Raskere tilgang enn browser!
37 relasjoner: Atanazy Raczyński, Øst-Berlin, Berlin, Berlinblokaden, Bonn, Christo og Jeanne-Claude, Den kalde krigen, Den røde armé, Det tyske keiserrike, Ernst Reuter, Første verdenskrig, Forbundsdagen, Helmut Kohl, Historisme, Josef Stalin, Lothar de Maizière, Mitte, Nasjonalsosialistenes fullmaktslov, Norman Foster, Philipp Scheidemann, Politisk forsamling, Richard von Weizsäcker, Riksdagen (Det nordtyske forbund), Riksdagen (Det tysk-romerske rike), Riksdagen (Det tyske keiserrike), Riksdagen (Nasjonalsosialistisk), Riksdagen (Weimarrepublikken), Riksdagsbrannen, Spree, Tiergarten, Totalitarisme, Tyskland, Tysklands historie (1918–1933), Vest-Berlin, Vilhelm I av Tyskland, Weimar, 1999.
Atanazy Raczyński
Atanazy Raczyński, eller Athanasius von Raczynski på tysk, (født 2. mai 1788 i Poznań i Polen, død 21. august 1874 i Berlin) var en prøyssisk greve, diplomat, politiker og kunstsamler av polsk opprinnelse.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Atanazy Raczyński · Se mer »
Øst-Berlin
Øst-Berlin sommeren 1989, kort før murens fall, Det karakteristiske tårnet på Alexanderplaz i bakgrunnen, Folkepolitimenn 22. desember 1989 før den offisielle åpningen av Brandenburger Tor Øst-Berlin er den delen av Berlin som under den kalde krigen var den sovjetiske sektoren av byen, som var knyttet til den den sovjetiske okkupasjonssonen og som ble proklamert som hovedstad i Den tyske demokratiske republikk (DDR, også kalt Øst-Tyskland).
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Øst-Berlin · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Berlin · Se mer »
Berlinblokaden
Vest- og Øst-Berlin. De tre tillatte luftkorridorene fra Vest-Tyskland til Vest-Berlin. Berlinblokaden (på tysk kalt Berlin-Blockade eller Erste Berlin-Krise) refererer til da Sovjetunionen blokkerte alle vestmaktenes innfartsveier til Vest-Berlin mellom 24.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Berlinblokaden · Se mer »
Bonn
Bonn er en by beliggende ved Rhinen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, omtrent 30 km syd for Köln og 60 km nord for Koblenz.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Bonn · Se mer »
Christo og Jeanne-Claude
Det amerikanske kunstnerekteparet Christo og Jeanne-Claude i 2009 Christo og Jeanne-Claude var et amerikansk kunstnerektepar.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Christo og Jeanne-Claude · Se mer »
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Den kalde krigen · Se mer »
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Den røde armé · Se mer »
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Det tyske keiserrike · Se mer »
Ernst Reuter
Ernst Rudolf Johannes Reuter (født 29. juli 1889 i Apenrade (da i Schleswig-Holstein, nå i Danmark), død 29. september 1953 i Berlin) var en tysk politiker.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Ernst Reuter · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Første verdenskrig · Se mer »
Forbundsdagen
Forbundsdagen (tysk: Deutscher Bundestag) er Tysklands folkevalgte parlament og holder til i Riksdagsbygningen i Berlin.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Forbundsdagen · Se mer »
Helmut Kohl
Helmut Josef Michael Kohl (født 3. april 1930 i Ludwigshafen am Rhein, død 16. juni 2017 i Oggersheim ved Ludwigshafen) var en tysk politiker (CDU).
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Helmut Kohl · Se mer »
Historisme
Strawberry Hill, kobberstikk fra 1700-tallet Sacré-Cœur i Paris er en nybysantinsk kirke Historisme er den arkitektoniske perioden som behersket europeisk og vestlig arkitektur og innredning fra midten av 1800-tallet og frem til ca.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Historisme · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Josef Stalin · Se mer »
Lothar de Maizière
Hartmut Reiche / Deutsches Bundesarchiv Lothar de Maizière (født 2. mars 1940 i Nordhausen i Thüringen) er en tysk kristeligdemokratisk politiker, som var DDRs siste og eneste demokratisk utpekte statsminister og etter den tyske gjenforeningen føderal minister for særlige oppgaver i Helmut Kohls regjering.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Lothar de Maizière · Se mer »
Mitte
Mitte er en administrativ bydel i Berlin.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Mitte · Se mer »
Nasjonalsosialistenes fullmaktslov
Nasjonalsosialistenes fullmaktslov (ty.: Ermächtigungsgesetz) er en betegnelse på en lov i Tyskland fra 1933, kalt «Loven for å avhjelpe folkets og rikets nød» (tysk: «Gesetz zur Behebung der Not von Volk und Reich»), som ble vedtatt av Riksdagen i Weimarrepublikken 23. mars 1933 og signert av daværende president Paul von Hindenburg samme dag.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Nasjonalsosialistenes fullmaktslov · Se mer »
Norman Foster
Norman Robert Foster, baron Foster av Thames Bank (født 1. juni 1935 i Reddish i Stockport), er en britisk arkitekt.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Norman Foster · Se mer »
Philipp Scheidemann
Philipp Scheidemann (født 26. juli 1865 i Kassel, død 29. november 1939 i København) var en tysk politiker (SPD) som var ansvarlig for proklamasjonen av republikken den 9.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Philipp Scheidemann · Se mer »
Politisk forsamling
Europaparlamentets plenumssal i Brüssel En politisk forsamling er en debatterende og besluttende forsamling, som regel med lovgivende makt, og ofte også bevilgende makt.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Politisk forsamling · Se mer »
Richard von Weizsäcker
Richard Freiherr (baron) von Weizsäcker (født 15. april 1920 i Stuttgart, død 31. januar 2015 i Berlin) var en tysk politiker (CDU).
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Richard von Weizsäcker · Se mer »
Riksdagen (Det nordtyske forbund)
Konstituering av riksdagen 24. februar 1867Riksdagen (tysk: Reichstag) ble etablert som parlament for Det nordtyske forbund i 1867 etter den østerriksk-prøyssiske krig og var i virksomhet til grunnleggelsen av det tyske keiserrike i 1871.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Riksdagen (Det nordtyske forbund) · Se mer »
Riksdagen (Det tysk-romerske rike)
Riksdagen i Regensburg i 1640Riksdagen (tysk: Reichstag) i det tysk-romerske riket betegnet opprinnelig forsamlingen av stendene når de besluttet rikets anliggender.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Riksdagen (Det tysk-romerske rike) · Se mer »
Riksdagen (Det tyske keiserrike)
Riksdagen i plenum i 1889Riksdagen under det tyske keiserriket fra 1871 til 1918 hadde sitt rettslige grunnlag i forfatningen av 16.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Riksdagen (Det tyske keiserrike) · Se mer »
Riksdagen (Nasjonalsosialistisk)
Georg Pahl, Aktuelle-Bilder-Centrale / Bundesarchiv Riksdagen i det nasjonalsosialistiske Tyskland vedtok 23. mars 1933 Nasjonalsosialistenes fullmaktslov som i realiteten overførte all makt til regjeringen anført av Adolf Hitler, lederen i nazistpartiet NSDAP, og la grunnlaget for diktaturet i Det tredje riket.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Riksdagen (Nasjonalsosialistisk) · Se mer »
Riksdagen (Weimarrepublikken)
Riksdagen i 1925 Fordelingen av parlamentsmedlemmer etter valget i 1932 Riksdagen var navnet på Weimarrepublikkens (1919–1933) parlament.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Riksdagen (Weimarrepublikken) · Se mer »
Riksdagsbrannen
brannen i Riksdagsbygningen i Berlin 28. februar 1933. Riksdagsbrannen var den brannen som herjet Riksdagsbygningen i Berlin i Tyskland natten mellom 27. og 28. februar 1933.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Riksdagsbrannen · Se mer »
Spree
Spree (tsjekkisk: Spréva) er en elv og kanal i Tyskland som flyter gjennom delstatene Sachsen, Brandenburg og Berlin.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Spree · Se mer »
Tiergarten
Tiergarten er en ortsteil i den administrative bydelen Mitte i Berlin i Tyskland.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Tiergarten · Se mer »
Totalitarisme
Velkjent bilde av to totalitære ledere, Benito Mussolini og Adolf Hitler Representanter for to totalitære regimer møtes, Josef Stalin og Joachim von Ribbentrop, under undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten, Kreml, 23. august 1939 Totalitarisme (eller totalitært styre) er et politisk system hvor staten ikke anerkjenner noen grenser for sin myndighet og forsøker å regulere alle aspekter av det offentlige og private liv hvor det er mulig.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Totalitarisme · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Tyskland · Se mer »
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Tysklands historie (1918–1933) · Se mer »
Vest-Berlin
Kart over Vest-Berlin fra 1978. Vest-Berlin var da helt innesperret av Berlinmuren som DDR hadde bygget rundt den vestlige delen av byen. Vest-Berlin var den delen av Berlin som var kontrollert av de tre vestlige maktene USA, Storbritannia og Frankrike fra 1945 til 1990.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Vest-Berlin · Se mer »
Vilhelm I av Tyskland
Vilhelm I Fredrik Ludvig, også kalt Vilhelm den store, (tysk: Wilhelm I Friedrich Ludwig) (født 22. mars 1797 i Berlin, død 9. mars 1888 Berlin) var konge av Preussen fra 1861 og den første tyske keiser fra 1871 til sin død i 1888.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Vilhelm I av Tyskland · Se mer »
Weimar
Weimar er en by i den tyske delstaten Thüringen med 64 000 innbyggere.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og Weimar · Se mer »
1999
1999 (MCMXCIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Riksdagsbygningen i Berlin og 1999 · Se mer »
