Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Sagn

Index Sagn

Hedalen stavkirke er blant de det er knyttet sagn til Sagn (av det norrøne verbet segja, «å fortelle noe», altså «sagn» som i «utsagn») er en kort, ofte enepisodisk, muntlig fortelling nært knyttet til folketroen.

54 relasjoner: Anekdote, Avis, Avisand, «Kast etter kyrkja», Den store nordiske krig, Draug (vesen), E-post, Engelsk, Eventyr, Fabel, Fanitullen, Folkediktning, Folketro, Fortelling, Gift med mara, Gudbrandsdalen, Hedalen stavkirke, Heddal stavkirke, Hornransagnet, Internett, Jørn Hilme, Jostedalsrypa, Legende, Memorat, Moral, Myte, Napoleonskrigene, Nøkk, Nisse, Norrønt (språk), Olav den hellige, Oskorei, Per Gynt, Petter Dass, Reidar Th. Christiansen, Rykte, Sagnnotis, Spøkelsefortelling, Sterke-Nils, Storegut, Storofsen, Svartedauden, Telemark, Troll, Ukyndig bruk av svarteboka, Underholdning, Underjordiske, Vandrehistorie, Vandresagn, Varulv, ..., Villandskarene, 1789, 1808, 1814. Utvid indeks (4 mer) »

Anekdote

En anekdote er en kort, karakteristisk, ikke-dokumentert historie om en kjent person eller begivenhet.

Ny!!: Sagn og Anekdote · Se mer »

Avis

'''Aviser''' ordnet i hylle. Avis er tradisjonelt en trykt publikasjon på papir med varierende format, bestående av tekst og eventuelt også bilder, med regelmessig utgivelsesfrekvens der innholdet har lagt vekt på nyhetsformidling.

Ny!!: Sagn og Avis · Se mer »

Avisand

Avisender (etter tysk Zeitungsente) er en folkelig betegnelse for falske nyhetsmeldinger eller oppdiktede historier på trykk i aviser.

Ny!!: Sagn og Avisand · Se mer »

«Kast etter kyrkja»

Kast etter kyrkja eller Trollkast er et svært utbredt vandremotiv som opptrer i sagnnotiser eller vandresagn over hele landet.

Ny!!: Sagn og «Kast etter kyrkja» · Se mer »

Den store nordiske krig

Den store nordiske krig (dansk: Den Store Nordiske Krig, tysk: Großer Nordischer Krieg, svensk: Stora nordiska kriget) var en serie med kriger som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og Tsar-Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover.

Ny!!: Sagn og Den store nordiske krig · Se mer »

Draug (vesen)

En draug, oftest omtalt i bestemt form draugen, er et overnaturlig vesen som forekommer i sagn langs kysten av Norge.

Ny!!: Sagn og Draug (vesen) · Se mer »

E-post

E-post, forkortelse for elektronisk post, også kalt e-mail etter engelsk, er en fellesbetegnelse på digital meldingsformidling med opprinnelse tilbake til første generasjons interaktive datamaskiner og amerikanske MIT i 1965.

Ny!!: Sagn og E-post · Se mer »

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Ny!!: Sagn og Engelsk · Se mer »

Eventyr

Peter Christen Asbjørnsens ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' med typisk romantisk praktbind i gulltrykk på brun sjirting Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener.

Ny!!: Sagn og Eventyr · Se mer »

Fabel

besjelet og fått menneskelige egenskaper; illustrasjonen av Milo Winter viser hvordan den antropomorfe vinden forgjeves forsøker å rive kappen av en vandringsmann. Syrisk illustrasjon fra 1354 av en scene fra ''Panchatantra'', en klassisk samling indiske dyrefabler: haren som lurer elefanten med speilbildet av månen. Fabler inneholder ofte en tydelig moral eller et pedagogisk poeng. «Ågjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er laget av Gustave Doré. Fabel (fra latin fabula, eldre romersk ord for «drama», men betyr også «fortelling», fra verbet fari, å fortelle) er en betegnelse for en kort fortelling med en satirisk eller moralistisk handling, ofte i form av allegorier, og ofte med dyr i hovedrollen som personifikasjoner av menneskelige egenskaper, laster eller dyder.

Ny!!: Sagn og Fabel · Se mer »

Fanitullen

En spelemann som sikkert har spilt Fanitullen: storspillemannen Knut Dale (1834-1921), blant annet kilde til Edvard Griegs opus 72. «Fanitullen» er en slått som finnes i varianter i Hallingdal og Telemark.

Ny!!: Sagn og Fanitullen · Se mer »

Folkediktning

Johann Gottfried von Herder Folkediktning er et begrep som er laget etter modell av Johann Gottfried von Herders Volkslied (Folkevise).

Ny!!: Sagn og Folkediktning · Se mer »

Folketro

mytiske forestillinger som bryter med oppfatninger i religiøse samfunn eller etablert vitenskap.Alver, Brynjulf: folketro i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. desember 2021 fra https://snl.no/folketro Folketroen forteller for eksempel om lykkebringere som hestesko over døra og firkløvere. Folketro er magiske og mytiske forestillinger med opphav i folkelige tradisjoner og forklaringer og troen på fenomener og vesener som ikke har blitt godtatt av etablerte religiøse dogmer eller vitenskap.

Ny!!: Sagn og Folketro · Se mer »

Fortelling

En fortelling er en litterær og folkloristisk typebetegnelse på en kommunikasjonsform som har eksistert like lenge som mennesket og språket selv.

Ny!!: Sagn og Fortelling · Se mer »

Gift med mara

Gift med mara er tittelen på et vandresagn godt kjent i Tyskland, Danmark og Sverige.

Ny!!: Sagn og Gift med mara · Se mer »

Gudbrandsdalen

Gudbrandsdalen sett nordover fra Tretten i Øyer Gudbrandsdalen er et av de store dalførene på Østlandet, mellom Valdres i vest og Østerdalen i øst.

Ny!!: Sagn og Gudbrandsdalen · Se mer »

Hedalen stavkirke

Hedalen stavkirke er en korskirke, opprinnelig en enskipet stavkirke (langkirke), i bygda Hedalen i Sør-Aurdal kommune i Innlandet.

Ny!!: Sagn og Hedalen stavkirke · Se mer »

Heddal stavkirke

Axel Lindahl, Nasjonalbibliotekets bildesamling Heddal stavkirke (Heddal stavkyrkje), tidligere også kjent som «Hitterdals stavkirke» eller «Ryen kirke i Hitterdal», er en stavkirke i Notodden kommune i Vestfold og Telemark fylke.

Ny!!: Sagn og Heddal stavkirke · Se mer »

Hornransagnet

Hornransagnet er et internasjonalt vandresagn (ML 6045), utbredt over det meste av Nord-Europa (Sverige, på Gotland, i Danmark, Tyskland, England, Skottland og på Man. Sagnet er også i blant omtalt som «Draugen i Vallarhaugen» og «Hahaughornet», etter de mest kjente norske variantene, eller bare som «Huldrehornet». Reidar Th. Christiansen lister opp 30 varianter fra Østlandet, 23 fra Telemark, 21 fra Sørlandet, 39 fra Vestlandet og 6 fra Nord-Norge. Med i alt 119 varianter, og en så vid distribusjon, er hornransagnet blant de mest utbredte i vårt land. Fortellingen knytter gjerne an til fint utformede drikkehorn, som ikke skal være utferdiget av menneskehender, men være stjålet fra de underjordiske. Dette har sammenheng med forestillingen om at huldrefolket skulle være så flinke til å lage kunstferdige gjenstander i tre og sølv, jf. brudekroner eller brosjer ervervet ved avbrutt huldrebryllup, sverd smidd av dverger, jotuner, osv. Kopi av Oldenburger Wunderhorns ved Museum für Hamburgische Geschichte. Underhornet avbildet på tittelsiden til 2. bind av Clemens Brentano og Achim von Arnims folkevisesamling ''Des Knaben Wunderhorn. Alle Deutsche Lieder'', 1808. Carl von Linné nedtegnet en variant av hornransagnet, kalt «Ljungby horn och pipa» i Skåne i 1749. I Tyskland kalles sagntypen Oldenburger Horn.

Ny!!: Sagn og Hornransagnet · Se mer »

Internett

Internett (ofte kalt «nettet», ble stavet med stor I ifølge Språkrådet inntil 2015, da det ble valgfri med liten eller stor I) er et verdensomspennende datanettverk og danner grunnlag for en rekke kommunikasjonstjenester.

Ny!!: Sagn og Internett · Se mer »

Jørn Hilme

Jørn Hilme (født 1778, død 1854) var en spelemann fra Ulnes i Nord-Aurdal i Valdres.

Ny!!: Sagn og Jørn Hilme · Se mer »

Jostedalsrypa

Jostedalsrypa er navnet på ei jente som ifølge sagnet var den eneste i Jostedalen som overlevde svartedauden, den store pesten som herjet Norge på 1300-tallet.

Ny!!: Sagn og Jostedalsrypa · Se mer »

Legende

En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.

Ny!!: Sagn og Legende · Se mer »

Memorat

Memorat betegner i folkloristikken en fortelling om et menneskes møte med det overnaturlige.

Ny!!: Sagn og Memorat · Se mer »

Moral

Åha en moral innebærer at de normer, verdier og holdninger man praktiserer er akseptert og innehar en objektiv gyldighet (det at noe er gjeldende eller gangbart).

Ny!!: Sagn og Moral · Se mer »

Myte

Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.

Ny!!: Sagn og Myte · Se mer »

Napoleonskrigene

Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.

Ny!!: Sagn og Napoleonskrigene · Se mer »

Nøkk

Nasjonalgalleriet i Oslo. En nøkk, oftest omtalt i bestemt form som nøkken, eller nykken og nykkjen i noen norske dialekter og på nynorsk, er en nifs, mannlig vette som holder til i elver, tjern, vann og sjøer i innlandet.

Ny!!: Sagn og Nøkk · Se mer »

Nisse

tomtar'', tegnet av eventyrillustratøren John Bauer 1909. Skikkelsene er kortvokste, har langt hår og skjegg og spisse nisseluer med pelsfôr. Illustrasjon av den danske tegneren Vilhelm Pedersen til H. C. Andersens eventyr ''Nissen hos spekhøgeren'' («Nissen og kolonialhandleren») fra 1853http://www2.kb.dk/elib/lit//dan/andersen/eventyr.dsl/hcaev057.htm H. C. Andersens eventyr ''Nissen hos Spekhøkeren'' fra 1853 Hagenisser er dekorskulpturer i hager. Disse figurene er mer i slekt med tyske bergnisser (kobolder), dverger og gnomer. Plansje fra tysk hagenisse-katalog 1910 Fransk tegning av liten, alveliknende nisse med spiss nisselue. Nissen har i moderne folketro og populærkultur blitt knyttet til «tradisjonell» julefeiring i Skandinavia. Bildet viser en dansk nissefigur som juledekorasjon ved siden av en fjøslykt. Den gamle norske fjøsnissen blir ofte sammenblandet med julenissen. Bildet viser tradisjonell norsk julefeiring med nisse, julesanger og juletre i Vesterheim Norwegian-American Museum i Decorah i Iowa i USA. Nisse er en skikkelse som ifølge skandinavisk folketro særlig holdt til i uthusene på en bondegård.

Ny!!: Sagn og Nisse · Se mer »

Norrønt (språk)

Norrønt var tale- og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen.

Ny!!: Sagn og Norrønt (språk) · Se mer »

Olav den hellige

Olav II Haraldsson, også kalt Olav den hellige, Hellig-Olav, Sankt Olav og Olav Digre (norrønt: Óláfr Haraldsson, Óláfr hinn helgi), født ca.

Ny!!: Sagn og Olav den hellige · Se mer »

Oskorei

Maleriet «Åsgårdsreien» av Peter Nicolai Arbo (1872).Oskoreia, ofte forstått og skrevet som Aasgaardsreiden (Åsgårdsreia) eller Asgaardsreien av 1800-tallets nasjonalromantikere, er i norsk folketro et nokså broket følge av urolige døde sjeler.

Ny!!: Sagn og Oskorei · Se mer »

Per Gynt

Peter Nicolai Arbos illustrasjon av storskytteren Per Gynt fra Peter Christen Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn, utgitt første gang i 1845. Denne sagnfiguren inspirerte Henrik Ibsen til å skrive sitt dramatiske dikt Peer Gynt i 1867. Per Gynt skal ha vært en sagnomsust reinjeger fra Sødorp i Gudbrandsdalen.

Ny!!: Sagn og Per Gynt · Se mer »

Petter Dass

Petter Pettersen Dass (født ca. 1647 i Herøy, død 17. august 1707 i Alstahaug) var en norsk teolog og dikter.

Ny!!: Sagn og Petter Dass · Se mer »

Reidar Th. Christiansen

Reidar Thoralf Christiansen (født 27. januar 1886 i Nes på Øvre Romerike, død 22. juli 1971) var arkivar ved Norsk Folkeminnesamling (NFS) og professor i folkeminneforskning (senere folkloristikk) ved Universitetet i Oslo.

Ny!!: Sagn og Reidar Th. Christiansen · Se mer »

Rykte

Rykte (fra nedertysk ruchte.

Ny!!: Sagn og Rykte · Se mer »

Sagnnotis

Sagnnotis er et utsagn som enten kan bygge på et sagn eller som fremdeles ikke har rukket å anta sagnets episke oppbygning og karakter.

Ny!!: Sagn og Sagnnotis · Se mer »

Spøkelsefortelling

Spøkelse i form av en pirat, fra Howard Pyles ''Book of Pirates'' (1903) Spøkelsefortelling er enhver form for litterær tekst, eller drama, som omhandler et spøkelse, eller benytter som forutsetning muligheten av et spøkelse, eller figurenes tro på dem.

Ny!!: Sagn og Spøkelsefortelling · Se mer »

Sterke-Nils

Orf3us Nils Olavsson Langedal, kalt Sterke-Nils (født omkring 1720 på Rulleteig i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark, døde omkring år 1800) var en sterk mann det er flere sagn om.

Ny!!: Sagn og Sterke-Nils · Se mer »

Storegut

Storegut er et fjell sør i Jotunheimen nasjonalpark, i Luster kommune i Vestland og Vang kommune i Innlandet.

Ny!!: Sagn og Storegut · Se mer »

Storofsen

Storofsen, også kalt Storfloa, var en ekstremflom som rammet store deler av Innlandet og østlige deler av tidligere Buskerud fylke i Norge i juli 1789.

Ny!!: Sagn og Storofsen · Se mer »

Svartedauden

Utbredelsen av Svartedauden i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika (1346–1353). «Pesta i trappa», tegning av Theodor Kittelsen 1894-95, utgitt i boka og billedserien «Svartedauen» 1900 Svartedauden, den sorte død, digerdøden eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1346–1353.

Ny!!: Sagn og Svartedauden · Se mer »

Telemark

Telemark er et fylke på Østlandet i Norge.

Ny!!: Sagn og Telemark · Se mer »

Troll

Theodor Kittelsens trolltegninger har i høy grad preget vår oppfatning av hvordan troll ser ut. Han har blant annet gitt det hale. Her ''Trollet som grunner på hvor gammelt det er'' fra 1911. Troll er en samlebetegnelse for flere typer menneskeliknende vesener i nordisk folkediktning og eventyrtradisjon med røtter til norrøn mytologi.

Ny!!: Sagn og Troll · Se mer »

Ukyndig bruk av svarteboka

Åpner en svarteboka på en tilfeldig side og kommer til å lese på det sted hvor djevelen løses, gjelder det å oppholde ham med ugjørlige arbeidsoppgaver til noen kommer som kan binde ham. Ukyndig bruk av svarteboka er et internasjonalt vandresagn kjent over hele Europa.

Ny!!: Sagn og Ukyndig bruk av svarteboka · Se mer »

Underholdning

Underholdning er ei handling eller en opptreden som har som hovedmål å fange oppmerksomhet og more de som ser på eller er med.

Ny!!: Sagn og Underholdning · Se mer »

Underjordiske

«Da hun våknet opp igjen lå hun på mosen i skogen», fra ''Bland Tomtar och Troll'' av den svenske kunstneren John Bauer, 1913. De underjordiske er vetter og åndevesener som ifølge nordisk folketro lever under jorda eller i naturen som usynlige skapninger ved siden av menneskene, ofte nær gårder og setre.

Ny!!: Sagn og Underjordiske · Se mer »

Vandrehistorie

Vandrehistorier er utrolige hverdagsfortellinger som påstås å være sanne, men som ikke lar seg bekrefte. «Brannen i Chicago 1871 er aldri oppklart, men Catherine O'Learys ku var en avisand. (...) At brannen startet ved at Catherine O'Learys ku sparket over ende en fjøslykt, er en løgnhistorie spredt av en avis.» Illustrasjon fra ''Harper's Magazine''. I 1899 fortalte amerikanske aviser om en amerikaner som hadde erstattet Den kinesiske mur med en veg. Bildet viser et notehefte fra 1939 der låtskriveren Harry Lee Wilber gjentok «Bløffen om Den kinesiske mur» (''The Great Wall of China hoax''): Fortellingen skal ha begynt på jernbanestasjonen i Denver, og sangen hevdet han hendelsen førte til bokseropprøret. Vandrehistorier (på engelsk kalt urban legends) er fortellinger som er hentet fra en moderne hverdag, har et utrolig eller fantastisk innhold, gir seg ut for å være sanne og spres på folkemunne eller gjennom massemedia og sosiale medier.

Ny!!: Sagn og Vandrehistorie · Se mer »

Vandresagn

Vandresagn er sagn som er blitt fortalt på mange steder og gjennom lang tid.

Ny!!: Sagn og Vandresagn · Se mer »

Varulv

Kobberstikk fra 1700-tallet av en varulv som angriper. Illustrasjon til den sveitsiske teologen Johann Geiler von Kaisersbergs ''Die Emeis'' opprinnelig fra 1516, en prekensamling som blant annet tar for seg heksekunster og folketro. Varulv eller lykantrop (av gresk λυκάνθρωπος, dannet av λύκος, lukos, «ulv», og άνθρωπος, anthrōpos, «menneske») er ifølge gammel folketro og mytologi et menneske eller en hamløper som er omskapt eller kan omskape seg til ulv.

Ny!!: Sagn og Varulv · Se mer »

Villandskarene

Villandskarene eller Villandskjempene var de åtte sønnene til Ragnhild Villand (1692–1752) fra Hol i Hallingdal.

Ny!!: Sagn og Villandskarene · Se mer »

1789

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Sagn og 1789 · Se mer »

1808

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Sagn og 1808 · Se mer »

1814

1814 (MDCCCXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Sagn og 1814 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Sagn (folkediktning).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »