Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Romersk mytologi

Index Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

97 relasjoner: Ab Urbe Condita (bok), Aineias, Alba Longa, Augur, Augustus, Auspisier, Aventinerhøyden, Æneiden, Ceres (gudinne), De sibyllinske bøkene, Den kumeiske sibylle, Den romerske kalender, Den romerske republikk, Den tarpeiske klippe, Den trojanske hest, Diana (gudinne), Dionysios fra Halikarnassos, Egeria (mytologi), Eksegese, Elegi, Etruskere, Etruskisk mytologi, Fasti, Fasti (Ovid), Flamen, Fortuna, Forum Romanum, Gaius Mucius Scaevola, Georg Wissowa, Gnaeus Marcius Coriolanus, Gresk mytologi, Hannibal, Hellige bøker, Interpretatio graeca, Italikere, James George Frazer, Janus (mytologi), Jean Auguste Dominique Ingres, Julius Cæsar, Julo-claudiske dynasti, Juno, Jupiter (gud), Kanon (kultur), Kapitolhøyden, Konge av Roma, Kosmogoni, Kybele, Larer, Lars Porsenna, Latinsk litteratur, ..., Lucius Tarquinius Superbus, Marcus Terentius Varro, Marcus Tullius Cicero, Mars (gud), Metamorfoser, Minerva, Mos maiorum, Mytologi, Nasjonalepos, Numa Pompilius, Nymfe (mytologi), Offentlig–privat samarbeid, Overflødighetshorn, Ovid, Palatinerhøyden, Pales, Palestrina, Pomona, Pons Sublicius, Pontifikalkollegiet, Propertius, Quirinus, Rea Silvia, Religion, Renessansen, Roma, Romerriket, Romersk religion, Romulus og Remus, Sabinere, Sabinerinnerovet, Servius Tullius, Sibylle, Tarquinius Priscus, Teologi, Thetis, Tiber, Titus Livius, Venus (gudinne), Vergil, Vesta (gudinne), Vestalinnene, Victoria (gudinne), Votum, Vulkan (gud), 18. århundre, 19. århundre. Utvid indeks (47 mer) »

Ab Urbe Condita (bok)

Ab urbe condita (Fra byens grunnleggelse; bokstavelig «fra den grunnlagte byen») er et stort verk om Romas historie fra grunnleggelsen, som er satt til 753 f.Kr. (se Ab urbe condita), til augusteisk tid.

Ny!!: Romersk mytologi og Ab Urbe Condita (bok) · Se mer »

Aineias

Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.

Ny!!: Romersk mytologi og Aineias · Se mer »

Alba Longa

Castel Gandolfo på en lang solrik, fjellrygg med utsyn over Albanosjøen, kanskje det mest sannsynlige stedet for Alba Longa. Alba Longa (tidvis skrevet Albalonga i italienske kilder) var en oldtidsby i Latium i det sentrale Italia, i overkant 20 km sørøst for Roma i Albanerfjellene.

Ny!!: Romersk mytologi og Alba Longa · Se mer »

Augur

En augur Augur var en prest og embetsmann i antikken, særlig i etruskernes områder og i Romerriket.

Ny!!: Romersk mytologi og Augur · Se mer »

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Ny!!: Romersk mytologi og Augustus · Se mer »

Auspisier

En augur Auspisier (latin: auspicium, fra auspex; ~ bokstavelig: «En som ser på fugler») var i antikkens Roma en som tolket varsler.

Ny!!: Romersk mytologi og Auspisier · Se mer »

Aventinerhøyden

Aventinerhøyden (latin Mons Aventinus) er en av Romas sju høyder, beliggende sørvest for Palatinerhøyden ved Tiberen.

Ny!!: Romersk mytologi og Aventinerhøyden · Se mer »

Æneiden

«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.

Ny!!: Romersk mytologi og Æneiden · Se mer »

Ceres (gudinne)

Statue av Ceres i Louvre, Paris Ceres var i romersk mytologi datter av Saturn og Ops og gudinne for fruktbarhet og jordbruk; særlig korn – (derav det engelske ordet cereals for kornprodukter).

Ny!!: Romersk mytologi og Ceres (gudinne) · Se mer »

De sibyllinske bøkene

Den kumeiske sibylle slik Michelangelo tenkte seg henne. Hun holdt til i Cumae sør for Roma. De sibyllinske bøkene (Latin: Libri Sibyllini) var ni bøker med profetier i heksametervers som ble rådspurt i krisetider.

Ny!!: Romersk mytologi og De sibyllinske bøkene · Se mer »

Den kumeiske sibylle

Michelangelos kumeiske sibylle i det sixtinske kapell. Andrea del Castagno ''Sibyllen fra Cumae'',freske på tre, 1450. Den kymeiske sibylle eller Cumae-sibyllen er en av de ti sibyller nevnt av Marcus Terentius Varro.

Ny!!: Romersk mytologi og Den kumeiske sibylle · Se mer »

Den romerske kalender

''Fasti Praenestini''. Den romerske kalender har endret form flere ganger siden Romas grunnleggelse og Romerrikets sammenbrudd.

Ny!!: Romersk mytologi og Den romerske kalender · Se mer »

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Ny!!: Romersk mytologi og Den romerske republikk · Se mer »

Den tarpeiske klippe

Den tarpeiske klippe, 2015. Den tarpeiske klippe (latin: Rupes Tarpeia eller Saxum Tarpeium; italiensk: Rupe Tarpea) er en bratt klippe i den sørlige enden av Kapitolhøyden med utsyn over Forum Romanum i Roma.

Ny!!: Romersk mytologi og Den tarpeiske klippe · Se mer »

Den trojanske hest

Den trojanske hesten ble dratt fram, maleri av Giovanni Domenico Tiepolo Den trojanske hest er en fortelling fra Trojakrigen hvor grekerne benyttet seg av et strategisk lureri for å komme seg bak forsvarsmurene til byen Troja.

Ny!!: Romersk mytologi og Den trojanske hest · Se mer »

Diana (gudinne)

Statue av Diana som befinner seg i Louvre, ''Galerie des Caryatides''. Diana (bokstavelig «himmelsk» eller «guddommelig») var i romersk mytologi jaktens gudinne, assosiert med ville dyr og skogen, og i særlig grad månen.

Ny!!: Romersk mytologi og Diana (gudinne) · Se mer »

Dionysios fra Halikarnassos

Dionysios fra Halikarnassos (gresk: Διονύσιος ἈλεξάνδρουἉλικαρνᾱσσεύς, Dionysios sønn av Aléxandros, av Halikarnassós) (født ca. 60 f.Kr., død etter 7 f.Kr.) var en gresk historiker og lærer i retorikk som levde og virket på den romerske herskeren Augustus' tid.

Ny!!: Romersk mytologi og Dionysios fra Halikarnassos · Se mer »

Egeria (mytologi)

Numa'' (1669) av Claude Lorrain Egeria (latin: Ēgeria) er en gudinne i romersk mytologi og en av to underordnede guddommer ved Dianas tempel i Aricia – det nåværende Ariccia på Albanerfjellenes sørlige del i Italia.

Ny!!: Romersk mytologi og Egeria (mytologi) · Se mer »

Eksegese

Eksegese (gresk: ἐξήγησις, exegesis) er forklaring og utlegning av en tekst, særlig bibeltekster.

Ny!!: Romersk mytologi og Eksegese · Se mer »

Elegi

«Kjærlighetssorg» (''Douleur d'amour'') eller «elegi» av William-Adolphe Bouguereau, 1899. «Elegi» (Элегия) av Apollinarij Vasnetsov (1856–1933) Elegi (gresk ἐλεγεία; fra ἔλεγος, elegos, «klagesang») er opprinnelig en gresk diktform, utelukkende bestemt av den metriske formen, bygget opp av distikon.

Ny!!: Romersk mytologi og Elegi · Se mer »

Etruskere

Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.

Ny!!: Romersk mytologi og Etruskere · Se mer »

Etruskisk mytologi

Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.

Ny!!: Romersk mytologi og Etruskisk mytologi · Se mer »

Fasti

før-juliansk kalender i en rekonstruert tegning. Fasti (latin fas, av fastus) var kalenderen i Romerriket.

Ny!!: Romersk mytologi og Fasti · Se mer »

Fasti (Ovid)

Floras triumf'' (ca. 1743) skildrer en scene fra bok 4 i ''Fasti'' Fasti er et dikt av den romerske skribenten Ovid som skildrer festdagene (fasti) i den romerske kalenderen.

Ny!!: Romersk mytologi og Fasti (Ovid) · Se mer »

Flamen

En steinfigur av en flamen som bærer den gjenkjennelige hatten (''apex''), på Louvre. Flamen (flertall: Flamines) var en stilling innen romerske presteembetene i den gamle romerske republikk, som var tilknyttet romersk religion for en bestemt gud.

Ny!!: Romersk mytologi og Flamen · Se mer »

Fortuna

Freske på et romersk alter for Fortuna, avbildet med ror og ''cornucopia'', overflødighetshorn (Arkeologiske museum i Milano). Fortuna er i romersk mytologi gudinne for lykken, og hun brukes som allegorisk og grafisk figur fra renessansen som et symbol for lykke, hell, handel og sjøfart.

Ny!!: Romersk mytologi og Fortuna · Se mer »

Forum Romanum

Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.

Ny!!: Romersk mytologi og Forum Romanum · Se mer »

Gaius Mucius Scaevola

Gaius Mucius Scaevola, av Louis-Pierre Deseine (1749-1822) Gaius Mucius Scaevola var en romersk ungdom, berømt for sitt mot.

Ny!!: Romersk mytologi og Gaius Mucius Scaevola · Se mer »

Georg Wissowa

Georg Wissowa (født 17. juni 1859 i Neudorf ved Breslau, død 11. mai 1931 i Halle an der Saale) var en tysk klassisk filolog.

Ny!!: Romersk mytologi og Georg Wissowa · Se mer »

Gnaeus Marcius Coriolanus

Gnaeus Marcius Coriolanus var en mytisk romersk patrisier og kriger.

Ny!!: Romersk mytologi og Gnaeus Marcius Coriolanus · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Ny!!: Romersk mytologi og Gresk mytologi · Se mer »

Hannibal

Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183–182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago.

Ny!!: Romersk mytologi og Hannibal · Se mer »

Hellige bøker

Den kristne Bibelen, håndskrevet utgave fra 1407. Hellige bøker, også omtalt som «den hellige skrift» eller «hellige tekster», er tekster som ulike religiøse tradisjoner betrakter som hellige, eller sentrale for deres religiøse tradisjon og som er den bestemte religionens høyeste autoritet.

Ny!!: Romersk mytologi og Hellige bøker · Se mer »

Interpretatio graeca

Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.

Ny!!: Romersk mytologi og Interpretatio graeca · Se mer »

Italikere

Italikere er et indoeuropeisk folkeslag og stammer som bosatte seg på Den italienske halvøya, inkludert Sicilia og Sardinia, i forhistorisk tid og før-romersk tid.

Ny!!: Romersk mytologi og Italikere · Se mer »

James George Frazer

James George Frazer (født 1. januar 1854 i Glasgow i Skottland, død 7. mai 1941 i Cambridge i England) var en britisk antropolog som var innflytelsesrik i løpet av den første tiden av moderne studier av mytologi og komparativ religion.

Ny!!: Romersk mytologi og James George Frazer · Se mer »

Janus (mytologi)

Statue av Janus i Vatikanet Janus (eller Ianus) er i romersk mytologi guden for portene, dørene, døråpningene, alle begynnelser og enhver slutt.

Ny!!: Romersk mytologi og Janus (mytologi) · Se mer »

Jean Auguste Dominique Ingres

Jean Auguste Dominique Ingres (født 29. august 1780 i Montauban i departementet Tarn-et-Garonne, død 14. januar 1867 i Paris) var en fransk tegner og maler.

Ny!!: Romersk mytologi og Jean Auguste Dominique Ingres · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Ny!!: Romersk mytologi og Julius Cæsar · Se mer »

Julo-claudiske dynasti

Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.

Ny!!: Romersk mytologi og Julo-claudiske dynasti · Se mer »

Juno

''Juno Sospita'', kopi ved Pushkinmuseet i Moskva, basert på en originalstatue ved Vatikanmuseene. Juno var den høyeste gudinne i romersk mytologi.

Ny!!: Romersk mytologi og Juno · Se mer »

Jupiter (gud)

Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.

Ny!!: Romersk mytologi og Jupiter (gud) · Se mer »

Kanon (kultur)

Malene Thyssen Kanon (uttale: ka:´nån) kommer fra gresk språk og betyr «rettesnor», «forbilde», «regel».

Ny!!: Romersk mytologi og Kanon (kultur) · Se mer »

Kapitolhøyden

Kapitolplassen (Piazza del Campidoglio) Kapitolhøyden (også skrevet Capitolhøyden, fra latin Capitolinus Mons, italiensk Campidoglio) er en av Romas syv høyder.

Ny!!: Romersk mytologi og Kapitolhøyden · Se mer »

Konge av Roma

Konge av Roma (latin: Rex Romae) var øverste myndighet i myteomspunnede romerske kongedømme.

Ny!!: Romersk mytologi og Konge av Roma · Se mer »

Kosmogoni

Universet Kosmogoni (fra gresk: οσμογονία, κόσμος, «kosmos, verden» + gone, «fødsel», rotordet av γί(γ)νομαι / γέγονα, «å bli født, forandre seg, komme inn i ny tilstand av værelsen») er læren om eller fortellingen om verdens opprinnelse.

Ny!!: Romersk mytologi og Kosmogoni · Se mer »

Kybele

Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.

Ny!!: Romersk mytologi og Kybele · Se mer »

Larer

''Lar familiaris'' (1. århundre), ''Museo Arqueológico Nacional'', Madrid). Larer, i entall lar og på latin lares, laris og lar, var i den romerske religionen skytsånder.

Ny!!: Romersk mytologi og Larer · Se mer »

Lars Porsenna

Lars Porsenna (etruskisk: Pursenas) var ifølge romersk tradisjon en mektig etruskerkonge som regjerte byen Clusium (etruskisk: Clevsin; dagens Chiusi i Toscana).

Ny!!: Romersk mytologi og Lars Porsenna · Se mer »

Latinsk litteratur

La Bocca della Verità - Sannhetens munn - i Roma. Latinsk litteratur er den litteratur som er skrevet på latin.

Ny!!: Romersk mytologi og Latinsk litteratur · Se mer »

Lucius Tarquinius Superbus

Lucius Tarquinius Superbus (død ca. 495 f.Kr) var den legendariske sjuende og siste konge av Roma, styrte fra 535 f.Kr.

Ny!!: Romersk mytologi og Lucius Tarquinius Superbus · Se mer »

Marcus Terentius Varro

Marcus Terentius Varro (født 116 f.Kr., død 27 f.Kr.), også kjent som Varro Reatinus for å skille ham fra hans samtidige, poeten Varro Atacinus, var en romersk forfatter og lærd som romerne kom til å kalle «den mest lærde av alle romere».

Ny!!: Romersk mytologi og Marcus Terentius Varro · Se mer »

Marcus Tullius Cicero

Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.

Ny!!: Romersk mytologi og Marcus Tullius Cicero · Se mer »

Mars (gud)

Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.

Ny!!: Romersk mytologi og Mars (gud) · Se mer »

Metamorfoser

Omslaget til George Sandys' utgave fra 1632 av ''Ovid's Metamorphosis Englished'' Metamorfoser (gresk Metamorphoses.

Ny!!: Romersk mytologi og Metamorfoser · Se mer »

Minerva

USAs faktiske nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling. Minerva er i romersk mytologi en jomfrugudinne for poesi, medisin, visdom, handel, veving, håndverk, magi, og den som oppfant musikken.

Ny!!: Romersk mytologi og Minerva · Se mer »

Mos maiorum

Den romerske familie var en av måtene som ''mos maiorum'' ble formidlet gjennom generasjonene. Mos maiorum («forfedrenes skikk» eller «de eldres måte», flertall mores, med maiorum er genitiv flertall) er de grunnleggende, uskrevne tradisjonene, eller normene, i Romerriket.

Ny!!: Romersk mytologi og Mos maiorum · Se mer »

Mytologi

En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.

Ny!!: Romersk mytologi og Mytologi · Se mer »

Nasjonalepos

Et nasjonalepos forventes å uttrykke «nasjonens sjel». Nasjonalepos er et episk dikt eller et litterært verk som en episk størrelse som søker eller er antatt å fange og uttrykke essensen eller ånden til bestemt nasjon; ikke nødvendigvis en nasjonalstat, men i det minste en etnisk eller språklig gruppe.

Ny!!: Romersk mytologi og Nasjonalepos · Se mer »

Numa Pompilius

Numa Pompilius, slik han er forestilt på en romersk mynt preget av Gnaeus Calpurnius Piso i løpet av keiser Augustus' regime. Piso hevdet at han selv stammet fra kongen. Numa Pompilius (født ca. 700 f.Kr.) var i henhold til sagnene byen Romas andre konge etter Romulus, Romas legendariske grunnlegger.

Ny!!: Romersk mytologi og Numa Pompilius · Se mer »

Nymfe (mytologi)

Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).

Ny!!: Romersk mytologi og Nymfe (mytologi) · Se mer »

Offentlig–privat samarbeid

Det svenske sykehuset Nya Karolinska Solna reises gjennom OPS Offentlig–privat samarbeid (OPS) er en ordning for å finansiere bygging av offentlige bygninger og veier.

Ny!!: Romersk mytologi og Offentlig–privat samarbeid · Se mer »

Overflødighetshorn

Gresk pelike fra 440-430 f. Kr. dekorert med vasemaleri av gudene Plouton (Hades) med et overflødighetshorn og Demeter med septer og plog. Overflødighetshorn (gresk κέρας Ἀμαλθείας, keras Amaltheias, «Amaltheias horn»; latin cornu copiæ, «Copias horn» eller «overflodshorn»),, Online Etymology Dictionary i henhold til gresk mytologi, opprinnelig hornet til geita Amaltheia som diet guden Zevs som spedbarn.

Ny!!: Romersk mytologi og Overflødighetshorn · Se mer »

Ovid

Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.

Ny!!: Romersk mytologi og Ovid · Se mer »

Palatinerhøyden

Palatinerhøyden (latin: Collis Palatium) er den sentrale av Romas sju høyder og den eldste delen av byen.

Ny!!: Romersk mytologi og Palatinerhøyden · Se mer »

Pales

Pales var i romersk mytologi en gudinne for hyrder og buskap.

Ny!!: Romersk mytologi og Pales · Se mer »

Palestrina

Palestrina er en by i storbyområdet Roma hovedstad i regionen Lazio i Italia.

Ny!!: Romersk mytologi og Palestrina · Se mer »

Pomona

Pomona, den romerske gudinnen for den fruktbar overflod i gammel romersk religion og mytologi, også mer særskilt for frukt, frukttrær, og frukthager.

Ny!!: Romersk mytologi og Pomona · Se mer »

Pons Sublicius

Pons Sublicius, i henhold til Luigi Canina, Pons Sublicius er navnet på den tidligste kjente bro i antikkens Roma som ble strukket over elven Tiber i nærheten av Forum Boarium («Krøtter forum») nedstrøms fra Tiberøya og i nærheten av foten til Aventinerhøyden.

Ny!!: Romersk mytologi og Pons Sublicius · Se mer »

Pontifikalkollegiet

Pontifikalkollegiet (latin: Collegium Pontificum) var en gammel romersk institusjon hvor den viktigste oppgaven var å sørge for opprettholdelsen av pax deorum («gudenes fred»), det vil si å sørge for at menneskenes forhold til gudene var tilfredsstillende.

Ny!!: Romersk mytologi og Pontifikalkollegiet · Se mer »

Propertius

Sextus Propertius var en romersk poet som skrev elegier (født rundt 50 f.Kr. i eller nær Bevagna, død mellom 15 f.Kr. og 2 f.Kr).

Ny!!: Romersk mytologi og Propertius · Se mer »

Quirinus

Cerialia presentert av Gaius Memmius som edil. Orlin, Eric (2010): ''Foreign Cults in Rome: Creating a Roman Empire'', Oxford University Press, s. 144. Quirinus er i henhold til romersk mytologi en av de eldste gudene i Roma og Romerriket.

Ny!!: Romersk mytologi og Quirinus · Se mer »

Rea Silvia

Rhea Silvia var den mytiske moren til tvillingene Romulus og Remus, som grunnla byen Roma.

Ny!!: Romersk mytologi og Rea Silvia · Se mer »

Religion

Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.

Ny!!: Romersk mytologi og Religion · Se mer »

Renessansen

Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.

Ny!!: Romersk mytologi og Renessansen · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Romersk mytologi og Roma · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Romersk mytologi og Romerriket · Se mer »

Romersk religion

Mars som viser Romulus og Remus suger melk fra en hunnulv, og gudene representerer romersk topografi som elven Tiberen og Palatinerhøyden Romersk religion ble begynt i den tradisjonelle religion som ble praktisert av befolkningen i byen Roma og Tiberdalen i det sentrale Italia.

Ny!!: Romersk mytologi og Romersk religion · Se mer »

Romulus og Remus

Rhea Silvia og elveguden Tiberinus. Maleri av Peter Paul Rubens, ca. 1616 (Kapitolmuseene i Roma). Romulus og Remus var sagnskikkelser, ifølge tradisjonen Romas grunnleggere, og etter sigende sønner av den romerske krigsguden Mars og vestalinnen Rhea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa.

Ny!!: Romersk mytologi og Romulus og Remus · Se mer »

Sabinere

Topografisk kart som viser lokaliseringen av sabinerne. Grensen med Latium i sør var elven Aniene; imidlertid er det mulig at sabinernes område strakte seg til innsjøen Regillus noe sør av den i nærheten av oldtidsbyen Gabii (18 km øst for Roma). Sabinere (latin: Sabini; gresk: Σαβῖνοι; italiensk: Sabini) var et italisk folk i oldtiden som tilhørte den umbriske gren.

Ny!!: Romersk mytologi og Sabinere · Se mer »

Sabinerinnerovet

''Sabinerinnerovet'' av Giambologna, ved ''Loggia del Lanzi'' i Firenze. Sabinerinnerovet var en fiktiv hendelse i Romas mytiske tidlige historie, for å bøte på kvinneunderskuddet i byen.

Ny!!: Romersk mytologi og Sabinerinnerovet · Se mer »

Servius Tullius

''Servius Tullius'', kunstnerisk framstilling fra 1500-tallet utgitt av Guillaume Rouillé Servius Tullius var ifølge romersk tradisjon den sjette kongen av Roma, i den mytiske kongetiden.

Ny!!: Romersk mytologi og Servius Tullius · Se mer »

Sibylle

''Sibylle'', maleri av Francesco Ubertini, ca. 1525. Michelangelos libyske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Michelangelos delfiske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Sibylle (fra gresk Σίβυλλα, sibylla) betyr «profetinne» eller «spåkvinne».

Ny!!: Romersk mytologi og Sibylle · Se mer »

Tarquinius Priscus

''Lucius Tarquinius Priscus'', kunstnerisk avbildning fra 1500-tallet, utgitt av Guillaume Rouillé Tarquinius Priscus, eller Tarquinius den eldre, var ifølge romersk tradisjon den femte kongen av Roma, i den mytiske kongetiden.

Ny!!: Romersk mytologi og Tarquinius Priscus · Se mer »

Teologi

Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.

Ny!!: Romersk mytologi og Teologi · Se mer »

Thetis

Thetis (gresk: Θέτις) er i henhold til gresk mytologi en havnymfe eller som en gudinne av vann, en av femti nereider, døtre av den eldgamle havguden Nerevs.

Ny!!: Romersk mytologi og Thetis · Se mer »

Tiber

Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.

Ny!!: Romersk mytologi og Tiber · Se mer »

Titus Livius

Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.

Ny!!: Romersk mytologi og Titus Livius · Se mer »

Venus (gudinne)

''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.

Ny!!: Romersk mytologi og Venus (gudinne) · Se mer »

Vergil

Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.

Ny!!: Romersk mytologi og Vergil · Se mer »

Vesta (gudinne)

Tivoli, ca. 1600. Vesta er i romersk mytologi en jomfrugudinne som beskyttet arnen og ildstedet, hjemmet og familien.

Ny!!: Romersk mytologi og Vesta (gudinne) · Se mer »

Vestalinnene

Vestalinne, gravering av Frederick Leighton, cirka 1890. Vestalinnene (latin: Vestālēs, entall Vestālis) var prestinner for Vesta, gudinne for arnen, i antikkens Roma.

Ny!!: Romersk mytologi og Vestalinnene · Se mer »

Victoria (gudinne)

Victoria på toppen av Seierssøylen Victoria var en gudinne i romersk mytologi og personifiseringen av seier, også kalt seiersgudinnen.

Ny!!: Romersk mytologi og Victoria (gudinne) · Se mer »

Votum

* Se Systematisk inndeling Votum er en slekt av biller som tilhører den artsrike underfamilien Cerambycinae i familien trebukker (Cerambycidae).

Ny!!: Romersk mytologi og Votum · Se mer »

Vulkan (gud)

Rubens' hardtarbeidende smedgud. Vulkan (latin Vulcanus), også kjent som Mulciber, var den romerske guden for smeder og godartet (nyttig) bruk av ild.

Ny!!: Romersk mytologi og Vulkan (gud) · Se mer »

18. århundre

Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.

Ny!!: Romersk mytologi og 18. århundre · Se mer »

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Ny!!: Romersk mytologi og 19. århundre · Se mer »

Omdirigeringer her:

Romerske guder, Romerske mytologi.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »