Raskere tilgang enn browser!
87 relasjoner: Alexandria, Amos’ bok, Andre Krønikebok, Andre Makkabeerbok, Andre Mosebok, Autoritet, Baruks bok, Bibelen, Daniels bok, Den gresk-ortodokse kirke, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Dommernes bok, Esekiels bok, Esras bok, Esters bok, Evangeliet etter Matteus, Første Krønikebok, Første Makkabeerbok, Første Mosebok, Femte Mosebok, Fjerde Esra, Fjerde Mosebok, Forkynneren, Gammeltestamentlige apokryfer, Gresk, Habakkuks bok, Haggais bok, Håndskrift, Høysangen, Hieronymus, Hoseas bok, Israelitter, Jødedom, Jøder, Jeremias bok, Jeremias brev, Jerusalem, Jesajaboken, Jobs bok, Joels bok, Jomfru, Jona, Josvas bok, Judits bok, Juleevangeliet, Klagesangene, Kongebøkene, ..., Kronologi, Malakis bok, Manasses bønn, Masoreter, Menighet, Mikas bok, Mosebøkene, Moseloven, Nahums bok, Nehemjas bok, Obadjas bok, Oversettelse, Palestina (stat), Presteskap, Profeti, Romertall, Ruts bok, Sakarjas bok, Salme, Salme 151, Salmenes bok, Salomos ordspråk, Samuelsbøkene, Sefanjas bok, Siraks bok, Sitat, Tekst, Teologi, Tillegg til Daniels bok, Tillegg til Esters bok, Tobits bok, Tredje Esra, Tredje Mosebok, Vest-Europa, Visdommens bok, Vulgata, 70 (tall). Utvid indeks (37 mer) »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Septuaginta og Alexandria · Se mer »
Amos’ bok
Amos slik Gustave Doré tenkte seg ham. Amos i midten. Freske i Loreto. Amos (hebraisk: – ʿĀmôs) er en av profetbøkene i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente, og er således en del av den religiøse kanon for både jødedommen og kristendommen.
Ny!!: Septuaginta og Amos’ bok · Se mer »
Andre Krønikebok
Andre Krønikebok (hebraisk: דברי הימים, Divrei Hayyamim, gresk: Paraleipomêna) er en bok i Det gamle testamente i den kristne Bibelen.
Ny!!: Septuaginta og Andre Krønikebok · Se mer »
Andre Makkabeerbok
Gustave Dore: Judas makkabeeren som hærfører Fortellingen i kapittel 7 om den brutale behandlingen av enken og de sju sønnene som alle blir martyrer for sin tro, har sammen med bokens øvrige martyrberetninger «betydd mye for den kristne kirke». Anonymt russisk ikon ca. 1525. Andre Makkabeerbok er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Andre Makkabeerbok · Se mer »
Andre Mosebok
Andre Mosebok eller Eksodus (hebraisk: – Šĕmôṯ, «Navn»; gresk:, «Utferden»; latin: Exodus) er den andre boken i Bibelen.
Ny!!: Septuaginta og Andre Mosebok · Se mer »
Autoritet
Autoritet (fra latin autoritas) er et bredere begrep enn makt.
Ny!!: Septuaginta og Autoritet · Se mer »
Baruks bok
Gustave Doré: Baruk nedtegner Jeremias profetier. Baruks bok er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Baruks bok · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Septuaginta og Bibelen · Se mer »
Daniels bok
Daniel i løvehulen Daniel (arameisk og hebraisk: – Dāniyyêl; gresk: – Daniḗl) er en bok i den jødiske Tanákh som også er inkludert i de kristnes Det gamle testamentet.
Ny!!: Septuaginta og Daniels bok · Se mer »
Den gresk-ortodokse kirke
Den gresk-ortodokse kirke kan betegne.
Ny!!: Septuaginta og Den gresk-ortodokse kirke · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Septuaginta og Den katolske kirke · Se mer »
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Ny!!: Septuaginta og Den ortodokse kirke · Se mer »
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Ny!!: Septuaginta og Det gamle testamentet · Se mer »
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Ny!!: Septuaginta og Det nye testamentet · Se mer »
Dommernes bok
Illustrert side fra ''Dommernes bok'' i en tysk Bibel datert 1485 (Bodleian Library) Dommerne (hebraisk:, «Dommere») er den syvende bok i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.
Ny!!: Septuaginta og Dommernes bok · Se mer »
Esekiels bok
Esekiels visjoner, maleri av Marten de Vos, 1500-tallet Esekiel (hebraisk: – Yĕḥæzqêl) er den tredje av de senere profetene i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet.
Ny!!: Septuaginta og Esekiels bok · Se mer »
Esras bok
Esra framstilt i ''Promptuarii Iconum Insigniorum''. Esras grav i Basra, av Donald Maxwell omkring 1918. Esras bok (hebraisk og arameisk: – ʿÆzrâ) er en av bøkene i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og del av Det kronistiske historieverket.
Ny!!: Septuaginta og Esras bok · Se mer »
Esters bok
''Ester foran den persiske kongen Ahasveros'', av Artemisia Gentileschi, ca. 1628–1635 ''Ahasveros og Haman ved gjestebud til Ester'', Rembrandt, 1660. Ester (hebraisk: – ʾÆstēr; gresk: – Esthēr) er en bok i den tredje seksjon (Ketuvim, «Skriftene») av den jødiske Tanakh (Den hebraiske Bibelen) og i en versjon med en del tillegg i det kristne Det gamle testamentet.
Ny!!: Septuaginta og Esters bok · Se mer »
Evangeliet etter Matteus
Evangelieteksten ble skrevet på gresk av en anonym forfatter omkring år 80 og bygger på det eldre ''Markusevangeliet''. Evangeliet etter Matteus (gresk: – Euangélion katà Maththaîon), også kalt Matteusevangeliet og forkortet Matt, er et av de synoptiske evangelier og er i den kanoniske rekkefølge den første boken i Det nye testamentet i Bibelen.
Ny!!: Septuaginta og Evangeliet etter Matteus · Se mer »
Første Krønikebok
Første Krønikebok er en bok i Det gamle testamentet i Bibelen.
Ny!!: Septuaginta og Første Krønikebok · Se mer »
Første Makkabeerbok
Antiokos IV Epifanes undertrykte jødenes gudstro, og makkabeerbøkene forteller om et vellykket opprør mot Selevkid-dynastiets regime. Gustave Dore: Judas makkabeeren Første Makkabeerbok er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Første Makkabeerbok · Se mer »
Første Mosebok
Spansk maleri som avbilder motiver fra Første Mosebok:'''Øverst til venstre:''' Gud skaper himmel og jord.'''Øverst til høyre:''' Gud skaper sola, månen, og stjernene på himmelen.'''Nederst til venstre:''' Gud skaper planter og frukter.'''Nederst til høyre:''' Gud skaper fisken i havet og fuglene på himmelen.'''I midten:''' Gud, etter å ha skapt dyrene på jorden, skapte mennesket i sitt eget bilde. Første Mosebok eller Genesis (hebraisk: – Bĕrêšîṯ, «I begynnelsen») er første bok i Bibelen, både i Den hebraiske bibel (Tanakh) og i Det gamle testamentet (GT).
Ny!!: Septuaginta og Første Mosebok · Se mer »
Femte Mosebok
Moses beskuer det lovede land, Femte Mosebok 34:1–5, akvarell av James Tissot. Femte Mosebok eller Deuteronomium (hebraisk: – ʾḖllæ̂ haddĕḇārîm, «Dette er ordene», eller – Dĕḇārîm, «Ord»; gresk) er den femte boken i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tora) og det kristne Det gamle testamentet.
Ny!!: Septuaginta og Femte Mosebok · Se mer »
Fjerde Esra
Vignett fra Thomas Macklins 1816-utgave av apokryfene. Fjerde Esra eller Andre Esdras er et apokryfisk verk er skrevet innenfor både det jødiske og det kristne tros- og tekstunivers.
Ny!!: Septuaginta og Fjerde Esra · Se mer »
Fjerde Mosebok
Moses får se inn i Det hellige land, maleri av John Everett Millais Fjerde Mosebok eller Numeri (hebraisk) er den fjerde boka i Bibelen, og en av de fem Mosebøkene i Den hebraiske Bibelen (Tanakh) og Det gamle testamentet.
Ny!!: Septuaginta og Fjerde Mosebok · Se mer »
Forkynneren
Gravlunden Beth Jacob med et sitat fra ''Forkynneren''. Forkynneren (hebraisk: – qōhǽlæṯ eller – haqqôhǽlæṯ; i bibeloversettelsen fra 1930 predikeren) er en av 24 bøker i Den hebraiske Bibelen (Tanakh) hvor den er klassifisert som en av Ketuvim («Skriftene»).
Ny!!: Septuaginta og Forkynneren · Se mer »
Gammeltestamentlige apokryfer
En avgjørende scene i Judits bok: Judit rømmer med hærføreren Holofernes' hode; fra Michelangelos freske i det sixtinske kapell, ca. 1535. De gammeltestamentlige apokryfer eller Deuterokanoniske bøker er en løst definert gruppe religiøse skrifter som er skrevet innenfor Det gamle testamentes tros- og tekstunivers, samt noen tillegg til gammeltestamentlige bøker som ble tatt med i den greske bibeloversettelsen Septuaginta.
Ny!!: Septuaginta og Gammeltestamentlige apokryfer · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Septuaginta og Gresk · Se mer »
Habakkuks bok
Det er mulig at Habakkuk var en tempelprofet og musiker ved tempelet i Jerusalem. Habakkuk (hebraisk: – Ḥăḇaqqûq; i bibeloversettelsen fra 1930 Habakuk; gresk: – Ambakoum) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og er den åttende boken blant de tolv mindre profeter.
Ny!!: Septuaginta og Habakkuks bok · Se mer »
Haggais bok
Haggai, akvarell av James Tissot. Haggai (hebraisk: – Ḥaggay) er en bok i Den hebraiske Bibelen (Tanakh) og Det gamle testamentet og har sin plass blant de mindre profeter som den tiende av de tolv.
Ny!!: Septuaginta og Haggais bok · Se mer »
Håndskrift
Et brev skrevet i England i 1894 i samtidens skrivestil. En standardisert variant av tradisjonell, engelsk håndskrift finnes i fonten «English roundhand». trykkskrifter som skal etterlikne håndskrevne bokstaver. Setningen «The quick brown fox jumps over the lazy dog» er et pangram som inneholder alle bokstavene i det engelske alfabetet. Den brukes derfor ofte i typografi-tester, tilsvarende lorem ipsum. Tegning av navnetrekket og seglet til dronning Elisabeth 1 av England som regjerte fra 1558 til 1603. Håndskrift er skrift som er skrevet (eller tegnet) for hånd og ikke satt med trykkbokstaver.
Ny!!: Septuaginta og Håndskrift · Se mer »
Høysangen
''Høysangen (Cantique des Cantiques)'' av Gustave Moreau, 1893 ''Høysangen'', tresnitt av Julius Schnorr von Carolsfeld for ''Die Bibel in Bildern'', 1860. Høysangen (hebraisk: – Šîr haššîrîm, «Sangenes sang»; gresk: ᾎσμα ᾈσμάτων, Âisma Āismátōn; latin: Canticum Canticorum) er en av de bibelske visdomsbøkene i Den hebraiske bibelen (også kalt ''Tanakh'') og Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Høysangen · Se mer »
Hieronymus
Hieronymus (latin: Eusebius Sophronius Hieronymus; gresk: Εὐσέβιος Σωφρόνιος Ἱερώνυμος; født ca. 27. mars 347, død 30. september 420) var en kristen prest, skriftfar, teolog og historiker.
Ny!!: Septuaginta og Hieronymus · Se mer »
Hoseas bok
''Hoseas preken'', maleri i Katharinenkirche, Frankfurt am Main, Tyskland, ca. 1681. Hosea (hebraisk: – Hôšḗaʿ, «frelse»; gresk: – Hōsēé; i bibeloversettelsen fra 1930 Hoseas) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet.
Ny!!: Septuaginta og Hoseas bok · Se mer »
Israelitter
Veggmosaikk i en synagoge i Jerusalem som viser til de tolv stammene til israelittene, et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten. Israelitter var et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten som var bosatt i Israels land i løpet av den monarkiske tid (1000-tallet f.Kr. til 600-tallet f.Kr.). Israelitter er bokstavelig en sønn eller etterkommer av patriarken Jakob, også kalt for «Israel» i Bibelen.
Ny!!: Septuaginta og Israelitter · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Septuaginta og Jødedom · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Septuaginta og Jøder · Se mer »
Jeremias bok
«Jeremia jamrer seg over Jerusalems ødeleggelse», maleri av Rembrandt van Rijn, ca. 1630 Jeremia (hebraisk: – Yirmĕyā́hû, også – Yirmĕyâ; gresk: – Ieremías; i bibeloversettelsen fra 1930 Jeremias) er den andre av de senere profetier i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og den følger etter Jesajaboken og den foregående Esekiels bok og Tolvprofetboken.
Ny!!: Septuaginta og Jeremias bok · Se mer »
Jeremias brev
Jødene drives bort fra Jerusalem ca. 586 f.Kr. på vei til det babylonske fangenskap. Maleri av James Tissot, ca. 1896. Teksten utgir seg, med urette, for å være et brev fra profeten Jeremia til de bortdrevne jødene. Jeremias brev er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Jeremias brev · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Septuaginta og Jerusalem · Se mer »
Jesajaboken
Inngangen til 30 Rockefeller Plaza i New York viser et sitat fra Jesaja 33:6: «Da skal trygge tider komme til deg, rikdom av frelse, visdom og kunnskap, frykt for Herren, det er hans skatt.» Jesaja (hebraisk: – Yĕšaʿyā́hû; gresk: – Ēsaḯas) er en av profetbøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamentet.
Ny!!: Septuaginta og Jesajaboken · Se mer »
Jobs bok
Skriftrull med ''Jobs bok'' på hebraisk Jobs bok i Det gamle testamentet er et læredikt om lidelsens problem. Den har inspirert en rekke kunstnere, deriblant engelskmannen William Blake; dette motivet er fra 1826/27 og viser Satan som heller kokende væske over den rettferdige og gudfryktige Job. Job (hebraisk: – ʾIyyôḇ; gresk: – Iṓb) er en av læreskriftene i den hebraiske Bibelen og den første poetiske boken i Det gamle testamente i den kristne Bibelen.
Ny!!: Septuaginta og Jobs bok · Se mer »
Joels bok
Profeten Joel, akvarell av James Tissot, ca. 1896–1902. Joel (hebraisk: – Yôʾēl; gresk: – Iōḗl) er en del av den jødiske Tanákh, og også av Det gamle testamentet i den kristne Bibelen.
Ny!!: Septuaginta og Joels bok · Se mer »
Jomfru
Ordet jomfru kommer opprinnelig av det tyske «Jungfrau», det vil si «ung kvinne eller frue», og kan bety flere ting.
Ny!!: Septuaginta og Jomfru · Se mer »
Jona
Jona redder seg på land, akvarell av James Tissot, ca. 1896–1902 Jona (hebraisk: – Yônâ, «due»; gresk: – Iōnâs; i bibeloversettelsen fra 1930 Jonas; arabisk: يُونُس – Yūnus), en bibelsk figur i Jonas bok, er den femte av de såkalte små profeter både i Det gamle testamentet og i Tanakh.
Ny!!: Septuaginta og Jona · Se mer »
Josvas bok
''Erobringen av Jeriko'' (akvarell ca. 1896–1902 av James Tissot) Josvas bok (hebraisk:, Sefer Yĕhôshúa) er den tredje bok i Torah (Den hebraiske Bibelen) og den sjette boken i Det gamle testamente i den kristne Bibelen og omhandler israelittenes bosetning etter utferden fra Egypt og gjerningene til Josva som er bokens hovedperson.
Ny!!: Septuaginta og Josvas bok · Se mer »
Judits bok
Caravaggios maleri av halshuggingen ''Judith med Holofernes' hode'' (Lucas Cranach den eldre, 1530) ''Judit dreper Holofernes'' (Artemisia Gentileschi, ca. 1620) Judits bok er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Judits bok · Se mer »
Juleevangeliet
"Adoration of the Shepherds" av Gerard van Honthorst, 1622 Maleri som avbilder jesu fødsel Juleevangeliet er fortellingen om Jesu fødsel, og er nedskrevet i Bibelens evangelium etter Lukas, kapittel 2, vers 1 til 20.
Ny!!: Septuaginta og Juleevangeliet · Se mer »
Klagesangene
Profetens sorg, tresnitt av Julius Schnorr von Karolsfeld, 1860. Klagesangene (hebraisk: – ʾÊḵâ, fra dens incipit «hvordan») er en poetisk samling av klager over ødeleggelsen av Jerusalem.
Ny!!: Septuaginta og Klagesangene · Se mer »
Kongebøkene
Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Kongebøkene · Se mer »
Kronologi
Joseph Scaligers ''De emendatione temporum'' (1583) begynte den moderne vitenskapen om kronologi.Richards, E.G. (1998): https://archive.org/details/mappingtimecalen00rich ''Mapping Time: The Calendar and History'', Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-286205-7; s. 12–13. Kronologi (fra latin chronologia, fra gammelgresk χρόνος khrόnos, «tid» og λόγος logos, «fornuft» eller «lære») vil si tidsrekkefølge.
Ny!!: Septuaginta og Kronologi · Se mer »
Malakis bok
Illustrasjon av Guds sendebud/budbærer, ''Malakis bok'' 3:1, av Franciszek Żmurko. Malaki (hebraisk: – Malʾāḵî; i bibeloversettelsen fra 1930 Malakias) er den siste av bøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamentet, og således også den siste av de mindre profetene.
Ny!!: Septuaginta og Malakis bok · Se mer »
Manasses bønn
Oppslag fra Den resen-svaningske bibelen fra 1647 med Manasses bønn på dansk til venstre og tittelsiden på Det nye testamentet til høyre. Manasses bønn er et apokryfisk verk skrevet innenfor Det gamle testamentes tros- og tekstunivers.
Ny!!: Septuaginta og Manasses bønn · Se mer »
Masoreter
Eksempel på en masoretisk tekst. Masoretene noterte merknader ved siden av teksten, og mer utfyllende kommentarer øverst og nederst på siden. Masoretene (eller massoretene, på hebraisk) var dyktige skribenter som blant annet lagde avskrifter av den hebraiske og arameiske delen av De hellige skrifter som utgjør den hebraiske Bibelen.
Ny!!: Septuaginta og Masoreter · Se mer »
Menighet
Menighet (av middelnedertysk menheit, fellesskap) er et lokalt geografisk trossamfunn, med medlemmer som bor innenfor et nærmere definert område og kommer sammen i samme forsamlingshus.
Ny!!: Septuaginta og Menighet · Se mer »
Mikas bok
Profeten Mika formaner israelittene til angre seg. Gustave Doré, 1866. Mika (hebraisk: – Mîḵâ) er en av profetbøkene i den jødiske Tanakh og kristendommens Det gamle testamentet.
Ny!!: Septuaginta og Mikas bok · Se mer »
Mosebøkene
Mosebøkene er den eldste delen av Bibelen.
