Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Res Gestae Divi Augusti

Index Res Gestae Divi Augusti

Deler av inskripsjonen ''Res Gestae Divi Augusti'' Res Gestae Divi Augusti, latin for «Prestasjonene til den guddommelige Augustus», er gravinskripsjonen for den første romerske keiser, Augustus, og som gir en nedtegnelse i første person om hans liv og hva han oppnådde.

27 relasjoner: Ankara, Antiokia i Pisidia, Augustus, Augustus’ mausoleum, Denarius, Det romerske senatet, Gaius Cassius Longinus, Imperium, Italia, Julius Cæsar, Julo-claudiske dynasti, Latin, Marcus Antonius, Marcus Junius Brutus, Pisidia, Pompeius, Primus inter pares, Propaganda, Romerriket, Romersk legion, Sjørøveri, Slaget ved Actium, Slaget ved Filippi, Sozopolis i Pisidia, Theodor Mommsen, Tribun, Tyrkia.

Ankara

Ankara er hovedstaden i Tyrkia.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Ankara · Se mer »

Antiokia i Pisidia

Antiokia i Pisidia Antiokia i Pisidia, alternativt Antiokia Cæsarea, gresk Ἀντιόχεια τῆς Πισιδίας, latin Antiochia Caesareia eller Antiochia Caesaria, var en by i Pisidia i det sørlige Lilleasia som er ved vegkryssene mellom Middelhavet, Egeerhavet og de sentrale regionene i Anatolia.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Antiokia i Pisidia · Se mer »

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Augustus · Se mer »

Augustus’ mausoleum

Augustus' mausoleum i Roma var gravmælet til keiser Augustus, som ble påbegynt år 29 f.Kr. Flere medlemmer av det Julo-claudiske dynasti ble gravlagt der, så vel som flere av de romerske keiserne.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Augustus’ mausoleum · Se mer »

Denarius

Første rekke: ca. 157 f.Kr. Romerske republikk; etter år 31 Romerriket; ca. 73 Vespasian, ca. 161 Marcus Aurelius, ca. 194 Septimius Severus; Anden rekke: ca. 199 Caracalla, ca. 200 Julia Domna, ca. 219 Elagabalus, ca. 236 Maximinus Thrax. Denaren (denarius. plur. denarii) fungerte som hovedsølvmynt i Romerriket.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Denarius · Se mer »

Det romerske senatet

Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Det romerske senatet · Se mer »

Gaius Cassius Longinus

Gaius Cassius Longinus på en denarius (42 f.Kr.). Militærmynt i Smyrna. Gaius Cassius Longinus (født før 85 f.Kr., død oktober 42 f.Kr.) var en romersk senator og en av hovedmennene blant Liberatores, mennene som sto bak attentatet mot Julius Cæsar.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Gaius Cassius Longinus · Se mer »

Imperium

Imperium (avledet av det latinske imperare, «befale») er en betegnelse på en politisk sammenslutning der et sentrum dominerer periferiene ved hjelp av direkte kontroll over fremmede territorier, eller ved hjelp av mer indirekte former for innflytelse.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Imperium · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Italia · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Julius Cæsar · Se mer »

Julo-claudiske dynasti

Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Julo-claudiske dynasti · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Latin · Se mer »

Marcus Antonius

Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Marcus Antonius · Se mer »

Marcus Junius Brutus

Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Marcus Junius Brutus · Se mer »

Pisidia

Pisidia (gresk Πισιδία, latin Pisidia) var en region i oldtidens Anatolia i Lilleasia lokalisert nord for Lykia, og grenset til Karia, Lydia, Frygia og Pamfylia.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Pisidia · Se mer »

Pompeius

Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Pompeius · Se mer »

Primus inter pares

Primus inter pares (gresk: Πρῶτος μεταξὺ ἴσων, prōtos metaxỳ ísōn) er et latinsk uttrykk for «den fremste (første) blant likemenn».

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Primus inter pares · Se mer »

Propaganda

Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid for å utbre ideologiske idéer, ofte gjennom massemedier eller institusjoner.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Propaganda · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Romerriket · Se mer »

Romersk legion

En legion var basisenheten i det romerske militærvesenet.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Romersk legion · Se mer »

Sjørøveri

Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av Howard Pyle. Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718. Sjørøveri er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Sjørøveri · Se mer »

Slaget ved Actium

Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Slaget ved Actium · Se mer »

Slaget ved Filippi

Slaget ved Filippi var det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Slaget ved Filippi · Se mer »

Sozopolis i Pisidia

Sozopolis i Pisidia, kalt Apollonia under selevkidene, var en antikk by i regionen Pisidia, nå i den asiatiske delen av Tyrkia.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Sozopolis i Pisidia · Se mer »

Theodor Mommsen

Christian Matthias Theodor Mommsen (født 30. november 1817 i Garding i det danske Slesvig, død 1. november 1903 i Charlottenburg ved Berlin) var en tysk historiker og epigrafiker.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Theodor Mommsen · Se mer »

Tribun

En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Tribun · Se mer »

Tyrkia

Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.

Ny!!: Res Gestae Divi Augusti og Tyrkia · Se mer »

Omdirigeringer her:

Res gestae divi Augusti.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »