Raskere tilgang enn browser!
20 relasjoner: Appenninene, Den romerske republikk, Etnisk rensing, Forbundsfellekrigen, Gallere, Hannibal, Italia, Italikere, Lucius Cornelius Sulla, Oldtiden, Oskisk, Pyrrhos, Roma, Sabinere, Samnitterkrigene, Samnium, Strabon, Titus Livius, Veii, 321 f.Kr..
Appenninene
Topografisk visning av Appenninene. Appenninene (gresk: Ἀπέννινα ὄρη; latin: Appenninus eller Apenninus Mons italiensk: Appennini;Lewis, Charlton T.; Short, Charles (1879): i: A Latin Dictionary. Oxford; Medford: Clarendon Press; Perseus Digital Library.) er en rundt 1200 km lang fjellkjede som strekker seg langs østkysten av Italia.
Ny!!: Samnitter og Appenninene · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Samnitter og Den romerske republikk · Se mer »
Etnisk rensing
Begrepet etnisk rensning kom i bruk under jugoslaviakrigene og betyr den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, tidligere også omtalt som befolkningsoverføring eller -forflytting (''population transfer'') Etnisk rensning ble definert av en FN-kommisjon i 1993 som «den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, ved maktbruk eller trusler, for å gjøre området etnisk homogent».
Ny!!: Samnitter og Etnisk rensing · Se mer »
Forbundsfellekrigen
Mynt fra opprørernes stat Italia. Forbundsfellekrigen (latin: bellum sociale, fra socii som betyr «alliert», «forbundsfelle») var en krig mellom den romerske republikk og de allierte forbundsstatene (bystatene) i Italia.
Ny!!: Samnitter og Forbundsfellekrigen · Se mer »
Gallere
Gallere var det keltisktalende folket som var bosatt i Gallia i jernalderen og i den romerske perioden (grovt sett fra 400-tallet f.Kr. og fram til 400-tallet e.Kr.). Deres galliske språk utgjorde en hovedform av det fastlandskeltiske språk.
Ny!!: Samnitter og Gallere · Se mer »
Hannibal
Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183–182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago.
Ny!!: Samnitter og Hannibal · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Samnitter og Italia · Se mer »
Italikere
Italikere er et indoeuropeisk folkeslag og stammer som bosatte seg på Den italienske halvøya, inkludert Sicilia og Sardinia, i forhistorisk tid og før-romersk tid.
Ny!!: Samnitter og Italikere · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Samnitter og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Samnitter og Oldtiden · Se mer »
Oskisk
Tilnærmet spredning av språk under den italienske jernalder i Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Oskisk var et indoeuropeisk språk innenfor den sabelliske gruppen av italiske språk og som i dag er utdødd, antagelig en gang rundt 100 e.Kr.
Ny!!: Samnitter og Oskisk · Se mer »
Pyrrhos
Pyrrhos (gresk: Πύρρος; født 319/318 f.Kr., død 272 f.Kr.) var en greskPlutark: Parallel Lives,. strategos (hærfører) og statsmann i hellenistisk tid. Han var konge av den greske stammen molossiere, av et kongehus som hevdet å nedstamme fra Aiakos (fra rundt 297 f.Kr.), og senere ble han konge av Epirus, en region og kongerike på nordvestkysten av antikkens Hellas (styrte i tiden 306–302, 297–272 f.Kr.) og for en tid også kongeriket Makedonia (288–284, 273–272 f.Kr.). Han var en av de sterkeste motstanderne av den kommende statsmakten ved Middelhavet, den tidlige republikken Roma. En del av hans slag mot romerne, selv om han seiret, kostet ham tunge tap, og fra dette har begrepet «pyrrhosseier» oppstått. Etter det andre slaget mot romerne ved Asculum i år 279 f.Kr. er Pyrrhos blitt sitert på å ha sagt: «En slik seier til og jeg er fortapt». Den antikke historikeren Plutark skrev om Pyrrhos i sin bok Parallelle liv (gresk: Βίοι Παράλληλοι).
Ny!!: Samnitter og Pyrrhos · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Samnitter og Roma · Se mer »
Sabinere
Topografisk kart som viser lokaliseringen av sabinerne. Grensen med Latium i sør var elven Aniene; imidlertid er det mulig at sabinernes område strakte seg til innsjøen Regillus noe sør av den i nærheten av oldtidsbyen Gabii (18 km øst for Roma). Sabinere (latin: Sabini; gresk: Σαβῖνοι; italiensk: Sabini) var et italisk folk i oldtiden som tilhørte den umbriske gren.
Ny!!: Samnitter og Sabinere · Se mer »
Samnitterkrigene
Samnitterkrigene var tre kriger mellom den tidlige romerske republikk og stammene i Samnium.
Ny!!: Samnitter og Samnitterkrigene · Se mer »
Samnium
Samnittiske soldater, fra en gravfrise i Paestum. Samnium (oskisk: Safinim) var en region sør i Appenninene i Italia som var samnittenes hjem, en av de sabelliske stammer som kontrollerte området fra rundt 600 f.Kr. til rundt 290 f.Kr..
Ny!!: Samnitter og Samnium · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Samnitter og Strabon · Se mer »
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Ny!!: Samnitter og Titus Livius · Se mer »
Veii
Grotta Campana. Søyler tatt fra Veii og fraktet til Piazza Colonna, Roma, av pave Gregor XVI. Veii (uttales VAY-ee; latinsk navn Veius og italiensk Veio) var i oldtiden en av de viktigste etruskiske byene, og lå kun 16 km nord-nordvest for Roma i Italia.
Ny!!: Samnitter og Veii · Se mer »
321 f.Kr.
Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Samnitter og 321 f.Kr. · Se mer »
