Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Riksdagsbrannforordningen

Index Riksdagsbrannforordningen

Riksdagsbrannforordningen av 28. februar 1933, offisielt kalt Rikspresidentens forordning til Folkets og Statens beskyttelse (på tysk Verordnung des Reichspräsidenten zum Schutz von Volk und Staat), var en forordning i Tyskland som satte ut av kraft sentrale borgerrettigheter som var nedfelt i Weimarrepublikkens forfatning.

22 relasjoner: Adolf Hitler, Borgerrettigheter, Dekret, Demokrati, Den katolske kirke, Det tyske keiserrike, Diktatur, Forordning, Forsamlingsfrihet, Gleichschaltung, Kommunisme, NSDAP, Paul von Hindenburg, Reichspräsident, Rettsstat, Riksdagsbrannen, Trykkefrihet, Tysklands historie (1918–1933), Volksgemeinschaft, Weimarforfatningen, 1933, 28. februar.

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Adolf Hitler · Se mer »

Borgerrettigheter

1964 Borgerrettigheter er individets beskyttelse og privilegier som er gitt til alle borgere, og som er festet i lovverket.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Borgerrettigheter · Se mer »

Dekret

Dekret om grunnleggelse av Sankt Ferdinand-ordenen Dekret er et uttrykk som brukes innen statsrett om situasjoner der et statlig organ eller domstolsmyndighet utsteder en ordre som går ut over de forfatningsmessige beføyelser ved ikke å være en dom eller kjennelse.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Dekret · Se mer »

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Demokrati · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Den katolske kirke · Se mer »

Det tyske keiserrike

Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Det tyske keiserrike · Se mer »

Diktatur

Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Diktatur · Se mer »

Forordning

Forordning kan vise til.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Forordning · Se mer »

Forsamlingsfrihet

Forsamlingsfrihet er retten til å forsamle seg i private, religiøse eller politiske grupper, uten innblanding fra politiet eller myndigheter.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Forsamlingsfrihet · Se mer »

Gleichschaltung

Deutsches Bundesarchiv Gleichschaltung, tysk for «likeretting», «ensretting» eller «koordinering», var de de tyske nazistenes betegnelse for ideen om totalitær kontroll over alle sider ved det tyske samfunnet og for prosessen med å gjennomføre dette.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Gleichschaltung · Se mer »

Kommunisme

Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Kommunisme · Se mer »

NSDAP

Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og NSDAP · Se mer »

Paul von Hindenburg

Paul Ludwig Hans Anton von Beneckendorff und von Hindenburg (født 2. oktober 1847 i Posen, død 2. august 1934 på godset Neudeck i Østpreussen) var en tysk generalfeltmarskalk og politiker.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Paul von Hindenburg · Se mer »

Reichspräsident

Rikspresidentpalasset på Wilhelmstraße i Berlin. Reichspräsident (norsk: rikspresident) var tittelen på statsoverhodet i Tyskland (Deutsches Reich) fra 1919 til 1945.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Reichspräsident · Se mer »

Rettsstat

Den romerske gudinnen Justitia er en personliggjøring av rettferd. Det tyske frimerket fra 1981 definerer ordet rettsstat (Rechtsstaat), ved å sitere Grundtgesetz artikkel 20 tredje ledd: «Vedtakelsen av lover er bundet av den forfatningsmessige ordning. Den utøvende makt og domstolenes praksis er bundet av lov og rett». (''Die Gesetzgebung ist an die verfassungsmäßige Ordnung, die vollziehende Gewalt und die Rechtsprechung sind an Gesetz und Recht gebunden.'') Rettsstat er en stat som kjennetegnes ved at forholdet mellom de øverste statsorganer er regulert gjennom rettsregler.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Rettsstat · Se mer »

Riksdagsbrannen

brannen i Riksdagsbygningen i Berlin 28. februar 1933. Riksdagsbrannen var den brannen som herjet Riksdagsbygningen i Berlin i Tyskland natten mellom 27. og 28. februar 1933.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Riksdagsbrannen · Se mer »

Trykkefrihet

Trykkefrihet i verden 2023 ifølge Reportere uten grenser. Rød og oransje farger viser land med streng pressesensur, mens land merket med grønt og blått har større ytringsfrihet for aviser, bøker og magasiner. Trykkefrihet er en del av ytringsfriheten og innebærer rett til å trykke og spre informasjon og oppfatninger fritt.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Trykkefrihet · Se mer »

Tysklands historie (1918–1933)

Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Tysklands historie (1918–1933) · Se mer »

Volksgemeinschaft

Vilhelm II å samle alle tyskere i et folkefellesskap som støtte bak keiserdømmet og krigsinnsatsen. Volksgemeinschaft (tysk for «folkefellesskap») var en politisk idé i Tyskland på første halvdel av 1900-tallet.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Volksgemeinschaft · Se mer »

Weimarforfatningen

Weimarforfatningen Weimarforfatningen (Weimarer Reichsverfassung, offisielt Verfassung des Deutschen Reiches, Det tyske rikes forfatning) var Tysklands forfatning fra 14. august 1919 til 1933.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og Weimarforfatningen · Se mer »

1933

1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og 1933 · Se mer »

28. februar

28.

Ny!!: Riksdagsbrannforordningen og 28. februar · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »