Raskere tilgang enn browser!
56 relasjoner: Ambrosius Theodosius Macrobius, Antikken, Augustus, Baron, Caligula, Cato den eldre, Catullus, Consolidated PBY Catalina, De sibyllinske bøkene, Den romerske kalender, Det romerske senatet, Edil, Elfenben, Epigram, Forum Romanum, Hades, Handverker, Hannibal, Hasard, Høytid, Hedenskap, Herkules, Hevn, Jeppe på Bjerget, Jul, Julegave, Kaos, Kartago, Komedie, Lazio, Ludvig Holberg, Marcus Tullius Cicero, Marcus Valerius Martialis, Menneskeofring, Middelalderen, Midtvinterdagen, Narrefest, Nero, Plinius den yngre, Profeti, Ridder, Romerriket, Sagn, Saturn (gud), Saturntempelet, Seneca, Slaget ved Trasimene, Slaveri, Spillterning, Statskupp, ..., Storbritannia, Symbol, Terrakotta, Titus Livius, Toga, 17. desember. Utvid indeks (6 mer) »
Ambrosius Theodosius Macrobius
Ambrosius Theodosius Macrobius var en provinsiell romersk grammatiker (lærer) og en nyplatonsk filosof.
Ny!!: Saturnalia og Ambrosius Theodosius Macrobius · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Saturnalia og Antikken · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Saturnalia og Augustus · Se mer »
Baron
Dansk-norsk baronkrone Svensk friherrekrone Nyere tysk friherrekrone Eldre tysk friherrekrone Britisk baronkrone Fransk og italiensk baronkrone Spansk baronkrone Portugisisk baronkrone Baron er en adelstittel, i noen land den laveste høyadelige tittel.
Ny!!: Saturnalia og Baron · Se mer »
Caligula
Gaius Julius Caesar Augustus Germanicus (født 12, død 41 e.Kr.), mest kjent som Caligula, var den tredje keiseren av Romerriket, i fire år fra 37 til 41.
Ny!!: Saturnalia og Caligula · Se mer »
Cato den eldre
Marcus Porcius Cato (latin: M·PORCIVS·M·F·CATO; født 234 f.Kr., død 149 f.Kr.) var en romersk statsmann, ofte kalt «Censoren», Sapiens, Priscus eller «den eldre» for å adskille ham fra «den yngre», som var hans oldebarn.
Ny!!: Saturnalia og Cato den eldre · Se mer »
Catullus
Gaius Valerius Catullus (født ca. 84. f.Kr., død ca. 54 f.Kr.), også kjent som Catull, var en av de mest innflytelsesrike romerske diktere i det 1. århundre f.Kr. Hans dikt studeres stadig, og hans innflytelse kan stadig gjenfinnes innenfor diktningen og andre kunstformer.
Ny!!: Saturnalia og Catullus · Se mer »
Consolidated PBY Catalina
Catalina under landing Consolidated PBY Catalina er et amerikansk amfibiefly, opprinnelig rent sjøfly, for transport, rekognosering og ubåtkrigføring.
Ny!!: Saturnalia og Consolidated PBY Catalina · Se mer »
De sibyllinske bøkene
Den kumeiske sibylle slik Michelangelo tenkte seg henne. Hun holdt til i Cumae sør for Roma. De sibyllinske bøkene (Latin: Libri Sibyllini) var ni bøker med profetier i heksametervers som ble rådspurt i krisetider.
Ny!!: Saturnalia og De sibyllinske bøkene · Se mer »
Den romerske kalender
''Fasti Praenestini''. Den romerske kalender har endret form flere ganger siden Romas grunnleggelse og Romerrikets sammenbrudd.
Ny!!: Saturnalia og Den romerske kalender · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Saturnalia og Det romerske senatet · Se mer »
Edil
Edilene (latin: Ædilis, fra ædes, «tempel, helligdom»), Livius.org var en posisjon i den romerske republikk.
Ny!!: Saturnalia og Edil · Se mer »
Elfenben
støttennene hos elefantdyr og enkelte andre store pattedyr. Bildet viser bearbeidet elfenben fra elefant Elfenben (eller elfenbein) er et naturlig materiale som består av tannben (en type dentin) og utgjør hovedbestanddelen av støttennene hos noen pattedyrarter.
Ny!!: Saturnalia og Elfenben · Se mer »
Epigram
Et epigram er et kort, fyndig og ofte satirisk dikt som ofte gir uttrykk for en tanke eller beskriver en person.
Ny!!: Saturnalia og Epigram · Se mer »
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Ny!!: Saturnalia og Forum Romanum · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Saturnalia og Hades · Se mer »
Handverker
En av mange grupper håndverkere er glassblåsere, her en i arbeid med å forme glass En amerikansk håndverker i 1942 Handverker, eller håndverker, er en fagutdannet person som utøver et yrke som håndverksmester, fagarbeider eller som håndverkssvenn.
Ny!!: Saturnalia og Handverker · Se mer »
Hannibal
Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183–182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago.
Ny!!: Saturnalia og Hannibal · Se mer »
Hasard
Bingo er et form for hasardspill. Hasard (også veddemål, hasardspill, gambling, lykkespill, vågespill eller sjansespill) er spill om penger eller lignende, der tilfeldigheter og flaks i større grad enn ferdigheter avgjør utfallet.
Ny!!: Saturnalia og Hasard · Se mer »
Høytid
dato.
Ny!!: Saturnalia og Høytid · Se mer »
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Ny!!: Saturnalia og Hedenskap · Se mer »
Herkules
Herkules eller Hercules kan vise til.
Ny!!: Saturnalia og Herkules · Se mer »
Hevn
''Rettferdighet og guddommelig hevn forfølger lovbrudd'' malt avPierre-Paul Prud'hon, rundt 1805–08. Hevn er en form for negativ gjengjeldelse, at vondt gjengjeldes med samme mynt.
Ny!!: Saturnalia og Hevn · Se mer »
Jeppe på Bjerget
Scene fra Holbergs ''Jeppe paa Bjerget'' malt av Wilhelm Marstrand. Fra Den Hirschsprungske Samling i København. Jeppe på Bjerget, opprinnelig Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, er en komedie av Ludvig Holberg fra 1722.
Ny!!: Saturnalia og Jeppe på Bjerget · Se mer »
Jul
Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap. Jul er i dag en årlig høytid til minne om Jesu fødsel, en av de største høytidene innen kristendommen.
Ny!!: Saturnalia og Jul · Se mer »
Julegave
Juletre i et tysk hjem med julegaver pakket i gavepapir under. En julegave, eller julepresang, er en gave som gis i forbindelse med jul.
Ny!!: Saturnalia og Julegave · Se mer »
Kaos
Kaos har flere betydninger.
Ny!!: Saturnalia og Kaos · Se mer »
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Saturnalia og Kartago · Se mer »
Komedie
Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.
Ny!!: Saturnalia og Komedie · Se mer »
Lazio
Lazio (også kjent som Latium) er en region i Italia.
Ny!!: Saturnalia og Lazio · Se mer »
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg (født i Bergen,Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen. død 28. januar 1754 i København) var en norsk/dansk forfatter og historiker som levde det meste av sitt voksne liv i Danmark.
Ny!!: Saturnalia og Ludvig Holberg · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Saturnalia og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Marcus Valerius Martialis
Marcus Valerius Martialis, også kjent som Martial (født 1. mars 40, død ca. 104 e.Kr.), var en latinsk poet opprinnelig fra Hispania (Den iberiske halvøy) best kjent for sine tolv bøker med Epigrammer som ble utgitt i Roma mellom år 86 og 103 e.Kr.
Ny!!: Saturnalia og Marcus Valerius Martialis · Se mer »
Menneskeofring
Verkstedet til Rembrandt, 1636. Menneskeofring er en religiøs praksis der mennesker blir drept på rituelt vis, gjerne i en seremoni, som et offer til en guddom eller ånd.
Ny!!: Saturnalia og Menneskeofring · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Saturnalia og Middelalderen · Se mer »
Midtvinterdagen
Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en offerfest som fant sted ved første fullmåne etter vintersolverv, eventuelt første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv.
Ny!!: Saturnalia og Midtvinterdagen · Se mer »
Narrefest
den kristne gudstjenesten og en narr kledte seg ut til «narrebisp». Tegningen viser ''Fête des fous'' i katedralen i Nîmes (''Cathédrale Notre-Dame-et-Saint-Castor de Nîmes'') sør i Frankrike og er fra 1700-tallet. Narrefest, også kalt narrenes fest og de gales fest, på latin festum fatuorum eller festum stultorum, fransk fête des fous eller fête des Innocents, tysk Narrenfest og engelsk Feast of Fools, var en folkelig fest knyttet til kirken i middelalderen.
Ny!!: Saturnalia og Narrefest · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Saturnalia og Nero · Se mer »
Plinius den yngre
Caius Plinius Cecilius Secundus, mer kjent som Plinius den yngre, (født 63, død omkring 113) var en romersk jurist, forfatter, naturfilosof og vitenskapsmann.
Ny!!: Saturnalia og Plinius den yngre · Se mer »
Profeti
En profeti er et budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer, og som ofte omhandler framtida.
Ny!!: Saturnalia og Profeti · Se mer »
Ridder
To riddere fra omkring 1300, i en turnering med damer som tilskuere, Codex Manesse En ridder var opprinnelig en kriger som var underlagt en adelsmann, eller en adelsmann som var underlagt en monark.
Ny!!: Saturnalia og Ridder · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Saturnalia og Romerriket · Se mer »
Sagn
Hedalen stavkirke er blant de det er knyttet sagn til Sagn (av det norrøne verbet segja, «å fortelle noe», altså «sagn» som i «utsagn») er en kort, ofte enepisodisk, muntlig fortelling nært knyttet til folketroen.
Ny!!: Saturnalia og Sagn · Se mer »
Saturn (gud)
Saturn ble avbildet med tildekket hode og en kornsigd. Veggmaleri fra Pompeii. Rubens, 1636). Saturn (av det latinske ordet Saturnus) er en av de eldste gudene i romersk mytologi.
Ny!!: Saturnalia og Saturn (gud) · Se mer »
Saturntempelet
Saturntempelet på Forum Romanum. Saturntempelet befinner seg på Forum Romanum i Roma.
Ny!!: Saturnalia og Saturntempelet · Se mer »
Seneca
Navnet eller begrepet Seneca har flere betydninger.
Ny!!: Saturnalia og Seneca · Se mer »
Slaget ved Trasimene
Slaget ved Trasimene 24. juni 217 f.Kr. (april på den julianske kalenderen) var et romersk nederlag i den andre punerkrigen.
Ny!!: Saturnalia og Slaget ved Trasimene · Se mer »
Slaveri
Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.
Ny!!: Saturnalia og Slaveri · Se mer »
Spillterning
Et typisk terningssett for rollespill. Spillterninger brukes i mange forskjellige typer spill for å gi et tilfeldig resultat.
Ny!!: Saturnalia og Spillterning · Se mer »
Statskupp
Et statskupp (fra fransk coup d'état) er en rask, forfatningsstridig maktovertakelse av en stat, vanligvis utført av en liten gruppe personer som kun erstatter de øverste politiske lederne.
Ny!!: Saturnalia og Statskupp · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Saturnalia og Storbritannia · Se mer »
Symbol
Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft. Bildet viser et hakekors brukt som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år før Kristi fødsel. Totenkopf-regimentet'' ektesenga. Hunden symboliserer trofashet. Et symbol er et tegn, en gjenstand, eller en handling som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som dette på en konkret måte.
Ny!!: Saturnalia og Symbol · Se mer »
Terrakotta
Etruskisk kvinne av terrakotta Den kinesiske Terrakotta-hæren i Xian Terrakotta (fra italiensk terracotta, «bakt jord») er en betegnelse på hard keramisk leire som brukes i leirgods og bygningsmaterialer.
Ny!!: Saturnalia og Terrakotta · Se mer »
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Ny!!: Saturnalia og Titus Livius · Se mer »
Toga
Statue av keiser Augustus som Pontifex Maximus iført toga samt tegning av hvordan en halvsirkelformet toga draperes omkring kroppen: Figurene med skjematiske fargebånd viser hvordan togaen kan løftes opp i en hette bakfra og en liten fold (''umbo'') som trekkes fram over den store hovedfolden foran (''sinus''), eller bæres med belte. Under togaen ble det båret en enkel tunika med korte ermer. Helgener framstilt med togaer på mosaikk av «Kristus med engler og helgener» fra før 526 i basilikakirken Sant’Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia. Toga er en omfangsrik kappe som ble båret utenpå en tunika som det viktigste klesplagget for frie, mannlige borgere i det gamle Roma.
Ny!!: Saturnalia og Toga · Se mer »
17. desember
17.
Ny!!: Saturnalia og 17. desember · Se mer »