Ny!!: Septuaginta og Mosebøkene · Se mer »
Moseloven
Moseloven (på gresk νόμος Μωυσῆ, nomos Moyse) er ifølge Bibelen den religiøse loven som ble gitt fra Gud til Moses på Sinaifjellet etter at israelittene hadde forlatt Egypt.
Ny!!: Septuaginta og Moseloven · Se mer »
Nahums bok
Nahum i manuskript fra Alexandria på 400-tallet e.Kr. Nahum (hebraisk: – Naḥûm) er en av profetbøkene i og i den jødiske Den hebraiske Bibelen (Tanakh), og dessuten i kristendommens Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Nahums bok · Se mer »
Nehemjas bok
''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 2:1. ''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 2:3. ''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 4:2. Nehemja (hebraisk: – Nĕḥæmyâ) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet i Bibelen.
Ny!!: Septuaginta og Nehemjas bok · Se mer »
Obadjas bok
Obadjas syn. ''Ilustración del libro de Abdías'' Obadja (hebraisk: – ʿŌḇaḏyâ; i bibeloversettelsen fra 1930 Obadias) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Obadjas bok · Se mer »
Oversettelse
Rosettasteinen er et tidlig eksempel på samme tekst på tre forskjellige språk. Åoversette betyr å tolke eller gjengi meningen i en tekst eller et utsagn på et annet språk, som regel skriftlig.
Ny!!: Septuaginta og Oversettelse · Se mer »
Palestina (stat)
Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem. Land som har anerkjent staten Palestina (2018). FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina. Palestina, offisielt betegnet som Staten Palestina, er en delvis anerkjent stat i Midtøsten.
Ny!!: Septuaginta og Palestina (stat) · Se mer »
Presteskap
Presteskap, geistlighet, kleresi, Clericus eller Clerus er en betegnelse på det formelle lederskapet innenfor en religion, spesielt innen kristendommen.
Ny!!: Septuaginta og Presteskap · Se mer »
Profeti
En profeti er et budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer, og som ofte omhandler framtida.
Ny!!: Septuaginta og Profeti · Se mer »
Romertall
Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa.
Ny!!: Septuaginta og Romertall · Se mer »
Ruts bok
Rut, statue av Heinrich Maximilian Imhof, 1859. Innhøstingen på markene, illustrasjon av Gustave Doré. Rut (hebraisk: – Rûṯ; gresk: – Rhoúth) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen (i tredje del av Ketuvim, «Skriftene») og i Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Ruts bok · Se mer »
Sakarjas bok
Sakarjas visjon om Apokalypsens fire ryttere (6:1–8),Nettbibielen: https://www.bibel.no/Nettbibelen?query.
Ny!!: Septuaginta og Sakarjas bok · Se mer »
Salme
Salmer er sanger med kristent innhold som blir sunget ved gudstjenester og oppbyggelser.
Ny!!: Septuaginta og Salme · Se mer »
Salme 151
David og Goliat av Albert Weisgerber (1878–1915). Salme 151 er et apokryfisk verk skrevet innenfor Det gamle testamentes tros- og tekstunivers.
Ny!!: Septuaginta og Salme 151 · Se mer »
Salmenes bok
En jødisk skriftrulle med ''Tĕhillîm'', Salmenes bok. Salme 11 i det illustrerte Utrecht-psalteret fra 800-tallet. Salmenes bok (hebraisk: – Tĕhillîm, «lovsang») er den første boken i den tredje delen av den hebraiske Bibelen kalt Ketuvim («Skrifter»), og er også en bok fra Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Salmenes bok · Se mer »
Salomos ordspråk
Jødisk bokrull med ''Salomos ordspråk'' Utdrag fra Ordspråkene vist på den amerikanske flyplassen i Portland (Maine). Salomos ordspråk (hebraisk: – Míšlê (Šĕlōmô), «Ordspråk (fra Salomo)») er en av visdomsbøkene i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet.
Ny!!: Septuaginta og Salomos ordspråk · Se mer »
Samuelsbøkene
Samuel salver David av Israel til konge. Fra ''Ingeborg-psalteret'', ca. 1200 Samuelsbøkene (hebraisk: – Šĕmûʾēl, «Samuel») er del av Den hebraiske Bibelen (den jødiske Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.
Ny!!: Septuaginta og Samuelsbøkene · Se mer »
Sefanjas bok
Sefanja taler til folket, illustrasjon i fransk bibel, 1500-tallet. Sefanja (hebraisk: – Ṣĕfanyâ; i bibeloversettelsen fra 1930 Sefanias) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Sefanjas bok · Se mer »
Siraks bok
Fyndordet «Heller bo sammen med løver og draker enn være i hus med en ondsinnet kvinne» fra Siraks bok 25;16 gjengitt i en tysk billedbibel fra 1751. Siraks bok eller Jesu Siraks sønns visdom er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Siraks bok · Se mer »
Sitat
Sitat er et litterært eller kunstnerisk fragment, større eller mindre, som gjengis fra en annen kilde.
Ny!!: Septuaginta og Sitat · Se mer »
Tekst
En av de korteste og vanligste tekstene består av et enkelt ordbilde på fire bokstaver. Leirtavler med kileskrift fra det gamle Persia inneholder noen av de eldste bevarte tekstene i verden. Her en tavle fra rundt år 2400 f. Kr. Koran-tekst i manuskript fra Al-Andalus i Spania fra 1100-tallet. Et leksikon består av en stor mengde korte sak- eller faktatekster om forskjellige emner. Her ''Illustreret norsk konversationsleksikon'' fra 1907–1913. En tekst er vanligvis en skrevet eller trykt samling ord som danner en mening, ofte er det ord i en fortelling.
Ny!!: Septuaginta og Tekst · Se mer »
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Ny!!: Septuaginta og Teologi · Se mer »
Tillegg til Daniels bok
Fortellingen om Susanna har inspirert mange billedkunstnere; her Artemisia Gentileschi (1593–1652) Tillegg til Daniels bok er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Tillegg til Daniels bok · Se mer »
Tillegg til Esters bok
Ester og Mordekai, av Hendrik van Steenwijk d.y. (1580–1649)Tillegg til Esters bok eller Den greske Ester-boken er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Tillegg til Esters bok · Se mer »
Tobits bok
Tobias tar farvel med faren sin. Oljemaleri av William Bouguereau (1860) Tobits bok (eller Tobias' bok) er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Tobits bok · Se mer »
Tredje Esra
Kong Artaxerxes I av Persia gir jødene friheten. Tredje Esra eller Første Esdras er et apokryfisk verk skrevet innenfor Det gamle testamentes tros- og tekstunivers.
Ny!!: Septuaginta og Tredje Esra · Se mer »
Tredje Mosebok
Tredje Mosebok eller Leviticus (hebraisk: – Wayyiqrâ, «Og ropte») er den tredje boken i Bibelen, både i den jødiske tora og det kristne Gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Tredje Mosebok · Se mer »
Vest-Europa
Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.
Ny!!: Septuaginta og Vest-Europa · Se mer »
Visdommens bok
tempelet, anonym bibelillustrasjon fra 1890-tallet. ''Visdommens bok'' foregir å være skrevet av Salomo. Visdommens bok eller Salomos Visdom er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Septuaginta og Visdommens bok · Se mer »
Vulgata
Vulgata Sixtina Johannesevangeliet i ''Vulgata Clementina'', en latinutgave fra 1922. Biblia Vulgata, den alminnelige Bibel eller folkets Bibel, er navnet på den latinske oversettelse av Det gamle testamente fra hebraisk og Det nye testamente fra gresk.
Ny!!: Septuaginta og Vulgata · Se mer »
70 (tall)
70 (sytti) er det naturlige tallet som kommer etter 69 og kommer før 71.
Ny!!: Septuaginta og 70 (tall) · Se mer »
