Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Rhodos

Index Rhodos

Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.

148 relasjoner: Adelsrepublikken Genova, Aleksander den store, Alexandria, Alexios I Komnenos, Anatolia, Andre makedonerkrig, Antigoniddynastiet, Antigonos I Monofthalmos, Antikkens Hellas, Antiokos III den store, Apollon, Apostelen Paulus, Arkeologi, Astrologi, Athen, Athene, Østerrike, Østromerriket, Balkan, Bronsealderens sammenbrudd, Byplanlegging, Demetrios I Poliorketes, Den italiensk-tyrkiske krig, Det athenske sjøforbundet, Det doriske hexapolis, Det første korstog, Det osmanske rike, Det ptolemeiske kongedømme, Det romerske keiserriket, Diodorus Siculus, Dodekanesene, Dorere, Egeerhavet, Egypt, Ekte sypress, Elfenben, Etnisitet, Euplagia quadripunctaria, Fauna, Fønikia, Filip V av Makedonia, Frihetsgudinnen, Gaius Cassius Longinus, Gresk ild, Gresk mytologi, Halikarnassos, Hannibal, Heliopolis, Helios, Hellas, ..., Hellas’ periferier, Hellenistisk sivilisasjon, Hibiskus, Hipparkhos (astronom), Hjort, Ialyssos, Islam, Israel, Italia, Jøder, Jordan, Kallithea (Rhodos), Kameiros, Karia, Kartago, Keiserriket Nikea, Knidos, Kolossen på Rhodos, Kongedømmet Sicilia, Kongeriket Makedonia, Konstantinopel, Kos, Kreta, Kristendom, Lausannetraktaten, Libanon, Lindos, Malta, Malteserordenen, Mausollos, Mehmet II, Midtøsten, Milet, Minoisk kultur, Muawiyah ibn Abi Sufyan, Mykene, Myte, Neolittisk tid, New York, Oldtidens Egypt, Oldtidens Makedonia, Peloponneskrigen, Perserriket, Perseus av Makedonia, Pindar, Planter, Ptolemaios I Soter, Ptolemeerdynastiet, Rambukk, Republikken Kypros, Retorikk, Rhodos (by), Ritualmordanklagen på Rhodos, Romerriket, Sørlige egeiske øyer, Seldsjukkene, Selevkide-dynastiet, Selevkideriket, Selevkos I Nikator, Slaget ved Manzikert, Sparta, Steinalderen, Storbritannia, Suleiman I den store, Syria, Theodosius III, Tiberius, Tredje makedonerkrig, Tyrkia, Tyrkisk furu, Tysklands historie (1933–1945), Umajjadene, USA, Verdens syv underverker, Votivgave, 1090, 12. århundre, 1248, 1250, 13. århundre, 1309, 1444, 1480, 1522, 1840, 1912, 1943, 323 f.Kr., 332 f.Kr., 395, 404 f.Kr., 431 f.Kr., 478 f.Kr., 600, 654, 715, 8. århundre, 8. september. Utvid indeks (98 mer) »

Adelsrepublikken Genova

Adelsrepublikken Genovas flagg Kart over Italia i 1796 Adelsrepublikken Genova (italiensk: Serenissima Repubblica di Genova; engelsk: Most Serene Republic of Genoa) var en uavhengig italiensk bystat i Liguria ved Italias nordvestkyst, som eksisterte fra 1000-tallet og fram til 1797 da den ble invadert av revolusjonære, franske styrker under ledelse av Napoléon Bonaparte.

Ny!!: Rhodos og Adelsrepublikken Genova · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Rhodos og Aleksander den store · Se mer »

Alexandria

Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.

Ny!!: Rhodos og Alexandria · Se mer »

Alexios I Komnenos

Alexios I Komnenos (gresk: Ἀλέξιος Αʹ Κομνηνός) (født 1048, død 15. august 1118) var keiser i Østromerriket fra 1081 til 1118.

