Raskere tilgang enn browser!
203 relasjoner: Afrika, Alemanner, Andre punerkrig, Ariovistus, Arminius, Augustus, Året med de fire keiserne, Balkan, Caligula, Claudius, Dakia, Dalmatia, Den pannoniske slette, Diktatur, Donau, Egypt, Elben, Fabius Maximus, Første punerkrig, Frankere, Gaius Marius, Gallere, Gallia, Germanere, Germania, Germanicus, Guvernør, Hannibal, Jerusalem, Julian den frafalne, Julius Cæsar, Kartago, Keltiberere, Kimbrere, Kleopatra, Kongeriket Makedonia, Korint, Lucius Cornelius Sulla, Lusitania, Magnesia, Marcus Antonius, Marcus Claudius Marcellus, Marcus Licinius Crassus, Middelhavet, Nero, Oppklaring, Partia, Perserriket, Perseus av Makedonia, Pompeius, ..., Pyrrhos, Rhinen, Roma, Romerriket, Romersk konsul, Samnitter, Scipio Africanus, Sicilia, Siracusa, Slaget ved Actium, Slaget ved Arausio, Slaget ved Cannae, Slaget ved Ilipa, Slaget ved Kapp Ecnomus, Slaget ved Munda, Slaget ved Pydna, Slaget ved Sabis, Slaget ved Vercellae, Slaget ved Zama, Spania, Spartacus, Spolia opima, Storbritannia (øy), Syria, Telamon, Tiberius, Titus, Trajan, Tredje punerkrig, Vandaler, Vespasian, Vestgotere, 1. århundre, 1. århundre f.Kr., 10, 100 f.Kr., 101, 101 f.Kr., 102, 105, 105 f.Kr., 106, 106 f.Kr., 11, 112 f.Kr., 113, 113 f.Kr., 117, 12 f.Kr., 129 f.Kr., 133 f.Kr., 137 f.Kr., 138 f.Kr., 14, 143 f.Kr., 146 f.Kr., 148 f.Kr., 149 f.Kr., 151 f.Kr., 153 f.Kr., 154 f.Kr., 157 f.Kr., 16, 167 f.Kr., 168 f.Kr., 172 f.Kr., 184 f.Kr., 189 f.Kr., 19, 192 f.Kr., 196 f.Kr., 197 f.Kr., 2. århundre f.Kr., 200 f.Kr., 201 f.Kr., 202 f.Kr., 203 f.Kr., 204 f.Kr., 205 f.Kr., 206 f.Kr., 208 f.Kr., 209 f.Kr., 211 f.Kr., 213 f.Kr., 214 f.Kr., 216 f.Kr., 217 f.Kr., 218 f.Kr., 222 f.Kr., 225 f.Kr., 236 f.Kr., 241 f.Kr., 256 f.Kr., 264 f.Kr., 27 f.Kr., 271 f.Kr., 275 f.Kr., 280 f.Kr., 29 f.Kr., 295 f.Kr., 3. århundre f.Kr., 31 f.Kr., 356, 357, 358, 36 f.Kr., 363, 37, 387 f.Kr., 4, 4. århundre, 4. århundre f.Kr., 41, 42 f.Kr., 429, 43, 44 f.Kr., 45 f.Kr., 46 f.Kr., 469, 478, 48 f.Kr., 49 f.Kr., 5, 5. århundre, 50 f.Kr., 502, 506, 52 f.Kr., 53 f.Kr., 54, 54 f.Kr., 55 f.Kr., 57 f.Kr., 58 f.Kr., 6, 66, 66 f.Kr., 67 f.Kr., 68, 69, 7 f.Kr., 70, 70 f.Kr., 73 f.Kr., 74, 74 f.Kr., 79, 86 f.Kr., 88 f.Kr., 9, 9 f.Kr., 91 f.Kr.. Utvid indeks (153 mer) »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Afrika · Se mer »
Alemanner
Europeiske stammer i det femte århundre. Alemanner (alamanni, allemanni etc) var opprinnelig en allianse av germanske stammer som var lokalisert ved de øvre delene av elven Main i dagens Tyskland.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Alemanner · Se mer »
Andre punerkrig
Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Kartago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Andre punerkrig · Se mer »
Ariovistus
Ariovistus (født og død ca. første århundret f.kr.) var lederen til sveberne og den germanske alliansen alamannerne, erklært konge av det romerske senatet og også av Julius Cæsar beskrevet som «rex Germanorum» («Kongen av germanerne»).
