Raskere tilgang enn browser!
41 relasjoner: Alter, Apostelen Paulus, Apostelen Peter, Basilika, Bibelen, Blod, Byste, Det fjerde korstog, Det romerske senatet, Edens hage, Esquilinhøyden, Forum Romanum, Giovanni Lorenzo Bernini, Glorie, Jerusalem, Jesus Kristus, Jomfru Maria, Kardinal, Katakombe, Kirke, Konge, Korsfestelse, Kristus, Krypt, Marmor, Middelalderen, Mosaikk, Nero, Paschalis I, Paulus’ andre brev til Timoteus, Pave, Peterskirken, Relikvie, Roma, Santa Maria Maggiore, Santi Cosma e Damiano, Sarkofag, Seneca den yngre, Serviusmuren, Svamper, Tufa.
Alter
Pergamonalteret i Berlin er et monumentalalter viet til Zevs Alteret i St. Mary Redcliff kirken, Bristol, England Alter, av latin alta ara, høyt offersted, er i ikke-kristen betydning brukt om et oppbygget sted der en la gaver til en gud, eller et sted for ofring eller andre kulthandlinger.
Ny!!: Santa Prassede og Alter · Se mer »
Apostelen Paulus
Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.
Ny!!: Santa Prassede og Apostelen Paulus · Se mer »
Apostelen Peter
Peter (gresk: – Pétros; født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente, sammen med Jakob og Johannes den som stod Jesus nærmest. Han het opprinnelig Simon eller Simeon, men Jesus ga ham kallenavnet Peter (som betyr «Klippen», på arameisk Kefas). Han skal ha vært gift, og ifølge Klemens av Alexandria skal han også ha hatt barn.
Ny!!: Santa Prassede og Apostelen Peter · Se mer »
Basilika
Tverrsnitt av en basilika der midtskipets tak er hevet over sideskipene. En basilika (fra gresk stoa basilike, «kongelig søylehall») er både en bygningsform kjent fra gresk, romersk og kristen arkitektur og en spesiell status enkelte katolske kirker er innvilget.
Ny!!: Santa Prassede og Basilika · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Santa Prassede og Bibelen · Se mer »
Blod
Menneskets blodkarsystem Blod består av blodplasma og blodceller.
Ny!!: Santa Prassede og Blod · Se mer »
Byste
Byste av Richard Bently Byste av Ludwig van Beethoven En byste er en skulptur som avbilder en persons bryst, skuldre og hode, vanligvis støttet av et stativ eller en sokkel.
Ny!!: Santa Prassede og Byste · Se mer »
Det fjerde korstog
Det fjerde korstog (1202–1204) hadde opprinnelig som mål å erobre det muslimske Jerusalem ved en invasjon via Egypt.
Ny!!: Santa Prassede og Det fjerde korstog · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Santa Prassede og Det romerske senatet · Se mer »
Edens hage
Adam og Eva, slangen og Kunnskapens tre i Edens hage, framstilt som trefigurer på prekestolen i Stavanger domkirke. Takmaleri i Flistad kirke i Sverige fra 1747. Adam og Eva i Edens hage med Gud markert med de hebraiske bokstavene for JHVH. Edens hage (hebraisk: – gan-ʿḖḏæn) er et mytologisk sted og vakker hage der de første menneskene Adam og Eva skal ha bodd ifølge skapelsesfortellingene i Første Mosebok i Bibelen.
Ny!!: Santa Prassede og Edens hage · Se mer »
Esquilinhøyden
Esquilinhøyden (italiensk: Monte Esquilino) er en av Romas syv høyder.
Ny!!: Santa Prassede og Esquilinhøyden · Se mer »
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Ny!!: Santa Prassede og Forum Romanum · Se mer »
Giovanni Lorenzo Bernini
Giovanni Lorenzo Bernini (Gian Lorenzo Bernini) (født 7. desember 1598 i Napoli, død 28. november 1680 i Roma) var en italiensk billedhugger, arkitekt, maler og scenedekoratør i barokken.
Ny!!: Santa Prassede og Giovanni Lorenzo Bernini · Se mer »
Glorie
Glorie, også kalt nimbus og annet, er i kunsten en markering av personers hellighet, ofte i form av en skive eller strålekrans rundt en persons hode som symboliserer guddommelig lys.
Ny!!: Santa Prassede og Glorie · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Santa Prassede og Jerusalem · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Santa Prassede og Jesus Kristus · Se mer »
Jomfru Maria
Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli Arnstein Rønning Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor.
Ny!!: Santa Prassede og Jomfru Maria · Se mer »
Kardinal
thumb Kardinal er betegnelsen på en høytstående embetsmann i Den katolske kirke som i rang står rett under paven.
Ny!!: Santa Prassede og Kardinal · Se mer »
Katakombe
San Callistus' katakomber i Roma. Detalj fra San Callistus' katakombe. Katakombe er en underjordisk gang med gravkamre i veggene.
Ny!!: Santa Prassede og Katakombe · Se mer »
Kirke
Kirke betegner i dagligtale tre ting: 1.
Ny!!: Santa Prassede og Kirke · Se mer »
Konge
Konge (norrønt konungr, kongr, kungr) er vanligvis et mannlig, livsvarig statsoverhode i en monarkisk stat som benevnes et kongerike eller kongedømme.
Ny!!: Santa Prassede og Konge · Se mer »
Korsfestelse
''Kristus på korset'', maleri av Carl Bloch, ca. 1870. Korsfestelse er en gammel henrettelsesmetode, hvor offeret ble bundet eller spikret fast til en stort tømmerpåle formet som et kors, hvor offene ble hengende fram til de døde av utmattelse eller asfyksi.
Ny!!: Santa Prassede og Korsfestelse · Se mer »
Kristus
Kristus Allherskeren (Pantokrator). En vanlig fremstilling av Kristus innen de ortodokse kirkene. Det såkalte Kristusmonogrammet, bestående av de to første bokstavene i Kristus på gresk - χριστος. Her flankert av den første og siste bokstaven i det greske alfabetet - Gud (Faderen), ifølge trinitarisk teologi likestilt med Sønnen (Jesus), er den første og den siste, begynnelsen og endenUpp. 1:8; 17-18; 21:6. Kristus betyr den salvede, og er en tittel som de kristne har gitt til Jesus fra Nasaret.
Ny!!: Santa Prassede og Kristus · Se mer »
Krypt
Krypten i Bayeux-katedralen Krypt, av gresk kryptein skjule, er et helt eller delvis underjordisk rom.
Ny!!: Santa Prassede og Krypt · Se mer »
Marmor
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.
Ny!!: Santa Prassede og Marmor · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Santa Prassede og Middelalderen · Se mer »
Mosaikk
''Pietro Cavallinis'' mosaikk i apsiden i ''Santa Maria I Tratevere'' i Roma Mosaikk er en flatedekorasjon som er satt sammen av små tesseraer (biter) av stein, glass eller lignende i forskjellige farger som til sammen danner bilder.
Ny!!: Santa Prassede og Mosaikk · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Santa Prassede og Nero · Se mer »
Paschalis I
Paschalis I (født 775 i Roma, død 11. februar 824 i Roma) var pave fra 25. januar 817 til sin død.
Ny!!: Santa Prassede og Paschalis I · Se mer »
Paulus’ andre brev til Timoteus
Paulus' andre brev til Timoteus, også kalt andre Timoteusbrev, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den sekstende boken i Det nye testamente.
Ny!!: Santa Prassede og Paulus’ andre brev til Timoteus · Se mer »
Pave
Frans Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.
Ny!!: Santa Prassede og Pave · Se mer »
Peterskirken
Peterskirken, juni 2004 Peterskirken (italiensk Basilica di San Pietro in Vaticano, «St. Peters basilika i Vatikanet») i Vatikanet er en av Den katolske kirkes patriarkalbasilikaer.
Ny!!: Santa Prassede og Peterskirken · Se mer »
Relikvie
En samling relikvier av første klasse. Jesu sandaler, Prüm-klostret i Eifel. Relikvie (fra latin reliquiae, «rester/levning») er en gjenstand eller artikkel av religiøs betydning fra fortiden.
Ny!!: Santa Prassede og Relikvie · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Santa Prassede og Roma · Se mer »
Santa Maria Maggiore
Santa Maria Maggiore («Den store Maria-kirken», også kalt Basilica Liberiana, iblant også på norsk formulert som Santa Maria den store) er en av patriarkalbasilikaene i Roma.
Ny!!: Santa Prassede og Santa Maria Maggiore · Se mer »
Santi Cosma e Damiano
Nina Aldin Thune Nina Aldin Thune Nina Aldin Thune Nina Aldin Thune Kosmas- og Damiankirken (Santi Cosma e Damiano) er en basilika i utkanten av Forum Romanum i Roma.
Ny!!: Santa Prassede og Santi Cosma e Damiano · Se mer »
Sarkofag
Oldegyptisk sarkofag og mumie med kister av malt tre. Utstilling fra nasjonalmuseet i Alexandria i Egypt. Arkeologen Howard Carter åpner den innerste sarkofagen i kong Tutankhamons grav ved Luxor i Egypt. Bilde fra 1923. Alexandersarkofagen fra siste halvdel av 4. århundre før Kristus i Det arkeologiske museet i Istanbul. Ludwig Andreas Feuerbachs sarkofag i Nürnberg En sarkofag er en monumental likkiste, særlig av stein og ofte utsmykket med relieffer, inskripsjoner og annet.
Ny!!: Santa Prassede og Sarkofag · Se mer »
Seneca den yngre
Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).
Ny!!: Santa Prassede og Seneca den yngre · Se mer »
Serviusmuren
Serviusmuren synlig nær jernbanestasjonen Termini. Port i Serviusmuren - Porta Esquilina. Kart over det gamle Roma med Serviusmuren inntegnet i rødt, innenfor den aurelianske mur som er trukket i sort. (klikk for større bilde) Serviusmuren (Latin: Murus Servii Tullii), var Romas republikanske mur, som var oppkalt etter Servius Tullius.
Ny!!: Santa Prassede og Serviusmuren · Se mer »
Svamper
* Kalksvamper (Calcarea).
Ny!!: Santa Prassede og Svamper · Se mer »
Tufa
Tufasøyler i Monosjøen, California. Tufa er en type kalkstein dannet ved utfelling av karbonatmineraler fra vann under moderat temperatur.
Ny!!: Santa Prassede og Tufa · Se mer »
