Innholdsfortegnelse
28 relasjoner: Amygdala, Basalgangliene, Det perifere nervesystemet, Diencefalon, Epithalamus, Forlengede marg, Gliaceller, Grå substans, Hippocampus, Hjerne, Hjernestamme, Hvit substans, Hypofyse, Hypothalamus, Konglekjertel, Lillehjernen, Mesencephalon, Neocortex, Nevroner, Pattedyr, Per Alf Brodal, Prosencephalon, Rhinencephalon, Ryggmargen, Sideventriklene, Talamus, Telencephalon, Tredje ventrikkel.
- Nevrovitenskap
Amygdala
Amygdalas plassering i hjernen. Amygdala er en struktur i tinninglappene i hjernen.
Se Sentralnervesystemet og Amygdala
Basalgangliene
Basalgangliene (de basale hjernekjernene) er ansamlinger av nerveceller som ligger i dypt i begge hjernehalvdelene i storehjernen.
Se Sentralnervesystemet og Basalgangliene
Det perifere nervesystemet
Det perifere nervesystemet (iblant forkortet PNS) deles inn i to deler; det sensoriske og det motoriske.
Se Sentralnervesystemet og Det perifere nervesystemet
Diencefalon
Diencefalon eller mellomhjernen er en region av hjernen, som inkluderer thalamus, hypothalamus, epithalamus og subthalamus.
Se Sentralnervesystemet og Diencefalon
Epithalamus
Epithalamus er en region i hjernen, og ligger i diencephalon.
Se Sentralnervesystemet og Epithalamus
Forlengede marg
Den forlengede marg, medulla oblongata, er en fortsettelsen av ryggmargen.
Se Sentralnervesystemet og Forlengede marg
Gliaceller
Gliaceller er celler som danner gliavevet, også kalt nevroglia, sammen med nervecellene.
Se Sentralnervesystemet og Gliaceller
Grå substans
Grå substans betegner områder i hjernen og ryggmargen som hovedsakelig består av nerveceller.
Se Sentralnervesystemet og Grå substans
Hippocampus
Skisse av en menneskehjerne, Hippocampus markert med blå farge Hippocampus er en struktur medialt i tinninglappen i storehjernen, som har funksjoner knyttet til hukommelse og romlig orientering.
Se Sentralnervesystemet og Hippocampus
Hjerne
Menneskehjerne. Hjernen (gresk: encephalon, «i hode») er kontrollsenteret i sentralnervesystemet hos dyr.
Se Sentralnervesystemet og Hjerne
Hjernestamme
Hjernestammen i et menneskehode. Hjernestammen er en del av hjernen som forbinder storehjernen med ryggmargen hos virveldyr.
Se Sentralnervesystemet og Hjernestamme
Hvit substans
Hvit substans er en av de to komponentene av sentralnervesystemet (den andre er grå substans) og består for det meste av myeliniserte aksoner og dendritter (nervefibre).
Se Sentralnervesystemet og Hvit substans
Hypofyse
Hypofysen (glandula hypophyseos) er en liten indresekretorisk kjertel beliggende i sella turcica.
Se Sentralnervesystemet og Hypofyse
Hypothalamus
Hypothalamus (av gr. ὑποθαλαμος hypo (under) og thalamos (kammer), i betydningen «under thalamus») er hos pattedyr en del av diencefalon (mellomhjernen) som er lokalisert under thalamus.
Se Sentralnervesystemet og Hypothalamus
Konglekjertel
Konglekjertelen (engelsk ''Pineal gland'') Plassering i hjernen Konglekjertelen (glandula pinealis), epifysen (epiphysis cerebri) eller pinealorganet (corpus pineale) er en endokrin (hormonproduserende) kjertel omtrent på størrelse med en halv ert.
Se Sentralnervesystemet og Konglekjertel
Lillehjernen
Lillehjernen (latin: cerebellum) er en del av hjernen, beliggende i bakre skallegrop.
Se Sentralnervesystemet og Lillehjernen
Mesencephalon
Mesencephalon (midthjernen) er en av de tre vesikler som oppstår fra nevralrøret i fosterstadiet og danner hjernen hos høyerestående virveldyr.
Se Sentralnervesystemet og Mesencephalon
Neocortex
Neocortex er en del av menneskehjernen som er involvert i høyere hjernefunksjoner som for eksempel sensorisk persepsjon, kognisjon, motoriske kommandoer, rom-forståelse og språk.
Se Sentralnervesystemet og Neocortex
Nevroner
Skjematisk oversikt over et typisk utseende nevron Nevroner, eller nerveceller, er en anatomisk-histologisk betegnelse på celler i nervesystemet.
Se Sentralnervesystemet og Nevroner
Pattedyr
* kloakkdyr.
Se Sentralnervesystemet og Pattedyr
Per Alf Brodal
Per Alf Brodal (født 17. oktober 1944 i Oslo) er en norsk lege og professor i medisin.
Se Sentralnervesystemet og Per Alf Brodal
Prosencephalon
Prosencephalon (forhjernen) er en av de tre vesikler som oppstår fra nevralrøret i fosterstadiet og danner den rostrale delen av hjernen hos høyerestående dyr.
Se Sentralnervesystemet og Prosencephalon
Rhinencephalon
Rhinencephalon er en del av hjernen, som har funksjoner knyttet til luktesans.
Se Sentralnervesystemet og Rhinencephalon
Ryggmargen
thumb Ryggmargen (latin: medulla spinalis) eller ryggnerven er et rør av flettede nervetråder beskyttet av ryggsøylen.
Se Sentralnervesystemet og Ryggmargen
Sideventriklene
Ventriklene sett i forbindelse med hjernens overflate. Sideventriklene (Latin: ventriculus lateralis) er en del av ventrikkelsystemet i hjernen.
Se Sentralnervesystemet og Sideventriklene
Talamus
Talamus Talamus eller thalamus er en subkortikalt beliggende struktur i hjernen.
Se Sentralnervesystemet og Talamus
Telencephalon
Lappeinndelingen av cortex cerebri består av pannelappen (rød), tinninglappen (grønn), bakhodelappen (gul) og isselappen (oransje). Lillehjernen (blå) er ikke en del av telencephalon. Telencephalon (storhjernen eller hemisfærehjernen) er navnet på en større region av hjernen som er tilegnet mange forskjellige funksjoner.
Se Sentralnervesystemet og Telencephalon
Tredje ventrikkel
Ventrikkelsystemet sett fra siden. Tredje ventrikkel ses midt i bildet gjennom sideventriklene (den store, havsirkelformede strukturen). Ventrikkelsystemet sett ovenfra. Frontalplan av sideventriklene og tredje ventrikkel. Ventriklene sett i forhold til hjernens overflate. Tredje ventrikkel (latin: ventriculus tertius) er en del av ventrikkelsystemet i hjernen.
Se Sentralnervesystemet og Tredje ventrikkel
Se også
Nevrovitenskap
- Blindsyn
- Det perifere nervesystemet
- Ekstase
- Kronobiologi
- Kropp–sinn-problemet
- Neurogenese
- Nevromorf prosessering
- Nevrotransmitter
- Nevrovitenskap
- Sentralnervesystemet
- Suksess
Også kjent som CNS, Sentralnervesystem.