Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Romersk legion

Index Romersk legion

En legion var basisenheten i det romerske militærvesenet.

18 relasjoner: Den romerske republikk, Falanks, Gaius Marius, Guvernør, Infanteri, Italia, Julius Cæsar, Kavaleri, Legatus, Liste over romerske legioner, Romerriket, Romersk konsul, Romertall, Rubicon, Toga, 331 f.Kr., 4. århundre f.Kr., 509 f.Kr..

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Ny!!: Romersk legion og Den romerske republikk · Se mer »

Falanks

Falanks - en militær formasjon. En falanks var en militær formasjon som oppstod i antikkens Hellas og i Makedonia.

Ny!!: Romersk legion og Falanks · Se mer »

Gaius Marius

Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.

Ny!!: Romersk legion og Gaius Marius · Se mer »

Guvernør

En guvernør er vanligvis en embetsmann eller politiker som leder administrasjonen (eller regjeringen) i en koloni, delstat, provins eller annen ikke-suveren politisk enhet.

Ny!!: Romersk legion og Guvernør · Se mer »

Infanteri

Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.

Ny!!: Romersk legion og Infanteri · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Romersk legion og Italia · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Ny!!: Romersk legion og Julius Cæsar · Se mer »

Kavaleri

Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.

Ny!!: Romersk legion og Kavaleri · Se mer »

Legatus

Legatus (legat, som opprinnelig betydde som betyr utsending, sendemann) var i romersk tid en embetstittel for en militær leder, tilsvarende dagens generaloffiser, i den romerske hær.

Ny!!: Romersk legion og Legatus · Se mer »

Liste over romerske legioner

Listen over romerske legioner er organisert etter nummereringen av legionene.

Ny!!: Romersk legion og Liste over romerske legioner · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Romersk legion og Romerriket · Se mer »

Romersk konsul

Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.

Ny!!: Romersk legion og Romersk konsul · Se mer »

Romertall

Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa.

Ny!!: Romersk legion og Romertall · Se mer »

Rubicon

Rubicon (lat. Rubico, it: Rubicone, til 1933 kalt Fiumicino) er navnet på en grunn elv i Nord-Italia.

Ny!!: Romersk legion og Rubicon · Se mer »

Toga

Statue av keiser Augustus som Pontifex Maximus iført toga samt tegning av hvordan en halvsirkelformet toga draperes omkring kroppen: Figurene med skjematiske fargebånd viser hvordan togaen kan løftes opp i en hette bakfra og en liten fold (''umbo'') som trekkes fram over den store hovedfolden foran (''sinus''), eller bæres med belte. Under togaen ble det båret en enkel tunika med korte ermer. Helgener framstilt med togaer på mosaikk av «Kristus med engler og helgener» fra før 526 i basilikakirken Sant’Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia. Toga er en omfangsrik kappe som ble båret utenpå en tunika som det viktigste klesplagget for frie, mannlige borgere i det gamle Roma.

Ny!!: Romersk legion og Toga · Se mer »

331 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Romersk legion og 331 f.Kr. · Se mer »

4. århundre f.Kr.

Det makedonske riket med vasallstater.

Ny!!: Romersk legion og 4. århundre f.Kr. · Se mer »

509 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Romersk legion og 509 f.Kr. · Se mer »

Omdirigeringer her:

Romerske legioner, Romerske legionærer.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »