Raskere tilgang enn browser!
31 relasjoner: Besvimelse, Borgerskap, Den katolske kirke, Første verdenskrig, Forfatter, Historiker, Ideologi, Iran, Iranske språk, Klassisismen, Misjonær, Paris, Persisk, Romerriket, Schopenhauer, Teheran, 14. mai, 17. februar, 1882, 1897, 19. århundre, 1903, 1905, 1911, 1928, 1930, 1940-årene, 1942, 1951, 1955, 1960.
Besvimelse
Besvimelse, eller synkope, er plutselig tap av bevissthet som skyldes forstyrrelser i hjernens funksjon.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Besvimelse · Se mer »
Borgerskap
Karikatur på det pene borgerskap i København, omkring 1890 Borgerskap, også bourgeoisi eller bursjoasi, som begrep brukes som betegnelse på den velstående, eiendomsbesittende, men ikke-adelige mellomklassen og etter hvert overklassen i det kapitalistiske samfunnet.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Borgerskap · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Den katolske kirke · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Første verdenskrig · Se mer »
Forfatter
den tyske okkupasjonsmakten En forfatter er en person som skriver eller står bak en tekst, for eksempel en bok eller et skuespill.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Forfatter · Se mer »
Historiker
Herodot har populært fått æren av å være den første historikeren En historiker er en person som jobber med faget historie; en som nedskriver og fortolker historien.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Historiker · Se mer »
Ideologi
Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Ideologi · Se mer »
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Iran · Se mer »
Iranske språk
De iranske språkene utgjør en undergruppe av den indoiranske språkgrenen innenfor de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Iranske språk · Se mer »
Klassisismen
Horatiernes ed, 1785 Jacqes-Louis David i Louvre, Paris Klassisismen, eller også nyklassisismen, er betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Klassisismen · Se mer »
Misjonær
Den skotske misjonæren David Livingstone var også oppdagelsesreisende En misjonær er en person som har fått et kall, en livsoppgave og som er utsendt for å oppfylle sitt kall eller livsoppgave.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Misjonær · Se mer »
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Paris · Se mer »
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Persisk · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Romerriket · Se mer »
Schopenhauer
Schopenhauer er etternavnet til blant andre.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Schopenhauer · Se mer »
Teheran
Nordre del av Teheran med Elburzfjellene i bakgrunnen Teheran (også skrevet Tehran, persisk: تهران) er hovedstaden i Iran og provinsen Teheran.
Ny!!: Sadeq Hedayat og Teheran · Se mer »
14. mai
14.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 14. mai · Se mer »
17. februar
17.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 17. februar · Se mer »
1882
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 1882 · Se mer »
1897
1897 (MDCCCXCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 1897 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 19. århundre · Se mer »
1903
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 1903 · Se mer »
1905
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 1905 · Se mer »
1911
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 1911 · Se mer »
1928
1928 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 1928 · Se mer »
1930
1930 (MCMXXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 1930 · Se mer »
1940-årene
*Tiåret preges sterkt av andre verdenskrig som herjer bortimot hele verden i snaue 6 år.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 1940-årene · Se mer »
1942
1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 1942 · Se mer »
1951
1951 (MCMLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 1951 · Se mer »
1955
1955 (MCMLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 1955 · Se mer »
1960
1960 (MCMLX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en fredag.
Ny!!: Sadeq Hedayat og 1960 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Sadeq Hedayat (død 14. mai 1951), Sadeq Hedayat (født 22. januar 1903).