Ny!!: Romersk krigshistorie og Ariovistus · Se mer »
Arminius
miniatyr Arminius, også kjent som Armin eller (uhistorisk) som Hermann, (født 18/17 f.Kr., død 21 e.Kr.), var en germansk høvding for cheruskerne som beseiret en romersk hær i slaget ved Teutoburgerskogen.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Arminius · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Augustus · Se mer »
Året med de fire keiserne
Året med de fire keiserne, er betegnelsen på perioden mellom juni i 68 og desember 69 i Romerrikets historie.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Året med de fire keiserne · Se mer »
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Balkan · Se mer »
Caligula
Gaius Julius Caesar Augustus Germanicus (født 12, død 41 e.Kr.), mest kjent som Caligula, var den tredje keiseren av Romerriket, i fire år fra 37 til 41.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Caligula · Se mer »
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Claudius · Se mer »
Dakia
right Dakia (latin Dacia) var et oldtidsrike (eller sammenslutning av dakiske stammer) nord for Donau.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Dakia · Se mer »
Dalmatia
Den romerske provinsen Dalmatia, år 120 e.Kr. Dalmatia er et landskap i det sørvestre Kroatia.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Dalmatia · Se mer »
Den pannoniske slette
Den pannoniske slette er et landskap omkring elvene Donau, Tisza, Drava og Sava i Sentral-Europa.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Den pannoniske slette · Se mer »
Diktatur
Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Diktatur · Se mer »
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Donau · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Egypt · Se mer »
Elben
Elben ved Cuxhaven Elben, eller Elbe, (tysk: die Elbe, tsjekkisk) er en mellomeuropeisk elv i Tyskland og Tsjekkia.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Elben · Se mer »
Fabius Maximus
Quintus Fabius Maximus Verrucosus (født ca. 275, død 203 f.Kr.), kalt Cunctator (forsinkeren), var en romersk general og statsmann som ble født i Roma rundt 275 f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Fabius Maximus · Se mer »
Første punerkrig
Den første punerkrigen ble utkjempet mellom Karthago og den romerske republikk fra 264 til 241 f.Kr. Den var den første av tre betydelige kriger mellom de to maktene om herredømmet i Middelhavet.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Første punerkrig · Se mer »
Frankere
''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Frankere · Se mer »
Gaius Marius
Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Gaius Marius · Se mer »
Gallere
Gallere var det keltisktalende folket som var bosatt i Gallia i jernalderen og i den romerske perioden (grovt sett fra 400-tallet f.Kr. og fram til 400-tallet e.Kr.). Deres galliske språk utgjorde en hovedform av det fastlandskeltiske språk.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Gallere · Se mer »
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Gallia · Se mer »
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Germanere · Se mer »
Germania
Romerriket med dets provinser, og Germania (inkludert germanske stammer) nord for dets yttergrense i år 100 e.Kr. Germania var den romerske betegnelsen på det geografiske området på andre siden av Alpene, i nordlige og sentrale Europa, og som var befolket med germanske folk.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Germania · Se mer »
Germanicus
Germanicus (født 24. mai 15 f.Kr., død 10. oktober 19 e.Kr.) var et medlem av det Julo-claudiske dynasti tidlig i det romerske keiserrikets historie.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Germanicus · Se mer »
Guvernør
En guvernør er vanligvis en embetsmann eller politiker som leder administrasjonen (eller regjeringen) i en koloni, delstat, provins eller annen ikke-suveren politisk enhet.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Guvernør · Se mer »
Hannibal
Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183–182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Hannibal · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Jerusalem · Se mer »
Julian den frafalne
Julian (latin: Flavius Claudius Julianus Augustus; gresk: Φλάβιος Κλαύδιος Ἰουλιανός Αὔγουστος), (født 331/332 i Konstantinopel, død 26. juni 363 i nærheten av Maranga ved Tigris), også kjent som Julian den frafalne og som Julian filosofen, var romersk keiser fra 361 til 363, og var også filosof og forfatter av gresk litteratur.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Julian den frafalne · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Julius Cæsar · Se mer »
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Kartago · Se mer »
Keltiberere
Den ibersiske halvøy rundt 300 f.Kr. og før den kartagiske erobringen. Keltiberere i lys gult, iberere i oransje, og før-keltiske indoeuropeere i lysrødt. Grønt i nord er aquitansk, en form for urbaskisk. Keltibererne var et stedeget folk på Den iberiske halvøy, i områder som i dag utgjør sentrale Spania og nordlige Portugal, før og under Romerriket i de siste århundrene f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Keltiberere · Se mer »
Kimbrere
Kart som viser vandringene til teutonerne og kimbrerne Kimbrerne var en germansk stamme som opprinnelig bodde nord for Elben.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Kimbrere · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Kleopatra · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Korint · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Lusitania
Provinsen Lusitania i år 120 sammen med resten av Romerriket. Lusitania (portugisisk: Lusitânia, spansk: Lusitania), eller Hispania Lusitana, var en romersk provins som omfattet det meste av dagens Portugal, med unntak av noen nordlige områder som tilhørte Hispania Tarraconensis, samt noen områder i dagens vestlige Spania (autonome region Extremadura og en liten del av provinsen Salamanca).
Ny!!: Romersk krigshistorie og Lusitania · Se mer »
Magnesia
Magnesia (gresk Μαγνησία, Magnisía) var et prefektur i Hellas i periferien Thessalia.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Magnesia · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Marcus Antonius · Se mer »
Marcus Claudius Marcellus
For Augustus' nevø med samme navn, se her ---- Marcus Claudius Marcellus (født ca. 268, død 208 f.Kr.) var en av Romas generaler under den andre punerkrig og erobrer av Syrakus.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Marcus Claudius Marcellus · Se mer »
Marcus Licinius Crassus
Marcus Licinius Crassus (latin M·LICINIVS·P·F·P·N·CRASSVS, født 115 f.Kr., død 53 f.Kr.) var en romersk general og politiker, mest kjent for å ha slått ned slaveopprøret til Spartacus og sin delaktighet i det første triumvirat sammen med Cæsar og Pompeius.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Marcus Licinius Crassus · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Middelhavet · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Nero · Se mer »
Oppklaring
Amerikanske marineinfanterister på oppklaringsøvelse. En tysk oppklaringsvogn Oppklaring, eller rekognosering, er undersøkelse ved fysisk observasjon for å skaffe opplysninger om fiendtlige styrker, fiendtlige stillinger, terreng, infrastruktur og lignende.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Oppklaring · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Partia · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Perserriket · Se mer »
Perseus av Makedonia
Perseus var konge av Oldtidens Makedonia fra 179-168 f.Kr. Han var sønn av Filip V. Året før Filip døde, hadde Perseus sørget for at hans romervennlige bror ble drept.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Perseus av Makedonia · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Pompeius · Se mer »
Pyrrhos
Pyrrhos (gresk: Πύρρος; født 319/318 f.Kr., død 272 f.Kr.) var en greskPlutark: Parallel Lives,. strategos (hærfører) og statsmann i hellenistisk tid. Han var konge av den greske stammen molossiere, av et kongehus som hevdet å nedstamme fra Aiakos (fra rundt 297 f.Kr.), og senere ble han konge av Epirus, en region og kongerike på nordvestkysten av antikkens Hellas (styrte i tiden 306–302, 297–272 f.Kr.) og for en tid også kongeriket Makedonia (288–284, 273–272 f.Kr.). Han var en av de sterkeste motstanderne av den kommende statsmakten ved Middelhavet, den tidlige republikken Roma. En del av hans slag mot romerne, selv om han seiret, kostet ham tunge tap, og fra dette har begrepet «pyrrhosseier» oppstått. Etter det andre slaget mot romerne ved Asculum i år 279 f.Kr. er Pyrrhos blitt sitert på å ha sagt: «En slik seier til og jeg er fortapt». Den antikke historikeren Plutark skrev om Pyrrhos i sin bok Parallelle liv (gresk: Βίοι Παράλληλοι).
Ny!!: Romersk krigshistorie og Pyrrhos · Se mer »
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Rhinen · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Romerriket · Se mer »
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Romersk konsul · Se mer »
Samnitter
Samnittiske krigere fra en gravfrise i Nola, 300-tallet f.Kr. Samnitter var en italisk stamme i oldtiden som befolket området kjent som Samnium i sørlige og sentrale Italia.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Samnitter · Se mer »
Scipio Africanus
Publius Cornelius Scipio Africanus Major (Latin: P·CORNELIVS·P·F·L·N·SCIPIO·AFRICANVS) (født 235 f.Kr., død 183 f.Kr.) var en general i den andre punerkrigen og statsmann i den romerske republikk.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Scipio Africanus · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Sicilia · Se mer »
Siracusa
Siracusa (gresk: Συράκουσαι, Syrakousai; i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project latin: Syracusæ; siciliansk: Sarausa), også skrevet Syrakus, er den historiske hovedstaden på Sicilia, hovedstaden for Siracusa frie kommunale konsortium.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Siracusa · Se mer »
Slaget ved Actium
Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Slaget ved Actium · Se mer »
Slaget ved Arausio
Slaget ved Arausio fant sted den 6. oktober 105 f.Kr., mellom byen Arausio og elven Rhone.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Slaget ved Arausio · Se mer »
Slaget ved Cannae
Slaget ved Cannae den 2. august 216 f.Kr. var et viktig slag i den andre punerkrig.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Slaget ved Cannae · Se mer »
Slaget ved Ilipa
Slaget ved Ilipa var et slag utkjempet mellom romerske styrker ledet av Scipio Africanus og karthagerne under Hasdrubal Gisgo og Mago Barca i 206 f.Kr. i den andre punerkrigen.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Slaget ved Ilipa · Se mer »
Slaget ved Kapp Ecnomus
Slaget ved Kapp Ecnomus (ved Kapp Ecnomus, dagens Poggia di Sant'Angelo, sør-kysten av Sicilia, 256 f.Kr.) var et sjøslag mellom Karthago og den romerske republikk under den første punerkrig.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Slaget ved Kapp Ecnomus · Se mer »
Slaget ved Munda
Cæsars felttog mot Munda. Slaget ved Munda (17. mars 45 f.Kr.) i det sørlige Hispania Ulterior var den siste kampen i Cæsars borgerkrig mot lederne av optimatene.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Slaget ved Munda · Se mer »
Slaget ved Pydna
Slaget ved Pydna under den tredje makedonerkrig stod 22. juni 168 f.Kr. mellom den romerske republikk og Kongeriket Makedonia endte med seier til Roma, og undergangen til det makedonske antigoniddynastiet.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Slaget ved Pydna · Se mer »
Slaget ved Sabis
Slaget ved Sabis, også kjent som slaget ved Sambre, (det er ukjent om slaget virkelig ble utkjempet ved elven Sambre), ble utkjempet i 57 f.Kr. mellom Den romerske republikk og styrker fra flere belgiske stammer i Gallia.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Slaget ved Sabis · Se mer »
Slaget ved Vercellae
Slaget ved Vercellae ble utkjempet i 101 f.Kr. ved Vercellae i Gallia (dagens Vercelli), mellom den romerske republikk og de invaderende germanske folkene kimbrerne.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Slaget ved Vercellae · Se mer »
Slaget ved Zama
Slaget ved Zama – det avgjørende slaget i den andre puniske krig – sto den 19. oktober 202 f.Kr. Slaget ble utkjempet ved Zama, i nærheten av Karthago, og sto mellom punerne ledet av Hannibal og deres allierte samt leiesoldater, og romere ledet av Scipio Africanus og romernes numidiske allierte.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Slaget ved Zama · Se mer »
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Spania · Se mer »
Spartacus
Spartacus' fall Spartacus (født ca 111 f.Kr., død sannsynligvis i 71 f.Kr.) var en romersk slave som ledet et stort slaveopprør i den romerske republikk, dagens Italia, mellom 73 f.Kr. og 71 f.Kr..
Ny!!: Romersk krigshistorie og Spartacus · Se mer »
Spolia opima
Spolia opima (latin for «det beste trofé») er betegnelsen på krigsbyttet, rustningen, våpnene, og andre effekter en romersk general hadde tatt fra en stridende general i en mann mot mann kamp.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Spolia opima · Se mer »
Storbritannia (øy)
Storbritannia (Great Britain) er en øy utenfor den vestlige kysten av Europa.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Storbritannia (øy) · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Syria · Se mer »
Telamon
Telamon (gresk: Τελαμών) er i henhold til gresk mytologi sønn av kong Aiakos av Aigina og hans hustru Endeis.Apollodorus & Hyginus, R. Scott Smith, Stephen M. Trzaskoma:, Hackett Publishing, s. 64 Han var bror av helten Pelevs og var en av argonautene som fulgte Jason på ferden til Kolkis etter det gylne skinn. Han deltok også etter det kalydonske villsvin. I Homers Iliaden er han far til heltene Ajax og bueskytteren Teukros med forskjellige mødre. En del redegjørelser nevner også en tredje sønn, Trambelos. Telamon og broren Pelevs var også nære venner av halvguden Herakles, også en av argonautene, og de fulgte ham på hans hærtokt mot amasonene og mot Troja. De mytiske fortellingene om Telamon er mange og avvikende og til dels selvmotsigende. I en tidligere redegjørelse nedtegnet av Ferekydes fra Leros var Pelevs og Telamon ikke brødre, men venner. Det vil være i samsvar med at Pelevs var far til Akilles (av Homer kalt for peliden, det vil si «sønn av Pelevs»). I henhold til denne versjonen var Telamon sønn av Aktaios (mytisk urkonge av Attika) og Glauké, datter av Kykhreus (mytisk urkonge i Salamis), og Telamon giftet seg med Periboia, datter av kong Alkathoos av Megara.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Telamon · Se mer »
Tiberius
Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Tiberius · Se mer »
Titus
Titus Flavius Vespasianus (født 30. desember 39 i Roma, død 13. september 81 i Aquae Cutiliae i Latium) var eldste sønn til Vespasian og var romersk keiser fra 79 til 81.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Titus · Se mer »
Trajan
Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Trajan · Se mer »
Tredje punerkrig
Den tredje punerkrigen ble utkjempet mellom Karthago og Roma fra 149 f.Kr. til 146 f.Kr. Det var den tredje av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Karthago og den romerske republikk.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Tredje punerkrig · Se mer »
Vandaler
Vandalene var et germansk folkeslag, som utgjorde en betydelig del av trusselen mot Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Vandaler · Se mer »
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Vespasian · Se mer »
Vestgotere
Vestgoternes kongedømme rundt 500 Vestgoterne, også kalt Visigoterne, var en av de to hovedstammene av goterne; den andre var østgoterne.
Ny!!: Romersk krigshistorie og Vestgotere · Se mer »
1. århundre
1.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 1. århundre · Se mer »
1. århundre f.Kr.
Statdannelser ved midten av 1. århundre f.Kr. 1.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 1. århundre f.Kr. · Se mer »
10
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 10 · Se mer »
100 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 100 f.Kr. · Se mer »
101
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 101 · Se mer »
101 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 101 f.Kr. · Se mer »
102
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 102 · Se mer »
105
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 105 · Se mer »
105 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 105 f.Kr. · Se mer »
106
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 106 · Se mer »
106 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 106 f.Kr. · Se mer »
11
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 11 · Se mer »
112 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 112 f.Kr. · Se mer »
113
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 113 · Se mer »
113 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 113 f.Kr. · Se mer »
117
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 117 · Se mer »
12 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 12 f.Kr. · Se mer »
129 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 129 f.Kr. · Se mer »
133 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 133 f.Kr. · Se mer »
137 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 137 f.Kr. · Se mer »
138 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 138 f.Kr. · Se mer »
14
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 14 · Se mer »
143 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 143 f.Kr. · Se mer »
146 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 146 f.Kr. · Se mer »
148 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 148 f.Kr. · Se mer »
149 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 149 f.Kr. · Se mer »
151 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 151 f.Kr. · Se mer »
153 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 153 f.Kr. · Se mer »
154 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 154 f.Kr. · Se mer »
157 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 157 f.Kr. · Se mer »
16
Kategori:16 als:10er#16.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 16 · Se mer »
167 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 167 f.Kr. · Se mer »
168 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 168 f.Kr. · Se mer »
172 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 172 f.Kr. · Se mer »
184 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 184 f.Kr. · Se mer »
189 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 189 f.Kr. · Se mer »
19
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 19 · Se mer »
192 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 192 f.Kr. · Se mer »
196 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 196 f.Kr. · Se mer »
197 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 197 f.Kr. · Se mer »
2. århundre f.Kr.
Den romerske republikkens utstrekning når omkring hele Middelhavet.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 2. århundre f.Kr. · Se mer »
200 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 200 f.Kr. · Se mer »
201 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 201 f.Kr. · Se mer »
202 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 202 f.Kr. · Se mer »
203 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 203 f.Kr. · Se mer »
204 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 204 f.Kr. · Se mer »
205 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 205 f.Kr. · Se mer »
206 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 206 f.Kr. · Se mer »
208 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 208 f.Kr. · Se mer »
209 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 209 f.Kr. · Se mer »
211 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 211 f.Kr. · Se mer »
213 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 213 f.Kr. · Se mer »
214 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 214 f.Kr. · Se mer »
216 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 216 f.Kr. · Se mer »
217 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 217 f.Kr. · Se mer »
218 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 218 f.Kr. · Se mer »
222 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr. Kategori:222 f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 222 f.Kr. · Se mer »
225 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 225 f.Kr. · Se mer »
236 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 236 f.Kr. · Se mer »
241 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 241 f.Kr. · Se mer »
256 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 256 f.Kr. · Se mer »
264 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 264 f.Kr. · Se mer »
27 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 27 f.Kr. · Se mer »
271 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 271 f.Kr. · Se mer »
275 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 275 f.Kr. · Se mer »
280 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 280 f.Kr. · Se mer »
29 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 29 f.Kr. · Se mer »
295 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 295 f.Kr. · Se mer »
3. århundre f.Kr.
Kultursfærene i det vestlige Middelhavet 279 f.Kr. Den romerske republikk øker sin innflytelse gjennom hele hundreåret.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 3. århundre f.Kr. · Se mer »
31 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 31 f.Kr. · Se mer »
356
Kategori:356.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 356 · Se mer »
357
Kategori:357.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 357 · Se mer »
358
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 358 · Se mer »
36 f.Kr.
036.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 36 f.Kr. · Se mer »
363
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 363 · Se mer »
37
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 37 · Se mer »
387 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 387 f.Kr. · Se mer »
4
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 4 · Se mer »
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 4. århundre · Se mer »
4. århundre f.Kr.
Det makedonske riket med vasallstater.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 4. århundre f.Kr. · Se mer »
41
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 41 · Se mer »
42 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 42 f.Kr. · Se mer »
429
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 429 · Se mer »
43
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 43 · Se mer »
44 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 44 f.Kr. · Se mer »
45 f.Kr.
045.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 45 f.Kr. · Se mer »
46 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 46 f.Kr. · Se mer »
469
Kategori:469.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 469 · Se mer »
478
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 478 · Se mer »
48 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 48 f.Kr. · Se mer »
49 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 49 f.Kr. · Se mer »
5
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 5 · Se mer »
5. århundre
5.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 5. århundre · Se mer »
50 f.Kr.
050.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 50 f.Kr. · Se mer »
502
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 502 · Se mer »
506
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 506 · Se mer »
52 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 52 f.Kr. · Se mer »
53 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 53 f.Kr. · Se mer »
54
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 54 · Se mer »
54 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 54 f.Kr. · Se mer »
55 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 55 f.Kr. · Se mer »
57 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 57 f.Kr. · Se mer »
58 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 58 f.Kr. · Se mer »
6
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 6 · Se mer »
66
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 66 · Se mer »
66 f.Kr.
066.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 66 f.Kr. · Se mer »
67 f.Kr.
067.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 67 f.Kr. · Se mer »
68
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 68 · Se mer »
69
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 69 · Se mer »
7 f.Kr.
007.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 7 f.Kr. · Se mer »
70
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 70 · Se mer »
70 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 70 f.Kr. · Se mer »
73 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 73 f.Kr. · Se mer »
74
Kategori:74 als:70er#Johr 74.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 74 · Se mer »
74 f.Kr.
074.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 74 f.Kr. · Se mer »
79
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 79 · Se mer »
86 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 86 f.Kr. · Se mer »
88 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 88 f.Kr. · Se mer »
9
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 9 · Se mer »
9 f.Kr.
009.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 9 f.Kr. · Se mer »
91 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Romersk krigshistorie og 91 f.Kr. · Se mer »
