Raskere tilgang enn browser!
21 relasjoner: Alstahaug, Bergen, Dønnesgodset, Håkon Håkonsson, Hålogaland, Hird og hirdmenn, Lendmann, Oslo, Skule Bårdsson, Sysselmann, Tønsberg, Vágar i Hålogaland, Vågan, 1200, 1217, 1219, 1220, 1223, 1224, 1240, 1245.
Alstahaug
Sju søstre Alstahaug er en kommune i Nordland med innbyggere (2019) og et areal på 215 km².
Ny!!: Pål Vågaskalm og Alstahaug · Se mer »
Bergen
Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».
Ny!!: Pål Vågaskalm og Bergen · Se mer »
Dønnesgodset
Dønnesgodset (av Dynjarnes, et nes hvorpå dønningene bryter (tvilsom forklaring av navnet) var et omfattende gods, en tid bestående av flere hundre gårder langs kysten av Nordland. Hovedsetet var Dønnes hovedgård på nordenden av øya Dønna på Helgeland, et område der det er gjort arkeologiske funn fra jernalderen. Storbonden Grankjell og sønnen Åsmund Grankjellson bodde sannsynligvis her rundt 900, da de kom i strid med Hårek av Tjøtta om rettighet til fangst og fiske i området, som nevnt i Olav den helliges saga. Gården omfattet da en rekke øyer og vær med rike muligheter for fangst og sanking av egg og fjær. Hårek hadde i 1027 raidet disse øyene, men folkene fra Dønnesgodset overrasket ham og hans medhjelpere på hjemturen. Hevnen kom året etter, da Dønnesgården ble nedbrent, men raskt oppført igjen. Lendmannen Pål Vågaskalm bodde på Dønnesgodset rundt 1200, nevnt i Håkon Håkonssons saga og bygde en privat kirke og gravkammer. Bjarkøyætten kan ha overtatt eiendommen rundt 1300. Etterhvert ble Dønnesgodset en del av lensherre Erik Ottesen Rosenkrantz sitt landsomfattende kompleks av eiendommer på 1500-tallet. I 1651 ble lensherre for Nordlandene, Preben von Ahnen ny eier. Han solgte i 1675 til amtmann Peder Christophersen Tønder, som fikk omregulert gården til stamhus (1679) og selv flyttet inn i 1691 etter utnevningen til ny lensherre av Nordlandene. I 1714 omfattet gården 107 leilendingsgårder. Fra 1751 var den i slekten inngiftede Isach Jørgen Coldevin gårdsherre, og kjøpte i 1760 opp Tjøttagodset, da eid av Petter Dass' sønnesønn Petter Dass. På 1800-tallet var Coldevins sønnesønn med samme navn Isach Jørgen Coldevin, eier. Våningshus og uthus gikk med i en brann i 1892, dagens bygning er fra 1894. Godset ervervet seg i 1908 Norges første traktor. Etter konkurs i 1911 kjøpte et konsortium med tyve husmenn gården, etter at leilendingsgårdene allerede var overtatt av brukerne. Hovedbruket ble solgt i 1916 til en familie Løvdahl som i dag fremdeles eier og driver gården også i turistøyemed. Coldevinske godsarkiv fra Dønnes Axel Coldevin donerte gjennom mange år fra 1933 dokumenter og arkivalier fra Dønnesgodset til NTNU UB Gunnerusbiblioteket. Det inneholder dokumenter helt fra 1600-tallet. I 1979 ble det opprettet et eget privatarkiv for de omfattende samlingene. I katalogen finnes detaljert oversikt over hvilke brev, dokumenter, informasjon om gårder og personer mm som er bevart. Blant annet finnes genealogiske dokumenter om slektene Coldevin og Tønder og om husmenn på Dønnes. Axel Coldevin har forfattet en lengre beskrivelse av Dønnesgodset historie fra omkr. 1600-tallet i katalogen.
Ny!!: Pål Vågaskalm og Dønnesgodset · Se mer »
Håkon Håkonsson
Håkon IV Håkonsson (norrønt: Hákon Hákonarson) var konge av Norge i perioden 1217–1263. Han var sønn av Håkon Sverresson og Inga fra Varteig, født i 1204 på Folkenborg i Eidsberg. Han ble valgt til konge av birkebeinerne i 1217. I løpet av hans regjeringstid ble det slutt på borgerkrigene. Det siste opprøret ble ledet av hans svigerfar, hertug Skule Bårdsson, som ble drept i 1240. I 1247 ble Håkon kronet av kardinal Vilhelm av Sabina i Bjørgvin. I hans regjeringstid ble Island og Grønland lagt under den norske kronen. Han styrket de diplomatiske båndene til andre land, bl.a. ved å gifte bort datteren Kristina til den kastiljanske kongens bror i 1258. Kongen var foreslått av paven som tysk-romersk keiser (ca. 1250). Håkon sendte også sendemenn til sultanen av Tunis (1262). I 1263 mobiliserte han en stor leidangsflåte for å forsvare Hebridene etter at den skotske kongen hadde gjort krav på disse en tid. Etter noen få kamper, uten noen videre resultat, la flåten seg i vinterkvarter på Orknøyene. Der døde Håkon den 17. desember i 1263. Kort tid etter blir han flyttet til en grav i Kristkirken i Bjørgvin (Flatøybok 2019,bind 5).
Ny!!: Pål Vågaskalm og Håkon Håkonsson · Se mer »
Hålogaland
Kart over Hålogaland før ca. år 1000 e. Kr. Hålogaland (norrønt: Hálogaland eller Háleygjafylkí, nordsamisk: Holgoláddi) er det historiske navnet på Nord-Norge.
Ny!!: Pål Vågaskalm og Hålogaland · Se mer »
Hird og hirdmenn
Hird ble i middelalderen brukt som betegnelse på norske og danske kongers eller stormenns livvakt.
Ny!!: Pål Vågaskalm og Hird og hirdmenn · Se mer »
Lendmann
Lendmann er en vasalltittel fra vikingtiden og middelalderen for personer som hadde fått av kongen et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv.
Ny!!: Pål Vågaskalm og Lendmann · Se mer »
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Ny!!: Pål Vågaskalm og Oslo · Se mer »
Skule Bårdsson
Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet Skule Bårdsson (født 1189, død 24. mai 1240) var fra gården Rein i Rissa.
Ny!!: Pål Vågaskalm og Skule Bårdsson · Se mer »
Sysselmann
Håkon V Magnussons segl. Han prøvde ved lovverk i 1293 å verne befolkningen mot sysselmennenes maktmisbruk. En sysselmann eller syslemann var kongens fremste ombudsmann i syslet (eller syslen) som fra annen halvpart av 1100-tallet var de administrasjonsenheter Norge ble oppdelt i. Sysselmannen sørget for at kongens inntekter kom inn (i form av såvel skatter som bøter), og han hadde viktige oppgaver innenfor rettsvesenet (men dømte selv bare i ekstraordinære tilfeller).
Ny!!: Pål Vågaskalm og Sysselmann · Se mer »
Tønsberg
Widerøe/Vestfoldmuseene Grenland Groups anlegg for offshore-forsyninger på tidligere Kaldnes Mekaniske Verksted. Området ligger ved byens havnebasseng på Kaldnes på nøtterøysiden av Tønsbergfjorden. Slottsfjellstårnet på Slottsfjellet i Tønsberg er byens landemerke. Steintårnet ble reist i 1888. Karl Ragnar Gjertsen Kart over Tønsberg sentrum fra 1883 med Nedre Langgate fremhevet. Kartutsnitt. Karl Ragnar Gjertsen Tønsberg stasjon er en del av Vestfoldbanen. Stasjonen ble åpnet i 1915 da traseen gjennom byen ble lagt om. Bronsemodell av hvordan borgen på Slottsfjellet, Tunsberghus, kan ha sett ut på 1200-tallet. Tønsberg domkirke stod ferdig i 1858. Oseberg kulturhus i Tønsberg ligger ved bryggene i Ollebukta. Bygget ble åpnet i 2002. Til venstre Tønsberg gamle byvåpen som var i bruk fra 1905 til sammenslåingen med Sem kommune i 1988, til høyre Tønsberg bysegl som var i bruk fra 1988 til 2020.http://www.ngw.nl/heraldrywiki/index.php?title.
Ny!!: Pål Vågaskalm og Tønsberg · Se mer »
Vágar i Hålogaland
Vágar eller Vågar (nåværende Vågan, norrønt Vágar, flertall av Vágr, betyr våg, vik) ligger i Kabelvåg i Vågan kommune, ikke langt fra fjellet Vågakallen (942 meter) og var tidlig et kraftsentrum i Hålogaland.
Ny!!: Pål Vågaskalm og Vágar i Hålogaland · Se mer »
Vågan
Sol å fint i sentrum Vågan (nordsamisk: Voagak eller Vágik) er en kommune i Nordland.
Ny!!: Pål Vågaskalm og Vågan · Se mer »
1200
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Pål Vågaskalm og 1200 · Se mer »
1217
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Pål Vågaskalm og 1217 · Se mer »
1219
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Pål Vågaskalm og 1219 · Se mer »
1220
Kategori:1220.
Ny!!: Pål Vågaskalm og 1220 · Se mer »
1223
Kategori:1223.
Ny!!: Pål Vågaskalm og 1223 · Se mer »
1224
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Pål Vågaskalm og 1224 · Se mer »
1240
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Pål Vågaskalm og 1240 · Se mer »
1245
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Pål Vågaskalm og 1245 · Se mer »
