Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Satyricon (roman)

Index Satyricon (roman)

Satyricon (eller Satyrica) er en latinsk skjemteroman, antatt skrevet av den romerske forfatteren Gaius Petronius (ca. 27–66) på keiser Neros tid, selv om manuskriptet selv kallet ham Titus Petronius.

23 relasjoner: Androgyni, Apokryfer, Dalmatia, Federico Fellini, Film, Latin, Lucius Apuleius Platonicus, Max Born, Menippus, Middelalderen, Nero, Petronius, Pikaresk roman, Poesi, Prosa, Romerriket, Satire, 1650, 1664, 1692, 1969, 27, 66.

Androgyni

Eurovision-vinner Conchita Wurst med skjegg og kjole i mai 2013. Androgyni beskriver en person som kombinerer maskuline og feminine trekk.

Ny!!: Satyricon (roman) og Androgyni · Se mer »

Apokryfer

Apokryfer (fra gresk απόκρυφος (apokryfos), «skjult», «kryptisk») er en betegnelse på religiøse tekster, spesielt innenfor de jødiske og kristne tradisjoner, som av religiøse autoriteter ikke regnes for å være guddommelig inspirerte eller som på annen måte trekkes i tvil.

Ny!!: Satyricon (roman) og Apokryfer · Se mer »

Dalmatia

Den romerske provinsen Dalmatia, år 120 e.Kr. Dalmatia er et landskap i det sørvestre Kroatia.

Ny!!: Satyricon (roman) og Dalmatia · Se mer »

Federico Fellini

Federico Fellini (født 20. januar 1920 i Rimini i Italia, død 31. oktober 1993 i Roma) var en italiensk regissør og manusforfatter.

Ny!!: Satyricon (roman) og Federico Fellini · Se mer »

Film

«Sallie Gardner i galopp» fra 1878 har blitt sitert som den eldste filmen. Den var dog satt sammen av bilder tatt med flere fotoapparat og ikke filmkamera. Et eldre filmkamera. Film, også kalt spillefilm eller levende bilder, er en rekke av fotografiske enkeltbilder, som når de vises i en rask rekkefølge, skaper en illusjon av bevegelse som kalles phi-fenomenet.

Ny!!: Satyricon (roman) og Film · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Satyricon (roman) og Latin · Se mer »

Lucius Apuleius Platonicus

Apuleius Lucius Apuleius Platonicus (født ca. 125, død ca. 180) var en latinsk forfatter, hovedsakelig kjent for sin pikareske roman Metamorphoses eller Det gyldne esel (latin Aureus Asinus, hvor aureus – gyllen – har den latinske bibetydning av velsignet lykke).

Ny!!: Satyricon (roman) og Lucius Apuleius Platonicus · Se mer »

Max Born

Max Born (født 11. desember 1882 i Breslau, død 5. januar 1970 i Göttingen) var en tysk matematiker og fysiker.

Ny!!: Satyricon (roman) og Max Born · Se mer »

Menippus

Menippus er en slekt av biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae).

Ny!!: Satyricon (roman) og Menippus · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Ny!!: Satyricon (roman) og Middelalderen · Se mer »

Nero

Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.

Ny!!: Satyricon (roman) og Nero · Se mer »

Petronius

Petronius, Gaius Petronius Arbiter eller Titus Petronius (født ca. 27, død 66) var en romersk forfatter på keiser Neros tid, kjent som en satiriker.

Ny!!: Satyricon (roman) og Petronius · Se mer »

Pikaresk roman

Pikaresk roman (fra spansk picaresca, fra pícaro, skøyer, kjeltring, vagabond) er en roman som består av korte episoder heller enn en enhetlig fortelling.

Ny!!: Satyricon (roman) og Pikaresk roman · Se mer »

Poesi

Verdens eldst kjente kjærlighetsdikt, sumerisk terrakotta-tavle fra Nippur i Irak 2037-29 f.Kr., Orientmuseet i Istanbul. Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers.

Ny!!: Satyricon (roman) og Poesi · Se mer »

Prosa

Prosa (fra lat. prosa, «rett frem», og oratio, «tale») betegner språklig fremstilling i ubunden, ikke-metrisk form, som en formell karakteristikk av tekster som en motsetning til poesi og drama.

Ny!!: Satyricon (roman) og Prosa · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Satyricon (roman) og Romerriket · Se mer »

Satire

Elfenbensfigur av munk i en revs skikkelse; anti-katolsk propaganda fra reformasjonen. Jordfunn fra København. Satire er bruk av humor og ironi for å kritisere dumhet, feil, mangler og holdninger.

Ny!!: Satyricon (roman) og Satire · Se mer »

1650

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Satyricon (roman) og 1650 · Se mer »

1664

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Satyricon (roman) og 1664 · Se mer »

1692

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Satyricon (roman) og 1692 · Se mer »

1969

1969 (MCMLXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Satyricon (roman) og 1969 · Se mer »

27

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Satyricon (roman) og 27 · Se mer »

66

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Satyricon (roman) og 66 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Satyricon (Petron).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »