Scharführer

Insignier for SS-Scharführer Scharführer («lagfører») var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA. Den ble opprinnelig innført i den tyske hæren under første verdenskrig som en tittel på en feldwebel eller gefreiter som ledet et lag i en spesial- eller støtstyrke. I SA ble Scharführer brukt som tittel allerede i 1921, men først i 1928 ble den en grad. Den var den første underoffisersgraden, og insigniene var en enkelt knapp på skulderklaffen. SS brukte opprinnelig samme insignier for graden som SA, men dette ble endret i 1934, da gradshierarkiet ble endret. Den gamle rangen SS-Scharführer ble da omgjort til SS-Underscharführer. Det fantes flere andre nivåer av graden: SS-Oberscharführer, SS-Hauptscharführer og SS-Sturmscharführer. Rangen ble også brukt i noen andre av NSDAPs organisasjoner, som Hitlerjugend. Kategori:Titler og grader i det tredje rike Kategori:Grader i Schutzstaffel.

17 relasjoner: Første verdenskrig, Feldwebel, Gefreiter, Grader i Schutzstaffel, Grader i Sturmabteilung, Hauptscharführer, Hitlerjugend, NSDAP, Oberscharführer, Rottenführer, Schutzstaffel, Sturmabteilung, Sturmscharführer, Unterscharführer, 1921, 1928, 1934.

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Scharführer og Første verdenskrig · Se mer »

Feldwebel

Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-089-3779-07 / Finke / CC-BY-SA Feldwebel er en tysk militær grad som har eksistert minst siden det 18. århundre.

Ny!!: Scharführer og Feldwebel · Se mer »

Gefreiter

Distinksjon for ''gefreiter'' på kamuflasje-mønster i det tyske Bundeswehr. Gefreiter er en militær grad i den tyskspråklige verden: Sveits, Tyskland og Østerrike.

Ny!!: Scharführer og Gefreiter · Se mer »

Grader i Schutzstaffel

Gradbetegnelsene i Schutzstaffel, paramilitære eliteavdelinger som inngikk i militær- og ordensvesenet i det tredje rike (det nasjonalsosialistiske Tyskland) 1925–1945, avvek fra vanlige militære grader i landet fordi Schutzstaffel (forkortet SS) var en organisasjon tilknyttet nazistpartiet NSDAP og ikke en del av Wehrmacht (den tyske hæren).

Ny!!: Scharführer og Grader i Schutzstaffel · Se mer »

Grader i Sturmabteilung

Grader i Sturmabteilung (SA) avvek fra de vanlige militære grader, fordi SA var en paramilitær organisasjon tilknyttet partiet NSDAP og ikke en del av Wehrmacht.

Ny!!: Scharführer og Grader i Sturmabteilung · Se mer »

Hauptscharführer

Insignier for SS-Hauptscharführer SS-Hauptscharführer («Hovedtroppfører») var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS).

Ny!!: Scharführer og Hauptscharführer · Se mer »

Hitlerjugend

Gutter i Hitlerjugend (HJ), ungdomsorganisasjonen til det tyske nazistpartiet NSDAP fra 1922 til slutten av andre verdenskrig i 1945. Håndkolorert propagandafoto fra 1933. Hitlerjugend (på tysk også skrevet Hitler-Jugend, «Hitlerungdommen», forkortet HJ) var ungdomsorganisasjonen til det tyske nazipartiet NSDAP.

Ny!!: Scharführer og Hitlerjugend · Se mer »

NSDAP

Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.

Ny!!: Scharführer og NSDAP · Se mer »

Oberscharführer

Insignier for SS-Oberscharführer Oberscharführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA).

Ny!!: Scharführer og Oberscharführer · Se mer »

Rottenführer

Insignier for SS-Rottenführer Rottenführer («lagfører») var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA).

Ny!!: Scharführer og Rottenführer · Se mer »

Schutzstaffel

Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.

Ny!!: Scharführer og Schutzstaffel · Se mer »

Sturmabteilung

Sturmabteilung, forkortet SA (i flertall Sturmabteilungen, tysk for «stormavdeling»), var det tyske, nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAPs paramilitære underorganisasjon for partiets uniformerte «gatetropper».

Ny!!: Scharführer og Sturmabteilung · Se mer »

Sturmscharführer

SS-Sturmscharführer («Stormtroppfører») var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS).

Ny!!: Scharführer og Sturmscharführer · Se mer »

Unterscharführer

Deutsches Bundesarchiv Insignier (kragespeil på uniformene) for SS-Unterscharführer. Unterscharführer, «nestlagfører», graden var den laveste underoffiser-graden, men er allikevel mest sammenlignbart med en «korporal», var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS).

Ny!!: Scharführer og Unterscharführer · Se mer »

1921

1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.

Ny!!: Scharführer og 1921 · Se mer »

1928

1928 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.

Ny!!: Scharführer og 1928 · Se mer »

1934

1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Scharführer og 1934 · Se mer »

Omdirigeringer her:

SA-Scharführer, SS-Scharführer.

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

All informasjonen ble hentet fra Wikipedia, og det er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern