Raskere tilgang enn browser!
38 relasjoner: American Museum of Natural History, Apparatdykking, Basilosaurus, BBC, Cymbospondylus, Devon, Dinosaurene kommer tilbake, Dinosaurer, Dokumentarfilm, Dunkleosteus terrelli, England, Eocen, Fisk, Haier, Hvaler, Jura (geologi), Karbondioksid, Kritt (geologi), Liopleurodon, Megalodon, Mosasaurer, Oksygen, Ordovicium, Orthoconer, Panserhaier, På sporet av giganter, Pliocen, Portalen, Seilbåt, Skorpioner, Sveits, Tidsreise, Trias, Villdyra kommer, Xiphactinus, 2002, 2003, 21. århundre.
American Museum of Natural History
Entrén till American Museum of Natural History American Museum of Natural History er et museum på Manhattan i New York.
Ny!!: Sea Monsters og American Museum of Natural History · Se mer »
Apparatdykking
En person som bedriver apparatdykking Apparatdykking er en form for dykking som utføres ved at dykkeren har på seg utstyr som sørger for pustegass.
Ny!!: Sea Monsters og Apparatdykking · Se mer »
Basilosaurus
* B. cetoides.
Ny!!: Sea Monsters og Basilosaurus · Se mer »
BBC
British Broadcasting Corporation, mest kjent under forkortelsen BBC (norsk: Det britiske kringkastingsselskapet), er en britisk radio- og TV-kringkaster.
Ny!!: Sea Monsters og BBC · Se mer »
Cymbospondylus
Cymbospondylus Cymbospondylus (En gresk ord som betyr "båtryggrad") var en tidlig basal fiskeøgle som levde mellom midten og senere årene av trias perioden (240-210 millioner år siden).
Ny!!: Sea Monsters og Cymbospondylus · Se mer »
Devon
Devon er et grevskap i Sørvest-England.
Ny!!: Sea Monsters og Devon · Se mer »
Dinosaurene kommer tilbake
Dinosaurene kommer tilbake (originaltittel: Walking with Dinosaurs) er en seksdelers naturdokumentar som ble produsert av BBC i 1999.
Ny!!: Sea Monsters og Dinosaurene kommer tilbake · Se mer »
Dinosaurer
* †Ornithischia.
Ny!!: Sea Monsters og Dinosaurer · Se mer »
Dokumentarfilm
Dokumentarfilm er en filmform som har utløp fra en virkelighet.
Ny!!: Sea Monsters og Dokumentarfilm · Se mer »
Dunkleosteus terrelli
''Dunkleosteus'' skalle fra Queensland Museum Dunkleosteus terrelli er en prehistorisk fiskeart som levde for 377 millioner år siden (i perioden Devon. Den kunne bli opp til 11 meter lang, og veide cirka 1 tonn. De fleste arkeologiske funn har bestått av hoder med lite indikasjoner på hvordan bakkroppen har sett ut. Man har derfor sluttet at bakkroppen har vært vesentlig bløtere med hensyn til skjelett, skjell eller panser. Funnene er stort sett gjort rundt de områder som utgjorde kysten av Nord-atlanteren på den tid. Den hadde, ifølge dataanimerte rekonstruksjoner ett sterkere bitt enn noen annen fisk som noensinne har levd, og kunne bite en hai i to med ett enkelt bitt. Dunkleosteus terrelli kunne bite fra seg fire ganger kraftigere enn Tyrannosaurus rex og åpne og lukke kjeven på brøkdeler av et sekund. Dunkleosteus hadde ikke tenner, men sakseformede kjever som var en del av skallet den hadde på hodet. Dette førte til at den kunne bite alt den jagde på i to. Kategori:Paleontologi.
Ny!!: Sea Monsters og Dunkleosteus terrelli · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Sea Monsters og England · Se mer »
Eocen
''Mesonyx'', et ulveaktig pattedyr fra eocentiden Eocen (56-33,9 millioner år siden) følger paleocen (65-56 millioner år siden) og er den nest eldste tidsepoken i tertiærperioden.
Ny!!: Sea Monsters og Eocen · Se mer »
Fisk
* slimåler.
Ny!!: Sea Monsters og Fisk · Se mer »
Haier
* Echinorhinus.
Ny!!: Sea Monsters og Haier · Se mer »
Hvaler
* bardehvaler.
Ny!!: Sea Monsters og Hvaler · Se mer »
Jura (geologi)
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Jura (J) til venstre for midten, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kalksteinsformer fra jura i det sørlige Israel. Dinosaurene dominerte landjorda i jura - her en Europasaurus. Fiskeøgle fra Holzmaden i Tyskland. Jura er den midterste perioden i jordens mellomalder, og kalles tidvis for «reptilenes tidsalder».
Ny!!: Sea Monsters og Jura (geologi) · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Sea Monsters og Karbondioksid · Se mer »
Kritt (geologi)
Rekonstruksjon av kontinentenes posisjon for om lag 100 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kritt (K) sees midt i venstre halvdel av grafen, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kritt er den yngste perioden i jordens mellomalder.
Ny!!: Sea Monsters og Kritt (geologi) · Se mer »
Liopleurodon
Liopleurodon var et stort rovdyr som levde i jura-perioden i Jordens mellomalder.
Ny!!: Sea Monsters og Liopleurodon · Se mer »
Megalodon
Megalodon (gresk: μέγας (megas) «stor, mektig» og ὀδoύς (odoús), «tann»; i betydningen «stor tann») er en enorm, men nå utdødd art av hai som levde for cirka 28–1,5 millioner år siden; i tiden kenozoikum (midtre miocen fram til slutten av pliocen).
Ny!!: Sea Monsters og Megalodon · Se mer »
Mosasaurer
* Halisaurinae.
Ny!!: Sea Monsters og Mosasaurer · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Sea Monsters og Oksygen · Se mer »
Ordovicium
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Ordovicium (O) langt mot høyre, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Ti meter tykk vegg av sedimentære bergarter av kalk- og sandstein fra Ordovicium, Ersvika helt sør i Hurum. Overgangen mellom mellom lys grå kalkstein avsatt i grunt vann i ordovicium og mørk brun slamstein avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden silur på Hovedøya, Oslofjorden. Lagene har blitt snudd opp-ned i dannelsen av den kaledonske fjellkjeden. Fjellkjedefoldingen presset sammen de stratigrafiske lagene i bølgeformede former, og da erosjon fjernet «bølgetoppene» kunne man oppnå den effekten at de lagene som egentlig lå lavere, ble liggende øverst på steder hvor toppen av det stratigrafiske laget var erodert bort. Ordovicium er en periode i jordens oldtid.
Ny!!: Sea Monsters og Ordovicium · Se mer »
Orthoconer
Orthoconer er en samlebetegnelser på forskjellige grupper av skallblekkspruter i jordens oldtid med langt, rett skall.
Ny!!: Sea Monsters og Orthoconer · Se mer »
Panserhaier
* Antiarchi †.
Ny!!: Sea Monsters og Panserhaier · Se mer »
På sporet av giganter
På sporet av giganter (originaltittel: Chased by Dinosaurs) er oppfølgeren til naturdokumentaren Dinosaurene kommer tilbake fra 1999.
Ny!!: Sea Monsters og På sporet av giganter · Se mer »
Pliocen
Pliocen (5 333 000–2 588 000 år siden) følger miocen (23–5,3 millioner år siden) og er den siste epoken i neogen.
Ny!!: Sea Monsters og Pliocen · Se mer »
Portalen
Portalen (orig: Primeval) er en britisk eventyr- og science fiction-serie som gikk på ITV fra 2007 til 2011.
Ny!!: Sea Monsters og Portalen · Se mer »
Seilbåt
To seilbåter i regattaen Gotland rundt i 2012 Seilbåt er en båt som har vind som hoveddrivkraft.
Ny!!: Sea Monsters og Seilbåt · Se mer »
Skorpioner
* Buthoidea.
Ny!!: Sea Monsters og Skorpioner · Se mer »
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Ny!!: Sea Monsters og Sveits · Se mer »
Tidsreise
Tidsreiser, det å dra tilbake i tid for å justere fortiden, er en idé som har blitt brukt av mange science fiction-forfattere.
Ny!!: Sea Monsters og Tidsreise · Se mer »
Trias
Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 230 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Trias (Tr) litt til venstre for midten, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Røde sandsteinslag fra trias nær Stadtroda i Tyskland. ''Endennosaurus'' var en enorm, akvatisk thalattosaur som var typisk for trias. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav utdøingen ved overgangen perm-trias («End P») var den mest dramatiske, mens utdøingen ved overgangen trias-jura («End Tr») også var omfattende. Trias er den eldste perioden i jordens mellomalder, som avløste perm og jordens oldtid.
Ny!!: Sea Monsters og Trias · Se mer »
Villdyra kommer
Villdyra kommer (orig: Walking with Beasts) er en britisk naturdokumentar som gikk på BBC i 2001.
Ny!!: Sea Monsters og Villdyra kommer · Se mer »
Xiphactinus
Xiphactinus var en rovfisk som levde i Krittperioden.
Ny!!: Sea Monsters og Xiphactinus · Se mer »
2002
2002 (MMII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Sea Monsters og 2002 · Se mer »
2003
2003 (MMIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Sea Monsters og 2003 · Se mer »
21. århundre
Det 21.
Ny!!: Sea Monsters og 21. århundre · Se mer »
