Vitruv (født ca 80–70 f.Kr. – død etter ca 15 f.Kr.) var en romersk forfatter, arkitekt og ingeniør som skrev det store verket De Architectura libri decem («Ti bøker om arkitektur»).
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Vitruvius · Se mer »
Walter Burkert
Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.
Ny!!: Pytagoras’ læresetning og Walter Burkert · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den pytagoreiske læresetningen, Pytagoras læresetning, Pytagoras' læresetning, Pytagoras' setning, Pythagoras læresetning, Pythagoras teorem, Pythagoras' læresetning, Pythagoras' setning, Pythagoras’ læresetning, Pythagoras’ teorem.
