Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Rüdiger von der Goltz

Index Rüdiger von der Goltz

Gustav Adolf Joachim Rüdiger, Graf von der Goltz (født 8. desember 1865, død 4. november 1946) var en tysk general under første verdenskrig.

28 relasjoner: Adolf Hitler, Åland, Baltikum, Bolsjevik, Carl Gustaf Mannerheim, Den estiske uavhengighetskrigen, Den finske borgerkrigen, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Det tyske keiserrike, Entente cordiale, Første verdenskrig, Finland, General, Generalmajor, Greve, Hangö, Helsingfors, Latvia, Pour le Mérite, Riga, Tallinn, Tyskland, 1865, 1918, 1919, 1946, 4. november, 8. desember.

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Adolf Hitler · Se mer »

Åland

Källskärskannan er en kjent formasjon fra istiden Båthavnen på Rödhamn utenfor Mariehamn Åland er en øygruppe og et selvstyrt, demilitarisert landskap i Finland.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Åland · Se mer »

Baltikum

Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Baltikum · Se mer »

Bolsjevik

Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Bolsjevik · Se mer »

Carl Gustaf Mannerheim

Mannerheim til høyre på Nikolas kavaleriskole hvor han gikk i årene 1887-1889. Nikolaj II:s kroning i Moskva i 1896. Framfor keiseren går kavalerigardens offiser Carl Gustaf Mannerheim (til høyre for keiseren). skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig. Sankt Georgsordenens 4. klasse. Mannerheim i seiersparade i Helsingfors etter borgerkrigen. Den tyske diktatoren Adolf Hitler besøker Mannerheim på hans 75-årsdag 4. juni 1942. Fra Mannerheims begravelse i Helsingfors. Carl Gustaf Mannerheim, egentlig baron Carl Gustaf Emil Mannerheim, (født 4. juni 1867 på Villnäs slott i Villnäs i landskapet Egentliga Finland i Storfyrstedømmet Finland, død 27. januar 1951 i Lausanne i Sveits) var en finsk, adelig offiser, riksforstander, president og oppdagelsesreisende.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Carl Gustaf Mannerheim · Se mer »

Den estiske uavhengighetskrigen

Den estiske uavhengighetskrigen (estisk: Vabadussõda; frihetskrigen, russisk: Эстонская война за независимость) var en forsvarskrig hvor den estiske og den allierte hvite russiske nordvestlige hæren kjempet mot sovjetiske og tyske styrker under den sovjetiske vestoffensiven og baltisktyske landeswehr-offensiver i 1919 i Latvia i forbindelse med den russiske borgerkrigen og ettervirkningene av den første verdenskrigen.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Den estiske uavhengighetskrigen · Se mer »

Den finske borgerkrigen

Den finske borgerkrigen (svensk finska inbördeskriget, finsk suomen sisällissota) var en borgerkrig i Finland som ble utkjempet fra 27. januar til 15. mai 1918 mellom styrker fra Finlands sosialdemokratiske parti, organiserte i den såkalte Finske sosialistiske arbeiderrepublikk, kalt «De røde», på den ene siden og styrker som var lojale til det konservative og borgerlige finske senatet (regjeringen), kalt «De hvite».

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Den finske borgerkrigen · Se mer »

Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk

Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk · Se mer »

Det tyske keiserrike

Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Det tyske keiserrike · Se mer »

Entente cordiale

Entente cordiale (fransk for «hjertelig overenskomst») er en samling avtaler inngått 8.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Entente cordiale · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Første verdenskrig · Se mer »

Finland

Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Finland · Se mer »

General

Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og General · Se mer »

Generalmajor

Generalmajors gradstegn i den canadiske hæren Generalmajor er en generalitetsgrad brukt i de fleste land i verden.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Generalmajor · Se mer »

Greve

Greve (tysk Graf, engelsk earl eller count, fransk Comte, italiensk Conte) er en adelstittel, som er høyere enn baron men lavere enn fyrste.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Greve · Se mer »

Hangö

Hangö (finsk: Hanko) er en by og kommune i landskapet Nyland i Finland.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Hangö · Se mer »

Helsingfors

Helsingfors (finsk: Helsinki; nordsamisk: Helsset) er hovedstaden i Finland, og ligger lengst sør i landet ved Finskebukta.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Helsingfors · Se mer »

Latvia

Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Latvia · Se mer »

Pour le Mérite

Pour le Mérite Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste Pour le Mérite (fransk for «For fortjeneste»), også kjent som Blauer Max, er en tysk orden, opprinnelig innstiftet i 1677.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Pour le Mérite · Se mer »

Riga

Riga (latvisk: Rīga; russisk: Рига; estisk: Riia; polsk, litauisk: Ryga) er hovedstad og største by i Latvia.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Riga · Se mer »

Tallinn

Ralf Roletschek Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Tallinn · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og Tyskland · Se mer »

1865

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og 1865 · Se mer »

1918

1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og 1918 · Se mer »

1919

1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og 1919 · Se mer »

1946

1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og 1946 · Se mer »

4. november

4.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og 4. november · Se mer »

8. desember

14.

Ny!!: Rüdiger von der Goltz og 8. desember · Se mer »

Omdirigeringer her:

Rüdiger von der Goltz (død 4. november 1946), Rüdiger von der Goltz (født 8. desember 1865).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »