Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Semjon Timosjenko

Index Semjon Timosjenko

Semjon Konstantinovitsj Timosjenko (1895–1970) var en sovjetisk offiser, for ettertiden mest kjent for sin innsats under den andre verdenskrig.

23 relasjoner: Andre verdenskrig, Balkan, Belarus, Den polsk-sovjetiske krig, Den røde armé, Den russiske borgerkrigen, Den russiske revolusjon, Det andre slaget ved Kharkov, Første verdenskrig, Finland, Helt av Sovjetunionen, Invasjonen av Polen, Josef Stalin, Kaukasus, Kavaleri, Kyiv, Leninordenen, Mao Zedong, Seiersordenen (Sovjetunionen), Semjon Timosjenko (regissør), Sovjetunionens kommunistiske parti, St. Petersburg, Vinterkrigen.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Andre verdenskrig · Se mer »

Balkan

Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Balkan · Se mer »

Belarus

Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Belarus · Se mer »

Den polsk-sovjetiske krig

Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Den polsk-sovjetiske krig · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Den røde armé · Se mer »

Den russiske borgerkrigen

Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).

Ny!!: Semjon Timosjenko og Den russiske borgerkrigen · Se mer »

Den russiske revolusjon

Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Den russiske revolusjon · Se mer »

Det andre slaget ved Kharkov

Det andre slaget ved Kharkov var et slag som ble utkjempet i dagene 12. til 28. mai 1942 på Østfronten under andre verdenskrig.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Det andre slaget ved Kharkov · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Første verdenskrig · Se mer »

Finland

Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Finland · Se mer »

Helt av Sovjetunionen

Ordenstegnet for Helt av Sovjetunionen. Helt av Sovjetunionen (russisk: Герой Советсково Союза) var en orden som ble tildelt i Sovjetunionen.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Helt av Sovjetunionen · Se mer »

Invasjonen av Polen

Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Invasjonen av Polen · Se mer »

Josef Stalin

Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Josef Stalin · Se mer »

Kaukasus

Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Kaukasus · Se mer »

Kavaleri

Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Kavaleri · Se mer »

Kyiv

Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Kyiv · Se mer »

Leninordenen

Leninordenens ordenstegn. Leninordenen (russisk: Орден Ленина) var en orden som ble utdelt i Sovjetunionen.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Leninordenen · Se mer »

Mao Zedong

Mao Zedong (tradisjonell kinesisk: 毛澤東, forenklet kinesisk: 毛泽东, pinyin: Máo Zédōng; Wade-Giles: Mao Tse-tung, født 26. desember 1893 i Shaoshan i Hunan i Kina, død 9. september 1976 i Beijing) var en kinesisk kommunist, statsleder, revolusjonær og teoretiker.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Mao Zedong · Se mer »

Seiersordenen (Sovjetunionen)

Ordenstegn for Seiersordenen Båndstripe Seiersordenen (russisk: Орден «Победа») er en sovjetisk, militær fortjenstorden innstiftet 8. november 1943 av presidiet i Det øverste sovjet.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Seiersordenen (Sovjetunionen) · Se mer »

Semjon Timosjenko (regissør)

Semjon Timosjenko (Семён Алексе́евич Тимоше́нко, Semjon Aleksejevitsj Timosjenko; født i St. Petersburg i Det russiske keiserdømmet, død 1958 i St. Petersburg i Sovjetunionen) var en sovjetisk regissør, manusforfatter og skuespiller.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Semjon Timosjenko (regissør) · Se mer »

Sovjetunionens kommunistiske parti

Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Sovjetunionens kommunistiske parti · Se mer »

St. Petersburg

St.

Ny!!: Semjon Timosjenko og St. Petersburg · Se mer »

Vinterkrigen

Vinterkrigen (finsk:, russisk) brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig.

Ny!!: Semjon Timosjenko og Vinterkrigen · Se mer »

Omdirigeringer her:

Semjon Konstantinovitch Timosjenko, Semjon Konstantinovitsj Timosjenko.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »