Raskere tilgang enn browser!
7 relasjoner: Aleksander den store, Assyria, Baudolino, Israels ti forsvunne stammer, Middelalderens litteratur, Sabbat (jødisk), Salmanassar V.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Sambatyon og Aleksander den store · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Sambatyon og Assyria · Se mer »
Baudolino
Baudolino er en roman skrevet av den italienske forfatteren Umberto Eco utgitt i 2000.
Ny!!: Sambatyon og Baudolino · Se mer »
Israels ti forsvunne stammer
Jødiske religiøse objekter, starinlys, etrogboks, shofar, Torapeker, Tanach, natla. Israels ti forsvunne stammer, eller Israels ti tapte stammer henviser til teorier om at de gamle jødiske stammer, etter at oldtidens Israel ble fullstendig ødelagt, ble sendt i eksil som slaver i det gamle Assyria og at mange jødiske grupper har sagntradisjoner om disse stammenes fortsatte, skjulte eksistens, eller om deres fremtidige tilbakevenden til Israel.
Ny!!: Sambatyon og Israels ti forsvunne stammer · Se mer »
Middelalderens litteratur
En ridder blir badet, fra et håndskrift fra 1300-tallet (Nordisk familjebok). Ridderskap og høvisk kjærlighet var yndet tema i middelalderen.Middelalderens litteratur dekker et bredt emne og omslutter alle skrevne verker tilgjengelig i Europa og hinsides i løpet av middelalderen, en periode som strekker seg over tusen år fra Romerrikets fall rundt år 500 e.Kr.
Ny!!: Sambatyon og Middelalderens litteratur · Se mer »
Sabbat (jødisk)
Borddekning på sabbaten. Sabbat er en betegnelse på en ukentlig hviledag som en høyere makt har pålagt menneskene å overholde.
Ny!!: Sambatyon og Sabbat (jødisk) · Se mer »
Salmanassar V
Salmanassar V (akkadisk: Šulmanu-ašarid; hebraisk: שַׁלְמַנְאֶסֶר; gresk: Σαλαμανασσαρ, Salamanassar; latin: Salmanasar) var konge av Assyria fra 727 til 722 f.Kr.
Ny!!: Sambatyon og Salmanassar V · Se mer »