Ny!!: Rhodos og Alexios I Komnenos · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Rhodos og Anatolia · Se mer »

Andre makedonerkrig

Den andre makedonerkrig (200 f.Kr.-196 f.Kr.) ble utkjempet mellom Makedonia, ledet av Filip V og den romerske republikk, alliert med Pergamon og Rhodos.

Ny!!: Rhodos og Andre makedonerkrig · Se mer »

Antigoniddynastiet

Mynt av Antigonos I Monofthalmos. Antigoniddynastiet var en slekt av hellenistiske konger som nedstammet fra Aleksander den stores hærfører og general Antigonos I Monofthalmos («den enøyde»).

Ny!!: Rhodos og Antigoniddynastiet · Se mer »

Antigonos I Monofthalmos

Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.

Ny!!: Rhodos og Antigonos I Monofthalmos · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Rhodos og Antikkens Hellas · Se mer »

Antiokos III den store

Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr. Han kom på tronen som attenårig i 223 f.Kr., etter at hans bror Selevkos III Keraunos ble myrdet av egne folk i hæren. Antiokos første krigføring mot det ptolemeiske kongedømme i Egypt var i begynnelsen ikke vellykket, men i de påfølgende årene fikk han flere militære seire. Hans tradisjonelle tilnavn som «den store» reflekterte et epitet han kortvarig benyttet. Han tok også tittelen «Basileos Megas» (gresk for «store konge») og sjah, den tradisjonelle tittelen for de persiske kongene. Sammenlignet med flere svake konger i Selevkideriket var ikke tittelen som «den store» helt ufortjent. Han erklærte seg som «forkjemper for gresk frihet mot romersk herredømme», og erklærte krig mot den romerske republikk på det greske fastlandet høsten 192 f.Kr.,Wilson. Nigel Guy (2006): Encyclopedia of Ancient Greece. Routledge. ISBN 978-0-415-97334-2. s. 58. Sitat: «Seleucid king Antiochus III the Great was the sixth king (223-187 BC)... Antiochus landed on the mainland of Greece posing as a champion of Greek freedom against the Romans (192 BC).».

Ny!!: Rhodos og Antiokos III den store · Se mer »

Apollon

Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.

Ny!!: Rhodos og Apollon · Se mer »

Apostelen Paulus

Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.

Ny!!: Rhodos og Apostelen Paulus · Se mer »

Arkeologi

Arkeologi (fra gresk αρχαίος.

Ny!!: Rhodos og Arkeologi · Se mer »

Astrologi

Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.

Ny!!: Rhodos og Astrologi · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Ny!!: Rhodos og Athen · Se mer »

Athene

Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.

Ny!!: Rhodos og Athene · Se mer »

Østerrike

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.

Ny!!: Rhodos og Østerrike · Se mer »

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Ny!!: Rhodos og Østromerriket · Se mer »

Balkan

Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.

Ny!!: Rhodos og Balkan · Se mer »

Bronsealderens sammenbrudd

Løveporten til oldsbyen Hattusa, hovedstaden til hettittene som ble ødelagt og forlatt, som ligger i dagens Boğazköy, Tyrkia Trojakrigen er forstått som et minne om krigene og kaoset under sammenbruddet, her avbildes Hektors lik da det føres tilbake til Troja. Bronsealderens sammenbrudd er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet fra sen bronsealder til tidlig jernalder som et voldelig, plutselig og kulturelt sammenbrudd.

Ny!!: Rhodos og Bronsealderens sammenbrudd · Se mer »

Byplanlegging

Byplanlegging av urbane bosetninger, fra småbyer til store megabyer, her illustrert ved Hongkong fra det vestlige distriktet med utsikt over Kowloon over Victoriahavnen. Byplanlegging er en prosess for å styre den fysiske utviklingen i byer.

Ny!!: Rhodos og Byplanlegging · Se mer »

Demetrios I Poliorketes

Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet.

Ny!!: Rhodos og Demetrios I Poliorketes · Se mer »

Den italiensk-tyrkiske krig

Den italiensk-tyrkiske krig (tyrkisk: Trablusgarp Savaşı, «den tripolitanske krig»; italiensk: Guerra di Libia, «den libyske krig») ble utkjempet mellom kongedømmet Italia og det osmanske riket fra 29. september 1911 til 18. oktober 1912.

Ny!!: Rhodos og Den italiensk-tyrkiske krig · Se mer »

Det athenske sjøforbundet

Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..

Ny!!: Rhodos og Det athenske sjøforbundet · Se mer »

Det doriske hexapolis

Det doriske Hexapolis eller dorianske Hexapolis var en føderasjon av seks byer grunnlagt av dorerne.

Ny!!: Rhodos og Det doriske hexapolis · Se mer »

Det første korstog

Det første korstog ble startet i 1095 og var det første korstog som skulle gjenerobre Jerusalem og Det hellige land fra muslimene.

Ny!!: Rhodos og Det første korstog · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Ny!!: Rhodos og Det osmanske rike · Se mer »

Det ptolemeiske kongedømme

Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..

Ny!!: Rhodos og Det ptolemeiske kongedømme · Se mer »

Det romerske keiserriket

Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum, gresk: Βασιλεία Ῥωμαίων) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.

Ny!!: Rhodos og Det romerske keiserriket · Se mer »

Diodorus Siculus

Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.

Ny!!: Rhodos og Diodorus Siculus · Se mer »

Dodekanesene

Dodekanesene (gresk: Δωδεκάνησα, Dodekánisa) er en øygruppe i Egeerhavet mellom Hellas og Tyrkia.

Ny!!: Rhodos og Dodekanesene · Se mer »

Dorere

Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.

Ny!!: Rhodos og Dorere · Se mer »

Egeerhavet

Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).

Ny!!: Rhodos og Egeerhavet · Se mer »

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Ny!!: Rhodos og Egypt · Se mer »

Ekte sypress

Ekte sypress eller middelhavssypress (Cupressus sempervirens) er et høyt, slankt bartre av sypresslekten i sypressfamilien.

Ny!!: Rhodos og Ekte sypress · Se mer »

Elfenben

støttennene hos elefantdyr og enkelte andre store pattedyr. Bildet viser bearbeidet elfenben fra elefant Elfenben (eller elfenbein) er et naturlig materiale som består av tannben (en type dentin) og utgjør hovedbestanddelen av støttennene hos noen pattedyrarter.

Ny!!: Rhodos og Elfenben · Se mer »

Etnisitet

Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.

Ny!!: Rhodos og Etnisitet · Se mer »

Euplagia quadripunctaria

* f. rhodosensis (Rhodos).

Ny!!: Rhodos og Euplagia quadripunctaria · Se mer »

Fauna

Fauna Fauna (av latin) betegner dyrelivet som forekommer i et avgrenset område (og/eller i en avgrenset geologisk periode).

Ny!!: Rhodos og Fauna · Se mer »

Fønikia

Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.

Ny!!: Rhodos og Fønikia · Se mer »

Filip V av Makedonia

Filip V var konge av oldtidens Makedonia fra 221 til 179 f.Kr. Han tilhørte antigoniddynastiet.

Ny!!: Rhodos og Filip V av Makedonia · Se mer »

Frihetsgudinnen

Frihetsgudinnen Frihetsgudinnen står på Liberty Island i munningen av Hudsonelva i New Yorks havn.

Ny!!: Rhodos og Frihetsgudinnen · Se mer »

Gaius Cassius Longinus

Gaius Cassius Longinus på en denarius (42 f.Kr.). Militærmynt i Smyrna. Gaius Cassius Longinus (født før 85 f.Kr., død oktober 42 f.Kr.) var en romersk senator og en av hovedmennene blant Liberatores, mennene som sto bak attentatet mot Julius Cæsar.

Ny!!: Rhodos og Gaius Cassius Longinus · Se mer »

Gresk ild

Gresk ild. Samtidig bokillustrasjon. Gresk ild (bysantisk ild, løpeild eller flytende ild, gresk: Υγρό Πυρ, hygró pyr) var et krigsvåpen benyttet av Østromerriket fra det 7.

Ny!!: Rhodos og Gresk ild · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Ny!!: Rhodos og Gresk mytologi · Se mer »

Halikarnassos

Halikarnassos (gresk: Ἁλικαρνᾱσσός, Halikarnassós eller Ἀλικαρνασσός, Alikarnassós; tyrkisk: Halikarnas) var en gresk antikk by lokalisert hvor det moderne Bodrum i Tyrkia ligger i dag.

Ny!!: Rhodos og Halikarnassos · Se mer »

Hannibal

Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183–182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago.

Ny!!: Rhodos og Hannibal · Se mer »

Heliopolis

Obelisken som i dag markerer stedet for det store tempelet i Heliopolis. Heliopolis er den greske betegnelsen (Ἡλίουπόλις eller Ἡλιούπολις) på den egyptiske oldtidsbyen Iunu, Bibelens On.

Ny!!: Rhodos og Heliopolis · Se mer »

Helios

Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.

Ny!!: Rhodos og Helios · Se mer »

Hellas

Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.

Ny!!: Rhodos og Hellas · Se mer »

Hellas’ periferier

Dette er en liste over de tretten periferiene (gresk: περιφέρειες, perifériës, entall περιφέρεια, periféria; «region/-er») i Hellas.

Ny!!: Rhodos og Hellas’ periferier · Se mer »

Hellenistisk sivilisasjon

Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.

Ny!!: Rhodos og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »

Hibiskus

* Hibiscus acetosella.

Ny!!: Rhodos og Hibiskus · Se mer »

Hipparkhos (astronom)

Hipparkhos fra Nikea (født ca. 190 f.Kr., død ca. 120 f.Kr.) var en gresk astronom.

Ny!!: Rhodos og Hipparkhos (astronom) · Se mer »

Hjort

Hjort (Cervus elaphus) er et stort drøvtyggende pattedyr som tilhører slekten ekte hjorter (Cervus) og inngår i hjortefamilien (Cervidae).

Ny!!: Rhodos og Hjort · Se mer »

Ialyssos

Ialysos (gresk: Ιαλυσός, også kjent som Trianta) er en by, arkeologisk område og en tidligere kommune nordøst på øya Rhodos, vest for Kapp Zonari.

Ny!!: Rhodos og Ialyssos · Se mer »

Islam

Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.

Ny!!: Rhodos og Islam · Se mer »

Israel

Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.

Ny!!: Rhodos og Israel · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Rhodos og Italia · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Ny!!: Rhodos og Jøder · Se mer »

Jordan

Jordan (arabisk:الأردنّ, translitterert som), offisielt Det hasjimittiske kongerike Jordan, er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nordøst, Israel og palestinske territorier i vest og Saudi-Arabia i sørøst.

Ny!!: Rhodos og Jordan · Se mer »

Kallithea (Rhodos)

Kallithea (gresk: Καλλιθέα) er en tidligere kommune på Rhodos i Dodekanesene i Hellas og er i dag en liten by med i overkant av 10 000 innbyggere.

Ny!!: Rhodos og Kallithea (Rhodos) · Se mer »

Kameiros

Oversikt over ruinene av Kameiros levninger av søylerader. Detaljer fra ruinene. Kameiros (gresk: Κάμειρος; latin: Camirus) er en antikk by på øya Rhodos i den greske øygruppen Dodekanesene.

Ny!!: Rhodos og Kameiros · Se mer »

Karia

Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia.

Ny!!: Rhodos og Karia · Se mer »

Kartago

Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.

Ny!!: Rhodos og Kartago · Se mer »

Keiserriket Nikea

Keiserriket Nikea (gresk: Αυτοκρατορία της Νίκαιας, tyrkisk: İznik İmparatorluğu) var det største av de tre etterfølgerne til Det bysantinske riket.

Ny!!: Rhodos og Keiserriket Nikea · Se mer »

Knidos

Knidos (gresk: Κνίδος, Knidos; på dagens sted kalt Tekir i Tyrkia) var en antikk gresk by i det sørvestlige Anatolia, en del av det doriske hexapolis.

Ny!!: Rhodos og Knidos · Se mer »

Kolossen på Rhodos

Kolossen på Rhodos, som sannsynligvis ikke sto med en fot på begge sider av havnen som vist her.Kolossen på Rhodos var en enorm statue av den greske solguden Helios som ble reist på Rhodos i Egeerhavet, på 200-tallet f.Kr.

Ny!!: Rhodos og Kolossen på Rhodos · Se mer »

Kongedømmet Sicilia

Kongedømmet Sicilia italiensk: Regno di Sicilia, ofte forkortet til bare Regno, latin: Regnum Siciliae eller Sicilie, aragonesisk: Reino de Sezilia, var en stat som eksisterte i det sørlige Italia fra den ble etablert av Roger II i 1130 og helt fram til Italias samling i 1861.

Ny!!: Rhodos og Kongedømmet Sicilia · Se mer »

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Ny!!: Rhodos og Kongeriket Makedonia · Se mer »

Konstantinopel

Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.

Ny!!: Rhodos og Konstantinopel · Se mer »

Kos

Kos (gresk: Κως) er en gresk øy og den tredje største i øygruppa Dodekanesene, som ligger øst i Egeerhavet.

Ny!!: Rhodos og Kos · Se mer »

Kreta

Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.

Ny!!: Rhodos og Kreta · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Ny!!: Rhodos og Kristendom · Se mer »

Lausannetraktaten

Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.

Ny!!: Rhodos og Lausannetraktaten · Se mer »

Libanon

Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.

Ny!!: Rhodos og Libanon · Se mer »

Lindos

Lindos (gresk: Λίνδος) er et arkeologisk utgravningsområde, en by og en tidligere kommune beliggende på østkysten av den greske øya Rhodos, 55 km sør for byen Rhodos, og er en del av den greske øygruppen Dodekanesene.

Ny!!: Rhodos og Lindos · Se mer »

Malta

Malta er en republikk i Middelhavet sør for Sicilia.

Ny!!: Rhodos og Malta · Se mer »

Malteserordenen

Malteserordenen (Den suverene militære hospitallerordenen av Sankt Johannes av Jerusalem av Rhodos og av Malta, Sovrano Militare Ordine Ospedaliero di San Giovanni di Gerusalemme di Rodi e di Malta) er en geistlig ridderorden som i dag fungerer som en veldedig organisasjon.

Ny!!: Rhodos og Malteserordenen · Se mer »

Mausollos

Statue av en hekatomnidehersker, kanskje Mausollos (British Museum) Mausollos (gresk: Μαύσωλος eller Μαύσσωλλος; på latin og engelsk: Mausolus) var hersker av Karia i Anatolia i tiden 377–353 f.Kr.

Ny!!: Rhodos og Mausollos · Se mer »

Mehmet II

Mehmet II Erobreren (‏محمد بن مراد‎ / Meḥemmed b. Murād; født 30. mars 1432 i Edirne, død 3. mai 1481 i Gebze) var en osmansk sultan i tre måneder i 1444 og igjen fra 1451 til sin død.

Ny!!: Rhodos og Mehmet II · Se mer »

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Ny!!: Rhodos og Midtøsten · Se mer »

Milet

Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.

Ny!!: Rhodos og Milet · Se mer »

Minoisk kultur

Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.

Ny!!: Rhodos og Minoisk kultur · Se mer »

Muawiyah ibn Abi Sufyan

Muawiyah ibn Abi Sufyan (معاوية بن أبي سفيان, Muʿāwiya b. Abī Sufyān; født 603 i Mekka, død 18. april 680 i Damaskus) var en av profeten Muhammeds følgesvenner og senere kalif.

Ny!!: Rhodos og Muawiyah ibn Abi Sufyan · Se mer »

Mykene

Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.

Ny!!: Rhodos og Mykene · Se mer »

Myte

Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.

Ny!!: Rhodos og Myte · Se mer »

Neolittisk tid

Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.

Ny!!: Rhodos og Neolittisk tid · Se mer »

New York

New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA.

Ny!!: Rhodos og New York · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Ny!!: Rhodos og Oldtidens Egypt · Se mer »

Oldtidens Makedonia

Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.

Ny!!: Rhodos og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Peloponneskrigen

Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.

Ny!!: Rhodos og Peloponneskrigen · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Ny!!: Rhodos og Perserriket · Se mer »

Perseus av Makedonia

Perseus var konge av Oldtidens Makedonia fra 179-168 f.Kr. Han var sønn av Filip V. Året før Filip døde, hadde Perseus sørget for at hans romervennlige bror ble drept.

Ny!!: Rhodos og Perseus av Makedonia · Se mer »

Pindar

Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.

Ny!!: Rhodos og Pindar · Se mer »

Planter

* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).

Ny!!: Rhodos og Planter · Se mer »

Ptolemaios I Soter

Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.

Ny!!: Rhodos og Ptolemaios I Soter · Se mer »

Ptolemeerdynastiet

Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.

Ny!!: Rhodos og Ptolemeerdynastiet · Se mer »

Rambukk

En moderne rambukk En rambukk er et redskap som brukes til å bryte ned vegger eller dører.

Ny!!: Rhodos og Rambukk · Se mer »

Republikken Kypros

Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.

Ny!!: Rhodos og Republikken Kypros · Se mer »

Retorikk

Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).

Ny!!: Rhodos og Retorikk · Se mer »

Rhodos (by)

Rhodos by (gresk: Ρόδος) er hovedstaden på øya Rhodos i Dodekanesene i Hellas.

Ny!!: Rhodos og Rhodos (by) · Se mer »

Ritualmordanklagen på Rhodos

Ritualmordanklagen på Rhodos, også Blodsaken på Rhodos, var en sak med falske mordanklager på den osmanske øya Rhodos i 1840, hvor øyas jødiske befolkning ble anklaget for å rituelt ha myrdet en ung kristen gutt.

Ny!!: Rhodos og Ritualmordanklagen på Rhodos · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Rhodos og Romerriket · Se mer »

Sørlige egeiske øyer

Sørlige egeiske øyer (eller Sør-Egeerhavet, gresk: Νότιο Αιγαίο, Nótio Egéo) er en av tretten periferier i Hellas og utgjør den sørlige delen av Egeerhavet.

Ny!!: Rhodos og Sørlige egeiske øyer · Se mer »

Seldsjukkene

Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.

Ny!!: Rhodos og Seldsjukkene · Se mer »

Selevkide-dynastiet

Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..

Ny!!: Rhodos og Selevkide-dynastiet · Se mer »

Selevkideriket

Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.

Ny!!: Rhodos og Selevkideriket · Se mer »

Selevkos I Nikator

Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.

Ny!!: Rhodos og Selevkos I Nikator · Se mer »

Slaget ved Manzikert

keiser Romanos IV Diogenes etter seieren i slaget ved Manzikert. Fra en fransk illustrert oversettelse av Giovanni Boccaccios ''De Casibus Virorum Illustrium'' fra det 15. århundret. Hærenes fremrykning Slaget ved Manzikert ble utkjempet 26. august 1071 mellom det bysantinske riket og seldsjukkene ved byen Manzikert (nå Malazgirt), nord for Tyrkias største innsjø Vansjøen i den sørøstlige del av landet.

Ny!!: Rhodos og Slaget ved Manzikert · Se mer »

Sparta

Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.

Ny!!: Rhodos og Sparta · Se mer »

Steinalderen

Steinalderen er en betegnelse på den epoken i menneskehetens historie da man hovedsakelig brukte egger av stein til å kutte med.

Ny!!: Rhodos og Steinalderen · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Ny!!: Rhodos og Storbritannia · Se mer »

Suleiman I den store

Suleiman I den store (moderne tyrkisk: Süleyman, arabisk:سليمان Sulaymān, født 6. november 1494 i Trapezunt, falt i kamp 7. september 1566 ved Szigetvár i Ungarn) var sultan over Det osmanske riket fra 1520 til sin død.

Ny!!: Rhodos og Suleiman I den store · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Ny!!: Rhodos og Syria · Se mer »

Theodosius III

Theodosius III (gresk: Θεοδόσιος Γ΄) var bysantinsk keiser fra 715 til 717.

Ny!!: Rhodos og Theodosius III · Se mer »

Tiberius

Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.

Ny!!: Rhodos og Tiberius · Se mer »

Tredje makedonerkrig

Den tredje makedonerkrig (171 f.Kr. – 168 f.Kr.) ble utkjempet mellom Roma og kong Perseus av kongeriket Makedonia.

Ny!!: Rhodos og Tredje makedonerkrig · Se mer »

Tyrkia

Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.

Ny!!: Rhodos og Tyrkia · Se mer »

Tyrkisk furu

Tyrkisk furu (Pinus brutia) er en art i furuslekten innenfor furufamilien.

Ny!!: Rhodos og Tyrkisk furu · Se mer »

Tysklands historie (1933–1945)

Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Ny!!: Rhodos og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Umajjadene

Det umajjadiske dynasti (arabisk: الأمويون / بنو أمية. umawiyy; tyrkisk Emevi) var et arabisk kongedynasti fra 600- til 900-tallet e.Kr, som gjorde store erobringer, og som var det første kalifatet som ikke nedstammet direkte fra profeten Muhammed.

Ny!!: Rhodos og Umajjadene · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Ny!!: Rhodos og USA · Se mer »

Verdens syv underverker

syv underverk (fra venstre til høyre, topp til bunn): Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Artemistempelet i Efesos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria som beskrevet på 1600-tallet av den nederlandske maler Maarten van Heemskerck. Verdens syv underverker (eller egentlig Antikkens syv underverker) er en liste over syv menneskeskapte klassiske byggverk: Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Kolossen på Rhodos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Artemistempelet i Efesos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria.

Ny!!: Rhodos og Verdens syv underverker · Se mer »

Votivgave

Giovanni Dall'Orto Votivgaver Votivgave (votiv av latin votivus, et høytidelig avgitt løfte) er en gave til Gud eller til det guddommelige, gitt etter et foregående løfte.

Ny!!: Rhodos og Votivgave · Se mer »

1090

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 1090 · Se mer »

12. århundre

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 12. århundre · Se mer »

1248

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 1248 · Se mer »

1250

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 1250 · Se mer »

13. århundre

Europa i 13. århundre.

Ny!!: Rhodos og 13. århundre · Se mer »

1309

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 1309 · Se mer »

1444

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 1444 · Se mer »

1480

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 1480 · Se mer »

1522

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 1522 · Se mer »

1840

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 1840 · Se mer »

1912

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 1912 · Se mer »

1943

1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Rhodos og 1943 · Se mer »

323 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 323 f.Kr. · Se mer »

332 f.Kr.

Aleksander den store erobrer Egypt og grunnlegger byen Alexandria.

Ny!!: Rhodos og 332 f.Kr. · Se mer »

395

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 395 · Se mer »

404 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 404 f.Kr. · Se mer »

431 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 431 f.Kr. · Se mer »

478 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 478 f.Kr. · Se mer »

600

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 600 · Se mer »

654

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 654 · Se mer »

715

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rhodos og 715 · Se mer »

8. århundre

Statsdannelser i midten av 8. århundre. 8.

Ny!!: Rhodos og 8. århundre · Se mer »

8. september

8.

Ny!!: Rhodos og 8. september · Se mer »

Omdirigeringer her:

Rodos.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »